Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp - Hunden min har blitt sint, bet meg i handa


maritmarius

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

vi har en mannlig dvergschnauzer som heter Frasier som nå er 2 år.

Frasier har vært veldig glad og blid, leken og levende og er det på sett og vis det fortsatt. Etter at damen i huset, Marit ble gravid, for ca. 2 måneder siden, så har han skiftet humør hver gang han ser henne. Med meg, Marius, er han helt normal og blir glad hver gang han ser meg, slik som han var med oss begge to helt siden han var liten.

Når Marit kommer inn i leiligheten vår, så ligger han i buret sitt (som er åpent) og rister. Så begynner han å gneldre på henne, uten å ville gå opp og ligger der å til slutt flerrer tenner. Hun sier han skal slutte, men han slutter ikke før hun foreslår at de skal leke. Da 'snapper' han ut av sinnet sitt, og begynner å leke og blir glad og grei å ha med å gjøre.

De to (Frasier og Marit) kan ha en helt fin dag sammen, men så kan han plutselig 'snappe', skifte personlighet nesten, og stå mitt på gulvet og se på henne med et ondt blikk - som om hun er en inntrenger. Så begynner han å knurre. Og dette kan være gjerne bare minutt etter at han var helt normal. Han virker da deprimert etterpå og går å legger seg i buret sitt og vil ikke komme når vi roper på han.

Nå nylig gikk det så langt at når vi kom hjem (begge to) så stod han å gneldret på henne og snerret og viste tenner, og når hun så skulle ta handa på han for å få han til å roe seg ned, så bet han handa så kraftig at vi måtte til legevakten og sy et sting og få antibiotika.

Dette her går på nervene løs for Marit, og det er urettferdig at når jeg kommer hjem så er han helt fin, men når hun kommer hjem så er han et lite monster.

Det rare er at dette skjedde rett etter at Marit ble gravid. Faktisk begynte han med dette fem dager før vi visste at hun var gravid, så vi lurer på om det har noen tilknytning til det.

Er det noen gode råd hva vi skal gjøre? Vi har ikke lyst å gi han bort, men samtidig så kan vi ikke ha en hund som går på helsa løs og som gjør at vi blir triste og leie, og samtidig risikerer å bli bitt.. Og enda viktigere blir jo det når vi snart skal ha barn..

Hjelp!

Marit og Marius

Skrevet

Dette høres ut som et problem som har utviklet seg til å bli ganske alvorlig. Det høres ut som har hunden er "husets herre". Jeg vil anbefale dere å ta kontakt med en atferdskonsulent (bestille privattime hos en hundeskole). LYKKE TIL!

Skrevet

Jeg ville også ha fått en grundig sjekk hos veterinæren. Ettersom dette er noe som kom så plutselig og hunden plutselig "skifter personlighet" som du sier, så kan det høres ut som den har vondt et sted.

Når jeg var yngre hadde familien en hund som fikk store personlighetsendringer ved 1-årsalder. Nå fikk vi aldri gjort noe med det, annet enn at han ble obdusert når han ble avlivet ett år senere, og det viste at han hadde svulst på hjernen. Dyrlegene har kommet mye lengre med teknologien i dag og slikt kan lett sjekkes ved mistanke.

Skrevet

Dette er overhodet ikke rasetypisk atferd, så jeg sier som de over: Først helsjekk hos veterinær og om det ikke fremkommer noe der så atferdsspesialist. Har dere snakket med oppdretter om hjelp?

Skrevet

Dette er overhodet ikke rasetypisk atferd, så jeg sier som de over: Først helsjekk hos veterinær og om det ikke fremkommer noe der så atferdsspesialist. Har dere snakket med oppdretter om hjelp?

Nei, vi har ikke snakket med hverken oppdretter eller veterinær eller atferds-spesialist. Vi har tenkt at det nok lå i feromoner, at han merket at hun 'luktet' annerledes eller noe slikt, men det er nok det som foreslås her som vi må gjøre ja.

Han er vant med å få mye kos og få leke mye, og det er jo greit det, men nå har han er blitt uberegnelig og tidvis 'ond' ovenfor Marit.

Takk for hjelp alle sammen. Dette er gode råd.

Skrevet

Skriv ned alle atferdsendringer og reaksjoner, enn så ubetydelige de kan virke, og ta denne med til veterinær. Dra til en som er godkjent øyelyser, for synet bør også sjekkes. Hvor i landet bor dere?

Skrevet

Skriv ned alle atferdsendringer og reaksjoner, enn så ubetydelige de kan virke, og ta denne med til veterinær. Dra til en som er godkjent øyelyser, for synet bør også sjekkes. Hvor i landet bor dere?

Det skal vi gjøre! Kjempegodt råd. Vi bor i Stavanger.

Skrevet

Skriv ned alle atferdsendringer og reaksjoner, enn så ubetydelige de kan virke, og ta denne med til veterinær. Dra til en som er godkjent øyelyser, for synet bør også sjekkes. Hvor i landet bor dere?

Jeg ser at det er to godkjente øyelyser på Bryne. Det er ganske greit i nærheten.

Skrevet

Vet at sosialiserte ulver merker om mennesker er gravide, så er vel ikke usansynlig at hunder også kan merke det, og reagere. Har forøvrig ingen råd til dere..

Skrevet

Stavanger Smådyrklinikk øyelyser, men kan ikke se noen andre der. Har ingen anelse om hvordan veterinærene er da - men kanskje noen andre her vet?

TU dyreklinikk øyelyser også ;)

Skrevet

Skjønner ikke alt det snakket om øyelysning. Er det egentlig øyelysning som er det viktigste i en situasjon der en hund har begynt å være aggressiv?

Det er vel andre undersøkelser som kommer først.

Skrevet

Skjønner ikke alt det snakket om øyelysning. Er det egentlig øyelysning som er det viktigste i en situasjon der en hund har begynt å være aggressiv?

Det er vel andre undersøkelser som kommer først.

Svekket syn kan gi adferdsendringer, så derfor er det lurt og øyelyse.

Skrevet

Har hørt om flere hunder som endrer adferd når matmor er gravid. Men dette var jo enormt.

Trente sammen med ei. Hun hadde så utrolig god kontakt med hunden sin, og hunden var sååå flink. Da hun ble gravid hadde hun plutselig en fillebikkje som ikke kunne noen øvelser.

Skrevet

Jeg skjønte ut ifra det TS skriver at atferdsendringen kom ganske brått, et øyeproblem ville vel ha kommet mer gradvis?

Noe som oppleves som brått kan likevel ha startet tidligere uten at man har lagt merke til det. Derfor jeg ba TS om å skrive ned all endring, samme hvor ubetydelig den virker. Min tidligere DS oppførte seg også slik. Første gang endringene kom hadde hun ryggsmerter, andre gang det startet hadde hun utviklet katarakt etterfulgt av epilepsi.

Skrevet

Veterinær samt adferdskonsulent.

Tror også dere leser hunden dårlig/forstår hunden språk dårlig, når Marit velger å ta på hunden som allerede er nervøs og usikker på henne.

Siterer fra ditt innlegg:

Nå nylig gikk det så langt at når vi kom hjem (begge to) så stod han å gneldret på henne og snerret og viste tenner, og når hun så skulle ta handa på han for å få han til å roe seg ned,

Skrevet

Men hvis det er noe fysisk, hvorfor forskjellsbehandler han?

Fordi den føler seg tryggere på den ene pers enn den andre?

De har forskjellige kroppspråk, i tillegg har Marit endel hormoner og feromoner ute og går som kan forvirre hunden. Kanskje Marit har større kose/klappebehov som trigger smerter hos hunden?

Hunder forskjellsbehandler til stadighet, både innenfor familien, vennekrets og ukjente. Valpis er ikke spes sosial av seg, men hun ELSKER folk som jeg har "godkjent" men noen mer enn andre etter eget valg. F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

Guest Dratini
Skrevet

*klippe*

F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

:lol: Jeg også liker sambo best av meg og han :whistle::lol:

----

Altså, hunder merker slikt veldig. Da jeg ble gravid og ventet Junior var hundene helt som normale, bortsett fra at Odin ikke var like mamma-gutt som han ellers har vært. Etter at Junior kom til og hundene hadde fått snust på han, var han en del av flokken og alt tilbake til det normale.

Da MiniTini var underveis var det ingen endring å merke på hundene. Odin var den som holdt seg mest unna etter at hun ble født. Ca 1,5 mnd etter at hun kom til tok jeg med meg ungen og hunden bort ei helg (utstilling) og tilbringte mye tid med de begge. Nå må Odin sjekke at MiniTini har det bra, flere ganger pr dag :wub:

  • 4 weeks later...
Skrevet

Fordi den føler seg tryggere på den ene pers enn den andre?

De har forskjellige kroppspråk, i tillegg har Marit endel hormoner og feromoner ute og går som kan forvirre hunden. Kanskje Marit har større kose/klappebehov som trigger smerter hos hunden?

Hunder forskjellsbehandler til stadighet, både innenfor familien, vennekrets og ukjente. Valpis er ikke spes sosial av seg, men hun ELSKER folk som jeg har "godkjent" men noen mer enn andre etter eget valg. F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

Jaaa, jeg vet da det, har en forskjellsbehandler selv, men jeg gikk liksom utifra at begge tok på hunden.

Egentlig var spm.et rettet mot TS, men det burde jeg jo ha presisert. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...