Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan rettigheter har man om man har en hund på 3 år med HD?


vannmann

Recommended Posts

Guest Dratini
Skrevet

Skulle likt å vite hvor mange % av de som er røntget med C, D eller E som faktisk er plaget. Jeg tror at det er ganske få. Noen raser plages lettere enn andre av HD tror jeg.

Av de hoffene jeg han møtt som har HD C-E er det kun en jeg har sett har hatt problemer, jeg vet også at denne hunden har en kullbror som ble avlivet mens han var sedert for røntging. De så at han ikke hadde hoftekuler i det heletatt :hmm: Eier og oppdretter er bevisst på dette med HD, og selv om hunden ble avlivet "der og da", ble regningen til NKK betalt og det offisielle resultatet kom.

Jeg syns det er sånn innmari overfokusering på HD. En hund består av så innmari mye mer enn to hofteledd.

a023.gif

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Jeg syns det er sånn innmari overfokusering på HD. En hund består av så innmari mye mer enn to hofteledd.

De to hofteleddene har skapt store problemer for svært mange av de hundene jeg har kjent som har hatt HD - de fleste har blitt avlivet pga lidelsen... Jeg er ganske sikker på at eierne av disse hundene synes fokuset på lidelsen er helt riktig :aww:.

Skrevet

Det er selvfølgelig mange som ikke får problemer selv om de er røntget med hofter som er C,D eller E, men det er, som noen sier, også mange som får det. Søsteren til min tispe ble røntget E, og blei avlivet før hun fylte 2 år, nettopp på grunn av dette. Videre var det noen C-hofter i kullet, og probleme kom med alderen. Hos min rase er det ikke uvanlig med forkalkninger som fører til stivhet og bevegelseshemming. Det at fokuset på HD her er stort syns jeg bare er positivt da det KAN gå utover hundens livskvalitet. At dette er en lidelse som er overfokuser kan jeg ikke helt se. Hvordan kan fokuset være for stort om det faktisk kan gi syke hunder? Joda, det er mange andre lidelser og sykdommer som hos enkelte raser bør vektlegges mer.

Skrevet

Hvis en hund løper rundt på sine HD-hofter og lever et innholdsrikt og smertefritt liv uten restriksjoner, er den da syk? Det er jo realiteten for mange HD hunder, og det er jo bl.a også derfor HD problematikk er kompleks.

ETA: Dysplasi betyr feilutvikling, ikke sykdom. Denne feilutviklingen kan gi symptomer som tilsier at hunden er syk, men HD i seg selv er ingen sykdom.

Så med andre ord, nå som jeg er forholdsvis symptomfri fra mine sykdommer, så er jeg ikke lenger revmatiker? :icon_confused:

---

Syns det er mye merkelig ansvarsfraskrivelse her - og da snakker jeg om den økonomiske biten. Hva så om valpekjøper har forsikring? Hvis jeg forsikrer mine hunder, så er ikke det for at oppdretteren skal fritas for økonomisk ansvar - det er JEG som betaler den forsikringa, det er MINE penger jeg får igjen. Og ikke gidd å si at folk kan spekulere i sånt, det er INGEN som med vilje kjøper seg en hund for at den skal få HD så man kan få igjen noen tusen, liksom..

Ja, det er usikkerhet hvor mye av HD som er miljø og arv, men det ER arvelig, vi veit bare ikke i hvilken grad og hvordan det nedarves.

Dina har en sønn med HD. Ikke noe annet enn A'er og B'er så langt jeg har sjekket (og tro meg, jeg har sjekket MYE, på både foreldre, foreldres søsken, avkom av foreldres søsken, avkom av søsken osv), men han fikk allikevel E på ene hofta, og skal man tro veterinærene så er det en medfødt defekt, som ikke nødvendigvis er arvelig. En medfødt defekt er en medfødt defekt selv om man ikke ser den før hunder er året gammel? Eller 5 år gammel - siden jeg er hun gærne øyelysedama, og utviklingskatarakt har det med å dukke opp når hunden er 5-6 år gammel på belgeren.

Guest Gråtass
Skrevet

JEg er helt enig med deg 2ne vedr valpekjøpere som har tegnet forsikring og oppdretters erstatningplikt. Men jeg antar at grunnen til at mange har dette som et eget punkt i kjøpekontrakten er at Forbrukerrådet har gitt dette som retningslinje i sine behandlede saker. Altså om hunden er forsikret så skal ikke valpekjøper "tjene" på dette, men oppdretter har fortsatt plikt til å dekke utgifter oppad til erstatningssum.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...