Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav fra oppdretter


insolita

Recommended Posts

Her er hele loven:

Kjøpsloven

Kan du vise meg hvor i loven det står at man ikke kan komme med krav til kjøper? Jeg klarer nemlig ikke å finne det.

Jeg har prøvd å sømfare den, men kunne heller ikke finne noe slik.

Jeg fant derimot ut at: Det er i hovedsak forbrukerkjøpsloven som er relevant i forhold til hundesalg. Og der kan det ikke lages avtale som er til ulempe for kjøper i forhold til selger (likt mot likt). Men i følge avtaleloven kan man lage særavtaler, men da også mot kompansajon (refundere for HD/AD, MH ol.) og ved eks. gjenkjøp gjelder markedspris om ikke annen sum er avtalt i kontrakt. Om valpekjøper finner en ny kjøper som er villig til å betale mer enn oppdretter, har de all rett til å selge til denne i stedenfor, selv om oppdretter i følge kontrakt har forkjøpsrett.

Dette står ikke direkte noe om i lovene, men ved å lese forskrifter og forklaringer er det dette jeg har dedusert meg til *puh* :sweat:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 173
  • Created
  • Siste svar

Kan jo tipse dere om å lese innlegg 132 en gang til...

Aaaaah, NÅ ser jeg hva dere sikter til. Ble en liten feil der...skal redigere

Jeg har lest det jeg, men jeg finner ingenting i det innlegget om hvor det står at man ikke kan stille krav til kjøper i hht kjøpsloven. Jeg har lest loven og finner det ikke der heller. Gidder du å bla det frem?

Det jeg imidlertid finner et annet sted er dette:

"Avtalefriheten er også begrenset ved at avtale ikke kan inngås med tvang, svik, utnyttelse av nødstilstand, avhengighet etc, avtaler med sinnsyke og umyndige avtalepartnere mv., samt ved at klart urimelige avtaler ikke kan inngås."

Om avtalefrihet

Jeg vil anta at de fleste er enige i at det ikke er urimelig å stille krav om å følge norsk lov?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, forbrukerkjøpsloven gjelder ved salg fra bedrift til kunde. Norske oppdrettere er veldig sjelden bedrifter. Det er kjøpsloven og avtaleloven som gjelder her.

I NKK's kjøpskontrakt står det; ordrett sitat:

Norsk Kennel Klubs kjøpeavtale tar i prinsipp sikte på kjøp av valp. Et slikt kjøp blir regnet som forbrukerkjøp, hvis hunden er kjøpt fra yrkesselger når den hovedsaklig er til personlig bruk for kjøperen, hans familie, husstand eller omgangskrets.

I forbrukerkjøp kan ikke kjøperen stilles dårligere enn etter forbrukerkjøpslovens alminnelige bestemmelser. Dette vil i praksis si at i all hovedsak er Forbrukerkjøpsloven ufravikelig.

Jeg tok da utgangspunt i dette og leste videre og mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I NKK's kjøpskontrakt står det; ordrett sitat:

Norsk Kennel Klubs kjøpeavtale tar i prinsipp sikte på kjøp av valp. Et slikt kjøp blir regnet som forbrukerkjøp, hvis hunden er kjøpt fra yrkesselger når den hovedsaklig er til personlig bruk for kjøperen, hans familie, husstand eller omgangskrets.

I forbrukerkjøp kan ikke kjøperen stilles dårligere enn etter forbrukerkjøpslovens alminnelige bestemmelser. Dette vil i praksis si at i all hovedsak er Forbrukerkjøpsloven ufravikelig.

Jeg tok da utgangspunt i dette og leste videre og mer..

De fleste oppdrettere i Norge er ikke yrkesselgere, og dermed kommer ikke forbrukerkjøpsloven inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste oppdrettere i Norge er ikke yrkesselgere, og dermed kommer ikke forbrukerkjøpsloven inn.

For at det skal foreligge forbrukerkjøp etter kjøpsloven, kreves det at selgeren er en «yrkesselger». Vilkåret er oppfylt når selgeren eller hans representant opptrer som yrkesselger. Det skal ikke mye til før en person regnes som yrkesselger. Også salg som binæring omfattes, forutsatt at salget er av et visst minste omfang. For en nærmere redegjørelse vises til NOU 1993: 27 s. 33-34.

Og den redegjørelsen må du/dere beklagligvis lese selv, den var laaaang og innviklet, men i prinsippet så regnes oppdrettere som er registerert som dette som yrkesselger.

Edit: Jeg får vel også si at paragrafen er under revurdering og fastsettelse av hva og hvem "hobbyselgere" som konkret skal komme under yrkesselger.. men som jeg tydet det så regnes oppdretter inn til videre som yrkesselger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer nå litt på hvorfor man velger å kjøpe hund fra en oppdretter om man finner avtalen uriemlig jeg? Står man å lyver, signere og samtidig vet at man ikke kommer til å følge opp?

Det er ingen her i denne tråden så langt som har vært i den situasjonen, så det må du spørre noen andre om. (du siterte meg, så det virket som du trodde jeg hadde noe peiling på det svaret)

Jeg ville aldri signert på en avtale som var urimelig i utgangspunktet, så jeg behøver ikke fundere på det om jeg ville fulgt de urimelige kravene eller ei.

Urimelige krav er etter mitt syn f.eks. at oppdretter skal bestemme hvilket hundefôr jeg i fremtiden skulle gitt min hund, og hvor jeg skal kjøpe det fra, hvilken veterinær jeg skal benytte meg av, hvilke treningsmetoder og hva slags burbruk og lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forutsetter igjen overskudd av en viss sum, såvidt jeg husker. Det ligger i ordet binæring at det skal bidra til inntekt.

Kan godt være, jeg maktet ikke lese alt nå, lov er store ord med liten tekst.

Men jeg regner også med at NKK ikke hadde tatt dette avsnittet med i sine kontrakter om ikke de også regnet oppdrettere som "yrkesselgere" og at salg av valp ikke gikk inn under forbrukerkjøpsloven :icon_confused: De har nok brukt jurister og vet nok at oppdrettere ikke er registrerte bedrifter og ikk betaler skatt (ikke får lov til det heller, etter hva jeg har skjønt??).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men NKK skriver "hvis hunden er kjøpt fra yrkesselger" - dvs at de skiller på store og små oppdrettere.

Nkk siterer direkte fra Forbrukerkjøpsloven, der står det også hvis osv . Videre i samme lov kommer det jeg siterte sist, som liksom skulle være en tolkning om hva en yrkesselger er og hvor det kom inn om binæring :icon_confused:

Jeg sitter å prøver å finne en konkret definisjon på binæring, som er; inntekt en har ved siden av en hovedinntekt, uten at det nevnes noen minstesum, og den defineres forskjellig fra skattelov, næringslov, forbrukerlov osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere som har inntekt på valpene er i mindretall, for man har lov til å trekke fra utgiftene før man snakker om inntekt (som er overskudd). Dvs da at man trekker fra tispens kjøpesum, utgifter til merittering av hunden, utgifter til parring, utgifter til veterinær osv. Så kjøper man valp fra en vanlig kjøkkenoppdretter som har kanskje et kull i året, vil ikke forbrukerkjøpsloven være den riktige men kjøpsloven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere som har inntekt på valpene er i mindretall, for man har lov til å trekke fra utgiftene før man snakker om inntekt (som er overskudd). Dvs da at man trekker fra tispens kjøpesum, utgifter til merittering av hunden, utgifter til parring, utgifter til veterinær osv. Så kjøper man valp fra en vanlig kjøkkenoppdretter som har kanskje et kull i året, vil ikke forbrukerkjøpsloven være den riktige men kjøpsloven.

Siden, etter hva jeg har forstått, oppdrettere ikke kan registrere seg som bedrift eller egen næringsdrivende (enkelmansforetak) og trekke fra alt du nevner + moms pliktig eller ikke pliktig, så er det nesten umulig å si hvor i loven de defineres, og _jeg tror_ NKK har tatt høyde for dette. Kanskje noen tar tak i den biten og ringer eller mailer NKK å hører hvordan de har definert normal oppdrett (1-2 kul i året)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden, etter hva jeg har forstått, oppdrettere ikke kan registrere seg som bedrift eller egen næringsdrivende (enkelmansforetak) og trekke fra alt du nevner + moms pliktig eller ikke pliktig, så er det nesten umulig å si hvor i loven de defineres, og _jeg tror_ NKK har tatt høyde for dette. Kanskje noen tar tak i den biten og ringer eller mailer NKK å hører hvordan de har definert normal oppdrett (1-2 kul i året)?

Joda, det kan de, jeg veit om oppdrettere som er registrert som enkeltmannsforetak. Men de er unntakene, oppdrett regnes som hobbyvirksomhet, det står litt om det i denne artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lov om dyrevelferd av 2009 skiller ikke mellom de ulike dyreartene, og det er jo interessant.

Hvorfor er dette interessant?

Dette er godt dekket inn i formuleringen:

"Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner."

Det vil si at utekatter er tillatt å kastrere, det er nemlig et dyrevelferdsproblem med løskatter.

I Norge har vi ikke noe problem med villhunder, og vi har således ikke noe behov for populasjonskontroll.

Katter derimot må vi underlegge kontroll for å hindre at populasjonen vokser seg ut av proporsjoner.

Blant annet Pan, som ønsker å politianmelde meg. Problemet her er jo at det jeg anser som gode nok grunner ikke er gode nok for andre, og at disse andre mener å sitte på fastiten til lovtolkning.

Du mener jo at hunden din er lovlig kastrert, siden det er nødvendig av hensyn til dyrevelferd eller av andre særlige grunner..

Du har altså ikke noe å frykte, jeg kan anmelde deg, saken vil uansett henlegges i det det konkluderes med intet straffbart forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er dette interessant?

Dette er godt dekket inn i formuleringen:

"Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner."

Det vil si at utekatter er tillatt å kastrere, det er nemlig et dyrevelferdsproblem med løskatter.

I Norge har vi ikke noe problem med villhunder, og vi har således ikke noe behov for populasjonskontroll.

Katter derimot må vi underlegge kontroll for å hindre at populasjonen vokser seg ut av proporsjoner.

Det er interessant at det ikke lengre nevnes spesielt, og formuleringene inneholder en viss oppmykning av regelverket. Jeg må si jeg er nysgjerrig på årsaken til at den tidligere var nevnt spesielt, særlig når man ser de dyreartene den var nevnt i lag med. Både med gris og reinsdyr har det historisk sett i hvertfall, foregått en del "avgjelling" uten at veterinær har vært involvert. Nå spør jeg bare altså, men kan det ha vært "vanlig" for bønder å klippe testiklene på egne gårdshunder tidligere?

Du mener jo at hunden din er lovlig kastrert, siden det er nødvendig av hensyn til dyrevelferd eller av andre særlige grunner..

Du har altså ikke noe å frykte, jeg kan anmelde deg, saken vil uansett henlegges i det det konkluderes med intet straffbart forhold.

Jeg frykter overhodet ikke å bli straffeforfulgt, men jeg synes du skyter spurv med kanoner. Dersom du virkelig er engasjert for ballene til bikkjer, så burde du heller rette kanonene mot de større skipene. Nå fremstår du bare som truende på en enkeltperson. Det er 9 år siden jeg kastrerte min forrige, og trolig minst 9 år til neste gang. Verre er det i tilfelle med de veterinærene som kasterer 9 i uka eller? Pick your battles!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i mot halekupering. Det har ingen annen hensikt enn å "bedre" utseendet på en hund. Hunden bruker halen sin, det er ikke som å stusse pelsen. Jeg synes ikke halekupering kan sammenlignes med kastrasjon, fordi halekupering ikke kan ha positive effekter slik jeg ser det.

På jakthunder blir halen kupert fordi det er hensiktsmessig og for å unngå skader. Det er ikke får å skape et bedre utseende.

I Frankrike - der min rase kommer i fra jakter de i tornebusk kratt og da ble halen ofte skadet og derfor blir min rase kupert. Så det har en positiv effekt at hunden ikke har hale i slike settinger. Bare for å ha nevnt det.

(nå kan min rase bli født med stumphalene og det er ikke lov å kupere i Norge, men nedover i Europa blir de kupert).

Siden jeg er såpass engasjert og "i puddingen" på min hobby, så klarer jeg ikke helt sette meg i situasjon hvor man "bare" skal ha en familiehund lengre. Vet at vi aldri tok HD røntgen av min gamle familiehund og han ble stilt på noen få utstillinger fordi jeg hadde lyst. Nå synes jeg at valpekjøpere bør/skal hd røntge hunden sin på de raser hvor det gjøres. Så er det selvsagt ønskelig at de stiller ut hunden på et par utstillinger samt jaktprøver, slik at man kan se hvordan avkommet ble. Som flere har vært inne på, det er viktig for den videre avl å vite hvordan avkommene ble.

Etter 10 år i fuglehundsporten er det ikke så viktig å ha en oppdretter som følger opp, siden jeg har ganske mange rundt meg jeg kan spørre. Men selvsagt er det koselig med engasjert og ivrig oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart at en oppdretter skal få sette 'krav' til valpekjøperne sine! Det er både til oppdretters, hundeeiers og rasens fordel at man som et minimum kjenner HD, AD og mental-status! Hos enkelte raser sjekker man jo også rygg, knær, øyne osv. Dette er fornuftige krav som kan forklares uten å måtte argumentere...

Digresjon; mitt håp for fremtiden, er forresten at man ikke får avle på hunder som ikke er mentaltestet i en eller annen form!

Når det kommer til andre krav, så mener jeg det er urealistisk å sette som krav at man ikke får bruke flexiline, at man ikke får bytte fôr osv. Man kan komme med anbefalinger, men ellers mener jeg at eier selv bestemmer hvordan hundens hverdag skal være...

Lovende valper etter gode foreldre, selger seg selv...og jo lettere er det for oppdretter å velge blant kjøperne hvem h*n foretrekker å selge til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Emma: Quoten forsvant, men I hovedsak så må ingen avtaler tinglyses for å være gyldige. Alle avtaler som ikke gir kjøper dårligere vilkår en kjøpsloven er helt innenfor lovverket. En avtale som gir en tilbakebetaling av kjøpesummen ved eks HD rtg er ikke dårligere enn kjøpsloven, men en avtale hvor valpekjøper MÅ dekke kostnader utover kjøpesum, uten prisavslag gir dårligere vilkår enn kjøpsloven. Derfor er det det er juridisk holdbart med det ene alternativet, men ikke det andre.

Det er ikke slik at man må ha refusjonsordning for å få folk til å røntge, men på raser hvor det har tradisjonelt vært liten oppslutning til rtg så syns jeg det er enklere å gi en gulerot i enden som refusjon, enn å skulle "påvirke" folk som egentlig ikke ser verdien eller hensikten med røntgen.

Klart at en oppdretter skal få sette 'krav' til valpekjøperne sine! Det er både til oppdretters, hundeeiers og rasens fordel at man som et minimum kjenner HD, AD og mental-status! Hos enkelte raser sjekker man jo også rygg, knær, øyne osv. Dette er fornuftige krav som kan forklares uten å måtte argumentere...

Digresjon; mitt håp for fremtiden, er forresten at man ikke får avle på hunder som ikke er mentaltestet i en eller annen form!

Når det kommer til andre krav, så mener jeg det er urealistisk å sette som krav at man ikke får bruke flexiline, at man ikke får bytte fôr osv. Man kan komme med anbefalinger, men ellers mener jeg at eier selv bestemmer hvordan hundens hverdag skal være...

Lovende valper etter gode foreldre, selger seg selv...og jo lettere er det for oppdretter å velge blant kjøperne hvem h*n foretrekker å selge til ;)

Nå er det du sier sikkert i en ideell verden helt logisk for de fleste, men i den virkelige verden, sså er det ikke slik at man kan sette de kravene man måtte ønske ved et salg, selv om hensikten er aldri så god. For hva er vel egentlig forskjellen på å kreve AD røntgen og kreve at hunden skal gå på et kvalitetsfor tilpasset hundens alder og utvikling? OM ikke nettopp for å kunne til en viss grad utelukke miljøpåvirkningen i en utviklingssykdom som ocd eller AD. Men der går grensen for hva enkelte valpekjøpere anser som utidig innblanding..

Uthevet i kursiv; hadde dette vært virkeligheten, så hadde det ikke eksistert ett kjempemarked av -doodler... Så, nei. Så enkelt er det desverre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig vil jeg kjøpe valp av oppdrettere som setter litt krav, særlig det som går på helse og mentalitet. Jeg anser det som en kvalitetssikring av oppdrettet jeg velger å kjøpe fra.

Har per idag en hund fra en oppdretter uten noe som helst krav, og den andre fra oppdretter med de nevnte krav. Og kvaliteten på dette gjenspeiler seg godt både på oppfølgingsbiten og i hundene, selv om jeg er like glad i begge to. ;):)

Edit: Til det om å søke råd fra oppdretter så mener jeg at de ofte er den sterkeste ressurs når det kommer til å spørre om ting som er rasespesifikke.

Helt enig, jeg vil heller kjøpe valp av en oppdretter som setter krav på både helse og mentalitet, noe annet hadde gikk meg dårlig smak i munnen og jeg hadde skygget unna.

Har man i kontrakten at hunden helst skal vises på utstilling, så er ofte oppdrettere greie og tar med seg hunden på utstilling dersom eier ikke er interresert i den delen av hundeholdet.

Når det gjelder kontakten med oppdretteren så er det JEG som eier hunden ikke visaversa.

Jeg kan godt ha kontakt med oppdretteren, men ville satt liten pris på overkjøring som jeg hører i noen tilfeller, det kommer ikke på tale hos meg og det hadde oppdretter fått vite fort dersom de begynte å "sjefe" litt for mye :innocent:

Vi har alltid hatt veldig god kontakt med oppdretteren av Corgiene våre, åpen og ærlig kontakt begge veier, kjempe koselig :)

Tror noen føler at noen oppdrettere står bak skulderen din og overvåker hva du gjør (og i noen tilfeller ikke gjør) med hunden, det ville jeg ikke satt pris på, men en åpen kontakt med en glad stemning liker jeg veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: Quoten forsvant, men I hovedsak så må ingen avtaler tinglyses for å være gyldige. Alle avtaler som ikke gir kjøper dårligere vilkår en kjøpsloven er helt innenfor lovverket. En avtale som gir en tilbakebetaling av kjøpesummen ved eks HD rtg er ikke dårligere enn kjøpsloven, men en avtale hvor valpekjøper MÅ dekke kostnader utover kjøpesum, uten prisavslag gir dårligere vilkår enn kjøpsloven. Derfor er det det er juridisk holdbart med det ene alternativet, men ikke det andre.

Det er ikke slik at man må ha refusjonsordning for å få folk til å røntge, men på raser hvor det har tradisjonelt vært liten oppslutning til rtg så syns jeg det er enklere å gi en gulerot i enden som refusjon, enn å skulle "påvirke" folk som egentlig ikke ser verdien eller hensikten med røntgen.

Jeg blir bare så forvirret når det påstås at kontrakten er ugyldig med mindre den er tinglyst.

Jeg ser nå det juridiske poenget i forhold til krav versus refusjon, selv om resultatet forhåpentligvis er det samme: Fullrøntget kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir bare så forvirret når det påstås at kontrakten er ugyldig med mindre den er tinglyst.

Dette står det om tinglysing :):

Tinglysing er en offentlig registrering av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom, visse typer løsøre eller arve- og gavedisposisjoner, samt ektepakter. De viktigste avtaler som er gjenstand for tinglysing, er kjøpekontrakter og skjøter (dokumenter som overfører eiendomsrett til fast eiendom) og pantobligasjoner (gjeldsbevis som er sikret med pant i fast eiendom). Også offentlige myndigheter tinglyser enkelte vedtak som gjelder fast eiendom, viktigst er utleggsforretninger (vedtak om pant til sikkerhet for gjeld til en offentlig myndighet). Alle rettsstiftelser som går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom kan tinglyses, jf. tinglysingsloven § 12.

Tinglysing av en avtale er aldri noe vilkår for at den skal være gyldig og bindende mellom partene, hensikten er å gi avtalen rettsvern overfor utenforstående (tredjemenn), dvs. at en som f.eks. kjøper en eiendom må respektere de rettigheter som er tinglyst selv om han ikke kjente til dem, se nærmere nedenfor i avsnitt 7.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden, etter hva jeg har forstått, oppdrettere ikke kan registrere seg som bedrift eller egen næringsdrivende (enkelmansforetak) og trekke fra alt du nevner + moms pliktig eller ikke pliktig, så er det nesten umulig å si hvor i loven de defineres, og _jeg tror_ NKK har tatt høyde for dette. Kanskje noen tar tak i den biten og ringer eller mailer NKK å hører hvordan de har definert normal oppdrett (1-2 kul i året)?

Joda, det kan de, jeg veit om oppdrettere som er registrert som enkeltmannsforetak. Men de er unntakene, oppdrett regnes som hobbyvirksomhet, det står litt om det i denne artikkelen.

Ok, da lærete jeg noe nytt :) Takk for artikkel, den har jeg spart til neste gang.

*En hobbivirksomhet regnes som binæring, vil ikke en oppdretter går da innunder forbrukerkjøpsloven? Hobbyvirksomhet/Binæring = yrkesselger, så lenge det selges til privarpersoner.

Hobbyvirksomhet/binæring = næringsdrivende, så lenge det selges til eller via annen bedrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...