Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har tatt disse, hvordan har løypene vært? Må man nødvendigvis møte andre hunder i løypa? Hvordan ble deres deltakelse i forhold til tid og fart?

Kan man ha halsbånd og bånd på til hånda i tillegg til sela i springeren?

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

litt merkelig aldersgrense? 6 år er da ikke mye for de fleste raser`?

Ahh!  Selvsagt  

Litt morsomt at denne kom opp igjen nå. Sitter og rydder i gamle dokumenter og fant en artikkel jeg skrev til terrierbladet etter vi hadde tatt UHP. For de som er interessert, her er mine erfaringer:

Posted Images

Skrevet (endret)

Ok. Om hunden bare må trekke lett, så er det uaktuelt :) Om jeg skal få han til å slutte å trekke, så må jeg gå inn med hard straff, og det er ikke aktuelt.

Nei, det blir like mye trekking i halsbånd, bare mere skadelig for hunden. Og siden jeg vil at hunden skal trekke på sykkel ellers, så vil jeg ikke ødelegge det bare for en liten tittel. Jeg tenkte bare at det kunne være en arti greie å gjennomføre :)

Det forstår jeg, jeg bare tenkte at de kanskje skilte på halsbånd å sele siden de jo kan å gå fint i bånd til vanlig :) Du får ta deg en trondheimstur :)

Men klarer man å holde farten på sparkesykkelen? Nedover og bortover er en ting, men med mindre bikkja trekker som en hest så skal det ganske mye til å holde god fart i oppoverbakker.

På schäferhundklubben her kjører dommeren i en bil bak, så det er ikke sånn at man kan ta snarveier. :P

Nå tenkte jeg jo med trekk da selvsagt, siden jeg vet at ihvertfall Ymse trekker veldig bra :) Det går nok uansett, men d kan nok bli slitsomt til fører om det er mye motbakker ja :P

Endret av Malamuten
Skrevet

Nå tenkte jeg jo med trekk da selvsagt, siden jeg vet at ihvertfall Ymse trekker veldig bra :) Det går nok uansett, men d kan nok bli slitsomt til fører om det er mye motbakker ja :P

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

Skrevet

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

Det er nok ikke noe problem for en hund som er vant til å trekke :) Man skal jo strengt tatt ikke være nødt til å holde sammen med gruppen, det er jo en individuell test. Og med en hund som trekker så vil jeg tro man stort sett forlater resten av gruppen ila de første 50 metrene :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det burde gå, det? Klokket jentungen på en mil med sparkesykkel, hygen og dachs. Da brukte de 50 min. Uten dachsen burde det gå fortere :P

Om hunden får trekke, så går det jo uten problemer. Det finnes jo bremser, så å holde gjennomsnittsfarta bør gå greit. Problemet var at hunden skal løpe ved siden av og "kan trekke lett" i UHP. Sparkesykkel blir fryktelig slitsomt om hunden ikke får trekke.

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

To mil på kickbike er ikke noe problem når hunden er trent til det. Det er klart at det er tyngre enn å trave ved siden av en sykkel uten å trekke, men for min del er det litt av poenget :P Nå for tida ligger jeg på rundt 15 km på sparkesykkel med min 24 kg terv uten pauser, og han er ikke spesielt pumpa etterpå, så to mil med to gode pauser bør være en rimelig grei sak. Men det ser ut som det egentlig ikke er lov til å ha hunden foran i trekk, men at man kan være heldig og møte på noen arrangører som godtar det allikevel? 

Skrevet

Om hunden får trekke, så går det jo uten problemer. Det finnes jo bremser, så å holde gjennomsnittsfarta bør gå greit. Problemet var at hunden skal løpe ved siden av og "kan trekke lett" i UHP. Sparkesykkel blir fryktelig slitsomt om hunden ikke får trekke.

To mil på kickbike er ikke noe problem når hunden er trent til det. Det er klart at det er tyngre enn å trave ved siden av en sykkel uten å trekke, men for min del er det litt av poenget :P Nå for tida ligger jeg på rundt 15 km på sparkesykkel med min 24 kg terv uten pauser, og han er ikke spesielt pumpa etterpå, så to mil med to gode pauser bør være en rimelig grei sak. Men det ser ut som det egentlig ikke er lov til å ha hunden foran i trekk, men at man kan være heldig og møte på noen arrangører som godtar det allikevel? 

Nei, om ikke bikkja får trekke, så er det litt værre med kickbike :P Men hvorfor det, egentlig? Et par mil i trekk har vel aldri skadet noe... De pausene skjønner jeg heller ikke nødvendigheten av...

  • Like 1
Skrevet

Nei, om ikke bikkja får trekke, så er det litt værre med kickbike :P Men hvorfor det, egentlig? Et par mil i trekk har vel aldri skadet noe... De pausene skjønner jeg heller ikke nødvendigheten av...

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Skrevet

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Ja, den ser jeg. En hund med svært dårlig kondis, eller tendenser til poteskader, kan nok ha værre for å komme i gang etter pause, enn å kjøre alt i ett. Men en hard utholdenhetstest er det ikke, uansett hvordan man vrir det :P

  • Like 2
Skrevet

Så en video fra Danmark der en gjeng schäfere tok utholdenhetsprøven og det var jo rene søndagsturen jo - luntetrav!  Ei jente på rundt 10 år var også med i følget så dersom hun kan så kan jeg :)  Og bikkja bør jo definitivt klare det!

 

Skrevet

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Derfor bør man sørge for at bikkja beveger seg i pausene. :) Selv om fører er så sliten at han/hun holder på å daue. *host* XD

Jeg var håndlanger for ei venninne i pausene, og passet på at hunden hennes holdt seg i bevegelse og at den fikk i seg litt vann (men ikke for mye), så hun fikk slappet av, og det fungerte fint. :)

  • Like 1
Skrevet

Litt morsomt at denne kom opp igjen nå. Sitter og rydder i gamle dokumenter og fant en artikkel jeg skrev til terrierbladet etter vi hadde tatt UHP. For de som er interessert, her er mine erfaringer:

 

UHP – utholdenhetsprøve med hund

 

Den 3. september var det dags for å sykle utholdenhetsprøven. Vi hadde som mål å ta denne prøven i høst, og har gjennom sommeren syklet mot det.

Kort om prøven:

Den går i hovedsak ut på å sykle 2 mil med en gjennomsnittsfart på 12-15 kilometer i timen. Underveis er det 2 obligatoriske pauser, hvor bl.a. potene til hunden blir sjekket. Formålet med utholdenhetsprøven er å bevise at hunden er i stand til å yte en bestemt fysisk anstrengelse som stiller store krav til de indre organer samt bevegelsesfunksjonen. I tillegg kommer egenskaper som temperament og hardhet til uttrykk.  At anstrengelsene overvinnes uten at hunden blir utslitt, må anses for å være bevis på kroppslig sunnhet og tilstedeværelse av de ønskede egenskaper. For og delta må hunden være mellom 16 måneder og 6 år.

Klokken 0930 lørdag morgen møtte undertegnende og X opp på Åssiden i Drammen med staffene våres, Aïda og Y. Før sykkelprøven var det noen som skulle ta ferdselsprøven (FP). Vi tittet ivrig på flinke, store brukshunder som utførte programmet, og de tittet med forbauselse og undring på de små pluggene våres. Vi skulle egentlig starte kl 10, men på grunn av masse etter-påmeldinger til FP ble det store forsinkelser! Da vi endelig skulle sykle var klokken nærmere 12, og det viste seg at vi skulle kjøre enda lengre, vi skulle nemlig sykle i Hokksund. Vi kjørte til bestemmelsesstedet, og fikk beskjed fra dommeren at før prøven startet skulle det være en vesenstest, der aggressive hunder ville bli disket. Vi stilte oss opp på linje med hundene, og dommeren gikk og sjekket chippen til hundene. Det var testen! Vi var 3 med staffer, 3 med rottweilere, og 1 med pincher, som alle besto vesenstesten. Deretter startet selve prøven!

Vi skulle sykle 1 mil innover en grusvei, og tilbake. Dommeren kjørte bil og stilte seg opp ved første pausested, etter 8 km. De med rottweilere og pincher fikk raskt en god luke foran oss med staffene, men med speedometer på sykkelen var vi trygge på at vi holdt ca 14 kilometer i timen. Det var guffent vær, det regnet og var surt. Jeg hadde gruet meg til prøven, hadde nesten ikke sovet natten i forveien! Ikke fordi jeg var bekymret for Aïda, nei jeg var redd det var så mange oppoverbakker at jeg ikke skulle klare å holde farten! Det viste seg at det ikke var grunn til bekymring, det vare en relativt ukupert løype, heldigvis.

Når vi kom inn til første pause hadde den første puljen allerede vært der en stund. Dommeren kom og sjekket potene på hundene våres. Den ene staffen blødde litt på den ene poten, så han fikk ikke fortsette. I pausene skal hundene få bevege seg fritt uten tvang, og de fikk også vann =) Etter 15 minutter syklet vi videre – dommeren tok med seg hunden som disket i bilen. Igjen dro rottweilerne og pincheren ifra, men vi var trygge på å klare det med den farten speedometeret sa at vi holdt! Siden vi har relativt små hunder måtte de galoppere store deler av prøven for å holde riktig fart. Etter ytterligere 7 kilometer var det ny pause. Potene ble sjekket igjen, og dommeren holdt øye med hundene under hele pausen, at de klarer å avreagere og er tilgjengelige. Staffelaffene våres var helt uanfektet i pausene – de hentet seg utrolig raskt inn igjen! Og på’n igjen med de siste 5 kilometerne med mye guts!

Den siste etappen visste vi at vi hadde holdt en gjennomsnittsfart på nesten 15 kilometer i timen. Dermed roet vi helt ned og lå på ca 11 kilometer i timen, slik at hundene fikk roet litt ned. Vi travet sist inn i mål, hundene virket ikke veldig slitne! I mål skulle vi vente i 15 minutter slik at dommeren på nytt kunne sjekke poter og tilgjengelighet. Her ble en ekvipasje strøket pga nedslitte poter på hunden.

Både Aïda og Y besto prøven! Gjennomsnittsfarten vi holdt var nesten 14 kilometer i timen! Dermed har begge hundene fått tittelen AD foran navnet sitt. AD AngelAnastacia og AD Y. AD er den internasjonale tittelen, og jeg tror det står for ausdauer-prüfung, som er utholdenhetsprøve på tysk.

 

Hilsen Therese og Aïda!

 

 

  • Like 4
Skrevet

For seint ute i år igjen. Men neste år! DA skal Super-Samuraien ta prøven. :)

Er det ikke en øvre aldersgrense på prøven? For jeg tenkte å sende pappa på tur med Leah, men hun blir 4 i februar, og da er hun visst for gammel, har jeg blitt fortalt. Super-samuraien er vel ikke yngre enn Leah? 

Skrevet

Er det ikke en øvre aldersgrense på prøven? For jeg tenkte å sende pappa på tur med Leah, men hun blir 4 i februar, og da er hun visst for gammel, har jeg blitt fortalt. Super-samuraien er vel ikke yngre enn Leah? 

Nei, gi deg a! Jeg trudde det bare gjaldt FA, jeg. Imouto er født i 2010... :hmm:

Skrevet

Er det ikke en øvre aldersgrense på prøven? For jeg tenkte å sende pappa på tur med Leah, men hun blir 4 i februar, og da er hun visst for gammel, har jeg blitt fortalt. Super-samuraien er vel ikke yngre enn Leah? 

Jepp, 6 år 

Skrevet

 

Jepp, 6 år 

Takk, da er jeg feilinformert. Kan han sykle med to på en gang forresten? :)

Da rekker vi det! Pow pow! :D

Vi og! :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...