Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav fra oppdretter


insolita

Recommended Posts

Her er hele loven:

Kjøpsloven

Kan du vise meg hvor i loven det står at man ikke kan komme med krav til kjøper? Jeg klarer nemlig ikke å finne det.

Jeg har prøvd å sømfare den, men kunne heller ikke finne noe slik.

Jeg fant derimot ut at: Det er i hovedsak forbrukerkjøpsloven som er relevant i forhold til hundesalg. Og der kan det ikke lages avtale som er til ulempe for kjøper i forhold til selger (likt mot likt). Men i følge avtaleloven kan man lage særavtaler, men da også mot kompansajon (refundere for HD/AD, MH ol.) og ved eks. gjenkjøp gjelder markedspris om ikke annen sum er avtalt i kontrakt. Om valpekjøper finner en ny kjøper som er villig til å betale mer enn oppdretter, har de all rett til å selge til denne i stedenfor, selv om oppdretter i følge kontrakt har forkjøpsrett.

Dette står ikke direkte noe om i lovene, men ved å lese forskrifter og forklaringer er det dette jeg har dedusert meg til *puh* :sweat:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 173
  • Created
  • Siste svar

Kan jo tipse dere om å lese innlegg 132 en gang til...

Aaaaah, NÅ ser jeg hva dere sikter til. Ble en liten feil der...skal redigere

Jeg har lest det jeg, men jeg finner ingenting i det innlegget om hvor det står at man ikke kan stille krav til kjøper i hht kjøpsloven. Jeg har lest loven og finner det ikke der heller. Gidder du å bla det frem?

Det jeg imidlertid finner et annet sted er dette:

"Avtalefriheten er også begrenset ved at avtale ikke kan inngås med tvang, svik, utnyttelse av nødstilstand, avhengighet etc, avtaler med sinnsyke og umyndige avtalepartnere mv., samt ved at klart urimelige avtaler ikke kan inngås."

Om avtalefrihet

Jeg vil anta at de fleste er enige i at det ikke er urimelig å stille krav om å følge norsk lov?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, forbrukerkjøpsloven gjelder ved salg fra bedrift til kunde. Norske oppdrettere er veldig sjelden bedrifter. Det er kjøpsloven og avtaleloven som gjelder her.

I NKK's kjøpskontrakt står det; ordrett sitat:

Norsk Kennel Klubs kjøpeavtale tar i prinsipp sikte på kjøp av valp. Et slikt kjøp blir regnet som forbrukerkjøp, hvis hunden er kjøpt fra yrkesselger når den hovedsaklig er til personlig bruk for kjøperen, hans familie, husstand eller omgangskrets.

I forbrukerkjøp kan ikke kjøperen stilles dårligere enn etter forbrukerkjøpslovens alminnelige bestemmelser. Dette vil i praksis si at i all hovedsak er Forbrukerkjøpsloven ufravikelig.

Jeg tok da utgangspunt i dette og leste videre og mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I NKK's kjøpskontrakt står det; ordrett sitat:

Norsk Kennel Klubs kjøpeavtale tar i prinsipp sikte på kjøp av valp. Et slikt kjøp blir regnet som forbrukerkjøp, hvis hunden er kjøpt fra yrkesselger når den hovedsaklig er til personlig bruk for kjøperen, hans familie, husstand eller omgangskrets.

I forbrukerkjøp kan ikke kjøperen stilles dårligere enn etter forbrukerkjøpslovens alminnelige bestemmelser. Dette vil i praksis si at i all hovedsak er Forbrukerkjøpsloven ufravikelig.

Jeg tok da utgangspunt i dette og leste videre og mer..

De fleste oppdrettere i Norge er ikke yrkesselgere, og dermed kommer ikke forbrukerkjøpsloven inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste oppdrettere i Norge er ikke yrkesselgere, og dermed kommer ikke forbrukerkjøpsloven inn.

For at det skal foreligge forbrukerkjøp etter kjøpsloven, kreves det at selgeren er en «yrkesselger». Vilkåret er oppfylt når selgeren eller hans representant opptrer som yrkesselger. Det skal ikke mye til før en person regnes som yrkesselger. Også salg som binæring omfattes, forutsatt at salget er av et visst minste omfang. For en nærmere redegjørelse vises til NOU 1993: 27 s. 33-34.

Og den redegjørelsen må du/dere beklagligvis lese selv, den var laaaang og innviklet, men i prinsippet så regnes oppdrettere som er registerert som dette som yrkesselger.

Edit: Jeg får vel også si at paragrafen er under revurdering og fastsettelse av hva og hvem "hobbyselgere" som konkret skal komme under yrkesselger.. men som jeg tydet det så regnes oppdretter inn til videre som yrkesselger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer nå litt på hvorfor man velger å kjøpe hund fra en oppdretter om man finner avtalen uriemlig jeg? Står man å lyver, signere og samtidig vet at man ikke kommer til å følge opp?

Det er ingen her i denne tråden så langt som har vært i den situasjonen, så det må du spørre noen andre om. (du siterte meg, så det virket som du trodde jeg hadde noe peiling på det svaret)

Jeg ville aldri signert på en avtale som var urimelig i utgangspunktet, så jeg behøver ikke fundere på det om jeg ville fulgt de urimelige kravene eller ei.

Urimelige krav er etter mitt syn f.eks. at oppdretter skal bestemme hvilket hundefôr jeg i fremtiden skulle gitt min hund, og hvor jeg skal kjøpe det fra, hvilken veterinær jeg skal benytte meg av, hvilke treningsmetoder og hva slags burbruk og lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forutsetter igjen overskudd av en viss sum, såvidt jeg husker. Det ligger i ordet binæring at det skal bidra til inntekt.

Kan godt være, jeg maktet ikke lese alt nå, lov er store ord med liten tekst.

Men jeg regner også med at NKK ikke hadde tatt dette avsnittet med i sine kontrakter om ikke de også regnet oppdrettere som "yrkesselgere" og at salg av valp ikke gikk inn under forbrukerkjøpsloven :icon_confused: De har nok brukt jurister og vet nok at oppdrettere ikke er registrerte bedrifter og ikk betaler skatt (ikke får lov til det heller, etter hva jeg har skjønt??).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men NKK skriver "hvis hunden er kjøpt fra yrkesselger" - dvs at de skiller på store og små oppdrettere.

Nkk siterer direkte fra Forbrukerkjøpsloven, der står det også hvis osv . Videre i samme lov kommer det jeg siterte sist, som liksom skulle være en tolkning om hva en yrkesselger er og hvor det kom inn om binæring :icon_confused:

Jeg sitter å prøver å finne en konkret definisjon på binæring, som er; inntekt en har ved siden av en hovedinntekt, uten at det nevnes noen minstesum, og den defineres forskjellig fra skattelov, næringslov, forbrukerlov osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere som har inntekt på valpene er i mindretall, for man har lov til å trekke fra utgiftene før man snakker om inntekt (som er overskudd). Dvs da at man trekker fra tispens kjøpesum, utgifter til merittering av hunden, utgifter til parring, utgifter til veterinær osv. Så kjøper man valp fra en vanlig kjøkkenoppdretter som har kanskje et kull i året, vil ikke forbrukerkjøpsloven være den riktige men kjøpsloven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere som har inntekt på valpene er i mindretall, for man har lov til å trekke fra utgiftene før man snakker om inntekt (som er overskudd). Dvs da at man trekker fra tispens kjøpesum, utgifter til merittering av hunden, utgifter til parring, utgifter til veterinær osv. Så kjøper man valp fra en vanlig kjøkkenoppdretter som har kanskje et kull i året, vil ikke forbrukerkjøpsloven være den riktige men kjøpsloven.

Siden, etter hva jeg har forstått, oppdrettere ikke kan registrere seg som bedrift eller egen næringsdrivende (enkelmansforetak) og trekke fra alt du nevner + moms pliktig eller ikke pliktig, så er det nesten umulig å si hvor i loven de defineres, og _jeg tror_ NKK har tatt høyde for dette. Kanskje noen tar tak i den biten og ringer eller mailer NKK å hører hvordan de har definert normal oppdrett (1-2 kul i året)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden, etter hva jeg har forstått, oppdrettere ikke kan registrere seg som bedrift eller egen næringsdrivende (enkelmansforetak) og trekke fra alt du nevner + moms pliktig eller ikke pliktig, så er det nesten umulig å si hvor i loven de defineres, og _jeg tror_ NKK har tatt høyde for dette. Kanskje noen tar tak i den biten og ringer eller mailer NKK å hører hvordan de har definert normal oppdrett (1-2 kul i året)?

Joda, det kan de, jeg veit om oppdrettere som er registrert som enkeltmannsforetak. Men de er unntakene, oppdrett regnes som hobbyvirksomhet, det står litt om det i denne artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lov om dyrevelferd av 2009 skiller ikke mellom de ulike dyreartene, og det er jo interessant.

Hvorfor er dette interessant?

Dette er godt dekket inn i formuleringen:

"Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner."

Det vil si at utekatter er tillatt å kastrere, det er nemlig et dyrevelferdsproblem med løskatter.

I Norge har vi ikke noe problem med villhunder, og vi har således ikke noe behov for populasjonskontroll.

Katter derimot må vi underlegge kontroll for å hindre at populasjonen vokser seg ut av proporsjoner.

Blant annet Pan, som ønsker å politianmelde meg. Problemet her er jo at det jeg anser som gode nok grunner ikke er gode nok for andre, og at disse andre mener å sitte på fastiten til lovtolkning.

Du mener jo at hunden din er lovlig kastrert, siden det er nødvendig av hensyn til dyrevelferd eller av andre særlige grunner..

Du har altså ikke noe å frykte, jeg kan anmelde deg, saken vil uansett henlegges i det det konkluderes med intet straffbart forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er dette interessant?

Dette er godt dekket inn i formuleringen:

"Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner."

Det vil si at utekatter er tillatt å kastrere, det er nemlig et dyrevelferdsproblem med løskatter.

I Norge har vi ikke noe problem med villhunder, og vi har således ikke noe behov for populasjonskontroll.

Katter derimot må vi underlegge kontroll for å hindre at populasjonen vokser seg ut av proporsjoner.

Det er interessant at det ikke lengre nevnes spesielt, og formuleringene inneholder en viss oppmykning av regelverket. Jeg må si jeg er nysgjerrig på årsaken til at den tidligere var nevnt spesielt, særlig når man ser de dyreartene den var nevnt i lag med. Både med gris og reinsdyr har det historisk sett i hvertfall, foregått en del "avgjelling" uten at veterinær har vært involvert. Nå spør jeg bare altså, men kan det ha vært "vanlig" for bønder å klippe testiklene på egne gårdshunder tidligere?

Du mener jo at hunden din er lovlig kastrert, siden det er nødvendig av hensyn til dyrevelferd eller av andre særlige grunner..

Du har altså ikke noe å frykte, jeg kan anmelde deg, saken vil uansett henlegges i det det konkluderes med intet straffbart forhold.

Jeg frykter overhodet ikke å bli straffeforfulgt, men jeg synes du skyter spurv med kanoner. Dersom du virkelig er engasjert for ballene til bikkjer, så burde du heller rette kanonene mot de større skipene. Nå fremstår du bare som truende på en enkeltperson. Det er 9 år siden jeg kastrerte min forrige, og trolig minst 9 år til neste gang. Verre er det i tilfelle med de veterinærene som kasterer 9 i uka eller? Pick your battles!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i mot halekupering. Det har ingen annen hensikt enn å "bedre" utseendet på en hund. Hunden bruker halen sin, det er ikke som å stusse pelsen. Jeg synes ikke halekupering kan sammenlignes med kastrasjon, fordi halekupering ikke kan ha positive effekter slik jeg ser det.

På jakthunder blir halen kupert fordi det er hensiktsmessig og for å unngå skader. Det er ikke får å skape et bedre utseende.

I Frankrike - der min rase kommer i fra jakter de i tornebusk kratt og da ble halen ofte skadet og derfor blir min rase kupert. Så det har en positiv effekt at hunden ikke har hale i slike settinger. Bare for å ha nevnt det.

(nå kan min rase bli født med stumphalene og det er ikke lov å kupere i Norge, men nedover i Europa blir de kupert).

Siden jeg er såpass engasjert og "i puddingen" på min hobby, så klarer jeg ikke helt sette meg i situasjon hvor man "bare" skal ha en familiehund lengre. Vet at vi aldri tok HD røntgen av min gamle familiehund og han ble stilt på noen få utstillinger fordi jeg hadde lyst. Nå synes jeg at valpekjøpere bør/skal hd røntge hunden sin på de raser hvor det gjøres. Så er det selvsagt ønskelig at de stiller ut hunden på et par utstillinger samt jaktprøver, slik at man kan se hvordan avkommet ble. Som flere har vært inne på, det er viktig for den videre avl å vite hvordan avkommene ble.

Etter 10 år i fuglehundsporten er det ikke så viktig å ha en oppdretter som følger opp, siden jeg har ganske mange rundt meg jeg kan spørre. Men selvsagt er det koselig med engasjert og ivrig oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart at en oppdretter skal få sette 'krav' til valpekjøperne sine! Det er både til oppdretters, hundeeiers og rasens fordel at man som et minimum kjenner HD, AD og mental-status! Hos enkelte raser sjekker man jo også rygg, knær, øyne osv. Dette er fornuftige krav som kan forklares uten å måtte argumentere...

Digresjon; mitt håp for fremtiden, er forresten at man ikke får avle på hunder som ikke er mentaltestet i en eller annen form!

Når det kommer til andre krav, så mener jeg det er urealistisk å sette som krav at man ikke får bruke flexiline, at man ikke får bytte fôr osv. Man kan komme med anbefalinger, men ellers mener jeg at eier selv bestemmer hvordan hundens hverdag skal være...

Lovende valper etter gode foreldre, selger seg selv...og jo lettere er det for oppdretter å velge blant kjøperne hvem h*n foretrekker å selge til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Emma: Quoten forsvant, men I hovedsak så må ingen avtaler tinglyses for å være gyldige. Alle avtaler som ikke gir kjøper dårligere vilkår en kjøpsloven er helt innenfor lovverket. En avtale som gir en tilbakebetaling av kjøpesummen ved eks HD rtg er ikke dårligere enn kjøpsloven, men en avtale hvor valpekjøper MÅ dekke kostnader utover kjøpesum, uten prisavslag gir dårligere vilkår enn kjøpsloven. Derfor er det det er juridisk holdbart med det ene alternativet, men ikke det andre.

Det er ikke slik at man må ha refusjonsordning for å få folk til å røntge, men på raser hvor det har tradisjonelt vært liten oppslutning til rtg så syns jeg det er enklere å gi en gulerot i enden som refusjon, enn å skulle "påvirke" folk som egentlig ikke ser verdien eller hensikten med røntgen.

Klart at en oppdretter skal få sette 'krav' til valpekjøperne sine! Det er både til oppdretters, hundeeiers og rasens fordel at man som et minimum kjenner HD, AD og mental-status! Hos enkelte raser sjekker man jo også rygg, knær, øyne osv. Dette er fornuftige krav som kan forklares uten å måtte argumentere...

Digresjon; mitt håp for fremtiden, er forresten at man ikke får avle på hunder som ikke er mentaltestet i en eller annen form!

Når det kommer til andre krav, så mener jeg det er urealistisk å sette som krav at man ikke får bruke flexiline, at man ikke får bytte fôr osv. Man kan komme med anbefalinger, men ellers mener jeg at eier selv bestemmer hvordan hundens hverdag skal være...

Lovende valper etter gode foreldre, selger seg selv...og jo lettere er det for oppdretter å velge blant kjøperne hvem h*n foretrekker å selge til ;)

Nå er det du sier sikkert i en ideell verden helt logisk for de fleste, men i den virkelige verden, sså er det ikke slik at man kan sette de kravene man måtte ønske ved et salg, selv om hensikten er aldri så god. For hva er vel egentlig forskjellen på å kreve AD røntgen og kreve at hunden skal gå på et kvalitetsfor tilpasset hundens alder og utvikling? OM ikke nettopp for å kunne til en viss grad utelukke miljøpåvirkningen i en utviklingssykdom som ocd eller AD. Men der går grensen for hva enkelte valpekjøpere anser som utidig innblanding..

Uthevet i kursiv; hadde dette vært virkeligheten, så hadde det ikke eksistert ett kjempemarked av -doodler... Så, nei. Så enkelt er det desverre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig vil jeg kjøpe valp av oppdrettere som setter litt krav, særlig det som går på helse og mentalitet. Jeg anser det som en kvalitetssikring av oppdrettet jeg velger å kjøpe fra.

Har per idag en hund fra en oppdretter uten noe som helst krav, og den andre fra oppdretter med de nevnte krav. Og kvaliteten på dette gjenspeiler seg godt både på oppfølgingsbiten og i hundene, selv om jeg er like glad i begge to. ;):)

Edit: Til det om å søke råd fra oppdretter så mener jeg at de ofte er den sterkeste ressurs når det kommer til å spørre om ting som er rasespesifikke.

Helt enig, jeg vil heller kjøpe valp av en oppdretter som setter krav på både helse og mentalitet, noe annet hadde gikk meg dårlig smak i munnen og jeg hadde skygget unna.

Har man i kontrakten at hunden helst skal vises på utstilling, så er ofte oppdrettere greie og tar med seg hunden på utstilling dersom eier ikke er interresert i den delen av hundeholdet.

Når det gjelder kontakten med oppdretteren så er det JEG som eier hunden ikke visaversa.

Jeg kan godt ha kontakt med oppdretteren, men ville satt liten pris på overkjøring som jeg hører i noen tilfeller, det kommer ikke på tale hos meg og det hadde oppdretter fått vite fort dersom de begynte å "sjefe" litt for mye :innocent:

Vi har alltid hatt veldig god kontakt med oppdretteren av Corgiene våre, åpen og ærlig kontakt begge veier, kjempe koselig :)

Tror noen føler at noen oppdrettere står bak skulderen din og overvåker hva du gjør (og i noen tilfeller ikke gjør) med hunden, det ville jeg ikke satt pris på, men en åpen kontakt med en glad stemning liker jeg veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: Quoten forsvant, men I hovedsak så må ingen avtaler tinglyses for å være gyldige. Alle avtaler som ikke gir kjøper dårligere vilkår en kjøpsloven er helt innenfor lovverket. En avtale som gir en tilbakebetaling av kjøpesummen ved eks HD rtg er ikke dårligere enn kjøpsloven, men en avtale hvor valpekjøper MÅ dekke kostnader utover kjøpesum, uten prisavslag gir dårligere vilkår enn kjøpsloven. Derfor er det det er juridisk holdbart med det ene alternativet, men ikke det andre.

Det er ikke slik at man må ha refusjonsordning for å få folk til å røntge, men på raser hvor det har tradisjonelt vært liten oppslutning til rtg så syns jeg det er enklere å gi en gulerot i enden som refusjon, enn å skulle "påvirke" folk som egentlig ikke ser verdien eller hensikten med røntgen.

Jeg blir bare så forvirret når det påstås at kontrakten er ugyldig med mindre den er tinglyst.

Jeg ser nå det juridiske poenget i forhold til krav versus refusjon, selv om resultatet forhåpentligvis er det samme: Fullrøntget kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir bare så forvirret når det påstås at kontrakten er ugyldig med mindre den er tinglyst.

Dette står det om tinglysing :):

Tinglysing er en offentlig registrering av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom, visse typer løsøre eller arve- og gavedisposisjoner, samt ektepakter. De viktigste avtaler som er gjenstand for tinglysing, er kjøpekontrakter og skjøter (dokumenter som overfører eiendomsrett til fast eiendom) og pantobligasjoner (gjeldsbevis som er sikret med pant i fast eiendom). Også offentlige myndigheter tinglyser enkelte vedtak som gjelder fast eiendom, viktigst er utleggsforretninger (vedtak om pant til sikkerhet for gjeld til en offentlig myndighet). Alle rettsstiftelser som går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom kan tinglyses, jf. tinglysingsloven § 12.

Tinglysing av en avtale er aldri noe vilkår for at den skal være gyldig og bindende mellom partene, hensikten er å gi avtalen rettsvern overfor utenforstående (tredjemenn), dvs. at en som f.eks. kjøper en eiendom må respektere de rettigheter som er tinglyst selv om han ikke kjente til dem, se nærmere nedenfor i avsnitt 7.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden, etter hva jeg har forstått, oppdrettere ikke kan registrere seg som bedrift eller egen næringsdrivende (enkelmansforetak) og trekke fra alt du nevner + moms pliktig eller ikke pliktig, så er det nesten umulig å si hvor i loven de defineres, og _jeg tror_ NKK har tatt høyde for dette. Kanskje noen tar tak i den biten og ringer eller mailer NKK å hører hvordan de har definert normal oppdrett (1-2 kul i året)?

Joda, det kan de, jeg veit om oppdrettere som er registrert som enkeltmannsforetak. Men de er unntakene, oppdrett regnes som hobbyvirksomhet, det står litt om det i denne artikkelen.

Ok, da lærete jeg noe nytt :) Takk for artikkel, den har jeg spart til neste gang.

*En hobbivirksomhet regnes som binæring, vil ikke en oppdretter går da innunder forbrukerkjøpsloven? Hobbyvirksomhet/Binæring = yrkesselger, så lenge det selges til privarpersoner.

Hobbyvirksomhet/binæring = næringsdrivende, så lenge det selges til eller via annen bedrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...