Gå til innhold
Hundesonen.no

halvstrup eller vanlig halsbånd..


Recommended Posts

Skrevet

Da er det på tide å kjøpe nytt halsbånd til valpen. Sitter å titter på nettet, og ble litt usikker på om jeg skal kjøpe vanlig halsbånd eller halvstrup? Hva er halvstrup egentlig godt for? Og anbefales det til valper?

Han har mer eller mindre sluttet å dra i båndet nå, han drar kun hvis det er noe han bare måååå snuse, se eller hilse på :)

Skrevet

Jeg bruker mest bare polstret halvstrup siden jeg liker dem best på pelshunder. De blir større når de ikke strammes opp og gir mer rom til pelsen. (og en trenger ikke ta opp noe klips for å ta det av :) )

Jeg strammer dem slik at de vil være like stram som ett vanlig halsbånd når det strammes, ikke slik at det blir strupebånd.

Til valp pleier jeg å kjøpe ett stillbart ett som den kan vokse i.

Skrevet

Et halvstrup bruker folk ofte for å "kvele " hunden litt når den drar i båndet.

Men jeg må si halvstrup som brukse på denne måten er farlig. som en dyrlege fortalte på et foredrag "hvis man kan tenke seg hvor de fleste nærver, og blodårer går fra hundekroppen og opp i hodet, er det da riktig å bruke et kvele bånd og hvordan oppleves dette for hundekroppen"? Og jeg er enig me uttalelsen, hvorfor skal vi stenge av blodet til hodet og klemme nærvene i halsen? Har du halvstrup men IKKE har det stremmere enn et vanlig halsbånd når det er stramt så synes jeg det er helt topp en hund kan ha et så løst halsbånd som et halvstrup blir uten press.

Men til en valp ville jeg nok bare kjøpt noe billig den kunne vokse i for å bli vant til å bruke halsbånd. Til turbruk ville jeg vent hunden til å få i sele.

Skrevet

min valp har som din blitt vant til å som regel gå uten å dra i båndet, bortsett fra om det er noe ekstra spennende å snuse på, eller at vi er på et nytt og spennende plass (når han først har raptus så er han jo HELT vill :getlost: ).

Vi har kjøpt en halvstrup som er regulerbar, denne funker kjempefint for oss, enkel å smette på når en skal ut:)

Skrevet

Et halvstrup bruker folk ofte for å "kvele " hunden litt når den drar i båndet.

Men jeg må si halvstrup som brukse på denne måten er farlig. som en dyrlege fortalte på et foredrag "hvis man kan tenke seg hvor de fleste nærver, og blodårer går fra hundekroppen og opp i hodet, er det da riktig å bruke et kvele bånd og hvordan oppleves dette for hundekroppen"? Og jeg er enig me uttalelsen, hvorfor skal vi stenge av blodet til hodet og klemme nærvene i halsen? Har du halvstrup men IKKE har det stremmere enn et vanlig halsbånd når det er stramt så synes jeg det er helt topp en hund kan ha et så løst halsbånd som et halvstrup blir uten press.

Men til en valp ville jeg nok bare kjøpt noe billig den kunne vokse i for å bli vant til å bruke halsbånd. Til turbruk ville jeg vent hunden til å få i sele.

Det er de færreste som bruker halvstrup for å ha en liten mulighet til å kvele hunden litt. Folk som benytter slike metoder bruker helstrup.

Jeg bruker halvstrup på min hund. Når den er på det strammeste er det enda plass til flere fingre mellom halsbåndet og halsen på hunden. Fordelen er at halsbåndet er lett å ta av og på, og halsbåndet forsvinner ikke inn i pelsen. Jeg har hund med mye pels. Samtidig som halsbåndet er lett å ta av og på kan ikke hunden vri seg ut av halsbåndet.

og det er vel egentlig svar på trådstarters spøsmål, et halsbånd som er enkelt å ta av og på, skånsomt (forutsatt at det er stort nok, men det gjelder alle typer halsbånd) og som hunden ikke kan vri seg så lett ut av.

Skrevet

Jeg liker helst halvstrup fordi da gir halsbåndet god plass rundt halsen, men likevel blir stramt nok til at det ikke kan komme over hodet når vi går tur..

Skrevet

Halvstrup har sin misjon, for det kan forhindre at enkelte Houdini-hunder (utbrytere) klarer å vrikke seg ut av halsbåndet! :) Spesielt hunder som Collier og sheltier samt andre raser med smale hoder, kan i mange tilfeller klare og dra seg ut av vanlige halsbånd. Det er imidlertid ikke alle hunder som prøver, men dersom de er typen som prøver, så kan det skje at hunden kommer seg fri.

Bruker ikke halvstrup på min, da hun bare er valpen, og foreløbig har hun ikke greid (eller prøvd) å smette ut av sine vanlige halsbånd hvis hun går i bånd og f.eks. brått rygger og vrir seg bakover. Men hvis dette skjer, kan det nok hende jeg må gå over til halvstrup for å sikre at hun ikke vrir seg ut av båndet og rømmer i situasjoner der hun f.eks. blir skremt.

Til en finsk lapphund ville jeg først prøvd vanlige justerbare halsbånd, så får du se hvordan det går. Skulle det skje at valpen eller hunden kommer seg ut av det, eller du ser den ofte forsøker ved å vri seg bakover for og vrikke seg ut av det, må du gå over til halvstrup. Men det ser du selv etterhvert. Du trenger ikke starte med halvstrup, liksom.

Skrevet

Jeg foretrekker halvstrup. På det strammeste går det ikke over hodet hvis han rygger f.eks, men er ikke så stramt at det struper heller. Tror det er mer behagelig for ham når han har på det uten at han er i bånd, for da strammer det ikke i det hele tatt.

Skrevet

Vi er også glade i halvstrup. Lett å ta av og på, og sliter ikke så mye på pelsen når hunden har det på mye. I unghundtiden gikk/går Kovu mye med halsbånd inne, rett og slett for å kunne lettere ta tak i ham når han er på rømmen med dagens middag eller andre morsomheter. :P Da er det ok å ha et halsbånd som ikke vises på pelsen etter to uker. Han kan også finne på å prøve å smyge ut av halsbåndet hvis han vil noe på tur, og da må halsbåndet være stramt nok til at han ikke får det over ørene. Men vi kan ikke ha det så stramt hele tiden, da halsen er mye kraftigere lavere ned.

Til syvende og sist er det vel en smakssak. Om man skal ha halvstrupen så stram at den struper kan man jo likegodt ha helstrup...

Skrevet

Jeg foretrekker halvstrup. På det strammeste går det ikke over hodet hvis han rygger f.eks, men er ikke så stramt at det struper heller. Tror det er mer behagelig for ham når han har på det uten at han er i bånd, for da strammer det ikke i det hele tatt.

Enig.

Sånn tenker jeg også.

Så her går det enten i sele, eller halvstrup alt etter hva vi skal liksom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...