Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp - Hunden min har blitt sint, bet meg i handa


maritmarius

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

vi har en mannlig dvergschnauzer som heter Frasier som nå er 2 år.

Frasier har vært veldig glad og blid, leken og levende og er det på sett og vis det fortsatt. Etter at damen i huset, Marit ble gravid, for ca. 2 måneder siden, så har han skiftet humør hver gang han ser henne. Med meg, Marius, er han helt normal og blir glad hver gang han ser meg, slik som han var med oss begge to helt siden han var liten.

Når Marit kommer inn i leiligheten vår, så ligger han i buret sitt (som er åpent) og rister. Så begynner han å gneldre på henne, uten å ville gå opp og ligger der å til slutt flerrer tenner. Hun sier han skal slutte, men han slutter ikke før hun foreslår at de skal leke. Da 'snapper' han ut av sinnet sitt, og begynner å leke og blir glad og grei å ha med å gjøre.

De to (Frasier og Marit) kan ha en helt fin dag sammen, men så kan han plutselig 'snappe', skifte personlighet nesten, og stå mitt på gulvet og se på henne med et ondt blikk - som om hun er en inntrenger. Så begynner han å knurre. Og dette kan være gjerne bare minutt etter at han var helt normal. Han virker da deprimert etterpå og går å legger seg i buret sitt og vil ikke komme når vi roper på han.

Nå nylig gikk det så langt at når vi kom hjem (begge to) så stod han å gneldret på henne og snerret og viste tenner, og når hun så skulle ta handa på han for å få han til å roe seg ned, så bet han handa så kraftig at vi måtte til legevakten og sy et sting og få antibiotika.

Dette her går på nervene løs for Marit, og det er urettferdig at når jeg kommer hjem så er han helt fin, men når hun kommer hjem så er han et lite monster.

Det rare er at dette skjedde rett etter at Marit ble gravid. Faktisk begynte han med dette fem dager før vi visste at hun var gravid, så vi lurer på om det har noen tilknytning til det.

Er det noen gode råd hva vi skal gjøre? Vi har ikke lyst å gi han bort, men samtidig så kan vi ikke ha en hund som går på helsa løs og som gjør at vi blir triste og leie, og samtidig risikerer å bli bitt.. Og enda viktigere blir jo det når vi snart skal ha barn..

Hjelp!

Marit og Marius

Skrevet

Dette høres ut som et problem som har utviklet seg til å bli ganske alvorlig. Det høres ut som har hunden er "husets herre". Jeg vil anbefale dere å ta kontakt med en atferdskonsulent (bestille privattime hos en hundeskole). LYKKE TIL!

Skrevet

Jeg ville også ha fått en grundig sjekk hos veterinæren. Ettersom dette er noe som kom så plutselig og hunden plutselig "skifter personlighet" som du sier, så kan det høres ut som den har vondt et sted.

Når jeg var yngre hadde familien en hund som fikk store personlighetsendringer ved 1-årsalder. Nå fikk vi aldri gjort noe med det, annet enn at han ble obdusert når han ble avlivet ett år senere, og det viste at han hadde svulst på hjernen. Dyrlegene har kommet mye lengre med teknologien i dag og slikt kan lett sjekkes ved mistanke.

Skrevet

Dette er overhodet ikke rasetypisk atferd, så jeg sier som de over: Først helsjekk hos veterinær og om det ikke fremkommer noe der så atferdsspesialist. Har dere snakket med oppdretter om hjelp?

Skrevet

Dette er overhodet ikke rasetypisk atferd, så jeg sier som de over: Først helsjekk hos veterinær og om det ikke fremkommer noe der så atferdsspesialist. Har dere snakket med oppdretter om hjelp?

Nei, vi har ikke snakket med hverken oppdretter eller veterinær eller atferds-spesialist. Vi har tenkt at det nok lå i feromoner, at han merket at hun 'luktet' annerledes eller noe slikt, men det er nok det som foreslås her som vi må gjøre ja.

Han er vant med å få mye kos og få leke mye, og det er jo greit det, men nå har han er blitt uberegnelig og tidvis 'ond' ovenfor Marit.

Takk for hjelp alle sammen. Dette er gode råd.

Skrevet

Skriv ned alle atferdsendringer og reaksjoner, enn så ubetydelige de kan virke, og ta denne med til veterinær. Dra til en som er godkjent øyelyser, for synet bør også sjekkes. Hvor i landet bor dere?

Skrevet

Skriv ned alle atferdsendringer og reaksjoner, enn så ubetydelige de kan virke, og ta denne med til veterinær. Dra til en som er godkjent øyelyser, for synet bør også sjekkes. Hvor i landet bor dere?

Det skal vi gjøre! Kjempegodt råd. Vi bor i Stavanger.

Skrevet

Skriv ned alle atferdsendringer og reaksjoner, enn så ubetydelige de kan virke, og ta denne med til veterinær. Dra til en som er godkjent øyelyser, for synet bør også sjekkes. Hvor i landet bor dere?

Jeg ser at det er to godkjente øyelyser på Bryne. Det er ganske greit i nærheten.

Skrevet

Vet at sosialiserte ulver merker om mennesker er gravide, så er vel ikke usansynlig at hunder også kan merke det, og reagere. Har forøvrig ingen råd til dere..

Skrevet

Stavanger Smådyrklinikk øyelyser, men kan ikke se noen andre der. Har ingen anelse om hvordan veterinærene er da - men kanskje noen andre her vet?

TU dyreklinikk øyelyser også ;)

Skrevet

Skjønner ikke alt det snakket om øyelysning. Er det egentlig øyelysning som er det viktigste i en situasjon der en hund har begynt å være aggressiv?

Det er vel andre undersøkelser som kommer først.

Skrevet

Skjønner ikke alt det snakket om øyelysning. Er det egentlig øyelysning som er det viktigste i en situasjon der en hund har begynt å være aggressiv?

Det er vel andre undersøkelser som kommer først.

Svekket syn kan gi adferdsendringer, så derfor er det lurt og øyelyse.

Skrevet

Har hørt om flere hunder som endrer adferd når matmor er gravid. Men dette var jo enormt.

Trente sammen med ei. Hun hadde så utrolig god kontakt med hunden sin, og hunden var sååå flink. Da hun ble gravid hadde hun plutselig en fillebikkje som ikke kunne noen øvelser.

Skrevet

Jeg skjønte ut ifra det TS skriver at atferdsendringen kom ganske brått, et øyeproblem ville vel ha kommet mer gradvis?

Noe som oppleves som brått kan likevel ha startet tidligere uten at man har lagt merke til det. Derfor jeg ba TS om å skrive ned all endring, samme hvor ubetydelig den virker. Min tidligere DS oppførte seg også slik. Første gang endringene kom hadde hun ryggsmerter, andre gang det startet hadde hun utviklet katarakt etterfulgt av epilepsi.

Skrevet

Veterinær samt adferdskonsulent.

Tror også dere leser hunden dårlig/forstår hunden språk dårlig, når Marit velger å ta på hunden som allerede er nervøs og usikker på henne.

Siterer fra ditt innlegg:

Nå nylig gikk det så langt at når vi kom hjem (begge to) så stod han å gneldret på henne og snerret og viste tenner, og når hun så skulle ta handa på han for å få han til å roe seg ned,

Skrevet

Men hvis det er noe fysisk, hvorfor forskjellsbehandler han?

Fordi den føler seg tryggere på den ene pers enn den andre?

De har forskjellige kroppspråk, i tillegg har Marit endel hormoner og feromoner ute og går som kan forvirre hunden. Kanskje Marit har større kose/klappebehov som trigger smerter hos hunden?

Hunder forskjellsbehandler til stadighet, både innenfor familien, vennekrets og ukjente. Valpis er ikke spes sosial av seg, men hun ELSKER folk som jeg har "godkjent" men noen mer enn andre etter eget valg. F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

Guest Dratini
Skrevet

*klippe*

F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

:lol: Jeg også liker sambo best av meg og han :whistle::lol:

----

Altså, hunder merker slikt veldig. Da jeg ble gravid og ventet Junior var hundene helt som normale, bortsett fra at Odin ikke var like mamma-gutt som han ellers har vært. Etter at Junior kom til og hundene hadde fått snust på han, var han en del av flokken og alt tilbake til det normale.

Da MiniTini var underveis var det ingen endring å merke på hundene. Odin var den som holdt seg mest unna etter at hun ble født. Ca 1,5 mnd etter at hun kom til tok jeg med meg ungen og hunden bort ei helg (utstilling) og tilbringte mye tid med de begge. Nå må Odin sjekke at MiniTini har det bra, flere ganger pr dag :wub:

  • 4 weeks later...
Skrevet

Fordi den føler seg tryggere på den ene pers enn den andre?

De har forskjellige kroppspråk, i tillegg har Marit endel hormoner og feromoner ute og går som kan forvirre hunden. Kanskje Marit har større kose/klappebehov som trigger smerter hos hunden?

Hunder forskjellsbehandler til stadighet, både innenfor familien, vennekrets og ukjente. Valpis er ikke spes sosial av seg, men hun ELSKER folk som jeg har "godkjent" men noen mer enn andre etter eget valg. F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

Jaaa, jeg vet da det, har en forskjellsbehandler selv, men jeg gikk liksom utifra at begge tok på hunden.

Egentlig var spm.et rettet mot TS, men det burde jeg jo ha presisert. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...