Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan rettigheter har man om man har en hund på 3 år med HD?


vannmann

Recommended Posts

Vel, stort sett er det alltid "grusomme nyheter" og "krisemaksimering" og "å så forferdelig" ellers på forumet her når det er snakk om hunder med HD. Derfor ble jeg så overrasket når det brått i denne tråden blir omtrent bagatellisert, oppdrettere toer sine hender og mener de med all rett kan fraskrive seg ethvert ansvar om hunder de har solgt ender opp med diagnosen.

Det var liksom det jeg ikke helt fikk til å henge sammen. Men jeg skal lese tråden en gang til og tenke på det :) Finner nok ut av det :- )

Synes du virkelig det? Det er absolutt ikke min oppfatning her på Sonen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Vel, stort sett er det alltid "grusomme nyheter" og "krisemaksimering" og "å så forferdelig" ellers på forumet her når det er snakk om hunder med HD. Derfor ble jeg så overrasket når det brått i denne tråden blir omtrent bagatellisert, oppdrettere toer sine hender og mener de med all rett kan fraskrive seg ethvert ansvar om hunder de har solgt ender opp med diagnosen.

Det var liksom det jeg ikke helt fikk til å henge sammen. Men jeg skal lese tråden en gang til og tenke på det :) Finner nok ut av det :- )

Hvilke oppdrettere her på sonen toer sine hender??? De fleste synes det er ille om hunden deres får HD C fordi da må dde sterkt vurdere om den er verdt å avle på alikavel, et av deres kriterier er nemlig HD frie foreldre. Nettopp fordi det går ut over valpekjøper også om det går videre. Så vidt jeg vet er det ikke noen av oppdrettern ehr inne sin C hunder som lider under sin diagnose, iallefall ikke som unge. Som gamle kan de nok plages mer enn de som ble rtg fri, men det er ikke en gitt konklusjon. jeg kunne godtatt HD C på en forelder parret mot A, men jeg hadde aldri godtatt AD C, nettopp fordi hunden bærer myhe mer vekt foran enn bak. Det er større sjans for at hunden plages/vil plages med AD C enn HD C.

Hunden TS forteller om har flere slektninger med HD, ergo hadde valpekjøper visst at nfor at valpen fikk HD var ganske stor om de hadde sjekket det. Oppdretter av denne valpen toer sine hender og lyver (iflg fremstillingen i tråden). Oppdrettere her inne har forskjellige måter å gjøre ting på, og opplyser klart om det når de avler på hunder med HD (om de gjør det da).

Poenget er at om man avler på HD frie hunder vil forsikring dekke HD på valpene om de får det. Hanne med testikkelmangel får ikke valper reg etter seg. Skulle det dukke opp testikkelmangel kan det være en total overraskelse om ingen av foreldrenes mannlige slektninger mangler en sten. Kastrering/fjerning av den manglende testikkelen dekkes ikke av forsikringen uten videre.

De fleste hunder funker fint med HD C, mange med D. HD er ikke bare HD heller på en måte, det kommer an på om det er misdannelser i leddet, hofta eller forkalkninger som gir diagnosen. Alle tre påvirker hundens helse/bevegelse forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke oppdrettere her på sonen toer sine hender???

Det har jeg vel ikke sagt! I tråden er det snakket om å sjekke kontrakten for å finne ut hvor man står, og at det ikke er uvanlig at oppdrettere fraskriver seg erstatningsansvar for HD skriftlig i den osv. Så kom Emma og sa at hun gjorde det samme i sine kontrakter.

Så man alt i alt fikk bare inntrykk av at det var vanlig at man ikke fikk noe tilbake fra oppdrettere på en hund med sterk HD grad.

Det er selvfølgelig ikke noe jeg har særlig god greie på, men jeg ble veldig overrasket. Men jeg vet jo nå at dersom jeg en vakker dag skulle bestemme meg for å avle, kan jeg med god samvittighet fraskrive meg ansvar for HD diagnoser i kontrakten, så sant jeg har brukt avlshunder som er fri. Da har jeg gjort mitt.

Jeg forstår det på en måte og er enig. Man kan jo ikke ta på seg ansvar for ALT heller som oppdretter, men likevel ble jeg bare litt...ja, overrasket. HD er så vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forøvrig ingen diagnose å ha HD det er en avlesning. Diagnosen kommer først når hunden har helseproblemer.

Delvis uenig. Hofeleddsdysplasi er en diagnose, dog settes den av NKK og man kan jo diskutere hvor rammene skal gå for hva som ER dysplasi og ikke - så der er jeg delvis enig, men i det øyeblikket det er snakk om mer enn bare slapphet i leddet, så er det jo dysplasi.

Man kan fint ha en diagnostisert (eller udiagnostisert, for den del) lidelse/sykdom og være asymptomatisk, altså ikke merke det i hele tatt - det betyr ikke at man ikke har lidelsen.

Det er her det yndede begrepet "klinisk frisk" kommer inn. Det (mis)brukes over en lav sko som beskrivelse på dyr som faktisk har påvist sykdom (eller de som overhodet ikke er sjekket) men som ikke har noen påviselige symptomer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, stort sett er det alltid "grusomme nyheter" og "krisemaksimering" og "å så forferdelig" ellers på forumet her når det er snakk om hunder med HD. Derfor ble jeg så overrasket når det brått i denne tråden blir omtrent bagatellisert, oppdrettere toer sine hender og mener de med all rett kan fraskrive seg ethvert ansvar om hunder de har solgt ender opp med diagnosen.

Det var liksom det jeg ikke helt fikk til å henge sammen. Men jeg skal lese tråden en gang til og tenke på det :) Finner nok ut av det :- )

Her sier du at soniser toer sine hender...

Hvem her inne fraskriver seg ansvar for HD i sine kontrakter? Om de har solgt valper fra HD frie foreldre dekker forsikringen HD, hvorfor skal da oppdretter dekke det i tillegg?? Om de selger valper fra foreldre med HD så VET valpekjløper det, og vet at sjansen for å få HD er mer tilstede. De kan da velge å ikke kjøpe fra det aktuelle kullet.

Dette er ikke ansvarsfraskrivelse i det hele tatt i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som kommer etter kommaet er ikke nødvendigvis snakk om sonen-folk spesifikt, nei. Vet ikke hvorfor du tror det, men det er i så fall en feiltolkning.

Oppdrettere, gjelder alle, også folkene som i trådstarters sak. Generelt!

Emma sier at hun selger familiehunder, og derfor gir ikke hun noe refusjon om hundene får HD diagnose.

Siri Evelines kontrakt derimot, sier at hun får tilbake halvparten av beløpet hunden kostet hvis det blir HD diagnose.

Så NOEN oppdrettere gjør det, men flere her i tråden sier at de med all rett kan la være å gjøre det :icon_confused:

Jeg har nok ikke forstått dette her ennå, så bær over med meg. Hvorfor tar noen oppdrettere ansvar i form av tilbakebetaling, mens andre ikke? Hvorfor gjør de det, når dere sier at hundeeierne får det på forsikringen?

Hva er forskjellen på Emma (for eksempel!) og Siri Evelines oppdretter? Jeg forstår ikke hvorfor den ene har det og den andre mener den ikke behøver det.

PS! Bare for å understreke det, jeg mener IKKE å krangle eller være "slem" mot noen, jeg ønsker bare å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, stort sett er det alltid "grusomme nyheter" og "krisemaksimering" og "å så forferdelig" ellers på forumet her når det er snakk om hunder med HD. Derfor ble jeg så overrasket når det brått i denne tråden blir omtrent bagatellisert, oppdrettere toer sine hender og mener de med all rett kan fraskrive seg ethvert ansvar om hunder de har solgt ender opp med diagnosen.

Jeg er ikke helt enig i din framstilling - jeg er i hvert fall av de som reagerer med at jaja, men en C kan den jo fint leve med. Derimot er det jo leit for de som hadde avlsplaner og kanskje mister en avlshund.

Det er også noe med at folk blir skuffa over å få påvist HD på hunden, alle ønsker jo at den skal være fri - så da er det jo lett å vise sympati med eier, selv om hunden forhåpentligvis aldri kommer til å få vite hvilken bokstav som er satt på nevnte hofter.

Det har jeg vel ikke sagt! I tråden er det snakket om å sjekke kontrakten for å finne ut hvor man står, og at det ikke er uvanlig at oppdrettere fraskriver seg erstatningsansvar for HD skriftlig i den osv. Så kom Emma og sa at hun gjorde det samme i sine kontrakter.

Så man alt i alt fikk bare inntrykk av at det var vanlig at man ikke fikk noe tilbake fra oppdrettere på en hund med sterk HD grad.

Nå synes jeg du framstiller meg noe usympatisk her, men det er nå så.

For å snu flisa: Hvorfor skal jeg erstatte for HD, om forsikringen dekker veterinære utgifter og behandling?

Og hvorfor skal jeg erstatte HD, når jeg ikke selger valper med HD-garanti, og jeg sier at jeg selger familiehunder? Når mister en familiehund sin verdi som familiehund? Hva gjør en hund med A på hoftene mer verdt som familiehund?

For øvrig er jeg ikke den eneste som gjør det på denne måten, det er store forskjeller ute og går blant oppdrettere. Jeg vet ikke om noen i min rase som refunderer på kjøpesummen om hunden har HD, og jeg har enda ikke møtt valpekjøpere i rasen som reagerer på det. Det er en del av risikoen en tar - dyr er levende individ som kan bli syke og ikke er forutsigbare, men jeg som oppdretter gjør faktisk en ***** stor innsats for å gjøre en best mulig kombinasjon som jeg har tro på, som jeg selv vil ha valp fra, og som jeg med god samvittighet kan selge valp fra.

Mens i andre rasemiljøer vet jeg at det er vanlig å gi refusjon for HD - derfor må en sjekke kontrakta (og det gjør en før en signerer, ikke sant?). Det kan være raser hvor det er så lav forekomst av HD at en tør å garantere HD-frie hunder, eller det kan være hunder som er solgt med en funksjon hvor frie hofter er essensielt (brukshunder, tjenestehunder, arbeidshunder). Eller at det er snakk om en annen kultur i det miljøet for hvordan en håndterer en problemstilling (dårlig sammenligning, men i min rase er det for eksempel ulike praksiser på om en selger feiltegnede valper til redusert pris eller ei).

Emma sier at hun selger familiehunder, og derfor gir ikke hun noe refusjon om hundene får HD diagnose.

Siri Evelines kontrakt derimot, sier at hun får tilbake halvparten av beløpet hunden kostet hvis det blir HD diagnose.

Så NOEN oppdrettere gjør det, men flere her i tråden sier at de med all rett kan la være å gjøre det :icon_confused:

Jeg har nok ikke forstått dette her ennå, så bær over med meg. Hvorfor tar noen oppdrettere ansvar i form av tilbakebetaling, mens andre ikke? Hvorfor gjør de det, når dere sier at hundeeierne får det på forsikringen?

Hva er forskjellen på Emma (for eksempel!) og Siri Evelines oppdretter? Jeg forstår ikke hvorfor den ene har det og den andre mener den ikke behøver det.

PS! Bare for å understreke det, jeg mener IKKE å krangle eller være "slem" mot noen, jeg ønsker bare å forstå.

Jo, jeg synes faktisk du er smått ufin når du mer eller mindre sier at jeg ikke tar ansvar. Det blir jeg faktisk såret av.

Jeg skal ikke uttale meg om SE sin kontrakt og avtale med oppdretter, men jeg kan godt gjøre rede for hvordan jeg tenker - og hvordan jeg vil handle.

Først litt bakgrunnsinformasjon:

Jeg har - som tidligere sagt - en rase med cirka 22 prosent HD. Vi vet ikke nok om forholdet mellom arv og miljø til å kunne sikkert forutse når det dukker opp eller ei. Altså mener jeg at HD er en av sjansene en må ta ved kjøp av valp av min rase. Det samme gjelder for albuer.

Det finnes mange ulike prosenttall som en har forsket fram for å avgjøre grad av arv - noen sier det er 30 prosent arv, noen sier det er 70 prosent, også videre. Bare det i seg selv er nok til at jeg ser det som heller urettferdig at jeg skal ta økonomisk ansvar (merk deg uthevelsen, er du grei) for noe som i verste fall kan være påført av valpekjøper.

Det foregår et forskningsprosjekt på newfoundlandshund, mener jeg det var, hvor en kartlegger oppvekstvilkår satt opp mot HD og AA. En hærskare av hunder følges opp de første leveårene, og en lager statistikk på ulike element i hverdagen som for eksempel type fôr, antall måltider, mengde mat, mengde mosjon, mosjonsunderlag (asfalt, grus, kupert skog, grus, skogsbunn, gress, vann), mengde mosjon i bånd og mengde friløp, annen aktivisering, underlag i huset (parkett, tarkett, belegg, mur, flis, osv), soveplass (murgulv, teppe, varmekabler, hundegård, seng, osv) - også videre.

Dette blir for øvrig også satt opp mot veksthurtighet og andre fysiologiske variabler ved hundene.

Jeg har enda ikke sett noen konklusjon av dette prosjektet, men det faktum at de tar med så ulike og mangfoldige variabler som dette, gir meg signal om at det er mye som kan påvirke hva slags grad av HD hunden får.

Så til mitt avlsarbeid, siden det ble en case:

Jeg setter strengere krav til mine avlsdyr og hanner jeg bruker enn det raseklubben har satt som retningslinjer - en raseklubb som for øvrig er kjent for å ha veldig strenge regler på enkelte punkter, både i forhold til andre raseklubber i Norge og sammenlignet med utenlandske avlsråd for samme rase. Jeg gransker i flere generasjoner bakover og til sidene, for å kunne sette sammen en kombinasjon jeg har tro på. HD er en av ørten variabler jeg gransker (det er så mye mer ved en hund enn hofter, for å omskrive en dyktig veterinær).

Med all sannsynlighet kommer det til å bli HD på noen av valpene jeg forventer født til St. Hans - til tross for at både mor og far kommer fra kull hvor alle er røntget og alle er røntget fri for HD og AA (og jeg håper du ser forskjellen på at alle er frirøntget og at alle som er røntget er fri, det er nok av raser hvor kun avlsdyr røntges og en har store mørketall). Dette er en risiko jeg vil informere valpekjøperne om - på lik linje med at jeg informerer om andre helseproblem i nærmeste familie. Jeg har nemlig enda ikke funnet hunder uten et eller annet på linjene. (Går du på min hjemmeside kan du for eksempel finne en fem generasjoners stamtavle for kombinasjonen jeg venter valper fra, og på de fleste individene står levealder og dødårsak - som en start.) Jeg holder ikke tilbake informasjon, og valpekjøperne kan få velge om de vil ha valp fra meg eller gå et annet sted. Jeg skal ikke tvinge noen, og om valpekjøper har dårlig magefølelse vil jeg slettes ikke selge valp til dem.

Jeg vil informere valpekjøperne om betydningen av godt kosthold hos hunden, holde den passe i vekt, gi jevn og god kondisjon, gi mine råd for en god oppvekst for en valp som kjapt øker i vekt og vekst - jeg vil hjelpe dem å gi et godt grunnlag for valpens videre helse og velvære.

Jeg vil holde kontakt med valpekjøperne etter at valpene er solgt for å høre hvordan det går, forsøke å treffe igjen valpene der det er mulig, og følge opp på alle måter. Om de er aktive i lokale rasemiljø langt unna meg, vil jeg forsøke å snakke med folk jeg kjenner på disse områdene for å høre hvordan valpen utvikler seg.

De hundene som ved ettårsalderen blir avlest med HD vil jeg igjen understreke betydningen av jevn mosjon og riktig mosjon, kombinert med godt vekthold. Får hunden senere problemer, vil jeg bruke mitt nettverk der egen kunnskap skorter, og gjøre det jeg kan for å henvise de til kirurger, akupunktører, hundebasseng, massører og annet som kan forebygge og lindre. De vil få økonomisk støtte gjennom forsikringsselskapet om de følger min anbefaling gitt ved levering av valp om å forsikre hunden. Men all verdens praktisk støtte, hjelp, trøst, veiledning, rådgivning og den form for oppdretteransvar vil jeg med den største selvfølge gi.

Hvis valpekjøper ikke ønsker å beholde en unghund med HD, skal jeg mer enn gjerne ta den tilbake og/eller bistå med omplassering - jeg vil ikke at "mine valper" skal være hos en eier som ikke er fornøyd med dem. Senest i helga ble formidling om omplassering av ei bernertispe spredt på Facebook, og i løpet av dagen hadde nye eiere meldt seg - det til tross for at tispa har D på albuene.

Hvis det ender med avlivning, vil jeg gjøre det jeg kan for å hjelpe valpekjøper å få ny berner den dagen de ønsker det, hjelpe dem til å "snike" i valpelister og ikke måtte vente like lenge som en førstegangskjøper. Har jeg kull selv, får de fra meg om de vil.

Forsikringsselskapet dekker økonomiske utgifter og gir tilbake kjøpesummen ved avlivning. Hvorfor skal jeg betale i tillegg? De skal vel ikke ha TO valpesummer?

Selv om jeg ikke refunderer for HD, synes jeg i grunnen at jeg prøver å ta ansvar som oppdretter, jeg.

Nå har jeg bare sagt litt om hva jeg vil gjøre i forhold til valpene som er solgt og forholdet til valpekjøperne. Jeg kunne i tillegg lagt ut om hvordan avkomstgranskning er viktig før jeg vurderer nye kull på tispa, at hvis det er mye HD i et kull vil jeg sterkt vurdere hvorvidt hun skal ha et kull til (men igjen, HD er bare en av veldig mange faktorer i et avlsarbeid) - for ikke å snakke om hvorvidt søsken av disse med HD bør brukes i avl.

Så synes jeg også det er noe snålt at en henger seg opp i refusjon for HD, når det finnes så mange andre sykdommer som virkelig er plagsomme for hunden og vanskelig å kartlegge utbredelsen av. HD finner du på DogWeb, hvor finner en oversikter over kreft, epilepsi, allergier, bruskløsning, korsbåndskader, nyresvikt, osv osv osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som kommer etter kommaet er ikke nødvendigvis snakk om sonen-folk spesifikt, nei. Vet ikke hvorfor du tror det, men det er i så fall en feiltolkning.

Oppdrettere, gjelder alle, også folkene som i trådstarters sak. Generelt!

Det som er etter komma hører gjerne sammen med det foran. Et nytt avsnitt antyder at det kan være noe som står alene. Derfor forsto jeg det som om du mente sonisoppdretterne.

Det alle må huske på er at valpekjøpere også har sine "plikter". Har de gått med på en avtale som ikke er lovstridig vel, da må de holde den. Så om de har signert på en kontrakt der det ikke refunderes for HD, da nytter det ikke å kreve oppdretter for det.

Som Emma sier så vel (jeg kan signere hele hennes innlegg, og jeg har ikke avlstispe engang..) så er HD/AD forekomst noe en valpekjøper faktisk kan sjekke på forhånd.

Det er så mange andre sykdommer som hunden faktisk DØR av, som ikke kan lindres/opereres, som ikke kan sjekkes opp av alle valpekjøpere, da man er avhengig av at folk er ærlige og ikke skjuler ting. Og det tar tid, krefter og noen ganger mye mas for å få vite slike ting. Denne jobben har forhåpentligvis oppdretter gjort, og om valpekjøper har satt seg inn i sin rase, kan de spørre oppdretter om det de lurer på ang helse/mentalitet. Det er fortsatt ingen garanti for noe som helst, men da har man gjort det man kunne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

*klippe*

Vi er oppdrettere, og vi refunderer ikke noe ved forekomst av HD på valper herfra. Vi, på lik linje med Emma, selger familiehunder. Vi kan ikke garantere at hundene blir noe avlsmateriale eller utstillingschampions. Men vi legger alt vi kan i å finne avlsdyr (og partnere) som tilfredsstiller våre krav om HD-statistikk og helse generelt, i tillegg til at avlsdyrene skal ha gjennomført/bestått på minst en form for MH/mentaltest.

HD er arvelig, men det er også mange andre faktorer som spiller inn, bl.a. fôring og belastning av hunden i ung alder.

Ved de kullene vi har hatt, har en hund hittil blitt avlivet. Den fikk lymfosarcom i tykktarmen med spredning. Siden hunden ikke var 3 år innen den ble avlivet har vi sakt at de kan få en ny valp av oss om de ønsker. Vi har ingen krav på oss om å "erstatte", men vi synes det er alt for tidlig å dø pga kreft i så ung alder. Vi har funnet ut at det er det andre tilfellet av lymfosarcom på rasen (i Norden), men det første tilfellet hvor det har kommet fra tykktarmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund med hofteleddsdysplasi. Vi fikk tilbake 50% av kjøpesummen fra oppdretter. Det stod vel formulert noe slikt som "arvelige lidelser" i kjøpeavtalen, men ikke spesifikt formulert at det ble tilbakebetalt noe for HD. Det var oppdretter som ba om kontonr. for å gi oss penger tilbake, vi hadde glemt hva som stod i kontrakten og forventet ikke å få noe tilbake. Det viste seg faktisk at hele åtte valper fra dette kullet hadde HD, så den oppdretteren måtte jammen meg punge ut!

Da en av hundene våre fikk OCD, fikk vi tilbud om ny valp fra oppdretter. Hyggelig gjort å tilby det, synes jeg, men om vi skal få ny hund fra samme oppdretter skal jeg definitivt betale for hunden, for det er den verdt. :)

Jeg må innrømme at jeg ikke bryr meg så hardt om hvilke garantier/tilbakebetalingssummer oppdretteren skriver i kontrakten, så lenge hunden blir helt og holdent min ved overtakelse. Jeg kjøper et levende vesen, og da er det ingen garantier for hvordan den utvikler seg. Jeg synes dog at det er dritkjipt å få hund med HD likevel, for hunden var tiltenkt bl.a. trekk og kløving, og det har vi måttet begrense.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund med hofteleddsdysplasi. Vi fikk tilbake 50% av kjøpesummen fra oppdretter. Det stod vel formulert noe slikt som "arvelige lidelser" i kjøpeavtalen, men ikke spesifikt formulert at det ble tilbakebetalt noe for HD. Det var oppdretter som ba om kontonr. for å gi oss penger tilbake, vi hadde glemt hva som stod i kontrakten og forventet ikke å få noe tilbake. Det viste seg faktisk at hele åtte valper fra dette kullet hadde HD, så det oppdretteren måtte jammen meg punge ut!

Da en av hundene våre fikk OCD, fikk vi tilbud om ny valp fra oppdretter. Hyggelig gjort å tilby det, synes jeg, men om vi skal få ny hund fra samme oppdretter skal jeg definitivt betale for hunden, for det er den verdt. :)

Interessant at du også har et slikt punkt i kontrakten, med tanke på at vi begge har fuglehunder. Kanskje det er nettopp derfor.

Forsikring er jo også dyrere for jakthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå tror jeg at jeg har formulert meg litt klønete. Det jeg mente med diagnose var at hunden ikke nødvendigvis er syk selv om den har HD, uansett grad.

Når det kommer til erstatning ved HD, så var jeg en av oppdrettere som sa at jeg ikke utbetaler erstatning ved HD på hunden, men det er ikke fordi jeg ikke tar ansvar. Tvert imot, så kan man uansett årsak (hd, feil farge på ørene, teit hund, what so ever) returnere hunden å få tilbake kjøpesummen innen to år. Det er ikke slik at alle oppdrettere er enige om hva en god kjøpeavtale og betingelser er, derfor har vel også de forskjellige rasene forskjellig praksis.

OT: SiriE: Jakthunder er vel ikke spes dyre å forsikre. Det er jo basert på rase og sykdomsforekomst i rasen. Mine schäfere koster jo kvadrupelt så mye å forsikre som Bc'ene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: SiriE: Jakthunder er vel ikke spes dyre å forsikre. Det er jo basert på rase og sykdomsforekomst i rasen. Mine schäfere koster jo kvadrupelt så mye å forsikre som Bc'ene.

Når jeg forsikret Yaris kunne jeg velge mellom selskapshund og jakthund, det var dyrere med siste valget. Chico f.eks. er registrert i Gjensidige som selskapshund, siden han ikke brukes på jakt i den forstand, og det er billigere.

Men ja rasen har noe annet å si igjen, Iver som er ES koster mer enn Yaris igjen, begge har jakthund som bruksområde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er oppdretter, og jeg er en av de som synes det er uetisk å ikke refundere en del av kjøpesummen om hunden har en defekt som kan skyldes arvelige faktorer.

I min kontrakt har jeg følgende:

For HD/AA gjelder følgende:

HD/AA svak grad © refunderes 25% av valpeprisen

HD/AA middels og sterk grad (D og E) refunderes 50% av kjøpesummen. Unntak fra dette er forsikret hund med sterk grad HD som må avlives og får utbetalt forsikringssummen. I slike tilfeller har kjøper rett på ny hund fra oppdretter til halv valpepris.

Jeg refunderer også for tannmangel, bittfeil, øyensykdommer og kryptokisme.

Og for å forhindre at kjøper risikerer å få tilbake langt mer enn hva vedkommede betalte for hunden står det under garantibiten i kontrakten at refusjon iht. ovennevnte punkter kan ikke overstige 50% av valpeprisen. Krav om refusjon må fremsettes før hunden fyller 3 år. (og da har jeg spesifisert i avtalen at hunden skal røntges og øyenlyses før fyllte 2). For kryptokisme tilbakebetales halve kjøpesummen når hunden har fyllt 18 måneder.

Jeg selger også bare familiehunder, og jeg synes i grunnen det er ufint at oppdrettere gjemmer seg bak ordet familiehund når de fraskriver seg etthvert ansvar i forhold til defekter som kan dukke opp. Fortjener ikke folk med en familiehund å få en frisk hund?

Nei, å refundere gjør ikke hunden friskere - men det er i alle fall ett lite plaser på såret om man først er så uheldig å få en syk valp mener jeg.

Det er jo ikke så skjelden man hører om folk som opplever å få syke hunder og som ikke får noe refundert - min anbefaling er alltid å ta saken til forbrukerrådet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er etter komma hører gjerne sammen med det foran.

Skal vi diskutere kommabruk ;)? Komma brukes også i en oppramsing av flere ulike ting.

Jeg regnet ikke med at det ordet jeg brukte, "oppdrettere", ville bli tolket som "Emma" hugd i stein. Vel, det var altså IKKE det det betydde. Merk trådstarter og hva det hele startet med der.

Jeg burde ikke ha rotet meg inn i denne diskusjonen i går, da jeg hadde en forferdelig hodepine.

Til slutt til Emma; jeg ser du skriver du ble litt såret av noe jeg skrev, og da må jeg si beklager :-) Jeg mente på ingen måte å være ufin mot deg. Uff, det syns jeg var leit å høre. Det er jo ikke mange dagene siden jeg faktisk skrev rosende ord til deg, noe om at jeg syns du har veldig kloke og veloverveide svar, og det mener jeg fremdeles :)

Det har kommet flere andre svar her siden jeg var innom i går, og de oppklarer mer for meg så nå skjønner jeg det hele bedre. Kanskje mest fordi jeg ikke har hodepine lenger :icon_redface: Jeg ser også at det er svært delte meninger om dette temaet, hva oppdrettere gjør i kontraktene sine. Kanskje burde det vært en fast praksis og retningslinjer fra f.eks. NKK på dette, og ikke opp til hver enkelt oppdretters kontraktskriving hvor mye øk.ansvar de skal ha for arvelige lidelser...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi diskutere kommabruk ;)? Komma brukes også i en oppramsing av flere ulike ting.

Det kan vi godt, siden jeg er litt vrang i dag;) Hvilke ulike ting? Skjønner du denne: I dag skal jeg Afrika, Ford, brød, Oalo, tog, melk, migrene, h

Denne er lettere å forstå: Jeg har hatt mange raser som bc, lapphund, shæfer/? mix, bc/? mix, amstaff, papillon og nå GD.

Fra korrekturavdelingen.no

Komma mellom ledd i oppramsing dersom det ikke står noen konjunksjon (men ikke foran «og» og «samt»)

Berit, Else, Gerd og Marit spiller golf.

Studenten skrev en avhandling om Mahler, Mozart, Nordheim samt Wagner.

Jeg ser også at det er svært delte meninger om dette temaet, hva oppdrettere gjør i kontraktene sine. Kanskje burde det vært en fast praksis og retningslinjer fra f.eks. NKK på dette, og ikke opp til hver enkelt oppdretters kontraktskriving hvor mye øk.ansvar de skal ha for arvelige lidelser...?

Det ER meget delte meninger, og derfor opp til valpekjøper å lese kontrakt på forhånd/diskutere dette med sin oppdretter. NKK har laget sitt forslag til kontrakt, og ellers er det avtaleloven (retten til å avtale noe to parter i mellom) og forbrukerkjøpsloven som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selger også bare familiehunder, og jeg synes i grunnen det er ufint at oppdrettere gjemmer seg bak ordet familiehund når de fraskriver seg etthvert ansvar i forhold til defekter som kan dukke opp. Fortjener ikke folk med en familiehund å få en frisk hund?

Nei, å refundere gjør ikke hunden friskere - men det er i alle fall ett lite plaser på såret om man først er så uheldig å få en syk valp mener jeg.

Men er en hund med HD en syk hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å kjøpe fra oppdrettere som Belgerpia jeg, selv om jeg forstår begrunnelsen bak å ikke tilbakebetale for skavanker man ikke kan forvente at oppdretter visste om på forhånd hadde stor sjanse for å dukke opp. Det gjør ikke en oppdretter useriøs på noen slags måte. Men helst vil jeg se at oppdretter står bak hundene sine slik Belgerpia gjør, og jeg tipper at jeg ikke hadde benyttet meg av refusjonen en gang, om jeg hadde endt opp med en valp med HD.

Men det argumentet jeg ikke forstår, er det at om en lidelse dekkes av forsikring, så er trenger ikke oppdretter refundere penger lenger. Med mindre det er oppdretter som betaler for forsikringen da, det blir en annen sak. Da har de også krav på forsikringspengene.

Om valpekjøper velger å tegne forsikring på hunden sin, gjøres det helt uavhengig fra selve valpekjøpet. Det skal ikke ha innvirkning på transaksjonen mellom valpekjøper og oppdretter. Det er en tilleggsgardering som ikke har noe med oppdretter å gjøre rett og slett. Det er to helt forskjellige kjøp, på tross av at det handler om samme vare.

Jeg forstår ikke hva oppdretter har å gjøre med et forsikringsoppgjør h*n ikke har en del av.

Jeg kjøpte en valp som måtte avlives da hun var 1,5 år. Hun ble syk som ett åring, og etter et halvt år med leting viste det seg at hun hadde en medfødt hjertefeil. Denne hjertefeilen er ikke kjent på linjene til denne valpen, det var en overraskelse for både meg og oppdretter, vi hadde begge gjort grundig forarbeid. Hunden var forsikret og jeg fikk tilbake penger for diagnostisering, avlivning og verdien av hunden fra forsikringsselskapet. I tillegg til dette har oppdretter gitt meg muligheten til å velge en gratis valp fra et hvilket som helst kull de har, og den muligheten har jeg til den dagen jeg dauer. Det er å gå above and beyond, da står man for det man produserer. Jeg hadde aldri forventet dette, men jeg setter stor pris på det alikevel.

Eller er jeg veldig glad jeg ikke er oppdretter. Damned if you do and damned if you don't.

ETA:

Men er en hund med HD en syk hund?

Det er det ikke noe fasitsvar på. Som diskusjonen har vist, en hund kan avlives på grunn av en C-hofte, eller den kan leve lykkelig med E for forkalkninger. Hvem er den beste til å avgjøre om hunden er syk? Veterinær? Oppdretter? Valpekjøper som lever med hunden?

Det riktige å gjøre er vel som både du og Belgerpia gjør, enten dekke for alt eller ingenting. Da slipper man å synse om de grå diagnosene med et vidt spekter av konsekvenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg er oppdretter, og jeg er en av de som synes det er uetisk å ikke refundere en del av kjøpesummen om hunden har en defekt som kan skyldes arvelige faktorer.

Når jeg skrev at vi ikke refunderer ved HD, så var det det som TS spurte om. Men såklart Kryptokisme-monokisme refunderes 50% av kjøpesum (skal vises legeattest der hunden er 18 mnd minst), alle feil/mangler som valpen har ved levering står på veterinærattesten og det er avslag i kjøpesum.

Ei tispe fra vårt A-kull har HD A på den ene siden og D (med forkalkning) på den andre. Det gikk lang tid innen jeg fikk vite at hunden hadde blitt sparket av ei ku. Men siden eieren ikke har veterinærpapirer på behandling, så ser jeg ikke på denne diagnosen som "skade". Hunden lever og har ingen problemer i det daglige (5 år nå). Hun hadde også noe som heter Canini da hun skulle selges. Veterinæren mente at bittet ville bli normalt og anslo prosenten til 90-95% sjanse for normalt bitt. Siden vi ikke kunne garantere at bittet ble bra, slo vi av på prisen. Da hunden stilte ved MH da hun var ca 14 mnd var bittet blitt normalt saksebitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får de ikke smerter og vansker med å bevege seg fritt med grad C og D?

Alle HD hunder som avlives pga den diagnosen, hvilken grad har de som oftest?

Per dags dato har jeg to hunder. En er røntget med A hofter, å har gått videre i avl. Den andre er året nå å er røntget med C hofter. I bunn å grunn, har C hofte hunden myyyye bedre gange en alle hundene her til sammen. Hun har en helt fantastisk drive, er muskuløs, å beveger seg friere en den andre hunden min med A hofter. Her på kennelen har vi også en hund med E hofter, i tillegg til E hoftene har han PL grad 2, han er 8 år straks. ;)

Vel, stort sett er det alltid "grusomme nyheter" og "krisemaksimering" og "å så forferdelig" ellers på forumet her når det er snakk om hunder med HD. Derfor ble jeg så overrasket når det brått i denne tråden blir omtrent bagatellisert, oppdrettere toer sine hender og mener de med all rett kan fraskrive seg ethvert ansvar om hunder de har solgt ender opp med diagnosen.

Det var liksom det jeg ikke helt fikk til å henge sammen. Men jeg skal lese tråden en gang til og tenke på det :) Finner nok ut av det :- )

Det er sinnsykt kjipt å få HD på hunden sin, men de aller fleste her inne er vel i grunnen leie seg for at hunden da kanskje ikke kan gå videre i avl. Jeg for min del bryr meg ikke om C hoften hunden min fikk, hun ble fort tatt vekk som avlshund på grunn av andre omstendigheter, så eneste grunnen til at hun ble røntget var fordi jeg ville vite om hun hadde HD selv. En C hofte er aldri noe som kommer til å plage denne hunden, å aldri noe jeg kommer til å ta hensyn til iht trening osv. :)

I mange tilfeller får hunden er diagnose som er mer papirbasert, en virkelighetsbasert. At en hund er diagnosert med en mild eller middels grad HD, betyr ikke at hunden er dødsdømt.

Det skal også sies at dersom valpekjøper har gjort "jobben" sin, så vil de få utbetalt omlag 4000-5000,- ved HD, det forutsetter at hunden var forsikret før den var 4 mnd, og at det blir satt en avlssperre hos NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal også sies at dersom valpekjøper har gjort "jobben" sin, så vil de få utbetalt omlag 4000-5000,- ved HD, det forutsetter at hunden var forsikret før den var 4 mnd, og at det blir satt en avlssperre hos NKK.

Dette er ingen universal sannhet? Dekningsgrad vil vel variere fra forsikringsselskap og de individuelle forsikringsvilkår som de forskjellige valpekjøperne forhandler fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er en hund med HD en syk hund?

Siden man mener at HD er en arvelig sykdom, så må vel svaret bli ja? Utifra de røntgen-bilde eksemplene jeg har sett som viser hund med HD hofter, så er det definitivt sykelige forandringer i skjelettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden man mener at HD er en arvelig sykdom, så må vel svaret bli ja? Utifra de røntgen-bilde eksemplene jeg har sett som viser hund med HD hofter, så er det definitivt sykelige forandringer i skjelettet.

Hvis en hund løper rundt på sine HD-hofter og lever et innholdsrikt og smertefritt liv uten restriksjoner, er den da syk? Det er jo realiteten for mange HD hunder, og det er jo bl.a også derfor HD problematikk er kompleks.

ETA: Dysplasi betyr feilutvikling, ikke sykdom. Denne feilutviklingen kan gi symptomer som tilsier at hunden er syk, men HD i seg selv er ingen sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ETA: Dysplasi betyr feilutvikling, ikke sykdom. Denne feilutviklingen kan gi symptomer som tilsier at hunden er syk, men HD i seg selv er ingen sykdom.

HD er ingen sykdom??? Nå begynner det å grense til tullprat her.

Selvsagt er det en sykdom, samme hvor mye eller lite kliniske symptomer hvert enkelt individ viser. Det blir som å si at du er ikke syk av diabetes før du får problemer som følge av dårlig blodsukkerkontroll....

Det virker som du tror at så lenge sykdommen er under kontroll så er det liksom ikke en sykdom?

Kort sitat:

"I denne artikkelen vil jeg forklare litt om hofteleddsdysplasi (HD) og andre skjelettsykdommer hos hund. Det er dessverre fremdeles mange myter rundt denne sykdommen...."

"..HD: Den mest kjente er hofteleddsdysplasi. Dette er en sykdom hunden bl.a. deler med mennesket."

http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/hofteleddsdysplasi-og-andre-skjelettsykdommer.html

en annen link:

"..HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer...."

http://www.koinfo.org/skjelettlidelser.htm

Noen steder kaller man det en "lidelse" og andre steder "sykdom".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo mest et spørsmål om begrepsforvirring tenker jeg. Om man sier til noen at man har en sykdom er det litt underforstått at man har noen plager. Jeg vil nok heller ikke automatisk kalle HD en sykdom. Har hatt det på flere av hundene mine, men ingen av de har vært syke pga det.

Skulle likt å vite hvor mange % av de som er røntget med C, D eller E som faktisk er plaget. Jeg tror at det er ganske få. Noen raser plages lettere enn andre av HD tror jeg.

Jeg syns det er sånn innmari overfokusering på HD. En hund består av så innmari mye mer enn to hofteledd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...