Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresjon i utstillingsringen


Guest Dratini

Recommended Posts

Guest Dratini

Tja, er ikke lurt å sette de tett inni hverandre face to face :P Er mye bråk i boxerringen! De sto så laaangt fra hverandre og likevell brøøølte tispa enormt og "mannet" seg opp!

Synd at det skal være slik :aww: Skulle ønske at flere dommere gjør som Per Nymark, han tolererer null og niks slikt fra hundene og viser de bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Synd at det skal være slik :aww: Skulle ønske at flere dommere gjør som Per Nymark, han tolererer null og niks slikt fra hundene og viser de bort.

Dette er nok ikke så uvanlig nei :-/ Det står jo i utstillingsreglene og på de fleste rasestd at agressivitet skal slås ned på... Men det er ikke ofte det blir gjennomført!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Dette er nok ikke så uvanlig nei :-/ Det står jo i utstillingsreglene og på de fleste rasestd at agressivitet skal slås ned på... Men det er ikke ofte det blir gjennomført!

Alt for mye blir tolerert ang aggresjon synes jeg. Var det ikke noe bråk på Bjerke i fjor også, i boxer-ringen? Uansett hvilken rase det gjelder så skal ikke hundene oppføre seg sånn (kanskje noe å tenke videre på ihht videre avl? :whistle: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vakkersmula jo :ahappy: Kan jeg stjele?

Stjel ivei du ;) hehe! Syns de var så søte de to valpisene, så ble det litt søtt bilde også ;)

Alt for mye blir tolerert ang aggresjon synes jeg. Var det ikke noe bråk på Bjerke i fjor også, i boxer-ringen? Uansett hvilken rase det gjelder så skal ikke hundene oppføre seg sånn (kanskje noe å tenke videre på ihht videre avl? :whistle: ).

Du merker forskjell på rasene! I boxerringen er det ofte tolerert litt bråk... I dalmatinerringen på søndagen så fikk en hund advarsel pga bråk inne i ringen og en hund ble kastet ut av ringen fordi den knurret mot dommeren :) Jeg hadde nok ikke likt om min egen hund reagerer slik altså, det hadde jeg nok slått ned på selv... Og den skulle hvertfall ikke knurret på en dommer!

Litt bråk mellom hannhunder er jo vanlig! Folk bør være obs syns jeg, ikke la hannhundene stirre hverandre i senk, ikke la det bygge seg opp underveis... ;) Sørg for at hunden ikke utfordrer andre hunder og sørg for at den ikke blir utfordret selv! Noen folk er lite bevisst på sine egne hunder... Jeg ble nesten BITT på hundefestivalen, en ridgeback hannhund var knappe 10 cm fra min hånd da den plutselig prøvde å angripe min venninnes hund :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Du merker forskjell på rasene!

Men fare for å renne på meg skikkelig bråk her nå, men tidligere var det i rottisringen det var bråk, nesten uten unntak på samtlige utstillinger. Men der har det blitt stille.

I min egen rase har jeg kun en gang opplevd at en hund har utagert i ringen, hvorpå dommeren sendte den ut (i bhk). Men ikke på alle de spesialene, utstillingene ellers hverken i Norge eller i utlandet har jeg opplevd utagering på min egen rase. Selv ikke på Tervakoski (den finske raseklubbens spesialutstilling) med rundt 300 deltagene hunder er det antydning til hverken knurr eller bøffing.

I boxerringen er det ofte tolerert litt bråk... I dalmatinerringen på søndagen så fikk en hund advarsel pga bråk inne i ringen og en hund ble kastet ut av ringen fordi den knurret mot dommeren :) Jeg hadde nok ikke likt om min egen hund reagerer slik altså, det hadde jeg nok slått ned på selv... Og den skulle hvertfall ikke knurret på en dommer!

Det blir tolerert sier du, mens jeg mener at dommerne skal slå hardere ned på slik drittoppførsel.

Litt bråk mellom hannhunder er jo vanlig! Folk bør være obs syns jeg, ikke la hannhundene stirre hverandre i senk, ikke la det bygge seg opp underveis... ;) Sørg for at hunden ikke utfordrer andre hunder og sørg for at den ikke blir utfordret selv! Noen folk er lite bevisst på sine egne hunder... Jeg ble nesten BITT på hundefestivalen, en ridgeback hannhund var knappe 10 cm fra min hånd da den plutselig prøvde å angripe min venninnes hund :blink:

Bråk mellom hannhunder er vanlig? Vel om det er vanlig så bør oppdretterne få opp gluggene litt og ta konsekvensen i sin avl, samtidig som at dommere må slå hardere ned på slik oppførsel. I tillegg til at eiere som har slike hunder burde revurdere om de skal stille hunden mer.

Det gjelder ikke bare boxere, men alle hunder som oppfører seg slik. Om min hannhund hadde oppført seg slik, hadde jeg tatt konsekvensen av det og aldri stilt han mer.

Det var faktisk i Bø (NKK) ett år, jeg skulle stille han i unghundklassen. Der var det en annen hannhund også. Den andre hannen fløy i oss, glefset og bet både hunden min og meg. Dommeren gikk "straka vegen" til ringsekretæren og ba om at hunden ble kastet ut av ringen. For hvis hundene ikke er mentalt bra nok til å takle utstillingssituasjoner, så er det vel store sjanser for at de takler andre situasjoner dårlige også :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shlush: Jeg skriver med tykk skrift inniblandt dine innlegg ;) hehe!

Dratini

Men fare for å renne på meg skikkelig bråk her nå, men tidligere var det i rottisringen det var bråk, nesten uten unntak på samtlige utstillinger. Men der har det blitt stille.

Shlush: Det er da slettes ikke blitt stille i rottweilerringen... Hverken inne i ringen eller utenfor, der er det fremdeles mye brumming og knurring mot hverandre!

I min egen rase har jeg kun en gang opplevd at en hund har utagert i ringen, hvorpå dommeren sendte den ut (i bhk). Men ikke på alle de spesialene, utstillingene ellers hverken i Norge eller i utlandet har jeg opplevd utagering på min egen rase. Selv ikke på Tervakoski (den finske raseklubbens spesialutstilling) med rundt 300 deltagene hunder er det antydning til hverken knurr eller bøffing.

Shlush: Jeg opplever sjelden bråk i dalmisringen også :) I helgen er første gangen! Og da ble det slått ned på og jeg syns det er RIKTIG også...

Bråk mellom hannhunder er vanlig? Vel om det er vanlig så bør oppdretterne få opp gluggene litt og ta konsekvensen i sin avl, samtidig som at dommere må slå hardere ned på slik oppførsel. I tillegg til at eiere som har slike hunder burde revurdere om de skal stille hunden mer.

Shlush: Man skal ikke anta at alle hannhunder går sammen, slik er det bare. At ikke alle hannhunden tåler andre hannhunder, dette er nokså vanlig. Meeen jeg mener at hunden BØR/SKAL takle å passere, å være i nærheten av andre hannhunder uten å måtte klikke... Så tror vi egentlig er enig, greit nok OM min hannhund ikke liker andre hanner, men han bør takle at de er i nærheten! Men på utstilling så er det at for mange som lar hunden bygge seg opp, stress, mye folk og hunder så lar de hunden stirre utfordrende på andre hannhunder som kanskje da bråker litt og så svarer ens egen hund... Man kan jo prøve å ta forhåndsregler :)

Det gjelder ikke bare boxere, men alle hunder som oppfører seg slik. Om min hannhund hadde oppført seg slik, hadde jeg tatt konsekvensen av det og aldri stilt han mer.

Det var faktisk i Bø (NKK) ett år, jeg skulle stille han i unghundklassen. Der var det en annen hannhund også. Den andre hannen fløy i oss, glefset og bet både hunden min og meg. Dommeren gikk "straka vegen" til ringsekretæren og ba om at hunden ble kastet ut av ringen. For hvis hundene ikke er mentalt bra nok til å takle utstillingssituasjoner, så er det vel store sjanser for at de takler andre situasjoner dårlige også :icon_confused:

Shlush: Jeg har heldigvis to stk som ikke svarer særlig på tiltale! :) Eldstemann er såpass trygg på seg selv at han ikke føler behovet, mens yngstemann er såpass myk at han unngår alt som heter konflikter og blir dempende om noen bråker mot han... Ingen av mine svarer på tiltale før de er absolutt nødt ;)

Eldstemann KUNNE funnet på å svart mot den ridgebacken som nesten bet meg, men ikke av hannhundagressjon det ville nok vært fordi hunden gjorde et voldsomt utfall mot meg og nærme meg! Men jeg hadde ikke godtatt slik oppførsel av min egen hund i ringen nei, han har å oppføre seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shlush: Jeg skriver med tykk skrift inni

Shlush: Det er da slettes ikke blitt stille i rottweilerringen... Hverken inne i ringen eller utenfor, der er det fremdeles mye brumming og knurring mot hverandre!

Vil bare svare på denne jeg, da jeg satt rett ved rottisringen, men på andre siden av midtpassasjen, en god stund på Støren, og der var det MYE bråk, utenfor ringen altså. Med hunder som bråket seg imellom, og gjorde utfall mot passerende hunder av andre raser, små og store, og av begge kjønn.

Som uvant med bråkete hunder syns jeg faktisk det ble ubehagelig og ekkelt, flere ganger det kunne gått ganske så galt om ikke den passerende eieren eller hunden fulgte med, og det var bare det lille jeg så. Om det var (bare) hundene, eller om det også var et eierproblem, skal jeg ikke uttale meg om. Men skikkelig synd å se og høre syns jeg det var :hmm:

Ellers er jeg helt enig med holdningene til Dratini, og hadde jeg vært int. i Hovawart, hadde du nok fått epost :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At enkelte rottweilere ikke er helt "gode" gemyttsmessig fikk jeg erfare i dag.

Ser på NKK Drammen - en dame som går med en fuglehund av ett ellerannet slag - mulig engelsk setter - det så jeg ikke orntlig - så vil ikke påstå det ene eller det andre.

En dame som går med to rottweilere - mener det er to hanner - de var i allefall svære . Dama har sitt store med og holde de igjen når de ser denne stakkar andre bikkja - før jeg aner ordet av det - så har først ene rottisen flydd i nakken på denne stakkar bikkja - dama som eide den hyla og sparka og sto i - da river rottweiler nr 2 damen sin over ende og er med på kalas bank opp fuglehund..

Det var IKKE ett pent syn - og det gjorde ikke at mitt inntrykk av at rotweilere har blitt noe bedre. Var ei dame som hadde rottweiler selv som gikk forbi og sa " sånn skal ikke en rottweiler oppføre seg".

Det var en haug av mannfolk som måtte blande seg inn for å få skillt kalaset - det var hyl fra den stakars fuglehunden , eieren( e) og det var ikke ett pent syn..

Bare en liten digresjon til at gemytt gemytt gemytt er uhyyyyre viktig i hundeavl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist! Har spurt flere oppdrettere om hvis hunden dems er veldig bra ellers, men har hundeaggressjon, om de ville avle på den. De aller fleste ser ikke på hundeaggresjon som et problem, og mange mener at dobermann skal være sånn. Dermed føres dette problemet videre. Det gjelder jo andre raser også som feks rottis. Glemmer ikke den gangen i dobbis ringen når hannen skulle i ilden. Samtlige hanner utagerte i vilden sky inne i ringen og blåste seg opp og storbjeffet mot hverandre (bortsett fra en hanne som stod å så helt forvirret ut stakkar) Dommeren bare stod og ventet til roen hadde senket seg, før han fortsatte dømmingen. Det var ikke den hunden som ikke utagerte som vant heller.

Men, litt OT kanskje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At enkelte rottweilere ikke er helt "gode" gemyttsmessig fikk jeg erfare i dag.

Ser på NKK Drammen - en dame som går med en fuglehund av ett ellerannet slag - mulig engelsk setter - det så jeg ikke orntlig - så vil ikke påstå det ene eller det andre.

En dame som går med to rottweilere - mener det er to hanner - de var i allefall svære . Dama har sitt store med og holde de igjen når de ser denne stakkar andre bikkja - før jeg aner ordet av det - så har først ene rottisen flydd i nakken på denne stakkar bikkja - dama som eide den hyla og sparka og sto i - da river rottweiler nr 2 damen sin over ende og er med på kalas bank opp fuglehund..

Det var IKKE ett pent syn - og det gjorde ikke at mitt inntrykk av at rotweilere har blitt noe bedre. Var ei dame som hadde rottweiler selv som gikk forbi og sa " sånn skal ikke en rottweiler oppføre seg".

Det var en haug av mannfolk som måtte blande seg inn for å få skillt kalaset - det var hyl fra den stakars fuglehunden , eieren( e) og det var ikke ett pent syn..

Bare en liten digresjon til at gemytt gemytt gemytt er uhyyyyre viktig i hundeavl..

Huff! Det der er uakseptabelt! Håper at det gikk bra med hunden som ble angrepet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At enkelte rottweilere ikke er helt "gode" gemyttsmessig fikk jeg erfare i dag.

Ser på NKK Drammen - en dame som går med en fuglehund av ett ellerannet slag - mulig engelsk setter - det så jeg ikke orntlig - så vil ikke påstå det ene eller det andre.

En dame som går med to rottweilere - mener det er to hanner - de var i allefall svære . Dama har sitt store med og holde de igjen når de ser denne stakkar andre bikkja - før jeg aner ordet av det - så har først ene rottisen flydd i nakken på denne stakkar bikkja - dama som eide den hyla og sparka og sto i - da river rottweiler nr 2 damen sin over ende og er med på kalas bank opp fuglehund..

Det var IKKE ett pent syn - og det gjorde ikke at mitt inntrykk av at rotweilere har blitt noe bedre. Var ei dame som hadde rottweiler selv som gikk forbi og sa " sånn skal ikke en rottweiler oppføre seg".

Det var en haug av mannfolk som måtte blande seg inn for å få skillt kalaset - det var hyl fra den stakars fuglehunden , eieren( e) og det var ikke ett pent syn..

Bare en liten digresjon til at gemytt gemytt gemytt er uhyyyyre viktig i hundeavl..

Trist... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

For endel år tilbake så var det enda værre i rottisringene (og rundt de). Husker ikke helt hvor det var, muligens på Orkanger, rottweilerne fløy på alt og alle, de bråkte så mye i ringen at bedømmelsen i de andre ringene stoppet opp :blink: Og jeg synes det er synd at slik oppførsel blir mer og mer godtatt i andre raser også :hmm:

Ellers er jeg helt enig med holdningene til Dratini, og hadde jeg vært int. i Hovawart, hadde du nok fått epost :P

:) Som du så ved ringen hvor vi stilte, så var det ikke noe bråk der ;) Og det med ei tispe som var i høyløp midt bland hoffene.

Og skulle du vurdere Hovawart en gang, så bare ta kontakt, tror at en hoffe hadde passet fint inn hos dere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At enkelte rottweilere ikke er helt "gode" gemyttsmessig fikk jeg erfare i dag.

Bare en liten digresjon til at gemytt gemytt gemytt er uhyyyyre viktig i hundeavl..

Vakker og godt premiert, HD og AA-fri, Vel, da kjøres dem i avl. Og det er helt riktig det den andre dama med Rottweiler sa: Slik skal ikke en Rottweiler være. Men, desverre erfarer man mer og mer hundeagressjon hos rasen. Det taes ikke hensyn til i avl hos mange. Litt brumming hannhunder mellom er en ting, slik som skjedde i Drammen i går, det skal ikke skje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle raser har nok sine "utskudd" som kanskje ikke er helt riktig skrudd sammen for å tåle stressen som en utstilling kan være.

På Hundefestivalen forrige helgen glefset den korth.collien et godt jafs av storpuddelen I BIS-veteranringen, så... (Og korthårscollie er absolutt ikke en rase jeg ser reagere slik, liksom.)

Men når så det er sagt, og helt utifra egne observasjoner, så er det klart at det blir aldri noe bedre når man anser det som "normalt" at hanner ikke kan gå sammen. Men hvorfor man ikke kan lære slike hanner å ignorere andre brøleaper kan såklart diskuteres, da.

En god tjenestehund (schäfer, rottis, belger, retriever etc) som blir brukt i aktiv tjeneste vil neppe greie seg særlig langt hvis den bryter ut av jobben sin for å smake på en bichon som står i nærheten, antar jeg.

Så hvorfor ikke en utstillingshund (som faktisk står med rel. kort bånd og skal være i full kontroll av eieren/handleren) skal kunne lære det samme er veldig merkelig. Eller (og mest sannsynlig) så får de både lov og blit oppmuntret til deg fordi de ser "strammere og flottere" ut når de gjør det.

På min ene rase (bearded collie) hadde en kranglete hann raskt fått en hagleladning i hodet hvis den sloss med de andre når rasen ble aktivt brukt som gjeterhund. Sånne hunder kan ikke gjøre jobben sin og skal derfor ikke gå i avl. Noe slikt er totalt og fullstendig uakseptabelt hos oss også i dag.

Jeg har sett utagerende beardishanner TO ganger i mitt liv. Og på tredve år synes jeg det ikke er så ille, jeg..

Dessverre ser vi nå et par tisper som viser litt stygge tendenser med slik utagering (fortrinnsvis i bur), men det har nok mer med dårlige nerver å gjøre enn aggressjon. Og det er ikke "det eneste de gjør" så de blir nøye iaktatt i miljøet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble veldig fornøyd i ringen på Lørdag, hvor en av hannhundene utagerte mot en annen (ikke så uvanlig hos kooiker, men ganske uvanlig på utstilling, da de fleste er veeeldig klar over hvordan hannhundene deres kan være, og tar hensyn til det) og den italienske dommeren sporenstreks gikk bort og sa; "One more time, and you are OUT!" Og da ble det ganske fort rolig og stille i ringen skal dere se... Jeg har aldri sett den reaksjonen før, og syns ofte dommere finner seg i litt for mye lyd og bråk fra en del "fine" hunder de gjerne vil ha med videre... Nå gjorde denne hunden det til slutt ganske bra, det skal sies... Men det var ikke noe mer bråk fra den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ville frem til i innlegget mitt var noe forferdelig som skjedde på Drammen i går - to hunder som flyr på en er rimelig lost i min bok.

Ingen hund uavhengig av rase skal få holde på sånn.

Jeg har aldri sett korthårscollie reagere slik jeg heller Sussane, og jeg liker ikke det noe bedre enn deg. Sånt er ikke greit.

Nå vet jeg jo hvem som var der med korhårscollie den helga - kjenner til i allefall to av hundene og en av de var veterantispe - og om det var den jeg tror det er så er det kjekt og vite.

Er trist slik ting utvikler seg mht avl - er man hd , ad fri, evt fri på øynene og gjør det bra på utstilling - vil det ikke bombastisk si at den hunden er en god avlshund. Det håper jeg snart flere går i seg selv og skjønner - men ja man skal vel lete lenge før absolutt alle blir så ærlige med seg selv i hundeavlen.

Forandrer ikke at jeg blei sjokkert og lei meg av det jeg så i går - håper det går bra med fuglehunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns aggresjon burde være slått ned på så hardt at det ekskluderer en hund fra både utstillinger OG avl jeg.

Jeg sto endel ved en annen ring på Støren, og de mest aggressive vant, mens eierne skjulte det så godt de kunne (og det skjedde faktisk ikke noe som en dommer kunne slå ned på, men handlerne jobbet HARDT altså, og hadde jeg ikke hatt endel inside info, kunne jeg nok blitt lurt også)

Men de hissigste viste seg best, ble pekt ut som penest, og går derfor sikkert videre i avl, desverre.

Det er veldig trist :hmm:

:) Som du så ved ringen hvor vi stilte, så var det ikke noe bråk der ;) Og det med ei tispe som var i høyløp midt bland hoffene.

Og skulle du vurdere Hovawart en gang, så bare ta kontakt, tror at en hoffe hadde passet fint inn hos dere ;)

Japp, det var bare fred og harmoni borte hos dere, skikkelig trivelig var det!

Og tusen takk for tilliten! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om folk som skal bruke hunden i avl selv om den har drept en hund og skadet en annen. Hvor er logikken i det?

Mange velger å ikke bruke hunder som er nervøse i avel, så hvorfor ikke agressjon? Mange tilfeller av agressjon er netopp pga nervøsitet. Så lenge folk har den holdningen om at rasen er sånn, så vil dette problemet ikke gå bort. Mange sier at hanner og hanner ikke alltid går overens, samme med tisper og tisper. Det er vel naturlig iforhold til hvordan hundearten er, men hvorfor ser man tendenser på dette i større grad på noen raser, og noen raser har dette ikke i seg?

Som noen skriver er bruksområdet en grunn. Hunder som krangler blir fort fjernet pga de ikke fungerer i jobben de skal. Det er en flott måte å luke ut dårlige individer. Greyhound feks er en rase som sjelden er problematisk med andre, fordi de måtte fungere harmonisk sammen i jaktsammenheng og familiesammenheng (når adelen hadde mange av dem sammen)

Dobermann er avlet som en einstøing som kun skal beskytte eieren og være skeptisk til alt av trusler. Heldigvis er jo rasen noe helt annet enn i starten, men alikevel henger det noe dårlig igjen, og rasens "tøffhet ala 1900" skal liksom speile seg i at de blåser seg opp rundt andre hunder. (mitt syn) De kan jo ikke gjøre det mot folk, men hunder er jo akseptabelt. Mange av disse bruksrasene/tjensterasene blir brukt i mindre og mindre grad, og familiefolkene tar over.(et godt eksempel er rottis) Det er ikke alle som vet hvordan de skal håndtrere en slik oppførsel og skylder på at sånn skal det være og lar det stå til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aggresjon burde ikke avles videre på.. Basta bom..!

Så en terv på Støren som glefsa flere ganger mot dommer da han skulle kjenne på bakparten til hunden.. At de ikke ble utvist er merkelig.. Dommeren bare rista på hodet og gikk tilbake til teltet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de ikke takler å være på utstilling uten å være dritnervøse og utagere mot andre hunder, uavhengi av kjønn osv, så mener jeg de ikke burde avles på.

Alle hunder kan være aggressive mot andre hunder, man må se an situasjonen til den enkelte hunden, og hvorfor den reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig stor forskjell mellom aggresjon mot mennesker og andre hunder i mine øyne. Jeg forventer ikke at alle hannhunder skal gå sammen heller, men det er klart at aggresjon hunder imellom bør komme med i beregningen når det gjelder avl også.

Hvis de ikke takler å være på utstilling uten å være dritnervøse og utagere mot andre hunder, uavhengi av kjønn osv, så mener jeg de ikke burde avles på.

Alle hunder kan være aggressive mot andre hunder, man må se an situasjonen til den enkelte hunden, og hvorfor den reagerer.

Vel, nå sier du jo noe annet enn hva du sa først. At det bør tas på skjønn. Først sa du bombastisk at hunder med aggressive tendenser ikke burde avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de ikke takler å være på utstilling uten å være dritnervøse og utagere mot andre hunder, uavhengi av kjønn osv, så mener jeg de ikke burde avles på.

Alle hunder kan være aggressive mot andre hunder, man må se an situasjonen til den enkelte hunden, og hvorfor den reagerer.

Du tenker altfor snevert.

Ditt andre avsnitt slår (heldigvis) ihjel det første. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...