Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan rettigheter har man om man har en hund på 3 år med HD?


vannmann

Recommended Posts

Vel, stort sett er det alltid "grusomme nyheter" og "krisemaksimering" og "å så forferdelig" ellers på forumet her når det er snakk om hunder med HD. Derfor ble jeg så overrasket når det brått i denne tråden blir omtrent bagatellisert, oppdrettere toer sine hender og mener de med all rett kan fraskrive seg ethvert ansvar om hunder de har solgt ender opp med diagnosen.

Det var liksom det jeg ikke helt fikk til å henge sammen. Men jeg skal lese tråden en gang til og tenke på det :) Finner nok ut av det :- )

Synes du virkelig det? Det er absolutt ikke min oppfatning her på Sonen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Vel, stort sett er det alltid "grusomme nyheter" og "krisemaksimering" og "å så forferdelig" ellers på forumet her når det er snakk om hunder med HD. Derfor ble jeg så overrasket når det brått i denne tråden blir omtrent bagatellisert, oppdrettere toer sine hender og mener de med all rett kan fraskrive seg ethvert ansvar om hunder de har solgt ender opp med diagnosen.

Det var liksom det jeg ikke helt fikk til å henge sammen. Men jeg skal lese tråden en gang til og tenke på det :) Finner nok ut av det :- )

Hvilke oppdrettere her på sonen toer sine hender??? De fleste synes det er ille om hunden deres får HD C fordi da må dde sterkt vurdere om den er verdt å avle på alikavel, et av deres kriterier er nemlig HD frie foreldre. Nettopp fordi det går ut over valpekjøper også om det går videre. Så vidt jeg vet er det ikke noen av oppdrettern ehr inne sin C hunder som lider under sin diagnose, iallefall ikke som unge. Som gamle kan de nok plages mer enn de som ble rtg fri, men det er ikke en gitt konklusjon. jeg kunne godtatt HD C på en forelder parret mot A, men jeg hadde aldri godtatt AD C, nettopp fordi hunden bærer myhe mer vekt foran enn bak. Det er større sjans for at hunden plages/vil plages med AD C enn HD C.

Hunden TS forteller om har flere slektninger med HD, ergo hadde valpekjøper visst at nfor at valpen fikk HD var ganske stor om de hadde sjekket det. Oppdretter av denne valpen toer sine hender og lyver (iflg fremstillingen i tråden). Oppdrettere her inne har forskjellige måter å gjøre ting på, og opplyser klart om det når de avler på hunder med HD (om de gjør det da).

Poenget er at om man avler på HD frie hunder vil forsikring dekke HD på valpene om de får det. Hanne med testikkelmangel får ikke valper reg etter seg. Skulle det dukke opp testikkelmangel kan det være en total overraskelse om ingen av foreldrenes mannlige slektninger mangler en sten. Kastrering/fjerning av den manglende testikkelen dekkes ikke av forsikringen uten videre.

De fleste hunder funker fint med HD C, mange med D. HD er ikke bare HD heller på en måte, det kommer an på om det er misdannelser i leddet, hofta eller forkalkninger som gir diagnosen. Alle tre påvirker hundens helse/bevegelse forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke oppdrettere her på sonen toer sine hender???

Det har jeg vel ikke sagt! I tråden er det snakket om å sjekke kontrakten for å finne ut hvor man står, og at det ikke er uvanlig at oppdrettere fraskriver seg erstatningsansvar for HD skriftlig i den osv. Så kom Emma og sa at hun gjorde det samme i sine kontrakter.

Så man alt i alt fikk bare inntrykk av at det var vanlig at man ikke fikk noe tilbake fra oppdrettere på en hund med sterk HD grad.

Det er selvfølgelig ikke noe jeg har særlig god greie på, men jeg ble veldig overrasket. Men jeg vet jo nå at dersom jeg en vakker dag skulle bestemme meg for å avle, kan jeg med god samvittighet fraskrive meg ansvar for HD diagnoser i kontrakten, så sant jeg har brukt avlshunder som er fri. Da har jeg gjort mitt.

Jeg forstår det på en måte og er enig. Man kan jo ikke ta på seg ansvar for ALT heller som oppdretter, men likevel ble jeg bare litt...ja, overrasket. HD er så vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forøvrig ingen diagnose å ha HD det er en avlesning. Diagnosen kommer først når hunden har helseproblemer.

Delvis uenig. Hofeleddsdysplasi er en diagnose, dog settes den av NKK og man kan jo diskutere hvor rammene skal gå for hva som ER dysplasi og ikke - så der er jeg delvis enig, men i det øyeblikket det er snakk om mer enn bare slapphet i leddet, så er det jo dysplasi.

Man kan fint ha en diagnostisert (eller udiagnostisert, for den del) lidelse/sykdom og være asymptomatisk, altså ikke merke det i hele tatt - det betyr ikke at man ikke har lidelsen.

Det er her det yndede begrepet "klinisk frisk" kommer inn. Det (mis)brukes over en lav sko som beskrivelse på dyr som faktisk har påvist sykdom (eller de som overhodet ikke er sjekket) men som ikke har noen påviselige symptomer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, stort sett er det alltid "grusomme nyheter" og "krisemaksimering" og "å så forferdelig" ellers på forumet her når det er snakk om hunder med HD. Derfor ble jeg så overrasket når det brått i denne tråden blir omtrent bagatellisert, oppdrettere toer sine hender og mener de med all rett kan fraskrive seg ethvert ansvar om hunder de har solgt ender opp med diagnosen.

Det var liksom det jeg ikke helt fikk til å henge sammen. Men jeg skal lese tråden en gang til og tenke på det :) Finner nok ut av det :- )

Her sier du at soniser toer sine hender...

Hvem her inne fraskriver seg ansvar for HD i sine kontrakter? Om de har solgt valper fra HD frie foreldre dekker forsikringen HD, hvorfor skal da oppdretter dekke det i tillegg?? Om de selger valper fra foreldre med HD så VET valpekjløper det, og vet at sjansen for å få HD er mer tilstede. De kan da velge å ikke kjøpe fra det aktuelle kullet.

Dette er ikke ansvarsfraskrivelse i det hele tatt i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som kommer etter kommaet er ikke nødvendigvis snakk om sonen-folk spesifikt, nei. Vet ikke hvorfor du tror det, men det er i så fall en feiltolkning.

Oppdrettere, gjelder alle, også folkene som i trådstarters sak. Generelt!

Emma sier at hun selger familiehunder, og derfor gir ikke hun noe refusjon om hundene får HD diagnose.

Siri Evelines kontrakt derimot, sier at hun får tilbake halvparten av beløpet hunden kostet hvis det blir HD diagnose.

Så NOEN oppdrettere gjør det, men flere her i tråden sier at de med all rett kan la være å gjøre det :icon_confused:

Jeg har nok ikke forstått dette her ennå, så bær over med meg. Hvorfor tar noen oppdrettere ansvar i form av tilbakebetaling, mens andre ikke? Hvorfor gjør de det, når dere sier at hundeeierne får det på forsikringen?

Hva er forskjellen på Emma (for eksempel!) og Siri Evelines oppdretter? Jeg forstår ikke hvorfor den ene har det og den andre mener den ikke behøver det.

PS! Bare for å understreke det, jeg mener IKKE å krangle eller være "slem" mot noen, jeg ønsker bare å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, stort sett er det alltid "grusomme nyheter" og "krisemaksimering" og "å så forferdelig" ellers på forumet her når det er snakk om hunder med HD. Derfor ble jeg så overrasket når det brått i denne tråden blir omtrent bagatellisert, oppdrettere toer sine hender og mener de med all rett kan fraskrive seg ethvert ansvar om hunder de har solgt ender opp med diagnosen.

Jeg er ikke helt enig i din framstilling - jeg er i hvert fall av de som reagerer med at jaja, men en C kan den jo fint leve med. Derimot er det jo leit for de som hadde avlsplaner og kanskje mister en avlshund.

Det er også noe med at folk blir skuffa over å få påvist HD på hunden, alle ønsker jo at den skal være fri - så da er det jo lett å vise sympati med eier, selv om hunden forhåpentligvis aldri kommer til å få vite hvilken bokstav som er satt på nevnte hofter.

Det har jeg vel ikke sagt! I tråden er det snakket om å sjekke kontrakten for å finne ut hvor man står, og at det ikke er uvanlig at oppdrettere fraskriver seg erstatningsansvar for HD skriftlig i den osv. Så kom Emma og sa at hun gjorde det samme i sine kontrakter.

Så man alt i alt fikk bare inntrykk av at det var vanlig at man ikke fikk noe tilbake fra oppdrettere på en hund med sterk HD grad.

Nå synes jeg du framstiller meg noe usympatisk her, men det er nå så.

For å snu flisa: Hvorfor skal jeg erstatte for HD, om forsikringen dekker veterinære utgifter og behandling?

Og hvorfor skal jeg erstatte HD, når jeg ikke selger valper med HD-garanti, og jeg sier at jeg selger familiehunder? Når mister en familiehund sin verdi som familiehund? Hva gjør en hund med A på hoftene mer verdt som familiehund?

For øvrig er jeg ikke den eneste som gjør det på denne måten, det er store forskjeller ute og går blant oppdrettere. Jeg vet ikke om noen i min rase som refunderer på kjøpesummen om hunden har HD, og jeg har enda ikke møtt valpekjøpere i rasen som reagerer på det. Det er en del av risikoen en tar - dyr er levende individ som kan bli syke og ikke er forutsigbare, men jeg som oppdretter gjør faktisk en ***** stor innsats for å gjøre en best mulig kombinasjon som jeg har tro på, som jeg selv vil ha valp fra, og som jeg med god samvittighet kan selge valp fra.

Mens i andre rasemiljøer vet jeg at det er vanlig å gi refusjon for HD - derfor må en sjekke kontrakta (og det gjør en før en signerer, ikke sant?). Det kan være raser hvor det er så lav forekomst av HD at en tør å garantere HD-frie hunder, eller det kan være hunder som er solgt med en funksjon hvor frie hofter er essensielt (brukshunder, tjenestehunder, arbeidshunder). Eller at det er snakk om en annen kultur i det miljøet for hvordan en håndterer en problemstilling (dårlig sammenligning, men i min rase er det for eksempel ulike praksiser på om en selger feiltegnede valper til redusert pris eller ei).

Emma sier at hun selger familiehunder, og derfor gir ikke hun noe refusjon om hundene får HD diagnose.

Siri Evelines kontrakt derimot, sier at hun får tilbake halvparten av beløpet hunden kostet hvis det blir HD diagnose.

Så NOEN oppdrettere gjør det, men flere her i tråden sier at de med all rett kan la være å gjøre det :icon_confused:

Jeg har nok ikke forstått dette her ennå, så bær over med meg. Hvorfor tar noen oppdrettere ansvar i form av tilbakebetaling, mens andre ikke? Hvorfor gjør de det, når dere sier at hundeeierne får det på forsikringen?

Hva er forskjellen på Emma (for eksempel!) og Siri Evelines oppdretter? Jeg forstår ikke hvorfor den ene har det og den andre mener den ikke behøver det.

PS! Bare for å understreke det, jeg mener IKKE å krangle eller være "slem" mot noen, jeg ønsker bare å forstå.

Jo, jeg synes faktisk du er smått ufin når du mer eller mindre sier at jeg ikke tar ansvar. Det blir jeg faktisk såret av.

Jeg skal ikke uttale meg om SE sin kontrakt og avtale med oppdretter, men jeg kan godt gjøre rede for hvordan jeg tenker - og hvordan jeg vil handle.

Først litt bakgrunnsinformasjon:

Jeg har - som tidligere sagt - en rase med cirka 22 prosent HD. Vi vet ikke nok om forholdet mellom arv og miljø til å kunne sikkert forutse når det dukker opp eller ei. Altså mener jeg at HD er en av sjansene en må ta ved kjøp av valp av min rase. Det samme gjelder for albuer.

Det finnes mange ulike prosenttall som en har forsket fram for å avgjøre grad av arv - noen sier det er 30 prosent arv, noen sier det er 70 prosent, også videre. Bare det i seg selv er nok til at jeg ser det som heller urettferdig at jeg skal ta økonomisk ansvar (merk deg uthevelsen, er du grei) for noe som i verste fall kan være påført av valpekjøper.

Det foregår et forskningsprosjekt på newfoundlandshund, mener jeg det var, hvor en kartlegger oppvekstvilkår satt opp mot HD og AA. En hærskare av hunder følges opp de første leveårene, og en lager statistikk på ulike element i hverdagen som for eksempel type fôr, antall måltider, mengde mat, mengde mosjon, mosjonsunderlag (asfalt, grus, kupert skog, grus, skogsbunn, gress, vann), mengde mosjon i bånd og mengde friløp, annen aktivisering, underlag i huset (parkett, tarkett, belegg, mur, flis, osv), soveplass (murgulv, teppe, varmekabler, hundegård, seng, osv) - også videre.

Dette blir for øvrig også satt opp mot veksthurtighet og andre fysiologiske variabler ved hundene.

Jeg har enda ikke sett noen konklusjon av dette prosjektet, men det faktum at de tar med så ulike og mangfoldige variabler som dette, gir meg signal om at det er mye som kan påvirke hva slags grad av HD hunden får.

Så til mitt avlsarbeid, siden det ble en case:

Jeg setter strengere krav til mine avlsdyr og hanner jeg bruker enn det raseklubben har satt som retningslinjer - en raseklubb som for øvrig er kjent for å ha veldig strenge regler på enkelte punkter, både i forhold til andre raseklubber i Norge og sammenlignet med utenlandske avlsråd for samme rase. Jeg gransker i flere generasjoner bakover og til sidene, for å kunne sette sammen en kombinasjon jeg har tro på. HD er en av ørten variabler jeg gransker (det er så mye mer ved en hund enn hofter, for å omskrive en dyktig veterinær).

Med all sannsynlighet kommer det til å bli HD på noen av valpene jeg forventer født til St. Hans - til tross for at både mor og far kommer fra kull hvor alle er røntget og alle er røntget fri for HD og AA (og jeg håper du ser forskjellen på at alle er frirøntget og at alle som er røntget er fri, det er nok av raser hvor kun avlsdyr røntges og en har store mørketall). Dette er en risiko jeg vil informere valpekjøperne om - på lik linje med at jeg informerer om andre helseproblem i nærmeste familie. Jeg har nemlig enda ikke funnet hunder uten et eller annet på linjene. (Går du på min hjemmeside kan du for eksempel finne en fem generasjoners stamtavle for kombinasjonen jeg venter valper fra, og på de fleste individene står levealder og dødårsak - som en start.) Jeg holder ikke tilbake informasjon, og valpekjøperne kan få velge om de vil ha valp fra meg eller gå et annet sted. Jeg skal ikke tvinge noen, og om valpekjøper har dårlig magefølelse vil jeg slettes ikke selge valp til dem.

Jeg vil informere valpekjøperne om betydningen av godt kosthold hos hunden, holde den passe i vekt, gi jevn og god kondisjon, gi mine råd for en god oppvekst for en valp som kjapt øker i vekt og vekst - jeg vil hjelpe dem å gi et godt grunnlag for valpens videre helse og velvære.

Jeg vil holde kontakt med valpekjøperne etter at valpene er solgt for å høre hvordan det går, forsøke å treffe igjen valpene der det er mulig, og følge opp på alle måter. Om de er aktive i lokale rasemiljø langt unna meg, vil jeg forsøke å snakke med folk jeg kjenner på disse områdene for å høre hvordan valpen utvikler seg.

De hundene som ved ettårsalderen blir avlest med HD vil jeg igjen understreke betydningen av jevn mosjon og riktig mosjon, kombinert med godt vekthold. Får hunden senere problemer, vil jeg bruke mitt nettverk der egen kunnskap skorter, og gjøre det jeg kan for å henvise de til kirurger, akupunktører, hundebasseng, massører og annet som kan forebygge og lindre. De vil få økonomisk støtte gjennom forsikringsselskapet om de følger min anbefaling gitt ved levering av valp om å forsikre hunden. Men all verdens praktisk støtte, hjelp, trøst, veiledning, rådgivning og den form for oppdretteransvar vil jeg med den største selvfølge gi.

Hvis valpekjøper ikke ønsker å beholde en unghund med HD, skal jeg mer enn gjerne ta den tilbake og/eller bistå med omplassering - jeg vil ikke at "mine valper" skal være hos en eier som ikke er fornøyd med dem. Senest i helga ble formidling om omplassering av ei bernertispe spredt på Facebook, og i løpet av dagen hadde nye eiere meldt seg - det til tross for at tispa har D på albuene.

Hvis det ender med avlivning, vil jeg gjøre det jeg kan for å hjelpe valpekjøper å få ny berner den dagen de ønsker det, hjelpe dem til å "snike" i valpelister og ikke måtte vente like lenge som en førstegangskjøper. Har jeg kull selv, får de fra meg om de vil.

Forsikringsselskapet dekker økonomiske utgifter og gir tilbake kjøpesummen ved avlivning. Hvorfor skal jeg betale i tillegg? De skal vel ikke ha TO valpesummer?

Selv om jeg ikke refunderer for HD, synes jeg i grunnen at jeg prøver å ta ansvar som oppdretter, jeg.

Nå har jeg bare sagt litt om hva jeg vil gjøre i forhold til valpene som er solgt og forholdet til valpekjøperne. Jeg kunne i tillegg lagt ut om hvordan avkomstgranskning er viktig før jeg vurderer nye kull på tispa, at hvis det er mye HD i et kull vil jeg sterkt vurdere hvorvidt hun skal ha et kull til (men igjen, HD er bare en av veldig mange faktorer i et avlsarbeid) - for ikke å snakke om hvorvidt søsken av disse med HD bør brukes i avl.

Så synes jeg også det er noe snålt at en henger seg opp i refusjon for HD, når det finnes så mange andre sykdommer som virkelig er plagsomme for hunden og vanskelig å kartlegge utbredelsen av. HD finner du på DogWeb, hvor finner en oversikter over kreft, epilepsi, allergier, bruskløsning, korsbåndskader, nyresvikt, osv osv osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som kommer etter kommaet er ikke nødvendigvis snakk om sonen-folk spesifikt, nei. Vet ikke hvorfor du tror det, men det er i så fall en feiltolkning.

Oppdrettere, gjelder alle, også folkene som i trådstarters sak. Generelt!

Det som er etter komma hører gjerne sammen med det foran. Et nytt avsnitt antyder at det kan være noe som står alene. Derfor forsto jeg det som om du mente sonisoppdretterne.

Det alle må huske på er at valpekjøpere også har sine "plikter". Har de gått med på en avtale som ikke er lovstridig vel, da må de holde den. Så om de har signert på en kontrakt der det ikke refunderes for HD, da nytter det ikke å kreve oppdretter for det.

Som Emma sier så vel (jeg kan signere hele hennes innlegg, og jeg har ikke avlstispe engang..) så er HD/AD forekomst noe en valpekjøper faktisk kan sjekke på forhånd.

Det er så mange andre sykdommer som hunden faktisk DØR av, som ikke kan lindres/opereres, som ikke kan sjekkes opp av alle valpekjøpere, da man er avhengig av at folk er ærlige og ikke skjuler ting. Og det tar tid, krefter og noen ganger mye mas for å få vite slike ting. Denne jobben har forhåpentligvis oppdretter gjort, og om valpekjøper har satt seg inn i sin rase, kan de spørre oppdretter om det de lurer på ang helse/mentalitet. Det er fortsatt ingen garanti for noe som helst, men da har man gjort det man kunne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

*klippe*

Vi er oppdrettere, og vi refunderer ikke noe ved forekomst av HD på valper herfra. Vi, på lik linje med Emma, selger familiehunder. Vi kan ikke garantere at hundene blir noe avlsmateriale eller utstillingschampions. Men vi legger alt vi kan i å finne avlsdyr (og partnere) som tilfredsstiller våre krav om HD-statistikk og helse generelt, i tillegg til at avlsdyrene skal ha gjennomført/bestått på minst en form for MH/mentaltest.

HD er arvelig, men det er også mange andre faktorer som spiller inn, bl.a. fôring og belastning av hunden i ung alder.

Ved de kullene vi har hatt, har en hund hittil blitt avlivet. Den fikk lymfosarcom i tykktarmen med spredning. Siden hunden ikke var 3 år innen den ble avlivet har vi sakt at de kan få en ny valp av oss om de ønsker. Vi har ingen krav på oss om å "erstatte", men vi synes det er alt for tidlig å dø pga kreft i så ung alder. Vi har funnet ut at det er det andre tilfellet av lymfosarcom på rasen (i Norden), men det første tilfellet hvor det har kommet fra tykktarmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund med hofteleddsdysplasi. Vi fikk tilbake 50% av kjøpesummen fra oppdretter. Det stod vel formulert noe slikt som "arvelige lidelser" i kjøpeavtalen, men ikke spesifikt formulert at det ble tilbakebetalt noe for HD. Det var oppdretter som ba om kontonr. for å gi oss penger tilbake, vi hadde glemt hva som stod i kontrakten og forventet ikke å få noe tilbake. Det viste seg faktisk at hele åtte valper fra dette kullet hadde HD, så den oppdretteren måtte jammen meg punge ut!

Da en av hundene våre fikk OCD, fikk vi tilbud om ny valp fra oppdretter. Hyggelig gjort å tilby det, synes jeg, men om vi skal få ny hund fra samme oppdretter skal jeg definitivt betale for hunden, for det er den verdt. :)

Jeg må innrømme at jeg ikke bryr meg så hardt om hvilke garantier/tilbakebetalingssummer oppdretteren skriver i kontrakten, så lenge hunden blir helt og holdent min ved overtakelse. Jeg kjøper et levende vesen, og da er det ingen garantier for hvordan den utvikler seg. Jeg synes dog at det er dritkjipt å få hund med HD likevel, for hunden var tiltenkt bl.a. trekk og kløving, og det har vi måttet begrense.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund med hofteleddsdysplasi. Vi fikk tilbake 50% av kjøpesummen fra oppdretter. Det stod vel formulert noe slikt som "arvelige lidelser" i kjøpeavtalen, men ikke spesifikt formulert at det ble tilbakebetalt noe for HD. Det var oppdretter som ba om kontonr. for å gi oss penger tilbake, vi hadde glemt hva som stod i kontrakten og forventet ikke å få noe tilbake. Det viste seg faktisk at hele åtte valper fra dette kullet hadde HD, så det oppdretteren måtte jammen meg punge ut!

Da en av hundene våre fikk OCD, fikk vi tilbud om ny valp fra oppdretter. Hyggelig gjort å tilby det, synes jeg, men om vi skal få ny hund fra samme oppdretter skal jeg definitivt betale for hunden, for det er den verdt. :)

Interessant at du også har et slikt punkt i kontrakten, med tanke på at vi begge har fuglehunder. Kanskje det er nettopp derfor.

Forsikring er jo også dyrere for jakthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå tror jeg at jeg har formulert meg litt klønete. Det jeg mente med diagnose var at hunden ikke nødvendigvis er syk selv om den har HD, uansett grad.

Når det kommer til erstatning ved HD, så var jeg en av oppdrettere som sa at jeg ikke utbetaler erstatning ved HD på hunden, men det er ikke fordi jeg ikke tar ansvar. Tvert imot, så kan man uansett årsak (hd, feil farge på ørene, teit hund, what so ever) returnere hunden å få tilbake kjøpesummen innen to år. Det er ikke slik at alle oppdrettere er enige om hva en god kjøpeavtale og betingelser er, derfor har vel også de forskjellige rasene forskjellig praksis.

OT: SiriE: Jakthunder er vel ikke spes dyre å forsikre. Det er jo basert på rase og sykdomsforekomst i rasen. Mine schäfere koster jo kvadrupelt så mye å forsikre som Bc'ene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: SiriE: Jakthunder er vel ikke spes dyre å forsikre. Det er jo basert på rase og sykdomsforekomst i rasen. Mine schäfere koster jo kvadrupelt så mye å forsikre som Bc'ene.

Når jeg forsikret Yaris kunne jeg velge mellom selskapshund og jakthund, det var dyrere med siste valget. Chico f.eks. er registrert i Gjensidige som selskapshund, siden han ikke brukes på jakt i den forstand, og det er billigere.

Men ja rasen har noe annet å si igjen, Iver som er ES koster mer enn Yaris igjen, begge har jakthund som bruksområde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er oppdretter, og jeg er en av de som synes det er uetisk å ikke refundere en del av kjøpesummen om hunden har en defekt som kan skyldes arvelige faktorer.

I min kontrakt har jeg følgende:

For HD/AA gjelder følgende:

HD/AA svak grad © refunderes 25% av valpeprisen

HD/AA middels og sterk grad (D og E) refunderes 50% av kjøpesummen. Unntak fra dette er forsikret hund med sterk grad HD som må avlives og får utbetalt forsikringssummen. I slike tilfeller har kjøper rett på ny hund fra oppdretter til halv valpepris.

Jeg refunderer også for tannmangel, bittfeil, øyensykdommer og kryptokisme.

Og for å forhindre at kjøper risikerer å få tilbake langt mer enn hva vedkommede betalte for hunden står det under garantibiten i kontrakten at refusjon iht. ovennevnte punkter kan ikke overstige 50% av valpeprisen. Krav om refusjon må fremsettes før hunden fyller 3 år. (og da har jeg spesifisert i avtalen at hunden skal røntges og øyenlyses før fyllte 2). For kryptokisme tilbakebetales halve kjøpesummen når hunden har fyllt 18 måneder.

Jeg selger også bare familiehunder, og jeg synes i grunnen det er ufint at oppdrettere gjemmer seg bak ordet familiehund når de fraskriver seg etthvert ansvar i forhold til defekter som kan dukke opp. Fortjener ikke folk med en familiehund å få en frisk hund?

Nei, å refundere gjør ikke hunden friskere - men det er i alle fall ett lite plaser på såret om man først er så uheldig å få en syk valp mener jeg.

Det er jo ikke så skjelden man hører om folk som opplever å få syke hunder og som ikke får noe refundert - min anbefaling er alltid å ta saken til forbrukerrådet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er etter komma hører gjerne sammen med det foran.

Skal vi diskutere kommabruk ;)? Komma brukes også i en oppramsing av flere ulike ting.

Jeg regnet ikke med at det ordet jeg brukte, "oppdrettere", ville bli tolket som "Emma" hugd i stein. Vel, det var altså IKKE det det betydde. Merk trådstarter og hva det hele startet med der.

Jeg burde ikke ha rotet meg inn i denne diskusjonen i går, da jeg hadde en forferdelig hodepine.

Til slutt til Emma; jeg ser du skriver du ble litt såret av noe jeg skrev, og da må jeg si beklager :-) Jeg mente på ingen måte å være ufin mot deg. Uff, det syns jeg var leit å høre. Det er jo ikke mange dagene siden jeg faktisk skrev rosende ord til deg, noe om at jeg syns du har veldig kloke og veloverveide svar, og det mener jeg fremdeles :)

Det har kommet flere andre svar her siden jeg var innom i går, og de oppklarer mer for meg så nå skjønner jeg det hele bedre. Kanskje mest fordi jeg ikke har hodepine lenger :icon_redface: Jeg ser også at det er svært delte meninger om dette temaet, hva oppdrettere gjør i kontraktene sine. Kanskje burde det vært en fast praksis og retningslinjer fra f.eks. NKK på dette, og ikke opp til hver enkelt oppdretters kontraktskriving hvor mye øk.ansvar de skal ha for arvelige lidelser...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi diskutere kommabruk ;)? Komma brukes også i en oppramsing av flere ulike ting.

Det kan vi godt, siden jeg er litt vrang i dag;) Hvilke ulike ting? Skjønner du denne: I dag skal jeg Afrika, Ford, brød, Oalo, tog, melk, migrene, h

Denne er lettere å forstå: Jeg har hatt mange raser som bc, lapphund, shæfer/? mix, bc/? mix, amstaff, papillon og nå GD.

Fra korrekturavdelingen.no

Komma mellom ledd i oppramsing dersom det ikke står noen konjunksjon (men ikke foran «og» og «samt»)

Berit, Else, Gerd og Marit spiller golf.

Studenten skrev en avhandling om Mahler, Mozart, Nordheim samt Wagner.

Jeg ser også at det er svært delte meninger om dette temaet, hva oppdrettere gjør i kontraktene sine. Kanskje burde det vært en fast praksis og retningslinjer fra f.eks. NKK på dette, og ikke opp til hver enkelt oppdretters kontraktskriving hvor mye øk.ansvar de skal ha for arvelige lidelser...?

Det ER meget delte meninger, og derfor opp til valpekjøper å lese kontrakt på forhånd/diskutere dette med sin oppdretter. NKK har laget sitt forslag til kontrakt, og ellers er det avtaleloven (retten til å avtale noe to parter i mellom) og forbrukerkjøpsloven som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selger også bare familiehunder, og jeg synes i grunnen det er ufint at oppdrettere gjemmer seg bak ordet familiehund når de fraskriver seg etthvert ansvar i forhold til defekter som kan dukke opp. Fortjener ikke folk med en familiehund å få en frisk hund?

Nei, å refundere gjør ikke hunden friskere - men det er i alle fall ett lite plaser på såret om man først er så uheldig å få en syk valp mener jeg.

Men er en hund med HD en syk hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å kjøpe fra oppdrettere som Belgerpia jeg, selv om jeg forstår begrunnelsen bak å ikke tilbakebetale for skavanker man ikke kan forvente at oppdretter visste om på forhånd hadde stor sjanse for å dukke opp. Det gjør ikke en oppdretter useriøs på noen slags måte. Men helst vil jeg se at oppdretter står bak hundene sine slik Belgerpia gjør, og jeg tipper at jeg ikke hadde benyttet meg av refusjonen en gang, om jeg hadde endt opp med en valp med HD.

Men det argumentet jeg ikke forstår, er det at om en lidelse dekkes av forsikring, så er trenger ikke oppdretter refundere penger lenger. Med mindre det er oppdretter som betaler for forsikringen da, det blir en annen sak. Da har de også krav på forsikringspengene.

Om valpekjøper velger å tegne forsikring på hunden sin, gjøres det helt uavhengig fra selve valpekjøpet. Det skal ikke ha innvirkning på transaksjonen mellom valpekjøper og oppdretter. Det er en tilleggsgardering som ikke har noe med oppdretter å gjøre rett og slett. Det er to helt forskjellige kjøp, på tross av at det handler om samme vare.

Jeg forstår ikke hva oppdretter har å gjøre med et forsikringsoppgjør h*n ikke har en del av.

Jeg kjøpte en valp som måtte avlives da hun var 1,5 år. Hun ble syk som ett åring, og etter et halvt år med leting viste det seg at hun hadde en medfødt hjertefeil. Denne hjertefeilen er ikke kjent på linjene til denne valpen, det var en overraskelse for både meg og oppdretter, vi hadde begge gjort grundig forarbeid. Hunden var forsikret og jeg fikk tilbake penger for diagnostisering, avlivning og verdien av hunden fra forsikringsselskapet. I tillegg til dette har oppdretter gitt meg muligheten til å velge en gratis valp fra et hvilket som helst kull de har, og den muligheten har jeg til den dagen jeg dauer. Det er å gå above and beyond, da står man for det man produserer. Jeg hadde aldri forventet dette, men jeg setter stor pris på det alikevel.

Eller er jeg veldig glad jeg ikke er oppdretter. Damned if you do and damned if you don't.

ETA:

Men er en hund med HD en syk hund?

Det er det ikke noe fasitsvar på. Som diskusjonen har vist, en hund kan avlives på grunn av en C-hofte, eller den kan leve lykkelig med E for forkalkninger. Hvem er den beste til å avgjøre om hunden er syk? Veterinær? Oppdretter? Valpekjøper som lever med hunden?

Det riktige å gjøre er vel som både du og Belgerpia gjør, enten dekke for alt eller ingenting. Da slipper man å synse om de grå diagnosene med et vidt spekter av konsekvenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg er oppdretter, og jeg er en av de som synes det er uetisk å ikke refundere en del av kjøpesummen om hunden har en defekt som kan skyldes arvelige faktorer.

Når jeg skrev at vi ikke refunderer ved HD, så var det det som TS spurte om. Men såklart Kryptokisme-monokisme refunderes 50% av kjøpesum (skal vises legeattest der hunden er 18 mnd minst), alle feil/mangler som valpen har ved levering står på veterinærattesten og det er avslag i kjøpesum.

Ei tispe fra vårt A-kull har HD A på den ene siden og D (med forkalkning) på den andre. Det gikk lang tid innen jeg fikk vite at hunden hadde blitt sparket av ei ku. Men siden eieren ikke har veterinærpapirer på behandling, så ser jeg ikke på denne diagnosen som "skade". Hunden lever og har ingen problemer i det daglige (5 år nå). Hun hadde også noe som heter Canini da hun skulle selges. Veterinæren mente at bittet ville bli normalt og anslo prosenten til 90-95% sjanse for normalt bitt. Siden vi ikke kunne garantere at bittet ble bra, slo vi av på prisen. Da hunden stilte ved MH da hun var ca 14 mnd var bittet blitt normalt saksebitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får de ikke smerter og vansker med å bevege seg fritt med grad C og D?

Alle HD hunder som avlives pga den diagnosen, hvilken grad har de som oftest?

Per dags dato har jeg to hunder. En er røntget med A hofter, å har gått videre i avl. Den andre er året nå å er røntget med C hofter. I bunn å grunn, har C hofte hunden myyyye bedre gange en alle hundene her til sammen. Hun har en helt fantastisk drive, er muskuløs, å beveger seg friere en den andre hunden min med A hofter. Her på kennelen har vi også en hund med E hofter, i tillegg til E hoftene har han PL grad 2, han er 8 år straks. ;)

Vel, stort sett er det alltid "grusomme nyheter" og "krisemaksimering" og "å så forferdelig" ellers på forumet her når det er snakk om hunder med HD. Derfor ble jeg så overrasket når det brått i denne tråden blir omtrent bagatellisert, oppdrettere toer sine hender og mener de med all rett kan fraskrive seg ethvert ansvar om hunder de har solgt ender opp med diagnosen.

Det var liksom det jeg ikke helt fikk til å henge sammen. Men jeg skal lese tråden en gang til og tenke på det :) Finner nok ut av det :- )

Det er sinnsykt kjipt å få HD på hunden sin, men de aller fleste her inne er vel i grunnen leie seg for at hunden da kanskje ikke kan gå videre i avl. Jeg for min del bryr meg ikke om C hoften hunden min fikk, hun ble fort tatt vekk som avlshund på grunn av andre omstendigheter, så eneste grunnen til at hun ble røntget var fordi jeg ville vite om hun hadde HD selv. En C hofte er aldri noe som kommer til å plage denne hunden, å aldri noe jeg kommer til å ta hensyn til iht trening osv. :)

I mange tilfeller får hunden er diagnose som er mer papirbasert, en virkelighetsbasert. At en hund er diagnosert med en mild eller middels grad HD, betyr ikke at hunden er dødsdømt.

Det skal også sies at dersom valpekjøper har gjort "jobben" sin, så vil de få utbetalt omlag 4000-5000,- ved HD, det forutsetter at hunden var forsikret før den var 4 mnd, og at det blir satt en avlssperre hos NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal også sies at dersom valpekjøper har gjort "jobben" sin, så vil de få utbetalt omlag 4000-5000,- ved HD, det forutsetter at hunden var forsikret før den var 4 mnd, og at det blir satt en avlssperre hos NKK.

Dette er ingen universal sannhet? Dekningsgrad vil vel variere fra forsikringsselskap og de individuelle forsikringsvilkår som de forskjellige valpekjøperne forhandler fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er en hund med HD en syk hund?

Siden man mener at HD er en arvelig sykdom, så må vel svaret bli ja? Utifra de røntgen-bilde eksemplene jeg har sett som viser hund med HD hofter, så er det definitivt sykelige forandringer i skjelettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden man mener at HD er en arvelig sykdom, så må vel svaret bli ja? Utifra de røntgen-bilde eksemplene jeg har sett som viser hund med HD hofter, så er det definitivt sykelige forandringer i skjelettet.

Hvis en hund løper rundt på sine HD-hofter og lever et innholdsrikt og smertefritt liv uten restriksjoner, er den da syk? Det er jo realiteten for mange HD hunder, og det er jo bl.a også derfor HD problematikk er kompleks.

ETA: Dysplasi betyr feilutvikling, ikke sykdom. Denne feilutviklingen kan gi symptomer som tilsier at hunden er syk, men HD i seg selv er ingen sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ETA: Dysplasi betyr feilutvikling, ikke sykdom. Denne feilutviklingen kan gi symptomer som tilsier at hunden er syk, men HD i seg selv er ingen sykdom.

HD er ingen sykdom??? Nå begynner det å grense til tullprat her.

Selvsagt er det en sykdom, samme hvor mye eller lite kliniske symptomer hvert enkelt individ viser. Det blir som å si at du er ikke syk av diabetes før du får problemer som følge av dårlig blodsukkerkontroll....

Det virker som du tror at så lenge sykdommen er under kontroll så er det liksom ikke en sykdom?

Kort sitat:

"I denne artikkelen vil jeg forklare litt om hofteleddsdysplasi (HD) og andre skjelettsykdommer hos hund. Det er dessverre fremdeles mange myter rundt denne sykdommen...."

"..HD: Den mest kjente er hofteleddsdysplasi. Dette er en sykdom hunden bl.a. deler med mennesket."

http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/hofteleddsdysplasi-og-andre-skjelettsykdommer.html

en annen link:

"..HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer...."

http://www.koinfo.org/skjelettlidelser.htm

Noen steder kaller man det en "lidelse" og andre steder "sykdom".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo mest et spørsmål om begrepsforvirring tenker jeg. Om man sier til noen at man har en sykdom er det litt underforstått at man har noen plager. Jeg vil nok heller ikke automatisk kalle HD en sykdom. Har hatt det på flere av hundene mine, men ingen av de har vært syke pga det.

Skulle likt å vite hvor mange % av de som er røntget med C, D eller E som faktisk er plaget. Jeg tror at det er ganske få. Noen raser plages lettere enn andre av HD tror jeg.

Jeg syns det er sånn innmari overfokusering på HD. En hund består av så innmari mye mer enn to hofteledd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...