Whippetsnippet og dalmis?

[Lola Pagola]

Jeg skjønner ikke helt hvordan dette skjedde, men plutselig har whippet sneket seg inn på topp 5 listen over fremtidige raser jeg vurdere... jeg har jo aldri tatt på en engang!

I utgangspunktet var planen, om jeg skal ha to hunder samtidig, at dette skulle være en til dalmatiner, aller helst et avkom etter han jeg har nå. Den planen er jo ikke lagt på is, men jeg begynner og å tenke at det kanskje er nok med en dalmatiner, og at hvis jeg nå skal ha to hunder skulle jeg kanskje gjøre det litt enklere for meg selv, og velge en litt mindre komplisert rase.

Ikke misforstå meg, jeg er utrolig fornøyd med dalmatineren, og særlig han jeg har nå. Jeg har funnet "min" rase, og kommer nok til å ha den resten av livet. Men på sin måte er det jo en rase som krever endel. Vanskelig å forklare hva jeg mener merker jeg, men er både litt vanskelig, og super-enkel på samme tid... herregud. Han er lettlært, omgjengelig, førerorientert, alltid glad, i det hele tatt er han jo en nesten perfekt hun (for meg). Men likevel er det en hund jeg ikke slipper løs på tur, tar på headsett og går i min egen verden, må hele tiden følge med. Sannsynligvis skjer det jo ingenting, men plutselig kan han jo løpe rett igjennom folk som sitter og har piknikk eller noe. Ok, jada, jeg vet, ingen hunder bør få holde på som de vil, og man skal ha kontroll på tur. Men det jeg mener er vel at det kanskje er nok med en slik, og at hund nr.2 kan være litt mer "simpel" (brukt i beste mening).

Jeg føler at jeg har nesten alt jeg trenger i ham jeg har nå. Jeg har ikke store ambisjoner innenfor hundesporter, og kommer aldri til å konkurrere, men jeg har likevel en hund med potensiale, som kan bli med på det som skulle falle meg inn. Han kan brukes til alt det jeg vil, og da trenger ikke neste hund å være like "potet".

Så kan jeg jo si litt om hvordan jeg innbiller meg, og håper at whippeten er. Jeg innbiller meg først og fremst at den er enkel. Den bryr seg ikke om mennesker på tur, og kanskje ikke hunder heller, håper jeg iallefall. Dette er egenskaper jeg savner hos dalmatineren, særlig sistenevnte. Den kan gå løs, og stikker ikke av, men som alle andre raser er innkallingstrening viktig.

Den kan være litt reservert mot ukjente, men kjenner man den er den tidenes koseklump. Sistnevnte er dalmatineren og, så det er jeg godt vant med, og synes bare det er kos.

Jeg ønsker en hund som er utholdende, og kan være med i godt tempo på sykkelturer (eller kickbike som vi bruker). Jeg regner ikke med at den duger noe særlig til trekk, er kanskje ikke veldig villig?, men trekkhund har jeg i dalmatineren, så whippeten vil bare behøve å løpe ved siden av, eller eventuelt spennes foran og la prikken gjøre jobben.

Og hvordan er det med ryggen egentlig? Sikkert kjempeteit å spørre, men den er jo ikke akkurat rett, er det mange whippeter som får ryggproblemer, og hvordan er dette i forhold til trekking?

Oppsummering av det jeg ønsker:

Likegyldig mot mennesker og hunder på tur

Kan løpe løs

Utholdende. Regner egentlig med at den takler like mye som dalmatineren altså, men må jo spørre.

Hvis jeg ender opp med whippet en vakker dag, vil jeg gjerne prøve LC, i tillegg til utstilling.

Ble kanskje et litt rart, rotete innlegg... men jeg lurer vel egentlig bare på om whippet kan være en passende rase for oss, og om whippet og dalmatiner eventuelt er en god match. Hvis dere lurer på noe, bare spør.

[Tonje]

Jeg ønsker en hund som er utholdende, og kan være med i godt tempo på sykkelturer (eller kickbike som vi bruker). Jeg regner ikke med at den duger noe særlig til trekk, er kanskje ikke veldig villig?, men trekkhund har jeg i dalmatineren, så whippeten vil bare behøve å løpe ved siden av, eller eventuelt spennes foran og la prikken gjøre jobben.

Og hvordan er det med ryggen egentlig? Sikkert kjempeteit å spørre, men den er jo ikke akkurat rett, er det mange whippeter som får ryggproblemer, og hvordan er dette i forhold til trekking?

Oppsummering av det jeg ønsker:

Likegyldig mot mennesker og hunder på tur

Kan løpe løs

Utholdende. Regner egentlig med at den takler like mye som dalmatineren altså, men må jo spørre.

Hvis jeg ender opp med whippet en vakker dag, vil jeg gjerne prøve LC, i tillegg til utstilling.

Ble kanskje et litt rart, rotete innlegg... men jeg lurer vel egentlig bare på om whippet kan være en passende rase for oss, og om whippet og dalmatiner eventuelt er en god match. Hvis dere lurer på noe, bare spør.

Angående likegyldighet mot hunder og folk tror jeg det er litt avhengig av individet. Felix er etter å ha trent en del på det, ikke lenger interessert i å hilse på folk vi passerer på tur. Da jeg fikk han kunne han finne på å skulle bortå snuse, men det gjør han ikke lenger og viser ikke interesse for det heller. Kjenner en liten knippe whippser som er likedan og bryr seg ikke om å gå bort til fremmede på tur.

I forhold til andre hunder tror jeg det går mer på trening og hva de får lov til å ikke. de fleste whippeter er jo veldig sosiale og liker å løpe sammen med andre hunder. De aller fleste whippeter er hvertfall greie med andre hunder og det er lite sammekjønn-aggresjon på rasen

Å løpe løs er heller ikke noe problem med normal innkalling og lydighet, men ikke forvent at den hører deg om en hare eller katt løper forbi

Whippeten er utholdende og kan godt henge med på det meste. Vet av flere som snørekjører med whippeten sine. Hvor mye de trekker er jeg ikke helt sikker på, men løper det gjør de.

Ryggproblemer har jeg aldri hørt om på rasen. Whippeten er en veldig frisk rase.

Håper dette var til litt hjelp

[victor]

Oppsummering av det jeg ønsker:

Likegyldig mot mennesker og hunder på tur

Kan løpe løs

Utholdende. Regner egentlig med at den takler like mye som dalmatineren altså, men må jo spørre.

Nå har ikke jeg hatt whippet i så lang tid, ca ett år, men kan jo fortelle om mine erfaringer. Både Tipsi og nå Gonzy har ikke vært reserverte i det hele tatt. De har hatt lyst til å hilse på folk og hunder og kan være ivrige fram til kontakten. Etter at de har sagt kort hei(til mennesker) så er de som regel ikke interessante:P Begge har lekt fint med hunder, men det er jo klart at leken bærer preg av fart og morro. Tipsi har ikke vært noen problemer å ha løs. Har ikke løpt etter hjort til tross for forholdsvid hyppige møter. Gonzy kan også fint være løs. Har ikke noen stor radius, men har helt tydelig en annen driv i forhold til jakt. Han kan ikke være løs i nærheten av dyr(fugler, hjort, sau osv:P).

Det som jeg syntes er så herlig med whippeten er at de er så rolige innendørs, samtidig som de ikke krever allverdens ute heller. Utholdenhet i forhold til dalmisen kan jeg igrunn ikke uttale meg om, men jeg har ikke hatt noen erfaring med at whipsen har sagt stopp:P Tipsi og Gonzy har ikke vært noe trekkevillig, kommer man seg opp i joggetempo holder de seg stort sett rett ved siden av/rett ovenfor.

Håper du fikk noe ut av dette:) Jeg syntes iallefall at whippeten er kjempeherlig og har fått mange kommentarer på at han er uvanlig rolig innendørs

[mara]

Jeg syns også det høres ut som om den oppfyller kriteriene dine:-)

Jeg bare legger til at det har blitt en rase med økende popularitet, og dermed også mer sprikende i bruksegenskaper - noen er intense jegere og noen er mer reserverte, noen midt i mellom.. Noen mer "myndete" enn andre. Med dette i bakhodet, så tror jeg whippeten blir litt hva man gjør den til! Jeg snørekjører med mine - det er et kjempefint tospann;-)

[Nyan]

Er selv også fersk whippeteier, eldste er straks ett år. Foreløpig vil de hilse på alle mennesker som går forbi, men som Victor nevner så er de ikke interessante mer etterpå. Rutiner ved hilsing (eller ikke hilsing) kan jo læres inn, her er det nok jeg som må strammes opp litt. Whippeten er jo ivrig til å hoppe. Å hilse på andre hunder kan være moro, men er ikke noe jeg plages med på tur. Nemi velger seg ut noen få interessante etter størrelse tror jeg, valpis går bort der jeg synes det er greit.

Eldste er fantastisk på innkalling, men vi jobber med at hun ikke skal løpe bort til folk. Hunder holder hun seg på trygg avstand fra men varsler og logrer. Det er mye lyd i Nemi både når hun leker og når hun får øye på folk eller dyr, men hun tier så snart hun har fått snuse. Valp er stille og setter seg for å "vente på tur".

De er veldig lærenemme, men som mynder flest må treningen foregå på deres premisser, og til enhver tid være gøy. Nemi blir lei av å få samme godbiten også, så her byttes det ofte! Ryggen er null problem, hun holder ut i timesvis på tur, men ja... Likegyldigheten på tur er ikke helt der, men de jeg har snakket med sier at mange whippeter forandrer seg en god del når de blir voksne (1,5 år) og blir mye mer rolige. De kan jo være rimlig intense som valper! Brutale i lek.

Innendørs kunne de like så godt vært sofapute eller sengeteppe, ingen lyd, få sprell, og masse kos! Enkelte stjeler mat som ravner om de får mulighet.

[Lola Pagola]

Angående likegyldighet mot hunder og folk tror jeg det er litt avhengig av individet. Felix er etter å ha trent en del på det, ikke lenger interessert i å hilse på folk vi passerer på tur. Da jeg fikk han kunne han finne på å skulle bortå snuse, men det gjør han ikke lenger og viser ikke interesse for det heller. Kjenner en liten knippe whippser som er likedan og bryr seg ikke om å gå bort til fremmede på tur.

I forhold til andre hunder tror jeg det går mer på trening og hva de får lov til å ikke. de fleste whippeter er jo veldig sosiale og liker å løpe sammen med andre hunder. De aller fleste whippeter er hvertfall greie med andre hunder og det er lite sammekjønn-aggresjon på rasen

Å løpe løs er heller ikke noe problem med normal innkalling og lydighet, men ikke forvent at den hører deg om en hare eller katt løper forbi

Whippeten er utholdende og kan godt henge med på det meste. Vet av flere som snørekjører med whippeten sine. Hvor mye de trekker er jeg ikke helt sikker på, men løper det gjør de.

Ryggproblemer har jeg aldri hørt om på rasen. Whippeten er en veldig frisk rase.

Håper dette var til litt hjelp

Ja er veldig til hjelp, tusen takk :-) Synes ikke de virker så forskjellig fra dalmatinere egentlig, slik jeg leser det her. Og det er jo sånn sett positivt da. Selv om jeg hadde håpet de var litt mer usosiale

Nå har ikke jeg hatt whippet i så lang tid, ca ett år, men kan jo fortelle om mine erfaringer. Både Tipsi og nå Gonzy har ikke vært reserverte i det hele tatt. De har hatt lyst til å hilse på folk og hunder og kan være ivrige fram til kontakten. Etter at de har sagt kort hei(til mennesker) så er de som regel ikke interessante:P Begge har lekt fint med hunder, men det er jo klart at leken bærer preg av fart og morro. Tipsi har ikke vært noen problemer å ha løs. Har ikke løpt etter hjort til tross for forholdsvid hyppige møter. Gonzy kan også fint være løs. Har ikke noen stor radius, men har helt tydelig en annen driv i forhold til jakt. Han kan ikke være løs i nærheten av dyr(fugler, hjort, sau osv:P).

Det som jeg syntes er så herlig med whippeten er at de er så rolige innendørs, samtidig som de ikke krever allverdens ute heller. Utholdenhet i forhold til dalmisen kan jeg igrunn ikke uttale meg om, men jeg har ikke hatt noen erfaring med at whipsen har sagt stopp:P Tipsi og Gonzy har ikke vært noe trekkevillig, kommer man seg opp i joggetempo holder de seg stort sett rett ved siden av/rett ovenfor.

Håper du fikk noe ut av dette:) Jeg syntes iallefall at whippeten er kjempeherlig og har fått mange kommentarer på at han er uvanlig rolig innendørs

Dette høres og veldig ut som dalmis, så virker ikke som det kommer til å bli noen store kulturkræsj foreløpig

Tusen takk for svar, får mye ut av dette.

Jeg syns også det høres ut som om den oppfyller kriteriene dine:-)

Jeg bare legger til at det har blitt en rase med økende popularitet, og dermed også mer sprikende i bruksegenskaper - noen er intense jegere og noen er mer reserverte, noen midt i mellom.. Noen mer "myndete" enn andre. Med dette i bakhodet, så tror jeg whippeten blir litt hva man gjør den til! Jeg snørekjører med mine - det er et kjempefint tospann;-)

Jeg ønsker meg iallefall ikke en intens jeger, høyt jaktinnstinkt er ikke noe jeg ønsker meg. Jeg skal iallefall undersøke grundig før jeg eventuelt setter igang med dette for alvor. Og ja, det blir nok mye hva man gjør det til

Er selv også fersk whippeteier, eldste er straks ett år. Foreløpig vil de hilse på alle mennesker som går forbi, men som Victor nevner så er de ikke interessante mer etterpå. Rutiner ved hilsing (eller ikke hilsing) kan jo læres inn, her er det nok jeg som må strammes opp litt. Whippeten er jo ivrig til å hoppe. Å hilse på andre hunder kan være moro, men er ikke noe jeg plages med på tur. Nemi velger seg ut noen få interessante etter størrelse tror jeg, valpis går bort der jeg synes det er greit.

Eldste er fantastisk på innkalling, men vi jobber med at hun ikke skal løpe bort til folk. Hunder holder hun seg på trygg avstand fra men varsler og logrer. Det er mye lyd i Nemi både når hun leker og når hun får øye på folk eller dyr, men hun tier så snart hun har fått snuse. Valp er stille og setter seg for å "vente på tur".

De er veldig lærenemme, men som mynder flest må treningen foregå på deres premisser, og til enhver tid være gøy. Nemi blir lei av å få samme godbiten også, så her byttes det ofte! Ryggen er null problem, hun holder ut i timesvis på tur, men ja... Likegyldigheten på tur er ikke helt der, men de jeg har snakket med sier at mange whippeter forandrer seg en god del når de blir voksne (1,5 år) og blir mye mer rolige. De kan jo være rimlig intense som valper! Brutale i lek.

Innendørs kunne de like så godt vært sofapute eller sengeteppe, ingen lyd, få sprell, og masse kos! Enkelte stjeler mat som ravner om de får mulighet.

Takk for svar Hjelper veldig, og jeg blir litt klokere

Nå føler jeg at jeg har ett bilde av hvordan rasen er, og det er definitivt et bilde jeg liker! Valp blir det ikke på lenge, men whippeten får jammen fortsette å stå nesten på toppen av ønskelisten

[mokken]

Kanskje Kennel Vinatta er en å ta kontakt med?

De har ihvertfall både dalmis og whippet hjemme, så der kan du sikkert få litt info om hvordan de to rasene fungerer sammen

[SandyEyeCandy]

Jeg må bare legge til at av alle de hundene vi møter rundt på våre vandringer, jentene og jeg, så framstår whippetene som noe av det triveligste vi veit om. Aldri noe tull, alle er flinke på hundemøter, og sjøl om jeg ikke liker utseendet på dem, så elsker jeg måten de oppfører seg på. Veldig vennlige, greie bikkjer.

[Hermes]

Jeg ønsker en hund som er utholdende, og kan være med i godt tempo på sykkelturer (eller kickbike som vi bruker). Jeg regner ikke med at den duger noe særlig til trekk, er kanskje ikke veldig villig?, men trekkhund har jeg i dalmatineren, så whippeten vil bare behøve å løpe ved siden av, eller eventuelt spennes foran og la prikken gjøre jobben.

Tror ikke en sprek whippet har problemer med å trekke sykkel (Thomas Klokkerhaug skriver i siste Hundesport om sine whippeter, som trekker ski også). Du må kanskje hjelpe litt opp de tyngste bakkene, men jeg kan se for meg at en whippet elsker dette om den tilvennes sykkel tidlig (sykkel og merkelige ting som beveger seg kan være litt skumle om ikke). Men det er ingen maratonløper, da må du ha deg en større mynde, f.eks. saluki.

Og hvordan er det med ryggen egentlig? Sikkert kjempeteit å spørre, men den er jo ikke akkurat rett, er det mange whippeter som får ryggproblemer, og hvordan er dette i forhold til trekking?

Ryggproblemer? Mynden generelt har veldig godt skjelett, og det skal sjelden være skader og problemer her. Nå har riktig nok vi opplevd noe annet, men både vetrinærer og andre som kjenner rasen skjønner egentlig ikke hvordan det har skjedd - skjelettskader er så godt som ikke-eksisterende.

En whippetrygg skal være rett når den står normalt. Noe bue er det, og den blir mer synlig når hunden er i bevegelse, men dette skal nok ikke ha særlig å si i forhold til trekk om du har en god sele på den.

Oppsummering av det jeg ønsker:

Likegyldig mot mennesker og hunder på tur

Kan løpe løs

Utholdende. Regner egentlig med at den takler like mye som dalmatineren altså, men må jo spørre.

Det er ikke gitt at en whippet oppfyller disse. Hermes stryker på første punkt (men han er fortsatt bare ett år, og vi merker han blir mer avslappet med det... men helst skal han hilse på alt som beveger seg).

Vår løper fint løs, vi har han løs flere ganger i uken, og har aldri opplevd at han stikker av og han følger godt med på hvor vi er og hører når vi kaller han inn (men har aldri opplevd å møte katt når han er løs heller).

Når det gjelder utholdenhet tror jeg nok dalmisen er litt mer utholden (om den ikke har løpt dalmisen i senk først), men den skal klare å holde følge temmelig lenge, og jeg vil tro du faller av lasset før den faller av Den skal være mer utholden enn et menneske i hvert fall, så dette bør ikke være noe problem.

[Hermes]

Nå skal det sies at vi hadde dalmis da jeg var yngre og bodde hjemme, så kjenner begge rasene (og liker begge rasene). Nå var vi litt uheldig med den dalmisgutten vi hadde, han ble angrepet som ung, og vi hadde aldri problemer med andre hunder på tur, særlig andre hanner. Han ble omplassert da jeg flyttet ut, siden det kun var jeg og min far som kunne gå tur med han (han var for sterk for min mor og mine yngre brødre). Men jeg tror whippet og dalmis går godt sammen, glade hunder begge to, som elsker fart og tur i skogen.

[Lola Pagola]

Kanskje Kennel Vinatta er en å ta kontakt med?

De har ihvertfall både dalmis og whippet hjemme, så der kan du sikkert få litt info om hvordan de to rasene fungerer sammen

Takk for link

Jeg må bare legge til at av alle de hundene vi møter rundt på våre vandringer, jentene og jeg, så framstår whippetene som noe av det triveligste vi veit om. Aldri noe tull, alle er flinke på hundemøter, og sjøl om jeg ikke liker utseendet på dem, så elsker jeg måten de oppfører seg på. Veldig vennlige, greie bikkjer.

Ååå det høres så bra ut! farlig for meg å lese slikt nå! Jeg synes rasen høres fantastisk ut. Utseendemessig er dalmatiner mer min smak, og boerboel, grand danois og sånn. Men jeg må si utseende til whippet har begynt å tiltale meg mer og mer, selv om de jo ser litt rare ut og

[Djervekvinnen]

Jeg har ikke møtt noen overlegne whippeter, og de få som har vært det, har vært direkte nervøse. Vanligvis er de glade for å se folk og noen tar helt av. Så det er ikke et utgangspunkt å gå ifra at de skal være reservere/overlegne mot folk, det er det somregel ikke.

Og ved tidlig innkalling kan de fint være løse, utholdne er de også

Tror en whippet og dalmis fint kan passe sammen.

[Lola Pagola]

Ok, siden rasen virker så herlig, så får jeg ta til takke med enda en hund som er glad i folk er jo sånn sett ikke negativt. Så lenge de virker å være så lite bråkete som folk fremstiller dem, så skal det nok gå greit det og. Det jeg ikke ønsker er en hund som stikker bort til andre hunder for å lage bråk.

[Raksha]

Har ikke møtt så mange whippeter jeg, men av de jeg har møtt så har ingen vært særlig "oversosiale" hilser og ferdig med det. Lukisen min er mye mer sosial med folk enn de whippetene jeg har blitt kjent med.

En ting som er greit å tenke på med whippeten er at den løper fort (næh - nå tenker jeg du ble overrasket, nå ) Og det kan bli et issue med Casper om han ikke takler hunder som løper fortere enn han. Her er det et lite irritasjonsmoment som gjør at Snusern og lukisen ikke så ofte er løse sammen ute, Snusern blir nemlig superstressa når Lukisen løper fra henne, og når hun da får tak i han så må han tynes litt, før hun skal ha han til å løpe mer og "mobber" han. Jeg var veldig forberedt pådette da jeg fikk Lukisen, så her er det bare et irritasjonsmoment, ikke et problem, vi jobber med det. Men kan tenke meg at om man ikke har ofret det en tanke kan det faktisk bli et problem. Kan jo hende Capser ikke syns det er så farlig heller å bli løpt i fra.

[Lola Pagola]

Har ikke møtt så mange whippeter jeg, men av de jeg har møtt så har ingen vært særlig "oversosiale" hilser og ferdig med det. Lukisen min er mye mer sosial med folk enn de whippetene jeg har blitt kjent med.

En ting som er greit å tenke på med whippeten er at den løper fort (næh - nå tenker jeg du ble overrasket, nå ) Og det kan bli et issue med Casper om han ikke takler hunder som løper fortere enn han. Her er det et lite irritasjonsmoment som gjør at Snusern og lukisen ikke så ofte er løse sammen ute, Snusern blir nemlig superstressa når Lukisen løper fra henne, og når hun da får tak i han så må han tynes litt, før hun skal ha han til å løpe mer og "mobber" han. Jeg var veldig forberedt pådette da jeg fikk Lukisen, så her er det bare et irritasjonsmoment, ikke et problem, vi jobber med det. Men kan tenke meg at om man ikke har ofret det en tanke kan det faktisk bli et problem. Kan jo hende Capser ikke syns det er så farlig heller å bli løpt i fra.

Perfekt match var om whippeten ville jage Casper, det er favorittaktiviteten hans. Løpe foran med noe i munnen, og en annen hund hakk i hel. Han er rask, veldig rask når han skrur på turboen, men regnet nok med at en whippet er raskere ja

Når han leker med hunder som er raskere enn ham selv, og de tar styringen, altså har noe i munnen og vil at han skal løpe etter, gidder han gjerne ikke det, fordi han vet at han ikke får tak i det. Han stopper opp, begynner å snuse og holde på med andre ting rett og slett, så jeg ser ikke noen tendenser som tilsier at han kommer til å bli stresset av en raskere samboer. Men nå er vi jo ikke sammen med andre hunder hver dag heller, så ikke godt å si hvordan det blir i det daglige.

Kunne vært fint å møte en whippet eller tre og testet forskjellige sammen med Casper, bare for å se hva slags lek det blir ut av det. Jeg ønsker jo selvsagt at mine hunder skal ha glede av hverandre, det er jo og litt av vitsen med at jeg tenker på å ha to etterhvert og.

[Hermes]

Kunne vært fint å møte en whippet eller tre og testet forskjellige sammen med Casper, bare for å se hva slags lek det blir ut av det. Jeg ønsker jo selvsagt at mine hunder skal ha glede av hverandre, det er jo og litt av vitsen med at jeg tenker på å ha to etterhvert og.

Hvis du skulle befinne deg i nærheten av Bergen (eller kanskje på Toten i løpet av sommeren), så er Hermes sikkert klar som bare det til å løpe etter Casper. Men han foretrekker også å bli jaget av andre (eller, det er som oftest slik det blir).

[Raksha]

Perfekt match var om whippeten ville jage Casper, det er favorittaktiviteten hans. Løpe foran med noe i munnen, og en annen hund hakk i hel. Han er rask, veldig rask når han skrur på turboen, men regnet nok med at en whippet er raskere ja

Når han leker med hunder som er raskere enn ham selv, og de tar styringen, altså har noe i munnen og vil at han skal løpe etter, gidder han gjerne ikke det, fordi han vet at han ikke får tak i det. Han stopper opp, begynner å snuse og holde på med andre ting rett og slett, så jeg ser ikke noen tendenser som tilsier at han kommer til å bli stresset av en raskere samboer. Men nå er vi jo ikke sammen med andre hunder hver dag heller, så ikke godt å si hvordan det blir i det daglige.

Kunne vært fint å møte en whippet eller tre og testet forskjellige sammen med Casper, bare for å se hva slags lek det blir ut av det. Jeg ønsker jo selvsagt at mine hunder skal ha glede av hverandre, det er jo og litt av vitsen med at jeg tenker på å ha to etterhvert og.

Da tror jeg ikke du vil få noe greier med det, med mindre casper endrer seg drastisk. Snusern her har hatt den tendensen fra dag en, er nemlig så usansynlig artig å "jakte" at hun tipper over. Bli løpt etter er dødskult! Men når lukisen glemmer seg og kommer foran, så blir det brått endring i hvem som jakter hvem.

[KarpeSkrotum]

Oppsummering av det jeg ønsker:

Likegyldig mot mennesker og hunder på tur

Kan løpe løs

Utholdende. Regner egentlig med at den takler like mye som dalmatineren altså, men må jo spørre.

Whippets kan virke fjern og det skriver jeg under på. På tur der han er løs, så kan han stoppe på stor avstand, jeg bøyer meg ned og roter i bakken - Dalmisen vi hadde hadde da kommet som et lyn for å sjekke hva far holder på med, men whippeten(vår) kunne ikke brydd seg mindre liksom. Han bare snur hodet og ser på meg, for så å holde på med det den holder på med (hva nå enn det er)

Vår er fortsatt veldig glad i å leke med enkelte hunder og snurrer rundt som en snurrebass når den møter kjente og vil de skal løpe etter han. Ukjente varierer det - enkelte overser han helt, mens andre vil han hilse på (men han er ikke vill - vil bare bort å sjekke) Mennesker overser han i 99% av tilfellene. (men vil de hilse og snakker til han, så vil også han hilse/sjekke de opp)

Ellers må jeg(vi) si det er en herlig rase hvis man ser bort fra at de kan være litt 'fjerne' i forhold til de fleste raser (syns vi). Vår erfaring er at de hører fort etter og er veldig behagelige. Vi har f.eks kattmat som han elsker stående framme for våre 2 katter og det lar han stå i fred. Ute i hagen har vi han løs - forran holder han seg på tomten og stopper akkurat på eiendomsgrensen (liten kantstein) og bak holder han seg kun på terrassen - selv når hans beste lekekompiser passerer noen meter unna, så holder han disse grensene - har egentlig ikke trent særlig på det - har bare sagt "hold deg her" på disse grensene og da har det bare blitt slik.

Så du kan si vi er kjempefornøyd med valget av rasen og muligens blir det en til, for vi ser behovet for en løpe-leke kompis. De andre hundene han løper med holder ut så lite og han har fortsatt mye energi når de andre står og peser mens de ser han fyke forbi dem ^^. Sammenlignet med vår dalmis, så tror jeg nok han(dalmisen) har blitt parkert i fart, kjappe retningsendringer og hvor lenge han kunne holdt ut å løpe i en slik fart. Er det litt tyngre oppgaver som kløv, trekking osv, så tror jeg dalmisen kanskje kunne holdt ut lengre (les:tror)

Når vi går turer, så bruker jeg å gå forran enkelte ganger og da blir madammen delvis dratt opp bakkene - utrolig ivrig i å dra for å komme forran han far og han gir seg ikke før turen er over eller han har passert meg.

Vår er forøvrig ikke så kosete. Litt blir det jo, men i forhold til hva dalmisen var, så er det mindre. Hører for det meste etter, men når han løper sammen med andre hunder, så lønner det seg å la han løpe av seg endel først, for ellers er innkalling koblet ut i vår hunds ører ^^. Sikkert endel individuelle forskjeller, men det er nå vår erfaring med rasen ^^

[Lola Pagola]

Tusen takk for et fint innlegg KarpeSkrotum, det er veldig interessant å høre hvordan de to rasene oppleves i forhold til hverandre av folk som har erfaring med begge. Hvor er det du har fra?

[KarpeSkrotum]

Fra Kristinh her på sonen - kennel courtborne

[Anita F]

Du må prate litt med May Tone når du kommer på hundefestivalen!

Hun har Ulrik ( dalmis ) og to eller tre whippeter ( og en elghund ). Jeg synes alle hundene hennes er nydelige og herlige i gemyttet! Hun skal helt sikkert stille begge raser på hundefestivalen!

[Hermes]

Hvor er det du har fra?

Det er vel opptil flere som har svart deg her inne, som har fra samme oppdretter - til og med samme kull

[Zoey]

Min lille snipe er nå blitt 4 år, og jeg har merket en endring hos henne nå som hun er blitt voksen dame, kontra hvordan hun var når hun bare var liten jente.

Når hun var yngre børna hun bort til alle og en hver og skulle sjekke ut, mens nå er hun blitt mer "myndete" og nøyer seg med å kikke på, eller bare stikke snuta bortpå og si "hei" og så er hun ikke interesert noe mer. Om folk setter seg ned på huk for å hilse kikker hun nedlatende på de og tripper forbi med nesa i sky.. Er det mange folk til stede er hun overhode ikke interesert i å hilse mye på noen. (Hun gikk løs på tur opp gaustatoppen, og hun gadd ikke hilse på noen hverken på vei opp eller ned)

Men nå skal det også sies at vi har jobbet en del med lydighet helt siden hun var liten, og det er nok litt derfor hun er så grei også.

Ang andre hunder så er det ikke bare bare.. men det er fordi hun ble skikkelig knøvla av en fremmed hund som ung, og etter dette har hun bjeffet på fremmede hunder. Det er dog ikke noe problem for meg, for hun er lett og kalle inn, og gir seg med bjeffingen når hun er "på plass".

Jeg elsker Whippeten, og kommer nok alltid til å ha en i hus. Jeg er storfasinert over hvor godt språk mange av de har, og jeg har i flere situasjoner brukt min som "hjelpehund" for redde, stressede og nærvøse hunder. Hun har bare en snodig beroligende effekt på andre hunder

Hun har også flere hundevenner som har rykte på seg som "tispespisere" og som absolutt ikke går sammen med andre tisper.. Utenom min whippet, som tydeligvis har en avskrekkende effekt

Angående utholdenhet og trekking så tror jeg det kommer veldig ann på individ. Jeg har en typisk Prinsessen på erten-whippet, og hun er en ordentelig mynde med stor M. Hun gidder ikke om det ikke kommer noe godt ut av det for hennes del, og hun rynker på nesa av ting hun ikke liker. Derfor blir hun furt hvis hun feks må på sykkeltur i bånd, og henger egentlig bare etter som en sur sokk.. Får hun løpe løs derimot er det kulest i verden! Det samme gjelder trekking.. Trekke er kjempegøy helt til hun bli bittelitt sliten, da gidder hun ikke mer og blir sur sokk igjen frem til hun får tusle løs

Jeg har også vært med på det som Rashka skriver med problemer med jaging. Jeg er litt forsiktig med hvilke hunder jeg slipper min sammen med, nettopp fordi det har skjedd at hun har blitt griseknøvlet etter å ha blitt jaktet på. Dette er ikke heldig, men om Casper ikke synes det er så kult og jakte er det jo ikke noe problem Min Whippet synes også det er morro og jakte, spesielt om den hun jakter på er tregere enn henne (noe de som regel er )

[Lola Pagola]

Nei Casper har ikke noe stort jaktinnstinkt. Er endel rådyr her vi bor, og han kan setter etter i full fart. Men så snart han mister dem av synet og/eller jeg roper ham inn så er det ikke spennende lenger. Han har vel egentlig litt mer manglende impulskontroll fremfor sterkt jaktinnstinkt Om noen gidder jage ham er det himmelen for ham egentlig, så det er jo drømmen da, en hund som liker den typen lek

Helt greit om den ikke gidder trekke, Casper er sterk nok som han er, så trenger ikke noe hjelp. Så om min eventuelle whippet viser seg å henge etter som en sur sokk, så blir ikke det noe problem

Courtborne står definitivt på listen (foreløpig alene hehe), virker som sonisene er veldig fornøyd med sine derifra iallefall.

Jeg vet ikke om det finnes flere "typer", slik man ser hos dalmatiner? Jeg er ikke der enda at jeg klarer se det, en whippet er en whippet , men jeg regner vel egentlig med at det er typemessige forskjeller. Og hvordan er det med fargene, blandes alle, eller holdes noen farger adskilt? Og er det da forskjeller på gemyttet pga. det?

[Tonje]

Courtborne står definitivt på listen (foreløpig alene hehe), virker som sonisene er veldig fornøyd med sine derifra iallefall.

Jeg vet ikke om det finnes flere "typer", slik man ser hos dalmatiner? Jeg er ikke der enda at jeg klarer se det, en whippet er en whippet , men jeg regner vel egentlig med at det er typemessige forskjeller. Og hvordan er det med fargene, blandes alle, eller holdes noen farger adskilt? Og er det da forskjeller på gemyttet pga. det?

Jo det finnes nok flere typer whippeter også, blandt annet er det noen som er mindre, mindre kraftige og spissere på et vis hvis jeg kan forklare det sånn. Man har også de som avler på løpslinjer (flest i Sverige) og de ser nok litt annerledes ut. Men jeg må innrømme at jeg ikke har sett forskjellige typer damlis heller, så kan hende man må "kjenne" rasen litt før man ser forskjeller.

Alle farger er tillatt og man trenger ikke holde noen adskilt, men det finnes noen som bare ser farger og kun avler ut i fra det. Særlig gjelder dette blå og svarte whippets. Om det har gått ut over gemytt eller andre egenskaper har jeg ikke noen kunnskap om dessverre. Bortsett fra at det er tendens til at de ikke er like "pene" standardmessig og der må jeg nok si meg litt enig.