Gå til innhold
Hundesonen.no

halvstrup eller vanlig halsbånd..


Recommended Posts

Skrevet

Da er det på tide å kjøpe nytt halsbånd til valpen. Sitter å titter på nettet, og ble litt usikker på om jeg skal kjøpe vanlig halsbånd eller halvstrup? Hva er halvstrup egentlig godt for? Og anbefales det til valper?

Han har mer eller mindre sluttet å dra i båndet nå, han drar kun hvis det er noe han bare måååå snuse, se eller hilse på :)

Skrevet

Jeg bruker mest bare polstret halvstrup siden jeg liker dem best på pelshunder. De blir større når de ikke strammes opp og gir mer rom til pelsen. (og en trenger ikke ta opp noe klips for å ta det av :) )

Jeg strammer dem slik at de vil være like stram som ett vanlig halsbånd når det strammes, ikke slik at det blir strupebånd.

Til valp pleier jeg å kjøpe ett stillbart ett som den kan vokse i.

Skrevet

Et halvstrup bruker folk ofte for å "kvele " hunden litt når den drar i båndet.

Men jeg må si halvstrup som brukse på denne måten er farlig. som en dyrlege fortalte på et foredrag "hvis man kan tenke seg hvor de fleste nærver, og blodårer går fra hundekroppen og opp i hodet, er det da riktig å bruke et kvele bånd og hvordan oppleves dette for hundekroppen"? Og jeg er enig me uttalelsen, hvorfor skal vi stenge av blodet til hodet og klemme nærvene i halsen? Har du halvstrup men IKKE har det stremmere enn et vanlig halsbånd når det er stramt så synes jeg det er helt topp en hund kan ha et så løst halsbånd som et halvstrup blir uten press.

Men til en valp ville jeg nok bare kjøpt noe billig den kunne vokse i for å bli vant til å bruke halsbånd. Til turbruk ville jeg vent hunden til å få i sele.

Skrevet

min valp har som din blitt vant til å som regel gå uten å dra i båndet, bortsett fra om det er noe ekstra spennende å snuse på, eller at vi er på et nytt og spennende plass (når han først har raptus så er han jo HELT vill :getlost: ).

Vi har kjøpt en halvstrup som er regulerbar, denne funker kjempefint for oss, enkel å smette på når en skal ut:)

Skrevet

Et halvstrup bruker folk ofte for å "kvele " hunden litt når den drar i båndet.

Men jeg må si halvstrup som brukse på denne måten er farlig. som en dyrlege fortalte på et foredrag "hvis man kan tenke seg hvor de fleste nærver, og blodårer går fra hundekroppen og opp i hodet, er det da riktig å bruke et kvele bånd og hvordan oppleves dette for hundekroppen"? Og jeg er enig me uttalelsen, hvorfor skal vi stenge av blodet til hodet og klemme nærvene i halsen? Har du halvstrup men IKKE har det stremmere enn et vanlig halsbånd når det er stramt så synes jeg det er helt topp en hund kan ha et så løst halsbånd som et halvstrup blir uten press.

Men til en valp ville jeg nok bare kjøpt noe billig den kunne vokse i for å bli vant til å bruke halsbånd. Til turbruk ville jeg vent hunden til å få i sele.

Det er de færreste som bruker halvstrup for å ha en liten mulighet til å kvele hunden litt. Folk som benytter slike metoder bruker helstrup.

Jeg bruker halvstrup på min hund. Når den er på det strammeste er det enda plass til flere fingre mellom halsbåndet og halsen på hunden. Fordelen er at halsbåndet er lett å ta av og på, og halsbåndet forsvinner ikke inn i pelsen. Jeg har hund med mye pels. Samtidig som halsbåndet er lett å ta av og på kan ikke hunden vri seg ut av halsbåndet.

og det er vel egentlig svar på trådstarters spøsmål, et halsbånd som er enkelt å ta av og på, skånsomt (forutsatt at det er stort nok, men det gjelder alle typer halsbånd) og som hunden ikke kan vri seg så lett ut av.

Skrevet

Jeg liker helst halvstrup fordi da gir halsbåndet god plass rundt halsen, men likevel blir stramt nok til at det ikke kan komme over hodet når vi går tur..

Skrevet

Halvstrup har sin misjon, for det kan forhindre at enkelte Houdini-hunder (utbrytere) klarer å vrikke seg ut av halsbåndet! :) Spesielt hunder som Collier og sheltier samt andre raser med smale hoder, kan i mange tilfeller klare og dra seg ut av vanlige halsbånd. Det er imidlertid ikke alle hunder som prøver, men dersom de er typen som prøver, så kan det skje at hunden kommer seg fri.

Bruker ikke halvstrup på min, da hun bare er valpen, og foreløbig har hun ikke greid (eller prøvd) å smette ut av sine vanlige halsbånd hvis hun går i bånd og f.eks. brått rygger og vrir seg bakover. Men hvis dette skjer, kan det nok hende jeg må gå over til halvstrup for å sikre at hun ikke vrir seg ut av båndet og rømmer i situasjoner der hun f.eks. blir skremt.

Til en finsk lapphund ville jeg først prøvd vanlige justerbare halsbånd, så får du se hvordan det går. Skulle det skje at valpen eller hunden kommer seg ut av det, eller du ser den ofte forsøker ved å vri seg bakover for og vrikke seg ut av det, må du gå over til halvstrup. Men det ser du selv etterhvert. Du trenger ikke starte med halvstrup, liksom.

Skrevet

Jeg foretrekker halvstrup. På det strammeste går det ikke over hodet hvis han rygger f.eks, men er ikke så stramt at det struper heller. Tror det er mer behagelig for ham når han har på det uten at han er i bånd, for da strammer det ikke i det hele tatt.

Skrevet

Vi er også glade i halvstrup. Lett å ta av og på, og sliter ikke så mye på pelsen når hunden har det på mye. I unghundtiden gikk/går Kovu mye med halsbånd inne, rett og slett for å kunne lettere ta tak i ham når han er på rømmen med dagens middag eller andre morsomheter. :P Da er det ok å ha et halsbånd som ikke vises på pelsen etter to uker. Han kan også finne på å prøve å smyge ut av halsbåndet hvis han vil noe på tur, og da må halsbåndet være stramt nok til at han ikke får det over ørene. Men vi kan ikke ha det så stramt hele tiden, da halsen er mye kraftigere lavere ned.

Til syvende og sist er det vel en smakssak. Om man skal ha halvstrupen så stram at den struper kan man jo likegodt ha helstrup...

Skrevet

Jeg foretrekker halvstrup. På det strammeste går det ikke over hodet hvis han rygger f.eks, men er ikke så stramt at det struper heller. Tror det er mer behagelig for ham når han har på det uten at han er i bånd, for da strammer det ikke i det hele tatt.

Enig.

Sånn tenker jeg også.

Så her går det enten i sele, eller halvstrup alt etter hva vi skal liksom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...