Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykle med hund


Recommended Posts

Hei.

Noen som har erfaring med WalkyDog ?

Erfaringer av denne vs Springer ?

Har brukt springer for mange år siden, mens jeg de siste 8 årene har hatt hund foran sykelen. Yngste hunden trekker ikke noe særlig, så vurderer å benytte Springer eller WalkyDog til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har denne løsninga på våre sykler, gubben og jeg.

Dog den rimelige varianten kjøpt hos Børjes i Sverige til godt under 300 kr.

Til våre hunder, shiba og DSG, har de fungert supert.

Dette blir vel 4 sesongen vi har de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt akkurat å tenkte at jeg må skaffe meg en springer snart, så jeg får syklet med hundene. Men WalkyDog var nytt for meg. Får google litt om den, men hva er hovedforskjellen egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde walkydog før, og har springer nå. Walkydog har veldig dårlig fjæring, så til og med når jeg syklet med bare en papillon på fire kg så klarte hun å dra såpass at det var ubehagelig å sykle. Dessuten så fikk jo bikkjedyret ganske kraftig rykk i selen om jeg svingte litt krapt eller underlaget ikke var helt flatt.. Det er jo overhode ikke noe problem med springeren som har mye bedre fjæring, så det blir en mye mer behagelig sykkeltur for både to og firebente.

Dessuten så overlevde ikke walkydogen en sommer engang før den rett og slett knakk i to..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare springer, og opplever at den gir hunden den fleksibiliteten den trenger for at det skal være trygt. På et par dyrebutikker har jeg blitt forklart at mange synes de har mindre kontroll med walkydog, hunden får mer innvirkning på sykkelen hvis den trekker.

Det står jo forøvrig om sykling med hund i hundesport nå, men kanskje ikke så mye erfaringer og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt Springer siden tidlig på 90-tallet og har bare positive erfaringer med det. Jeg har syklet med to store hunder i samme Springer uten at det har bydd på problemer overhodet. Den er genial, fleksibel og "myk" samtidig som den holder hunden i posisjon. Noen hunder trekker kanskje ut fra sykkelen og får skeivt drag, men jeg har aldri opplevd det med mine hunder. De har løpt rett fram og jeg kan ikke få fullrost Springeren. Jeg har dog aldri forsøkt den andre greia...

En ulempe kan være at enkelte sykler er konstruert slik at det er vanskelig å få festet springere høyt nok slik at man ikke tar borti bøylen med beinet. Jeg fikk ny sykkel i dag, og kjøpte bevisst herresykkel nå for å få god nok plass til å feste springeren (damesykler har ofte mer skråstilt stang som ødelegger konseptet :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg kjøpte walkydog første gang eg skulle sykle med hunden min.

Det var første og siste gang eg brukte den. Det gikk i rykk og napp og eg hadde problemer med å få stramma stanga skikkelig så den fikk eg stadig vekk i låret :hmm:

Springer derimot har eg bare positivt å si noe om, den holder hunden bedre på plass og eg er ikke redd for å velte eller bli dratt over ende uansett hvor mye pelsen prøver :rolleyes2:

Eg merket det faktisk på Amina etter me hadde brukt springeren et par ganger at hun blei tryggere og sprang finere ved siden av sykkelen, sikkert fordi den har bedre fjæring og ikke rykker, napper og beveger seg slik som walkydogen gjorde:)

Så anbefaler deg absolutt springer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder trekker kanskje ut fra sykkelen og får skeivt drag, men jeg har aldri opplevd det med mine hunder.

Jeg trur nok dette er litt vesentlig for at Springeren skal være et godt verktøy for hundemosjon. Jeg veit om mange hunder som trekker skeivt, og som blir helt snåle både i rygg og muskulatur. Sjøl med hunder som ikke trekker nevneverdig ville jeg valgt å ha de foran sykkel, nettopp pga dette. Men dersom man som Siri sørger for skikkelig innlæring/innkjøring, vil man sikkert kunne unngå denne typen feilbelastning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten så overlevde ikke walkydogen en sommer engang før den rett og slett knakk i to..

Jøss, min har overlevd 3 hunder som ligger godt i selen.

Eneste jeg har byttet ut er strikken. Jeg har festet strikk der hvor tråen er i stedet og det funker veldig fint. Det jeg liker med walkydog er at det er lett å bytte side. Jeg har en fiks ide om at det er bra å bytte side med jevne mellomrom.

Prøvd springeren og den var helt ok, men trives veldig godt med walkydog. Veldig enkel i forhold til springeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...