Gå til innhold
Hundesonen.no

Utholdenhetsprøve (AD)


Shlush
 Share

Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

litt merkelig aldersgrense? 6 år er da ikke mye for de fleste raser`?

Ahh!  Selvsagt  

Litt morsomt at denne kom opp igjen nå. Sitter og rydder i gamle dokumenter og fant en artikkel jeg skrev til terrierbladet etter vi hadde tatt UHP. For de som er interessert, her er mine erfaringer:

Posted Images

Ok. Om hunden bare må trekke lett, så er det uaktuelt :) Om jeg skal få han til å slutte å trekke, så må jeg gå inn med hard straff, og det er ikke aktuelt.

Nei, det blir like mye trekking i halsbånd, bare mere skadelig for hunden. Og siden jeg vil at hunden skal trekke på sykkel ellers, så vil jeg ikke ødelegge det bare for en liten tittel. Jeg tenkte bare at det kunne være en arti greie å gjennomføre :)

Det forstår jeg, jeg bare tenkte at de kanskje skilte på halsbånd å sele siden de jo kan å gå fint i bånd til vanlig :) Du får ta deg en trondheimstur :)

Men klarer man å holde farten på sparkesykkelen? Nedover og bortover er en ting, men med mindre bikkja trekker som en hest så skal det ganske mye til å holde god fart i oppoverbakker.

På schäferhundklubben her kjører dommeren i en bil bak, så det er ikke sånn at man kan ta snarveier. :P

Nå tenkte jeg jo med trekk da selvsagt, siden jeg vet at ihvertfall Ymse trekker veldig bra :) Det går nok uansett, men d kan nok bli slitsomt til fører om det er mye motbakker ja :P

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenkte jeg jo med trekk da selvsagt, siden jeg vet at ihvertfall Ymse trekker veldig bra :) Det går nok uansett, men d kan nok bli slitsomt til fører om det er mye motbakker ja :P

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

Det er nok ikke noe problem for en hund som er vant til å trekke :) Man skal jo strengt tatt ikke være nødt til å holde sammen med gruppen, det er jo en individuell test. Og med en hund som trekker så vil jeg tro man stort sett forlater resten av gruppen ila de første 50 metrene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det burde gå, det? Klokket jentungen på en mil med sparkesykkel, hygen og dachs. Da brukte de 50 min. Uten dachsen burde det gå fortere :P

Om hunden får trekke, så går det jo uten problemer. Det finnes jo bremser, så å holde gjennomsnittsfarta bør gå greit. Problemet var at hunden skal løpe ved siden av og "kan trekke lett" i UHP. Sparkesykkel blir fryktelig slitsomt om hunden ikke får trekke.

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

To mil på kickbike er ikke noe problem når hunden er trent til det. Det er klart at det er tyngre enn å trave ved siden av en sykkel uten å trekke, men for min del er det litt av poenget :P Nå for tida ligger jeg på rundt 15 km på sparkesykkel med min 24 kg terv uten pauser, og han er ikke spesielt pumpa etterpå, så to mil med to gode pauser bør være en rimelig grei sak. Men det ser ut som det egentlig ikke er lov til å ha hunden foran i trekk, men at man kan være heldig og møte på noen arrangører som godtar det allikevel? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden får trekke, så går det jo uten problemer. Det finnes jo bremser, så å holde gjennomsnittsfarta bør gå greit. Problemet var at hunden skal løpe ved siden av og "kan trekke lett" i UHP. Sparkesykkel blir fryktelig slitsomt om hunden ikke får trekke.

To mil på kickbike er ikke noe problem når hunden er trent til det. Det er klart at det er tyngre enn å trave ved siden av en sykkel uten å trekke, men for min del er det litt av poenget :P Nå for tida ligger jeg på rundt 15 km på sparkesykkel med min 24 kg terv uten pauser, og han er ikke spesielt pumpa etterpå, så to mil med to gode pauser bør være en rimelig grei sak. Men det ser ut som det egentlig ikke er lov til å ha hunden foran i trekk, men at man kan være heldig og møte på noen arrangører som godtar det allikevel? 

Nei, om ikke bikkja får trekke, så er det litt værre med kickbike :P Men hvorfor det, egentlig? Et par mil i trekk har vel aldri skadet noe... De pausene skjønner jeg heller ikke nødvendigheten av...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, om ikke bikkja får trekke, så er det litt værre med kickbike :P Men hvorfor det, egentlig? Et par mil i trekk har vel aldri skadet noe... De pausene skjønner jeg heller ikke nødvendigheten av...

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Ja, den ser jeg. En hund med svært dårlig kondis, eller tendenser til poteskader, kan nok ha værre for å komme i gang etter pause, enn å kjøre alt i ett. Men en hard utholdenhetstest er det ikke, uansett hvordan man vrir det :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Derfor bør man sørge for at bikkja beveger seg i pausene. :) Selv om fører er så sliten at han/hun holder på å daue. *host* XD

Jeg var håndlanger for ei venninne i pausene, og passet på at hunden hennes holdt seg i bevegelse og at den fikk i seg litt vann (men ikke for mye), så hun fikk slappet av, og det fungerte fint. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt morsomt at denne kom opp igjen nå. Sitter og rydder i gamle dokumenter og fant en artikkel jeg skrev til terrierbladet etter vi hadde tatt UHP. For de som er interessert, her er mine erfaringer:

 

UHP – utholdenhetsprøve med hund

 

Den 3. september var det dags for å sykle utholdenhetsprøven. Vi hadde som mål å ta denne prøven i høst, og har gjennom sommeren syklet mot det.

Kort om prøven:

Den går i hovedsak ut på å sykle 2 mil med en gjennomsnittsfart på 12-15 kilometer i timen. Underveis er det 2 obligatoriske pauser, hvor bl.a. potene til hunden blir sjekket. Formålet med utholdenhetsprøven er å bevise at hunden er i stand til å yte en bestemt fysisk anstrengelse som stiller store krav til de indre organer samt bevegelsesfunksjonen. I tillegg kommer egenskaper som temperament og hardhet til uttrykk.  At anstrengelsene overvinnes uten at hunden blir utslitt, må anses for å være bevis på kroppslig sunnhet og tilstedeværelse av de ønskede egenskaper. For og delta må hunden være mellom 16 måneder og 6 år.

Klokken 0930 lørdag morgen møtte undertegnende og X opp på Åssiden i Drammen med staffene våres, Aïda og Y. Før sykkelprøven var det noen som skulle ta ferdselsprøven (FP). Vi tittet ivrig på flinke, store brukshunder som utførte programmet, og de tittet med forbauselse og undring på de små pluggene våres. Vi skulle egentlig starte kl 10, men på grunn av masse etter-påmeldinger til FP ble det store forsinkelser! Da vi endelig skulle sykle var klokken nærmere 12, og det viste seg at vi skulle kjøre enda lengre, vi skulle nemlig sykle i Hokksund. Vi kjørte til bestemmelsesstedet, og fikk beskjed fra dommeren at før prøven startet skulle det være en vesenstest, der aggressive hunder ville bli disket. Vi stilte oss opp på linje med hundene, og dommeren gikk og sjekket chippen til hundene. Det var testen! Vi var 3 med staffer, 3 med rottweilere, og 1 med pincher, som alle besto vesenstesten. Deretter startet selve prøven!

Vi skulle sykle 1 mil innover en grusvei, og tilbake. Dommeren kjørte bil og stilte seg opp ved første pausested, etter 8 km. De med rottweilere og pincher fikk raskt en god luke foran oss med staffene, men med speedometer på sykkelen var vi trygge på at vi holdt ca 14 kilometer i timen. Det var guffent vær, det regnet og var surt. Jeg hadde gruet meg til prøven, hadde nesten ikke sovet natten i forveien! Ikke fordi jeg var bekymret for Aïda, nei jeg var redd det var så mange oppoverbakker at jeg ikke skulle klare å holde farten! Det viste seg at det ikke var grunn til bekymring, det vare en relativt ukupert løype, heldigvis.

Når vi kom inn til første pause hadde den første puljen allerede vært der en stund. Dommeren kom og sjekket potene på hundene våres. Den ene staffen blødde litt på den ene poten, så han fikk ikke fortsette. I pausene skal hundene få bevege seg fritt uten tvang, og de fikk også vann =) Etter 15 minutter syklet vi videre – dommeren tok med seg hunden som disket i bilen. Igjen dro rottweilerne og pincheren ifra, men vi var trygge på å klare det med den farten speedometeret sa at vi holdt! Siden vi har relativt små hunder måtte de galoppere store deler av prøven for å holde riktig fart. Etter ytterligere 7 kilometer var det ny pause. Potene ble sjekket igjen, og dommeren holdt øye med hundene under hele pausen, at de klarer å avreagere og er tilgjengelige. Staffelaffene våres var helt uanfektet i pausene – de hentet seg utrolig raskt inn igjen! Og på’n igjen med de siste 5 kilometerne med mye guts!

Den siste etappen visste vi at vi hadde holdt en gjennomsnittsfart på nesten 15 kilometer i timen. Dermed roet vi helt ned og lå på ca 11 kilometer i timen, slik at hundene fikk roet litt ned. Vi travet sist inn i mål, hundene virket ikke veldig slitne! I mål skulle vi vente i 15 minutter slik at dommeren på nytt kunne sjekke poter og tilgjengelighet. Her ble en ekvipasje strøket pga nedslitte poter på hunden.

Både Aïda og Y besto prøven! Gjennomsnittsfarten vi holdt var nesten 14 kilometer i timen! Dermed har begge hundene fått tittelen AD foran navnet sitt. AD AngelAnastacia og AD Y. AD er den internasjonale tittelen, og jeg tror det står for ausdauer-prüfung, som er utholdenhetsprøve på tysk.

 

Hilsen Therese og Aïda!

 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For seint ute i år igjen. Men neste år! DA skal Super-Samuraien ta prøven. :)

Er det ikke en øvre aldersgrense på prøven? For jeg tenkte å sende pappa på tur med Leah, men hun blir 4 i februar, og da er hun visst for gammel, har jeg blitt fortalt. Super-samuraien er vel ikke yngre enn Leah? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke en øvre aldersgrense på prøven? For jeg tenkte å sende pappa på tur med Leah, men hun blir 4 i februar, og da er hun visst for gammel, har jeg blitt fortalt. Super-samuraien er vel ikke yngre enn Leah? 

Nei, gi deg a! Jeg trudde det bare gjaldt FA, jeg. Imouto er født i 2010... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...