Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp - Hunden min har blitt sint, bet meg i handa


maritmarius

Recommended Posts

Hei!

vi har en mannlig dvergschnauzer som heter Frasier som nå er 2 år.

Frasier har vært veldig glad og blid, leken og levende og er det på sett og vis det fortsatt. Etter at damen i huset, Marit ble gravid, for ca. 2 måneder siden, så har han skiftet humør hver gang han ser henne. Med meg, Marius, er han helt normal og blir glad hver gang han ser meg, slik som han var med oss begge to helt siden han var liten.

Når Marit kommer inn i leiligheten vår, så ligger han i buret sitt (som er åpent) og rister. Så begynner han å gneldre på henne, uten å ville gå opp og ligger der å til slutt flerrer tenner. Hun sier han skal slutte, men han slutter ikke før hun foreslår at de skal leke. Da 'snapper' han ut av sinnet sitt, og begynner å leke og blir glad og grei å ha med å gjøre.

De to (Frasier og Marit) kan ha en helt fin dag sammen, men så kan han plutselig 'snappe', skifte personlighet nesten, og stå mitt på gulvet og se på henne med et ondt blikk - som om hun er en inntrenger. Så begynner han å knurre. Og dette kan være gjerne bare minutt etter at han var helt normal. Han virker da deprimert etterpå og går å legger seg i buret sitt og vil ikke komme når vi roper på han.

Nå nylig gikk det så langt at når vi kom hjem (begge to) så stod han å gneldret på henne og snerret og viste tenner, og når hun så skulle ta handa på han for å få han til å roe seg ned, så bet han handa så kraftig at vi måtte til legevakten og sy et sting og få antibiotika.

Dette her går på nervene løs for Marit, og det er urettferdig at når jeg kommer hjem så er han helt fin, men når hun kommer hjem så er han et lite monster.

Det rare er at dette skjedde rett etter at Marit ble gravid. Faktisk begynte han med dette fem dager før vi visste at hun var gravid, så vi lurer på om det har noen tilknytning til det.

Er det noen gode råd hva vi skal gjøre? Vi har ikke lyst å gi han bort, men samtidig så kan vi ikke ha en hund som går på helsa løs og som gjør at vi blir triste og leie, og samtidig risikerer å bli bitt.. Og enda viktigere blir jo det når vi snart skal ha barn..

Hjelp!

Marit og Marius

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også ha fått en grundig sjekk hos veterinæren. Ettersom dette er noe som kom så plutselig og hunden plutselig "skifter personlighet" som du sier, så kan det høres ut som den har vondt et sted.

Når jeg var yngre hadde familien en hund som fikk store personlighetsendringer ved 1-årsalder. Nå fikk vi aldri gjort noe med det, annet enn at han ble obdusert når han ble avlivet ett år senere, og det viste at han hadde svulst på hjernen. Dyrlegene har kommet mye lengre med teknologien i dag og slikt kan lett sjekkes ved mistanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er overhodet ikke rasetypisk atferd, så jeg sier som de over: Først helsjekk hos veterinær og om det ikke fremkommer noe der så atferdsspesialist. Har dere snakket med oppdretter om hjelp?

Nei, vi har ikke snakket med hverken oppdretter eller veterinær eller atferds-spesialist. Vi har tenkt at det nok lå i feromoner, at han merket at hun 'luktet' annerledes eller noe slikt, men det er nok det som foreslås her som vi må gjøre ja.

Han er vant med å få mye kos og få leke mye, og det er jo greit det, men nå har han er blitt uberegnelig og tidvis 'ond' ovenfor Marit.

Takk for hjelp alle sammen. Dette er gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriv ned alle atferdsendringer og reaksjoner, enn så ubetydelige de kan virke, og ta denne med til veterinær. Dra til en som er godkjent øyelyser, for synet bør også sjekkes. Hvor i landet bor dere?

Det skal vi gjøre! Kjempegodt råd. Vi bor i Stavanger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriv ned alle atferdsendringer og reaksjoner, enn så ubetydelige de kan virke, og ta denne med til veterinær. Dra til en som er godkjent øyelyser, for synet bør også sjekkes. Hvor i landet bor dere?

Jeg ser at det er to godkjente øyelyser på Bryne. Det er ganske greit i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke alt det snakket om øyelysning. Er det egentlig øyelysning som er det viktigste i en situasjon der en hund har begynt å være aggressiv?

Det er vel andre undersøkelser som kommer først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke alt det snakket om øyelysning. Er det egentlig øyelysning som er det viktigste i en situasjon der en hund har begynt å være aggressiv?

Det er vel andre undersøkelser som kommer først.

Svekket syn kan gi adferdsendringer, så derfor er det lurt og øyelyse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt om flere hunder som endrer adferd når matmor er gravid. Men dette var jo enormt.

Trente sammen med ei. Hun hadde så utrolig god kontakt med hunden sin, og hunden var sååå flink. Da hun ble gravid hadde hun plutselig en fillebikkje som ikke kunne noen øvelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ut ifra det TS skriver at atferdsendringen kom ganske brått, et øyeproblem ville vel ha kommet mer gradvis?

Noe som oppleves som brått kan likevel ha startet tidligere uten at man har lagt merke til det. Derfor jeg ba TS om å skrive ned all endring, samme hvor ubetydelig den virker. Min tidligere DS oppførte seg også slik. Første gang endringene kom hadde hun ryggsmerter, andre gang det startet hadde hun utviklet katarakt etterfulgt av epilepsi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinær samt adferdskonsulent.

Tror også dere leser hunden dårlig/forstår hunden språk dårlig, når Marit velger å ta på hunden som allerede er nervøs og usikker på henne.

Siterer fra ditt innlegg:

Nå nylig gikk det så langt at når vi kom hjem (begge to) så stod han å gneldret på henne og snerret og viste tenner, og når hun så skulle ta handa på han for å få han til å roe seg ned,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis det er noe fysisk, hvorfor forskjellsbehandler han?

Fordi den føler seg tryggere på den ene pers enn den andre?

De har forskjellige kroppspråk, i tillegg har Marit endel hormoner og feromoner ute og går som kan forvirre hunden. Kanskje Marit har større kose/klappebehov som trigger smerter hos hunden?

Hunder forskjellsbehandler til stadighet, både innenfor familien, vennekrets og ukjente. Valpis er ikke spes sosial av seg, men hun ELSKER folk som jeg har "godkjent" men noen mer enn andre etter eget valg. F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

*klippe*

F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

:lol: Jeg også liker sambo best av meg og han :whistle::lol:

----

Altså, hunder merker slikt veldig. Da jeg ble gravid og ventet Junior var hundene helt som normale, bortsett fra at Odin ikke var like mamma-gutt som han ellers har vært. Etter at Junior kom til og hundene hadde fått snust på han, var han en del av flokken og alt tilbake til det normale.

Da MiniTini var underveis var det ingen endring å merke på hundene. Odin var den som holdt seg mest unna etter at hun ble født. Ca 1,5 mnd etter at hun kom til tok jeg med meg ungen og hunden bort ei helg (utstilling) og tilbringte mye tid med de begge. Nå må Odin sjekke at MiniTini har det bra, flere ganger pr dag :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Fordi den føler seg tryggere på den ene pers enn den andre?

De har forskjellige kroppspråk, i tillegg har Marit endel hormoner og feromoner ute og går som kan forvirre hunden. Kanskje Marit har større kose/klappebehov som trigger smerter hos hunden?

Hunder forskjellsbehandler til stadighet, både innenfor familien, vennekrets og ukjente. Valpis er ikke spes sosial av seg, men hun ELSKER folk som jeg har "godkjent" men noen mer enn andre etter eget valg. F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

Jaaa, jeg vet da det, har en forskjellsbehandler selv, men jeg gikk liksom utifra at begge tok på hunden.

Egentlig var spm.et rettet mot TS, men det burde jeg jo ha presisert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...