Gå til innhold
Hundesonen.no

Utholdenhetsprøve (AD)


Shlush
 Share

Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

litt merkelig aldersgrense? 6 år er da ikke mye for de fleste raser`?

Ahh!  Selvsagt  

Litt morsomt at denne kom opp igjen nå. Sitter og rydder i gamle dokumenter og fant en artikkel jeg skrev til terrierbladet etter vi hadde tatt UHP. For de som er interessert, her er mine erfaringer:

Posted Images

Ok. Om hunden bare må trekke lett, så er det uaktuelt :) Om jeg skal få han til å slutte å trekke, så må jeg gå inn med hard straff, og det er ikke aktuelt.

Nei, det blir like mye trekking i halsbånd, bare mere skadelig for hunden. Og siden jeg vil at hunden skal trekke på sykkel ellers, så vil jeg ikke ødelegge det bare for en liten tittel. Jeg tenkte bare at det kunne være en arti greie å gjennomføre :)

Det forstår jeg, jeg bare tenkte at de kanskje skilte på halsbånd å sele siden de jo kan å gå fint i bånd til vanlig :) Du får ta deg en trondheimstur :)

Men klarer man å holde farten på sparkesykkelen? Nedover og bortover er en ting, men med mindre bikkja trekker som en hest så skal det ganske mye til å holde god fart i oppoverbakker.

På schäferhundklubben her kjører dommeren i en bil bak, så det er ikke sånn at man kan ta snarveier. :P

Nå tenkte jeg jo med trekk da selvsagt, siden jeg vet at ihvertfall Ymse trekker veldig bra :) Det går nok uansett, men d kan nok bli slitsomt til fører om det er mye motbakker ja :P

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenkte jeg jo med trekk da selvsagt, siden jeg vet at ihvertfall Ymse trekker veldig bra :) Det går nok uansett, men d kan nok bli slitsomt til fører om det er mye motbakker ja :P

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

Det er nok ikke noe problem for en hund som er vant til å trekke :) Man skal jo strengt tatt ikke være nødt til å holde sammen med gruppen, det er jo en individuell test. Og med en hund som trekker så vil jeg tro man stort sett forlater resten av gruppen ila de første 50 metrene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det burde gå, det? Klokket jentungen på en mil med sparkesykkel, hygen og dachs. Da brukte de 50 min. Uten dachsen burde det gå fortere :P

Om hunden får trekke, så går det jo uten problemer. Det finnes jo bremser, så å holde gjennomsnittsfarta bør gå greit. Problemet var at hunden skal løpe ved siden av og "kan trekke lett" i UHP. Sparkesykkel blir fryktelig slitsomt om hunden ikke får trekke.

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

To mil på kickbike er ikke noe problem når hunden er trent til det. Det er klart at det er tyngre enn å trave ved siden av en sykkel uten å trekke, men for min del er det litt av poenget :P Nå for tida ligger jeg på rundt 15 km på sparkesykkel med min 24 kg terv uten pauser, og han er ikke spesielt pumpa etterpå, så to mil med to gode pauser bør være en rimelig grei sak. Men det ser ut som det egentlig ikke er lov til å ha hunden foran i trekk, men at man kan være heldig og møte på noen arrangører som godtar det allikevel? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden får trekke, så går det jo uten problemer. Det finnes jo bremser, så å holde gjennomsnittsfarta bør gå greit. Problemet var at hunden skal løpe ved siden av og "kan trekke lett" i UHP. Sparkesykkel blir fryktelig slitsomt om hunden ikke får trekke.

To mil på kickbike er ikke noe problem når hunden er trent til det. Det er klart at det er tyngre enn å trave ved siden av en sykkel uten å trekke, men for min del er det litt av poenget :P Nå for tida ligger jeg på rundt 15 km på sparkesykkel med min 24 kg terv uten pauser, og han er ikke spesielt pumpa etterpå, så to mil med to gode pauser bør være en rimelig grei sak. Men det ser ut som det egentlig ikke er lov til å ha hunden foran i trekk, men at man kan være heldig og møte på noen arrangører som godtar det allikevel? 

Nei, om ikke bikkja får trekke, så er det litt værre med kickbike :P Men hvorfor det, egentlig? Et par mil i trekk har vel aldri skadet noe... De pausene skjønner jeg heller ikke nødvendigheten av...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, om ikke bikkja får trekke, så er det litt værre med kickbike :P Men hvorfor det, egentlig? Et par mil i trekk har vel aldri skadet noe... De pausene skjønner jeg heller ikke nødvendigheten av...

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Ja, den ser jeg. En hund med svært dårlig kondis, eller tendenser til poteskader, kan nok ha værre for å komme i gang etter pause, enn å kjøre alt i ett. Men en hard utholdenhetstest er det ikke, uansett hvordan man vrir det :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Derfor bør man sørge for at bikkja beveger seg i pausene. :) Selv om fører er så sliten at han/hun holder på å daue. *host* XD

Jeg var håndlanger for ei venninne i pausene, og passet på at hunden hennes holdt seg i bevegelse og at den fikk i seg litt vann (men ikke for mye), så hun fikk slappet av, og det fungerte fint. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt morsomt at denne kom opp igjen nå. Sitter og rydder i gamle dokumenter og fant en artikkel jeg skrev til terrierbladet etter vi hadde tatt UHP. For de som er interessert, her er mine erfaringer:

 

UHP – utholdenhetsprøve med hund

 

Den 3. september var det dags for å sykle utholdenhetsprøven. Vi hadde som mål å ta denne prøven i høst, og har gjennom sommeren syklet mot det.

Kort om prøven:

Den går i hovedsak ut på å sykle 2 mil med en gjennomsnittsfart på 12-15 kilometer i timen. Underveis er det 2 obligatoriske pauser, hvor bl.a. potene til hunden blir sjekket. Formålet med utholdenhetsprøven er å bevise at hunden er i stand til å yte en bestemt fysisk anstrengelse som stiller store krav til de indre organer samt bevegelsesfunksjonen. I tillegg kommer egenskaper som temperament og hardhet til uttrykk.  At anstrengelsene overvinnes uten at hunden blir utslitt, må anses for å være bevis på kroppslig sunnhet og tilstedeværelse av de ønskede egenskaper. For og delta må hunden være mellom 16 måneder og 6 år.

Klokken 0930 lørdag morgen møtte undertegnende og X opp på Åssiden i Drammen med staffene våres, Aïda og Y. Før sykkelprøven var det noen som skulle ta ferdselsprøven (FP). Vi tittet ivrig på flinke, store brukshunder som utførte programmet, og de tittet med forbauselse og undring på de små pluggene våres. Vi skulle egentlig starte kl 10, men på grunn av masse etter-påmeldinger til FP ble det store forsinkelser! Da vi endelig skulle sykle var klokken nærmere 12, og det viste seg at vi skulle kjøre enda lengre, vi skulle nemlig sykle i Hokksund. Vi kjørte til bestemmelsesstedet, og fikk beskjed fra dommeren at før prøven startet skulle det være en vesenstest, der aggressive hunder ville bli disket. Vi stilte oss opp på linje med hundene, og dommeren gikk og sjekket chippen til hundene. Det var testen! Vi var 3 med staffer, 3 med rottweilere, og 1 med pincher, som alle besto vesenstesten. Deretter startet selve prøven!

Vi skulle sykle 1 mil innover en grusvei, og tilbake. Dommeren kjørte bil og stilte seg opp ved første pausested, etter 8 km. De med rottweilere og pincher fikk raskt en god luke foran oss med staffene, men med speedometer på sykkelen var vi trygge på at vi holdt ca 14 kilometer i timen. Det var guffent vær, det regnet og var surt. Jeg hadde gruet meg til prøven, hadde nesten ikke sovet natten i forveien! Ikke fordi jeg var bekymret for Aïda, nei jeg var redd det var så mange oppoverbakker at jeg ikke skulle klare å holde farten! Det viste seg at det ikke var grunn til bekymring, det vare en relativt ukupert løype, heldigvis.

Når vi kom inn til første pause hadde den første puljen allerede vært der en stund. Dommeren kom og sjekket potene på hundene våres. Den ene staffen blødde litt på den ene poten, så han fikk ikke fortsette. I pausene skal hundene få bevege seg fritt uten tvang, og de fikk også vann =) Etter 15 minutter syklet vi videre – dommeren tok med seg hunden som disket i bilen. Igjen dro rottweilerne og pincheren ifra, men vi var trygge på å klare det med den farten speedometeret sa at vi holdt! Siden vi har relativt små hunder måtte de galoppere store deler av prøven for å holde riktig fart. Etter ytterligere 7 kilometer var det ny pause. Potene ble sjekket igjen, og dommeren holdt øye med hundene under hele pausen, at de klarer å avreagere og er tilgjengelige. Staffelaffene våres var helt uanfektet i pausene – de hentet seg utrolig raskt inn igjen! Og på’n igjen med de siste 5 kilometerne med mye guts!

Den siste etappen visste vi at vi hadde holdt en gjennomsnittsfart på nesten 15 kilometer i timen. Dermed roet vi helt ned og lå på ca 11 kilometer i timen, slik at hundene fikk roet litt ned. Vi travet sist inn i mål, hundene virket ikke veldig slitne! I mål skulle vi vente i 15 minutter slik at dommeren på nytt kunne sjekke poter og tilgjengelighet. Her ble en ekvipasje strøket pga nedslitte poter på hunden.

Både Aïda og Y besto prøven! Gjennomsnittsfarten vi holdt var nesten 14 kilometer i timen! Dermed har begge hundene fått tittelen AD foran navnet sitt. AD AngelAnastacia og AD Y. AD er den internasjonale tittelen, og jeg tror det står for ausdauer-prüfung, som er utholdenhetsprøve på tysk.

 

Hilsen Therese og Aïda!

 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For seint ute i år igjen. Men neste år! DA skal Super-Samuraien ta prøven. :)

Er det ikke en øvre aldersgrense på prøven? For jeg tenkte å sende pappa på tur med Leah, men hun blir 4 i februar, og da er hun visst for gammel, har jeg blitt fortalt. Super-samuraien er vel ikke yngre enn Leah? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke en øvre aldersgrense på prøven? For jeg tenkte å sende pappa på tur med Leah, men hun blir 4 i februar, og da er hun visst for gammel, har jeg blitt fortalt. Super-samuraien er vel ikke yngre enn Leah? 

Nei, gi deg a! Jeg trudde det bare gjaldt FA, jeg. Imouto er født i 2010... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...