Gå til innhold
Hundesonen.no

Nala problematikk!


Enits

Recommended Posts

Skrevet

Du har jo tydeligvis allerede bestemt deg for at hun skal avlives...

Har ikke bestemt meg for noe annet enn at ny omplassering ikke er noe alternativ. Så da står jeg mellom avlivning, eller å igjen prøve selv.

Så hun er trent med 'lederskaps teorier' da? Om det er sånn jeg ser for meg, er det ikke rart om bikkja reagerer sånn. Inget menneske kan være leder/høyset i rang ovenfor en hund. Det er til en viss grad umulig. Hunder gjør det som lønner seg for dem, kanskje hun føler at det lønner seg å være idiot? Men det er din hund, så du bestemmer. Jeg har hatt problem hund selv, som ble avlivet i ung alder. Og det er j***lig.Jeg omplasserte ikke denne hunden. Den hadde langt større atferdsproblemer enn din hund. Derfor synes jeg det er å ta hardt i når det gjelder avlivning av din hund.

Er vel fare for å bli halshugd nå..

Nei da så. Men synes alikevel avlivning er litt vel drastisk. Finnes helt sikkert noen som er kompetente nok til å ha henne. Kanskje denne hunden ikke er egnet til å være familie hund, kanskje den passer bedre til en annen type hundehold.. Hva vet vel jeg.

Nei hun er ikke trent med lederskapsteorier. Men man angriper ikke den som mater deg, om du forstår hva jeg mener. Jeg har ikke ønsket å havne i denne situasjonen. Jeg har gitt henne alt jeg kan, og mer til, og likevel så er ting urettferdig.

  • Svar 274
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg sier bare at slike hunder har blitt "reddet" før - og kan reddes igjen... Det gjelder bare å finne de riktige personene - som også har blitt funnet før. Gjør en innsats for hunden, isteden for å ta "letteste" utvei.

Nå melder jeg meg ut, for jeg kjenner at jeg bare blir frustrert og lei meg av dette. Jeg har truffet Nala før, og klarer ikke å se for meg at den flotte hunden skal bli avlivet pga. usikkerhet og seperasjonsangst!

Takk for meg...

Så du melder deg ut fordi du har ingen bevis ingen å peke til at det har gått bra med...?

Jeg har følgt Enits og Nala ganske tett og vært der når Nala har hatt utbrudd og hørt om alt som har skjedd. Det er ikke bare snakk om knurring over matskål liksom.

Jeg vil bare det beste for både Enits og Nala :)

Skrevet

Nei da så. Men synes alikevel avlivning er litt vel drastisk. Finnes helt sikkert noen som er kompetente nok til å ha henne. Kanskje denne hunden ikke er egnet til å være familie hund, kanskje den passer bedre til en annen type hundehold.. Hva vet vel jeg.

Du skjønner ikke helt poenget her, du? Selv om det er drøssevis med kjempedyktige hundefolk der ute, med all den kompetansen de trenger, er det svært få som VIL ta til seg en slik hund.

Skrevet

Har hun bitt? Hvordan blir hun møtt når hun "ypper"? Hvordan vet dere hvem hun definerer som leder? Kan det være at hun er en unghund som prøver ut grenser? Alle mine hunder har prøvd å knurre ved matskålen, flekke tenner når jeg har ønsket plassen deres i sofaen eller senga, vært iddioter i ulke sammenhenger. Alt dette er jo helt normalt for unge hunder å gjøre. Men når de blir måkt ned fra sofaen, må rygge tilbake på tur, matskålen forsvinner til hunden sitter pent etc., så lærer hunden fort at "ypping" ikke lønner seg. Hvis en uskker hund derimot blir møtt med brøling, kjefting, nakketak og maktkamp, kan man gjøre vondt værre. Derfor spør jeg. At hunden har hatt det så fint og at alt den har opplevd har vært så riktig så riktig, tror jeg ikke noe på. Alle gjør vi feil og velger man å legge sine problemer ut på et forum som sonen, er det lurt å være ærlig og åpen. Dette blir jo bare en tulletråd, der vi får lite fakta og mye synsing servert og da er det grenser for hvor mye energi man kan legge i engasjementet. Jeg vet fremdeles svært lite om denne hunden, dens atferdsproblematikk og historikken som ligger til grunn.

De har prøvd forskjellige metoder på hvordan å møte henne når hun ypper. Ene er at hun må legge seg på plassen sin, eller at de tar fra henne matskålen om hun ypper rundt den. Eller bare det å prate rolig men bestemt..

Skrevet

Jeg sier bare at slike hunder har blitt "reddet" før - og kan reddes igjen... Det gjelder bare å finne de riktige personene - som også har blitt funnet før. Gjør en innsats for hunden, isteden for å ta "letteste" utvei.

Nå melder jeg meg ut, for jeg kjenner at jeg bare blir frustrert og lei meg av dette. Jeg har truffet Nala før, og klarer ikke å se for meg at den flotte hunden skal bli avlivet pga. usikkerhet og seperasjonsangst!

Takk for meg...

Gjør en innsats? Syns du ikke hunden har blitt sendt nok rundt som det er? Hadde skjønt det hvis hunden aldri hadde vært forsøkt omplassert, men det har da blitt gjort en innsats der med å ihvertfall prøve å finne et nytt hjem...

Hvis det er så enkelt som å "bare gjøre en innsats for hunden", hvorfor kan ikke du hjelpe til med det da? Siden du mener at det skal være så enkelt, så kan vel du bidra, så kan du jo selv se hvor "enkelt" det er...

Skrevet

Har ikke bestemt meg for noe annet enn at ny omplassering ikke er noe alternativ. Så da står jeg mellom avlivning, eller å igjen prøve selv.

Nei hun er ikke trent med lederskapsteorier. Men man angriper ikke den som mater deg, om du forstår hva jeg mener. Jeg har ikke ønsket å havne i denne situasjonen. Jeg har gitt henne alt jeg kan, og mer til, og likevel så er ting urettferdig.

Så bikkja går regelrett til angrep på deg? Altså, den biter deg til blods osv?

Skrevet

Jeg sier bare at slike hunder har blitt "reddet" før - og kan reddes igjen... Det gjelder bare å finne de riktige personene - som også har blitt funnet før. Gjør en innsats for hunden, isteden for å ta "letteste" utvei.

Nå melder jeg meg ut, for jeg kjenner at jeg bare blir frustrert og lei meg av dette. Jeg har truffet Nala før, og klarer ikke å se for meg at den flotte hunden skal bli avlivet pga. usikkerhet og seperasjonsangst!

Takk for meg...

Mye har endret seg på de 3mnd som er gått siden du traff henne, dessverre :(

Jeg har ikke lyst til dette jeg heller, så om du vet om en kyndig person som faktisk ville tatt henne til seg så må du skrike ut.

Skrevet

Så bikkja går regelrett til angrep på deg? Altså, den biter deg til blods osv?

Det er ikke så ille enda nei, men det er ikke langt unna.

Skrevet

Syns det er rart at noen som har hatt hund lenge påstår at det er normalt at bikkja knurrer ved matskålen, om plassen i sofaen eller sengen. Det har jeg aldri opplevd, men mulig jeg har gjort noe feil med mine hunder??? I mitt hode er og blir det aldri normalt med slik oppførsel...

Skrevet

Syns det er rart at noen som har hatt hund lenge påstår at det er normalt at bikkja knurrer ved matskålen, om plassen i sofaen eller sengen. Det har jeg aldri opplevd, men mulig jeg har gjort noe feil med mine hunder??? I mitt hode er og blir det aldri normalt med slik oppførsel...

Samme her. Hadde NOEN av mine hunder gjort det der og det hadde vært normalt hjemme hadde de ikke blitt gamle hos meg ihvertfall.

Skrevet

Det er ikke så ille enda nei, men det er ikke langt unna.

Det er såpass ja :/

Synd at dette ikke ble tatt med tidligere i tråden da, når disse atferdsporblemene først ble nevnt. Er jo ikke alle som følger med i akkurat nå tråden.

Samme her. Hadde NOEN av mine hunder gjort det der og det hadde vært normalt hjemme hadde de ikke blitt gamle hos meg ihvertfall.

Der kan jeg si meg enig.

Kanskje jeg har dobbelt moral?

Skrevet

Siden folk spør om tidligere ting så tok jeg meg tid til å lete opp litt:

Matforsvar/ressursforsvar

Trenger litt råd og hjelp her jeg.. hva vil bli riktig?

4.april

Idag har vært en drittdag.. kom hjem til et fullstendig ommøblert hus med metervis med drittposer overalt, en hund som har storkost seg med griseører og tørket kylling, papir over alt, et skap som var demontert m.m.

Jeg har tenkt lenge nå, på hva som blir best for nala. Og etter å ha sett hvor fornøyd og fint hun hadde det etter å ha vært hos laikamor, fikk jeg bare enda større magefølelse på at det beste for henne faktisk er å bli omplassert. Så jeg har laget finn annonse, så får vi håpe den perfekte familien for nala dukker opp.

Jeg synes ikke dette er noe enkelt, og det går faktisk hardt innpå meg. Og ja, jeg vet dere sikkert tenker i told u so, eller var det jeg visste osv osv. Men, jeg prøvde virkelig å få ting til å fungere, men hun er rett og slett ikke hunden for meg, og hun har det bedre en annen plass.

7.april

Tja, ikke godt å sette fingen på 1 ting.. når hun dro med de hadde jeg positive forventninger og et positivt innblikk. Igår fikk jeg en skikkelig ekkel magefølelse, men siden de spurte om å ha henne en dag ekstra ristet jeg den av meg, for det måtte jo være positivt. Idag har de latt henne være alene hjemme i over 9 timer! jeg ble lovet at de ikke skulle være borte lengre enn maks 4,5 time, fra 07:00 til 11:30 som da er den tiden hun sover likevel. men neida, idag hadde de latt henne være alene fra halv 7, til klokken var 4-halv 5.. og da hadde hun tisset inne selvfølgelig, er jo ikke rart i det heletatt.. og det ble de overrasket for! enda jeg hadde fortalt de at hun noenganger gjør det, men å være alene så lenge med vann og alt så er det ikke rart uansett.. og nala er helt annerledes, henger med hodet, halen henger ned, ikke blid og fornøyd som hun pleier.. æsj..

15. april

Hun har ikke separasjonsangst utenfor bur, så nekter å tro hun har det inni bur. Uansett så vet nye eiere om alt ved nala, både positivt og negativt. Og disse utbrytergreiene og ødeleggelsene kommer når jeg har mosjonert henne for lite. Derfor jeg sier at jeg ikke klarer å gjøre noe med årsaken, og dermed må finne midlertidige løsninger frem til nye eiere overtar.

Edit: Jeg lot de få lov å komme å hilse på henne og sånt når hun hadde vært alene så de fikk se med egne øyne hva jeg kommer hjem til

På sonen igår i AN

Ok, nå tar jeg et samlesvar. Oppdretter til nala meldte seg ut så snart hun var levert, så ingenting der å gjøre. Jeg selv skulle veldig gjerne ønske jeg kunne ta henne tilbake, men det vil ikke gjøre at problemet forsvinner. For jeg vil ha mindre ressurser til å jobbe med det enn de som har henne nå har.

Når det gjelder separasjonsangst så har hun ikke det! Hun er alene hjemme med en annen hund, for ja, de er to hunder, og de er rolig, bjeffer ikke, ødelegger ikke osv. Dette vet vi fordi naboene hører godt etter og de blir sjekket til. Samme på natten, da ligger de der de vil og ting går bra. Hun har bare denne merkelige vanen med å ville drite og rulle seg i det. Det skjer ikke hver dag. det har vært sånn 5-6 ganger siden de fikk henne. Men de ser ikke noen tegn til bedring, og de orker rett og slett ikke hele ritualet med å måtte dusje henne og vaske ned leilighet på morgenen når dette skjer. Hun gjorde heller aldri dette når hun var hos meg, altså drite og rulle seg i det etterpå.

Og når jeg skrev dette før idag tenkte jeg ikke klart, derfor kom det mye unødvendig i en og samme setning. Jeg vil selvfølgelig ikke avlive henne. Men, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. La de finne en ny familie? ta henne tilbake? kan jeg si de må levere tilbake uten at jeg må gi de pengene tilbake? for jeg har ikke penger til å kjøpe henne tilbake.

Når jeg omplasserte henne var det for at det skulle være et varig hjem, og det presiserte jeg også for de nye eierne.

18.mars

Nala som er såååå fin og stueren er plutselig ikke stueren lengre.. var visst fælt å komme hjem igjen, drite ut hele forbanna gangen, og pisse litt her og der også

14.april

Har litt å fortelle jeg, tenk.. Lot nala være alene hjemme et par timer igår kveld, og hvem kom seg ut av buret? joda, nala det.. Og hun hadde virkelig endevendt verre enn noensinne før, og skjenken var nesten helt veltet! Fikk hjertet i halsen, TENK om den hadde veltet over henne! Så når hun skulle være alene halvannen time idag så TAPET jeg buråpningen med gaffatape! tror du det holdt henne inne? neida, fant en annen side av buret å komme seg ut på hun.. jaja..

26.marsj

Var borte bare litt over en time, og nala var godt luftet før jeg gikk, og likevel har hun tisset og bæsjet inne.... er noe med den bikkjen..

24.mars

Har jeg kommet hjem fra møte i barnehagen, og hva kommer jeg hjem til? ommøblert stue.. fysj og fysj. Var for å kjøpe dørlenke idag men den skulle de ha nesten 400kr for, og så mye penger har ikke jeg... What to do, what to do?

6.mars

Sliter med nala Vet ikke om det er meg eller hva det er jeg.

Tok henne med meg på tur, i byn. Gikk litt på nordnes, lite folk og litt natur der, og så gikk jeg inn i sentrum etterpå. Men, hun klarer ikke å gå i bånd, hun løper rundt og er helt i 100, får ikke roet henne, får ikke kontakt med henne, og når jeg kom borti henne så bet hun etter meg.. Vet ikke om det er fordi jeg er langt nede og hun reagerer på det, eller hva det er jeg..

Satt egentlig å lette etter bildene fra gangen til Enits men nå er det sent og jeg slutter å quote gamle innlegg. Men som dere kanskje ser har det vært mye, det har ikke plutselig blitt et problem.

Skrevet

Du skjønner ikke helt poenget her, du? Selv om det er drøssevis med kjempedyktige hundefolk der ute, med all den kompetansen de trenger, er det svært få som VIL ta til seg en slik hund.

Finnes sikkert noen som VIL, bare man leter lenge nok!

Skrevet

Finnes sikkert noen som VIL, bare man leter lenge nok!

Men er det noe gunstig for hunden da? Og måtte kanskje vente et år på noen som kan ta vare på henne? Hva skal hun i mellomtiden da? Lide? Ødelegge mer av huset til Enits? Kanskje bite noen?

Såvidt jeg forstår har man ikke år og dag på seg til å finne det hjemmet..

Skrevet

Jeg synes ihvertfall at alt det der er gode indikasjoner på separasjonsangst jeg.. Da vi hadde Tila skulle vi prøve å la henne være alene i hele huset til en forandring, og da bæsjet hun inne, enda vi ikke var lenge borte.. Det var ikke tvil om at hun hadde separasjonsangst! Noe som bedret seg da hun fikk et lite område å forholde seg til. Hvorfor tror du ikke at hun har seperasjonsangst? Og hvordan trente dere hjemmealene trening? Det virker som omhun har litt panisk oppførsel når hun er alene..

Jeg synes så synd på deg Enits som er midt oppi det hele.. :console:

Skrevet

Finnes sikkert noen som VIL, bare man leter lenge nok!

Litt av greia er jo at Enits ikke HAR så mye tid til å lete "lenge nok" (og hvem skal definere hva som er lenge nok?) av ulike årsaker, såvidt jeg har forstått. Det er nok ingen god løsning verken for Nala eller Enits at Nala er der, basert på tidligere erfaringer, og så lenge Nala ikke kan være noe annet sted, så er man jo litt stuck, sant?

Skrevet

Litt av greia er jo at Enits ikke HAR så mye tid til å lete "lenge nok" (og hvem skal definere hva som er lenge nok?) av ulike årsaker, såvidt jeg har forstått. Det er nok ingen god løsning verken for Nala eller Enits at Nala er der, basert på tidligere erfaringer, og så lenge Nala ikke kan være noe annet sted, så er man jo litt stuck, sant?

Var ikke det jeg prøvde å poengtere akkurat.

JEG synes det er å ta hardt i å ta livet av en hund fordi den ikke kan være alene hjemme. Og for meg, så virker det som at det er det hovedsakelige problemet. At bikkja angriper jo noe som plutselig dukket opp i løpet av denne tråden, eller?

Bygg hundegård, ha bikkja som ute hund da, til noen kan ta seg av den. Da kan den iallefall ikke ete opp huset. Som sagt, eieren bestemmer selv om hun vil ta livet av bikkja eller ikke.

Skrevet

Nei, her er ingen englehunder fra naturens side. De har alle hatt sitt. Vi har ikke hatt noen av de hundene vi har nå fra de var valper, så de kom nå med ulik bagasje. Men ressursforsvar ser jeg på som svært naturlig for en hund. Det er hvordan det håndteres som avgjør for om det eskalerer eller forsvinner før andre kanskje merker¨det i det hele tstt. Jeg satte vel saken litt på spissen for å belyse at unghundnykker kan man fjerne fort og kontant, eller man kan få en usikker hund som lærer at det lønner seg å yppe. Det er ingen knurring her i huset heller, men hadde bikkjene fått bestemme, hadde de breia seg i sofaen, mens jeg kunne ha ligget på gulvet for deres del. Jeg syns det er veldig greit at de hopper ned, eller flytter seg når jeg vil sitte, uten at jeg må be dem om det eller at de er kua på noen måte. De får heller ikke knurre til hverandre eller tøffe seg mot hverandre. Her i huset driter vi langti alfahunder og flokkledere, men forventer at alle skal oppføre seg sivilisert mot hverandre. Jeg også. Vår ene hund er en gatehund som absolutt knurret over matskåla. Hva det har med hvor lenge jeg har hatt hund å gøre, forstår jeg ikke. Det tok fem minutter å fjerne, så der kommer vel erfaringen inn. Det samme med tollerdama på åtte måneder som lå i min seng og flekka tenner da jeg skulle legge meg. Hun var gal og nylig kommet i hus, men etter å ha blitt måkt ned en gang, forsto hun at for å få ligge i senga, måtte hun gi plass til meg. Klarere nå RTL, eller er det noe mer som er uklart?

Edit: Jeg tror at man kan gå ut fra at en hund som gjør fra seg inne, raserer leiligheten og bryter seg ut av buret har seperasjonsangst eller snarere panikk.

Skrevet

Yatzy,en del av problemet her er også penger og jeg innbiller meg en hundegard blir ganske dyrt når man ikke har råd til a betale hunden / heve kjøpet

Skrevet

Yatzy,en del av problemet her er også penger og jeg innbiller meg en hundegard blir ganske dyrt når man ikke har råd til a betale hunden / heve kjøpet

Har hun råd til å ha hund i det heletatt da? Må jo nesten spørre.

Greit hundegård kan bli dyrt, men ikke spesielt dyrere enn en avlivning (2-3000 kr)

Skrevet

Vet ikke hva du bestemmer deg for, men om du fortsatt trenger pass i 14 dager kan jeg fikse det i Bergen. Der vil hun ha det bra og bo mye ute med andre hunder og få mye mosjon.

Skrevet

Vet ikke hva du bestemmer deg for, men om du fortsatt trenger pass i 14 dager kan jeg fikse det i Bergen. Der vil hun ha det bra og bo mye ute med andre hunder og få mye mosjon.

:flowers:

Ellers må hun gjerne komme hit og så kan jeg ta meg av hele problemstillingen. Men jeg bor på Sørlandet og har ikke lappen.

Skrevet

Jeg sier bare at slike hunder har blitt "reddet" før - og kan reddes igjen... Det gjelder bare å finne de riktige personene - som også har blitt funnet før. Gjør en innsats for hunden, isteden for å ta "letteste" utvei.

Men da synes jeg nesten at du skal gi navn til Enits, så hun kan ta kontakt med disse personene, og gjøre hva som er best for Nala. :)

Skrevet

Vet ikke helt hva jeg skal skrive jeg. Det virker som om hundeholdet og hunden har kommet helt skjevt ut fra begynnelsen.

Da jeg leste alle sitatene til Anette i tillegg til resten ser jeg jo at hunden er blitt trent med ulike metoder og der alle ikke har vært helt smarte. Enits har trent på sin måte og de nye eierne på sin måte. Trent på å ta fra henne matskålen, la henne være alene i 9 timer osv. Lite smart på en hund med disse problemene.

Nå er vi alle ulike og med ulike erfaring innen hund, ulikt nettverk rundt oss og ulik "tålmodighetsterskel". Jeg ser en hund med separasjonsangst helt tydelig og en hund som antagelig ikke har fått det den burde hatt av riktige stimuli og oppdragelse. For meg personlig er det utenkelig å omplassere, men det er meg. Jeg har ei som ikke er 100% stueren enda og hun er snart 2 år gammel. Hun har tygget sund veggen på stua og ødelagt hver bidige spisestuestol. Men nå ser jeg lyset i tunellen. Dette skjer stadig sjeldnere og hun er på vei til å bli voksen. Men jeg forstår at ikke alle har den samme tålmodigheten, erfaring eller ork til å fortsette når hundeholdet blir vanskelig. Og det må man bare akseptere.

Kjenner jo likevel at det knyter seg inni meg på tanken at mange nevner avliving. En død hund lider selvsagt ikke, men det er tragisk og i mitt hode feil. Men om det ikke er noen andre alternativer så javel.

Mulig jeg er naiv, men jeg ser en hund med potensiale til å bli en super turhund for den rette personen. Problemene henne ser ikke verre enn at de burde kunne fikses. Men om Enits ikke er den rette til det og tiden er knapp så har jeg ingen forslag.

Dette ble litt rotete, men kjenner at jeg syns hele greia er fryktelig trist.

Skrevet

Finnes sikkert noen som VIL, bare man leter lenge nok!

Nei det gjør ikke det ser du! Vi som har hatt slike hunder fra før rygger så ilden spruter foran oss. Jeg har vel utdannelse og erfaring nok til å ta til meg en sånn hund å vil jeg tro. Ikke pokker om jeg leker engel og selvoppofrende og tar til meg en slik hund.

Nala kom i verste fall til å bli en kasteball om ikke Enits finner den rette personen og den rette personen er vanskelig å finne. Det er vel strengt tatt bare å innse det.

Jeg har ett motto her i livet: Man omplasserer ikke ett problem, det håndterer man selv og makter man ikke det, så får man være kvinne/mann nok til å innse det og gjøre det som må gjøres for hunden.

Enits: Ta tilbudet til Labbis, før du avliver. På den måten får du brukt ferien din på å tenke og prate med andre om dette. Fjorten dager i tenkeboksen er ofte litt lurt, og kanskje hun har det supert på feriekoloni med andre hunder og ett godt hjem?

Masse lykke til Enits; uansett har du full støtte fra meg (jepp du burde ha hørt på oss når vi sa det vi sa før du skaffet deg henne, men gjort er gjort og nå sitter du med ett h.elvetes problem. Så da sier jeg som på reklamen: Da har du kanskje lært da)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...