Nala problematikk!

[Quintinus]

hun har begynt å vise aggressive tendenser, knurring, flekking av tenner og glefsing ovenfor "lederpersonen" altså den som har høyest rang. Hun er urenslig, ødelegger ting med vilje og ypper. Hun er i det nye hjemmet ikke vært understimulert og har hatt perfekte leveforhold. Men det har bare ikke fungert.

Jeg tror uansett jeg ikke kommer til å ville ta sjansen på at hun skal bli en kasteball, for det er sannsynligheten for stor, og hun fortjener ikke det.

Du har jo tydeligvis allerede bestemt deg for at hun skal avlives...

[Anette]

Okei, men hva er egentlig problemet til denne bikkja da? Seperasjons angst, urenslighet og usikker blølling og ?

Jeg følger ikke med i akkurat nå tråden, som om det står noe om det der, så har iallefall ikke jeg sett det. Sånn sett kan jeg ikke si at jeg vet alt om saken heller, så jeg kan jo bare uttale meg utifra denne tråden. Og her virker det som at problemet til bikkja er seperasjons angst, urenslighet og usikker blølling.. Rett og slett virker den understimulert. Ting som rett og slett kan trenes vekk i de rette hender.

Hun var understimulert hos Enits. Kom til et par som trimmet mye ol.

Problemer er total herping av gang, bryte seg ut av bur, spise ting, tisse inne, bæsje inne, rulle seg i bæsjen, knurre, glefse. Det er det jeg husker i farta. Men som enits sier har hun jo ikke oppfært seg ille når hun var med den andre hunden i huset og de ble sett til at de var rolige etc.

Så det er en god blanding med ting ute å går, mye henger nok sammen.

Charliotte:

Pek til noen som kan da, hvis du hele tiden sier noen der ute har tid viljestyrk og alt til å ta seg av henne, pek til noen eksempler enn å bare komme med det kan fungere prat. Det hjelper ingen akkurat nå.

Fokuset hva er best for Nala, dette kan ikke skje om et halvt år, det må skje ganske fort at hun enten får et nytt sted å bo eller blir avlivd. Og desverre tipper jeg hun blir en kasteball, med tanke på hvor bra familien hun var hos virket på forhånd og hvordan Nala var hos de etc.

Enig med MarieR: selvom man kommer til omplasseringshjem kan man bli kasteball og kasteball. Jeg ville ikke hatt det på samvittigheten min.

[Gjest]

Charliotte:

Pek til noen som kan da, hvis du hele tiden sier noen der ute har tid viljestyrk og alt til å ta seg av henne, pek til noen eksempler enn å bare komme med det kan fungere prat. Det hjelper ingen akkurat nå.

Spot on

[Guest 2ne]

Ja, jeg ville tatt til meg en slik hund så lenge jeg visste at jeg hadde kompetanse nok til å få henne på rett spor igjen. Men den kompetansen har ikke jeg - og kan derfor ikke ta henne til meg. Men det finnes folk der ute med den kompetansen...

Problemet er at folk med den kompetansen svært ofte ikke vil ha sånne hunder, fordi vi veit hvor mye jobb det er. Og jeg sier meg enig med Kangerlussuaq her:

Til dere som sier man tar for lett på avlivning : jeg regner med dere stiller opp som krisehjem og "behandler" bikkja for atferdsprobleme sine da?

It kind of sucks, men et liv som kasteball er og blir kjipt for bikkjer...

Dere bor jo begge i Bergen, Charliotte, da passer vel du Nala i disse to ukene Enits skal være bortreist da? Siden den bare trenger litt kjærlighet, aktivisering og forståelse? Lett som en plett det, vel?

[Red Merle]

hun har begynt å vise aggressive tendenser, knurring, flekking av tenner og glefsing ovenfor "lederpersonen" altså den som har høyest rang. Hun er urenslig, ødelegger ting med vilje og ypper. Hun er i det nye hjemmet ikke vært understimulert og har hatt perfekte leveforhold. Men det har bare ikke fungert.

Jeg tror uansett jeg ikke kommer til å ville ta sjansen på at hun skal bli en kasteball, for det er sannsynligheten for stor, og hun fortjener ikke det.

Så hun er trent med 'lederskaps teorier' da? Om det er sånn jeg ser for meg, er det ikke rart om bikkja reagerer sånn. Inget menneske kan være leder/høyset i rang ovenfor en hund. Det er til en viss grad umulig. Hunder gjør det som lønner seg for dem, kanskje hun føler at det lønner seg å være idiot? Men det er din hund, så du bestemmer. Jeg har hatt problem hund selv, som ble avlivet i ung alder. Og det er j***lig.Jeg omplasserte ikke denne hunden. Den hadde langt større atferdsproblemer enn din hund. Derfor synes jeg det er å ta hardt i når det gjelder avlivning av din hund.

Er vel fare for å bli halshugd nå..

For meg ville et slik omplasseringsorganisasjon aldri vært et alternativ, fordi jeg har inntrykk av at det er svært sjelden riktig hund kommer til riktig eier. Jeg har fulgt en del hunder gjennom blant annet den omplasseringstjenesten det ble linket til tidligere i tråden, og har sett en svært tydelig trend i at hunder med problemadferd av forskjellig slag ofte kommer tilbake for omplassering flere ganger. Det er en løsning jeg aldri hadde ønsket for min hund. Dessuten hadde jeg ikke klart å la noen andre ta over ansvaret for hvor hunden min havner. Min hund - mitt ansvar. Alltid.

Nei da så. Men synes alikevel avlivning er litt vel drastisk. Finnes helt sikkert noen som er kompetente nok til å ha henne. Kanskje denne hunden ikke er egnet til å være familie hund, kanskje den passer bedre til en annen type hundehold.. Hva vet vel jeg.

[Quintinus]

Charliotte:

Pek til noen som kan da, hvis du hele tiden sier noen der ute har tid viljestyrk og alt til å ta seg av henne, pek til noen eksempler enn å bare komme med det kan fungere prat. Det hjelper ingen akkurat nå.

Jeg sier bare at slike hunder har blitt "reddet" før - og kan reddes igjen... Det gjelder bare å finne de riktige personene - som også har blitt funnet før. Gjør en innsats for hunden, isteden for å ta "letteste" utvei.

Nå melder jeg meg ut, for jeg kjenner at jeg bare blir frustrert og lei meg av dette. Jeg har truffet Nala før, og klarer ikke å se for meg at den flotte hunden skal bli avlivet pga. usikkerhet og seperasjonsangst!

Takk for meg...

[ida]

Har hun bitt? Hvordan blir hun møtt når hun "ypper"? Hvordan vet dere hvem hun definerer som leder? Kan det være at hun er en unghund som prøver ut grenser? Alle mine hunder har prøvd å knurre ved matskålen, flekke tenner når jeg har ønsket plassen deres i sofaen eller senga, vært iddioter i ulke sammenhenger. Alt dette er jo helt normalt for unge hunder å gjøre. Men når de blir måkt ned fra sofaen, må rygge tilbake på tur, matskålen forsvinner til hunden sitter pent etc., så lærer hunden fort at "ypping" ikke lønner seg. Hvis en uskker hund derimot blir møtt med brøling, kjefting, nakketak og maktkamp, kan man gjøre vondt værre. Derfor spør jeg. At hunden har hatt det så fint og at alt den har opplevd har vært så riktig så riktig, tror jeg ikke noe på. Alle gjør vi feil og velger man å legge sine problemer ut på et forum som sonen, er det lurt å være ærlig og åpen. Dette blir jo bare en tulletråd, der vi får lite fakta og mye synsing servert og da er det grenser for hvor mye energi man kan legge i engasjementet. Jeg vet fremdeles svært lite om denne hunden, dens atferdsproblematikk og historikken som ligger til grunn.

[Enits]

Du har jo tydeligvis allerede bestemt deg for at hun skal avlives...

Har ikke bestemt meg for noe annet enn at ny omplassering ikke er noe alternativ. Så da står jeg mellom avlivning, eller å igjen prøve selv.

Så hun er trent med 'lederskaps teorier' da? Om det er sånn jeg ser for meg, er det ikke rart om bikkja reagerer sånn. Inget menneske kan være leder/høyset i rang ovenfor en hund. Det er til en viss grad umulig. Hunder gjør det som lønner seg for dem, kanskje hun føler at det lønner seg å være idiot? Men det er din hund, så du bestemmer. Jeg har hatt problem hund selv, som ble avlivet i ung alder. Og det er j***lig.Jeg omplasserte ikke denne hunden. Den hadde langt større atferdsproblemer enn din hund. Derfor synes jeg det er å ta hardt i når det gjelder avlivning av din hund.

Er vel fare for å bli halshugd nå..

Nei da så. Men synes alikevel avlivning er litt vel drastisk. Finnes helt sikkert noen som er kompetente nok til å ha henne. Kanskje denne hunden ikke er egnet til å være familie hund, kanskje den passer bedre til en annen type hundehold.. Hva vet vel jeg.

Nei hun er ikke trent med lederskapsteorier. Men man angriper ikke den som mater deg, om du forstår hva jeg mener. Jeg har ikke ønsket å havne i denne situasjonen. Jeg har gitt henne alt jeg kan, og mer til, og likevel så er ting urettferdig.

[Anette]

Jeg sier bare at slike hunder har blitt "reddet" før - og kan reddes igjen... Det gjelder bare å finne de riktige personene - som også har blitt funnet før. Gjør en innsats for hunden, isteden for å ta "letteste" utvei.

Nå melder jeg meg ut, for jeg kjenner at jeg bare blir frustrert og lei meg av dette. Jeg har truffet Nala før, og klarer ikke å se for meg at den flotte hunden skal bli avlivet pga. usikkerhet og seperasjonsangst!

Takk for meg...

Så du melder deg ut fordi du har ingen bevis ingen å peke til at det har gått bra med...?

Jeg har følgt Enits og Nala ganske tett og vært der når Nala har hatt utbrudd og hørt om alt som har skjedd. Det er ikke bare snakk om knurring over matskål liksom.

Jeg vil bare det beste for både Enits og Nala

[MarieR]

Nei da så. Men synes alikevel avlivning er litt vel drastisk. Finnes helt sikkert noen som er kompetente nok til å ha henne. Kanskje denne hunden ikke er egnet til å være familie hund, kanskje den passer bedre til en annen type hundehold.. Hva vet vel jeg.

Du skjønner ikke helt poenget her, du? Selv om det er drøssevis med kjempedyktige hundefolk der ute, med all den kompetansen de trenger, er det svært få som VIL ta til seg en slik hund.

[Enits]

Har hun bitt? Hvordan blir hun møtt når hun "ypper"? Hvordan vet dere hvem hun definerer som leder? Kan det være at hun er en unghund som prøver ut grenser? Alle mine hunder har prøvd å knurre ved matskålen, flekke tenner når jeg har ønsket plassen deres i sofaen eller senga, vært iddioter i ulke sammenhenger. Alt dette er jo helt normalt for unge hunder å gjøre. Men når de blir måkt ned fra sofaen, må rygge tilbake på tur, matskålen forsvinner til hunden sitter pent etc., så lærer hunden fort at "ypping" ikke lønner seg. Hvis en uskker hund derimot blir møtt med brøling, kjefting, nakketak og maktkamp, kan man gjøre vondt værre. Derfor spør jeg. At hunden har hatt det så fint og at alt den har opplevd har vært så riktig så riktig, tror jeg ikke noe på. Alle gjør vi feil og velger man å legge sine problemer ut på et forum som sonen, er det lurt å være ærlig og åpen. Dette blir jo bare en tulletråd, der vi får lite fakta og mye synsing servert og da er det grenser for hvor mye energi man kan legge i engasjementet. Jeg vet fremdeles svært lite om denne hunden, dens atferdsproblematikk og historikken som ligger til grunn.

De har prøvd forskjellige metoder på hvordan å møte henne når hun ypper. Ene er at hun må legge seg på plassen sin, eller at de tar fra henne matskålen om hun ypper rundt den. Eller bare det å prate rolig men bestemt..

[Marianne&Java]

Jeg sier bare at slike hunder har blitt "reddet" før - og kan reddes igjen... Det gjelder bare å finne de riktige personene - som også har blitt funnet før. Gjør en innsats for hunden, isteden for å ta "letteste" utvei.

Nå melder jeg meg ut, for jeg kjenner at jeg bare blir frustrert og lei meg av dette. Jeg har truffet Nala før, og klarer ikke å se for meg at den flotte hunden skal bli avlivet pga. usikkerhet og seperasjonsangst!

Takk for meg...

Gjør en innsats? Syns du ikke hunden har blitt sendt nok rundt som det er? Hadde skjønt det hvis hunden aldri hadde vært forsøkt omplassert, men det har da blitt gjort en innsats der med å ihvertfall prøve å finne et nytt hjem...

Hvis det er så enkelt som å "bare gjøre en innsats for hunden", hvorfor kan ikke du hjelpe til med det da? Siden du mener at det skal være så enkelt, så kan vel du bidra, så kan du jo selv se hvor "enkelt" det er...

[Red Merle]

Har ikke bestemt meg for noe annet enn at ny omplassering ikke er noe alternativ. Så da står jeg mellom avlivning, eller å igjen prøve selv.

Nei hun er ikke trent med lederskapsteorier. Men man angriper ikke den som mater deg, om du forstår hva jeg mener. Jeg har ikke ønsket å havne i denne situasjonen. Jeg har gitt henne alt jeg kan, og mer til, og likevel så er ting urettferdig.

Så bikkja går regelrett til angrep på deg? Altså, den biter deg til blods osv?

[Enits]

Jeg sier bare at slike hunder har blitt "reddet" før - og kan reddes igjen... Det gjelder bare å finne de riktige personene - som også har blitt funnet før. Gjør en innsats for hunden, isteden for å ta "letteste" utvei.

Nå melder jeg meg ut, for jeg kjenner at jeg bare blir frustrert og lei meg av dette. Jeg har truffet Nala før, og klarer ikke å se for meg at den flotte hunden skal bli avlivet pga. usikkerhet og seperasjonsangst!

Takk for meg...

Mye har endret seg på de 3mnd som er gått siden du traff henne, dessverre

Jeg har ikke lyst til dette jeg heller, så om du vet om en kyndig person som faktisk ville tatt henne til seg så må du skrike ut.

[Enits]

Så bikkja går regelrett til angrep på deg? Altså, den biter deg til blods osv?

Det er ikke så ille enda nei, men det er ikke langt unna.

[ipadda]

Syns det er rart at noen som har hatt hund lenge påstår at det er normalt at bikkja knurrer ved matskålen, om plassen i sofaen eller sengen. Det har jeg aldri opplevd, men mulig jeg har gjort noe feil med mine hunder??? I mitt hode er og blir det aldri normalt med slik oppførsel...

[tm100021]

Syns det er rart at noen som har hatt hund lenge påstår at det er normalt at bikkja knurrer ved matskålen, om plassen i sofaen eller sengen. Det har jeg aldri opplevd, men mulig jeg har gjort noe feil med mine hunder??? I mitt hode er og blir det aldri normalt med slik oppførsel...

Samme her. Hadde NOEN av mine hunder gjort det der og det hadde vært normalt hjemme hadde de ikke blitt gamle hos meg ihvertfall.

[Red Merle]

Det er ikke så ille enda nei, men det er ikke langt unna.

Det er såpass ja :/

Synd at dette ikke ble tatt med tidligere i tråden da, når disse atferdsporblemene først ble nevnt. Er jo ikke alle som følger med i akkurat nå tråden.

Samme her. Hadde NOEN av mine hunder gjort det der og det hadde vært normalt hjemme hadde de ikke blitt gamle hos meg ihvertfall.

Der kan jeg si meg enig.

Kanskje jeg har dobbelt moral?

[Anette]

Siden folk spør om tidligere ting så tok jeg meg tid til å lete opp litt:

Matforsvar/ressursforsvar

Trenger litt råd og hjelp her jeg.. hva vil bli riktig?

4.april

Idag har vært en drittdag.. kom hjem til et fullstendig ommøblert hus med metervis med drittposer overalt, en hund som har storkost seg med griseører og tørket kylling, papir over alt, et skap som var demontert m.m.

Jeg har tenkt lenge nå, på hva som blir best for nala. Og etter å ha sett hvor fornøyd og fint hun hadde det etter å ha vært hos laikamor, fikk jeg bare enda større magefølelse på at det beste for henne faktisk er å bli omplassert. Så jeg har laget finn annonse, så får vi håpe den perfekte familien for nala dukker opp.

Jeg synes ikke dette er noe enkelt, og det går faktisk hardt innpå meg. Og ja, jeg vet dere sikkert tenker i told u so, eller var det jeg visste osv osv. Men, jeg prøvde virkelig å få ting til å fungere, men hun er rett og slett ikke hunden for meg, og hun har det bedre en annen plass.

7.april

Tja, ikke godt å sette fingen på 1 ting.. når hun dro med de hadde jeg positive forventninger og et positivt innblikk. Igår fikk jeg en skikkelig ekkel magefølelse, men siden de spurte om å ha henne en dag ekstra ristet jeg den av meg, for det måtte jo være positivt. Idag har de latt henne være alene hjemme i over 9 timer! jeg ble lovet at de ikke skulle være borte lengre enn maks 4,5 time, fra 07:00 til 11:30 som da er den tiden hun sover likevel. men neida, idag hadde de latt henne være alene fra halv 7, til klokken var 4-halv 5.. og da hadde hun tisset inne selvfølgelig, er jo ikke rart i det heletatt.. og det ble de overrasket for! enda jeg hadde fortalt de at hun noenganger gjør det, men å være alene så lenge med vann og alt så er det ikke rart uansett.. og nala er helt annerledes, henger med hodet, halen henger ned, ikke blid og fornøyd som hun pleier.. æsj..

15. april

Hun har ikke separasjonsangst utenfor bur, så nekter å tro hun har det inni bur. Uansett så vet nye eiere om alt ved nala, både positivt og negativt. Og disse utbrytergreiene og ødeleggelsene kommer når jeg har mosjonert henne for lite. Derfor jeg sier at jeg ikke klarer å gjøre noe med årsaken, og dermed må finne midlertidige løsninger frem til nye eiere overtar.

Edit: Jeg lot de få lov å komme å hilse på henne og sånt når hun hadde vært alene så de fikk se med egne øyne hva jeg kommer hjem til

På sonen igår i AN

Ok, nå tar jeg et samlesvar. Oppdretter til nala meldte seg ut så snart hun var levert, så ingenting der å gjøre. Jeg selv skulle veldig gjerne ønske jeg kunne ta henne tilbake, men det vil ikke gjøre at problemet forsvinner. For jeg vil ha mindre ressurser til å jobbe med det enn de som har henne nå har.

Når det gjelder separasjonsangst så har hun ikke det! Hun er alene hjemme med en annen hund, for ja, de er to hunder, og de er rolig, bjeffer ikke, ødelegger ikke osv. Dette vet vi fordi naboene hører godt etter og de blir sjekket til. Samme på natten, da ligger de der de vil og ting går bra. Hun har bare denne merkelige vanen med å ville drite og rulle seg i det. Det skjer ikke hver dag. det har vært sånn 5-6 ganger siden de fikk henne. Men de ser ikke noen tegn til bedring, og de orker rett og slett ikke hele ritualet med å måtte dusje henne og vaske ned leilighet på morgenen når dette skjer. Hun gjorde heller aldri dette når hun var hos meg, altså drite og rulle seg i det etterpå.

Og når jeg skrev dette før idag tenkte jeg ikke klart, derfor kom det mye unødvendig i en og samme setning. Jeg vil selvfølgelig ikke avlive henne. Men, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. La de finne en ny familie? ta henne tilbake? kan jeg si de må levere tilbake uten at jeg må gi de pengene tilbake? for jeg har ikke penger til å kjøpe henne tilbake.

Når jeg omplasserte henne var det for at det skulle være et varig hjem, og det presiserte jeg også for de nye eierne.

18.mars

Nala som er såååå fin og stueren er plutselig ikke stueren lengre.. var visst fælt å komme hjem igjen, drite ut hele forbanna gangen, og pisse litt her og der også

14.april

Har litt å fortelle jeg, tenk.. Lot nala være alene hjemme et par timer igår kveld, og hvem kom seg ut av buret? joda, nala det.. Og hun hadde virkelig endevendt verre enn noensinne før, og skjenken var nesten helt veltet! Fikk hjertet i halsen, TENK om den hadde veltet over henne! Så når hun skulle være alene halvannen time idag så TAPET jeg buråpningen med gaffatape! tror du det holdt henne inne? neida, fant en annen side av buret å komme seg ut på hun.. jaja..

26.marsj

Var borte bare litt over en time, og nala var godt luftet før jeg gikk, og likevel har hun tisset og bæsjet inne.... er noe med den bikkjen..

24.mars

Har jeg kommet hjem fra møte i barnehagen, og hva kommer jeg hjem til? ommøblert stue.. fysj og fysj. Var for å kjøpe dørlenke idag men den skulle de ha nesten 400kr for, og så mye penger har ikke jeg... What to do, what to do?

6.mars

Sliter med nala Vet ikke om det er meg eller hva det er jeg.

Tok henne med meg på tur, i byn. Gikk litt på nordnes, lite folk og litt natur der, og så gikk jeg inn i sentrum etterpå. Men, hun klarer ikke å gå i bånd, hun løper rundt og er helt i 100, får ikke roet henne, får ikke kontakt med henne, og når jeg kom borti henne så bet hun etter meg.. Vet ikke om det er fordi jeg er langt nede og hun reagerer på det, eller hva det er jeg..

Satt egentlig å lette etter bildene fra gangen til Enits men nå er det sent og jeg slutter å quote gamle innlegg. Men som dere kanskje ser har det vært mye, det har ikke plutselig blitt et problem.

[Red Merle]

Du skjønner ikke helt poenget her, du? Selv om det er drøssevis med kjempedyktige hundefolk der ute, med all den kompetansen de trenger, er det svært få som VIL ta til seg en slik hund.

Finnes sikkert noen som VIL, bare man leter lenge nok!

[Anette]

Finnes sikkert noen som VIL, bare man leter lenge nok!

Men er det noe gunstig for hunden da? Og måtte kanskje vente et år på noen som kan ta vare på henne? Hva skal hun i mellomtiden da? Lide? Ødelegge mer av huset til Enits? Kanskje bite noen?

Såvidt jeg forstår har man ikke år og dag på seg til å finne det hjemmet..

[pippin]

Jeg synes ihvertfall at alt det der er gode indikasjoner på separasjonsangst jeg.. Da vi hadde Tila skulle vi prøve å la henne være alene i hele huset til en forandring, og da bæsjet hun inne, enda vi ikke var lenge borte.. Det var ikke tvil om at hun hadde separasjonsangst! Noe som bedret seg da hun fikk et lite område å forholde seg til. Hvorfor tror du ikke at hun har seperasjonsangst? Og hvordan trente dere hjemmealene trening? Det virker som omhun har litt panisk oppførsel når hun er alene..

Jeg synes så synd på deg Enits som er midt oppi det hele..

[Miriam]

Finnes sikkert noen som VIL, bare man leter lenge nok!

Litt av greia er jo at Enits ikke HAR så mye tid til å lete "lenge nok" (og hvem skal definere hva som er lenge nok?) av ulike årsaker, såvidt jeg har forstått. Det er nok ingen god løsning verken for Nala eller Enits at Nala er der, basert på tidligere erfaringer, og så lenge Nala ikke kan være noe annet sted, så er man jo litt stuck, sant?

[Red Merle]

Litt av greia er jo at Enits ikke HAR så mye tid til å lete "lenge nok" (og hvem skal definere hva som er lenge nok?) av ulike årsaker, såvidt jeg har forstått. Det er nok ingen god løsning verken for Nala eller Enits at Nala er der, basert på tidligere erfaringer, og så lenge Nala ikke kan være noe annet sted, så er man jo litt stuck, sant?

Var ikke det jeg prøvde å poengtere akkurat.

JEG synes det er å ta hardt i å ta livet av en hund fordi den ikke kan være alene hjemme. Og for meg, så virker det som at det er det hovedsakelige problemet. At bikkja angriper jo noe som plutselig dukket opp i løpet av denne tråden, eller?

Bygg hundegård, ha bikkja som ute hund da, til noen kan ta seg av den. Da kan den iallefall ikke ete opp huset. Som sagt, eieren bestemmer selv om hun vil ta livet av bikkja eller ikke.

[ida]

Nei, her er ingen englehunder fra naturens side. De har alle hatt sitt. Vi har ikke hatt noen av de hundene vi har nå fra de var valper, så de kom nå med ulik bagasje. Men ressursforsvar ser jeg på som svært naturlig for en hund. Det er hvordan det håndteres som avgjør for om det eskalerer eller forsvinner før andre kanskje merker¨det i det hele tstt. Jeg satte vel saken litt på spissen for å belyse at unghundnykker kan man fjerne fort og kontant, eller man kan få en usikker hund som lærer at det lønner seg å yppe. Det er ingen knurring her i huset heller, men hadde bikkjene fått bestemme, hadde de breia seg i sofaen, mens jeg kunne ha ligget på gulvet for deres del. Jeg syns det er veldig greit at de hopper ned, eller flytter seg når jeg vil sitte, uten at jeg må be dem om det eller at de er kua på noen måte. De får heller ikke knurre til hverandre eller tøffe seg mot hverandre. Her i huset driter vi langti alfahunder og flokkledere, men forventer at alle skal oppføre seg sivilisert mot hverandre. Jeg også. Vår ene hund er en gatehund som absolutt knurret over matskåla. Hva det har med hvor lenge jeg har hatt hund å gøre, forstår jeg ikke. Det tok fem minutter å fjerne, så der kommer vel erfaringen inn. Det samme med tollerdama på åtte måneder som lå i min seng og flekka tenner da jeg skulle legge meg. Hun var gal og nylig kommet i hus, men etter å ha blitt måkt ned en gang, forsto hun at for å få ligge i senga, måtte hun gi plass til meg. Klarere nå RTL, eller er det noe mer som er uklart?

Edit: Jeg tror at man kan gå ut fra at en hund som gjør fra seg inne, raserer leiligheten og bryter seg ut av buret har seperasjonsangst eller snarere panikk.