Gå til innhold
Hundesonen.no

Utholdenhetsprøve (AD)


Shlush
 Share

Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

litt merkelig aldersgrense? 6 år er da ikke mye for de fleste raser`?

Ahh!  Selvsagt  

Litt morsomt at denne kom opp igjen nå. Sitter og rydder i gamle dokumenter og fant en artikkel jeg skrev til terrierbladet etter vi hadde tatt UHP. For de som er interessert, her er mine erfaringer:

Posted Images

Ok. Om hunden bare må trekke lett, så er det uaktuelt :) Om jeg skal få han til å slutte å trekke, så må jeg gå inn med hard straff, og det er ikke aktuelt.

Nei, det blir like mye trekking i halsbånd, bare mere skadelig for hunden. Og siden jeg vil at hunden skal trekke på sykkel ellers, så vil jeg ikke ødelegge det bare for en liten tittel. Jeg tenkte bare at det kunne være en arti greie å gjennomføre :)

Det forstår jeg, jeg bare tenkte at de kanskje skilte på halsbånd å sele siden de jo kan å gå fint i bånd til vanlig :) Du får ta deg en trondheimstur :)

Men klarer man å holde farten på sparkesykkelen? Nedover og bortover er en ting, men med mindre bikkja trekker som en hest så skal det ganske mye til å holde god fart i oppoverbakker.

På schäferhundklubben her kjører dommeren i en bil bak, så det er ikke sånn at man kan ta snarveier. :P

Nå tenkte jeg jo med trekk da selvsagt, siden jeg vet at ihvertfall Ymse trekker veldig bra :) Det går nok uansett, men d kan nok bli slitsomt til fører om det er mye motbakker ja :P

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenkte jeg jo med trekk da selvsagt, siden jeg vet at ihvertfall Ymse trekker veldig bra :) Det går nok uansett, men d kan nok bli slitsomt til fører om det er mye motbakker ja :P

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

Det er nok ikke noe problem for en hund som er vant til å trekke :) Man skal jo strengt tatt ikke være nødt til å holde sammen med gruppen, det er jo en individuell test. Og med en hund som trekker så vil jeg tro man stort sett forlater resten av gruppen ila de første 50 metrene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det burde gå, det? Klokket jentungen på en mil med sparkesykkel, hygen og dachs. Da brukte de 50 min. Uten dachsen burde det gå fortere :P

Om hunden får trekke, så går det jo uten problemer. Det finnes jo bremser, så å holde gjennomsnittsfarta bør gå greit. Problemet var at hunden skal løpe ved siden av og "kan trekke lett" i UHP. Sparkesykkel blir fryktelig slitsomt om hunden ikke får trekke.

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

To mil på kickbike er ikke noe problem når hunden er trent til det. Det er klart at det er tyngre enn å trave ved siden av en sykkel uten å trekke, men for min del er det litt av poenget :P Nå for tida ligger jeg på rundt 15 km på sparkesykkel med min 24 kg terv uten pauser, og han er ikke spesielt pumpa etterpå, så to mil med to gode pauser bør være en rimelig grei sak. Men det ser ut som det egentlig ikke er lov til å ha hunden foran i trekk, men at man kan være heldig og møte på noen arrangører som godtar det allikevel? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden får trekke, så går det jo uten problemer. Det finnes jo bremser, så å holde gjennomsnittsfarta bør gå greit. Problemet var at hunden skal løpe ved siden av og "kan trekke lett" i UHP. Sparkesykkel blir fryktelig slitsomt om hunden ikke får trekke.

To mil på kickbike er ikke noe problem når hunden er trent til det. Det er klart at det er tyngre enn å trave ved siden av en sykkel uten å trekke, men for min del er det litt av poenget :P Nå for tida ligger jeg på rundt 15 km på sparkesykkel med min 24 kg terv uten pauser, og han er ikke spesielt pumpa etterpå, så to mil med to gode pauser bør være en rimelig grei sak. Men det ser ut som det egentlig ikke er lov til å ha hunden foran i trekk, men at man kan være heldig og møte på noen arrangører som godtar det allikevel? 

Nei, om ikke bikkja får trekke, så er det litt værre med kickbike :P Men hvorfor det, egentlig? Et par mil i trekk har vel aldri skadet noe... De pausene skjønner jeg heller ikke nødvendigheten av...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, om ikke bikkja får trekke, så er det litt værre med kickbike :P Men hvorfor det, egentlig? Et par mil i trekk har vel aldri skadet noe... De pausene skjønner jeg heller ikke nødvendigheten av...

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Ja, den ser jeg. En hund med svært dårlig kondis, eller tendenser til poteskader, kan nok ha værre for å komme i gang etter pause, enn å kjøre alt i ett. Men en hard utholdenhetstest er det ikke, uansett hvordan man vrir det :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Derfor bør man sørge for at bikkja beveger seg i pausene. :) Selv om fører er så sliten at han/hun holder på å daue. *host* XD

Jeg var håndlanger for ei venninne i pausene, og passet på at hunden hennes holdt seg i bevegelse og at den fikk i seg litt vann (men ikke for mye), så hun fikk slappet av, og det fungerte fint. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt morsomt at denne kom opp igjen nå. Sitter og rydder i gamle dokumenter og fant en artikkel jeg skrev til terrierbladet etter vi hadde tatt UHP. For de som er interessert, her er mine erfaringer:

 

UHP – utholdenhetsprøve med hund

 

Den 3. september var det dags for å sykle utholdenhetsprøven. Vi hadde som mål å ta denne prøven i høst, og har gjennom sommeren syklet mot det.

Kort om prøven:

Den går i hovedsak ut på å sykle 2 mil med en gjennomsnittsfart på 12-15 kilometer i timen. Underveis er det 2 obligatoriske pauser, hvor bl.a. potene til hunden blir sjekket. Formålet med utholdenhetsprøven er å bevise at hunden er i stand til å yte en bestemt fysisk anstrengelse som stiller store krav til de indre organer samt bevegelsesfunksjonen. I tillegg kommer egenskaper som temperament og hardhet til uttrykk.  At anstrengelsene overvinnes uten at hunden blir utslitt, må anses for å være bevis på kroppslig sunnhet og tilstedeværelse av de ønskede egenskaper. For og delta må hunden være mellom 16 måneder og 6 år.

Klokken 0930 lørdag morgen møtte undertegnende og X opp på Åssiden i Drammen med staffene våres, Aïda og Y. Før sykkelprøven var det noen som skulle ta ferdselsprøven (FP). Vi tittet ivrig på flinke, store brukshunder som utførte programmet, og de tittet med forbauselse og undring på de små pluggene våres. Vi skulle egentlig starte kl 10, men på grunn av masse etter-påmeldinger til FP ble det store forsinkelser! Da vi endelig skulle sykle var klokken nærmere 12, og det viste seg at vi skulle kjøre enda lengre, vi skulle nemlig sykle i Hokksund. Vi kjørte til bestemmelsesstedet, og fikk beskjed fra dommeren at før prøven startet skulle det være en vesenstest, der aggressive hunder ville bli disket. Vi stilte oss opp på linje med hundene, og dommeren gikk og sjekket chippen til hundene. Det var testen! Vi var 3 med staffer, 3 med rottweilere, og 1 med pincher, som alle besto vesenstesten. Deretter startet selve prøven!

Vi skulle sykle 1 mil innover en grusvei, og tilbake. Dommeren kjørte bil og stilte seg opp ved første pausested, etter 8 km. De med rottweilere og pincher fikk raskt en god luke foran oss med staffene, men med speedometer på sykkelen var vi trygge på at vi holdt ca 14 kilometer i timen. Det var guffent vær, det regnet og var surt. Jeg hadde gruet meg til prøven, hadde nesten ikke sovet natten i forveien! Ikke fordi jeg var bekymret for Aïda, nei jeg var redd det var så mange oppoverbakker at jeg ikke skulle klare å holde farten! Det viste seg at det ikke var grunn til bekymring, det vare en relativt ukupert løype, heldigvis.

Når vi kom inn til første pause hadde den første puljen allerede vært der en stund. Dommeren kom og sjekket potene på hundene våres. Den ene staffen blødde litt på den ene poten, så han fikk ikke fortsette. I pausene skal hundene få bevege seg fritt uten tvang, og de fikk også vann =) Etter 15 minutter syklet vi videre – dommeren tok med seg hunden som disket i bilen. Igjen dro rottweilerne og pincheren ifra, men vi var trygge på å klare det med den farten speedometeret sa at vi holdt! Siden vi har relativt små hunder måtte de galoppere store deler av prøven for å holde riktig fart. Etter ytterligere 7 kilometer var det ny pause. Potene ble sjekket igjen, og dommeren holdt øye med hundene under hele pausen, at de klarer å avreagere og er tilgjengelige. Staffelaffene våres var helt uanfektet i pausene – de hentet seg utrolig raskt inn igjen! Og på’n igjen med de siste 5 kilometerne med mye guts!

Den siste etappen visste vi at vi hadde holdt en gjennomsnittsfart på nesten 15 kilometer i timen. Dermed roet vi helt ned og lå på ca 11 kilometer i timen, slik at hundene fikk roet litt ned. Vi travet sist inn i mål, hundene virket ikke veldig slitne! I mål skulle vi vente i 15 minutter slik at dommeren på nytt kunne sjekke poter og tilgjengelighet. Her ble en ekvipasje strøket pga nedslitte poter på hunden.

Både Aïda og Y besto prøven! Gjennomsnittsfarten vi holdt var nesten 14 kilometer i timen! Dermed har begge hundene fått tittelen AD foran navnet sitt. AD AngelAnastacia og AD Y. AD er den internasjonale tittelen, og jeg tror det står for ausdauer-prüfung, som er utholdenhetsprøve på tysk.

 

Hilsen Therese og Aïda!

 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For seint ute i år igjen. Men neste år! DA skal Super-Samuraien ta prøven. :)

Er det ikke en øvre aldersgrense på prøven? For jeg tenkte å sende pappa på tur med Leah, men hun blir 4 i februar, og da er hun visst for gammel, har jeg blitt fortalt. Super-samuraien er vel ikke yngre enn Leah? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke en øvre aldersgrense på prøven? For jeg tenkte å sende pappa på tur med Leah, men hun blir 4 i februar, og da er hun visst for gammel, har jeg blitt fortalt. Super-samuraien er vel ikke yngre enn Leah? 

Nei, gi deg a! Jeg trudde det bare gjaldt FA, jeg. Imouto er født i 2010... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...