Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisser i buret


Cilje

Recommended Posts

Jeg hadde aldri hatt hjerte og samvittighet til å stenge en hund eller valp inne i et bur i timesvis, dag ut og dag inn, på fast basis. Herregud, jeg får helt vondt inni meg ved tanken på det. Hunder er IKKE burdyr! Er det et burdyr man vil ha, skaff marsvin istedet.

Sett av et rom i huset som er valpesikret og der du tåler at det kommer en flekk på gulvet (som bare kan vaskes vekk!). Strø ut noe av valpens leker på gulvet, gjerne en Kong eller to fyllt med noe spiselig, før du går hjemmefra. Da har valpen i det minste plass å røre seg på, et helt rom, og den kan flytte seg rundt og sove ulike plasser, og leke litt når den våkner innimellom.

Jeg fikk valp for noen uker siden, og jeg har ikke engang kjøpt bur. Aldri i livet om jeg sperrer hunden inne i et bur! Heller ikke i bilen brukes bur. I bilen har hun sele og sikkerhetsbelte for hunder på seg. Kan hende det blir bur bak i bilen senere dog, men aldri inne i huset. Nei og niks!

Valpen her har fri tilgang til hele huset, unntatt et rom: guttungen sitt. Der ligger det alltid så mye rart på gulvet, Lego og leker, så der har vi satt inn en barnegrind i døråpningen som sperrer for adgangen for hunden. Da kan døren stå åpen og luften sirkulere, og vi kan snakke med guttungen når han er på rommet og vi i stua, uten å måtte gå bort og åpne en stengt dør først.

Anbefaler også bruk av slik grind, til det rommet man velger som valperom. Da trenger du ikke stenge døren. La oss si man velger kjøkkenet som valperom om dagen. Da kan luften sirkulere fritt i huset og kjøkkenet/valperommet blir ikke "innestengt" og varmt siden døren kan stå åpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar
Jeg vil forøvrig si at jeg mener burtrening er viktig hvis man skal ha mulighet til å fly, reise på alle mulige hoteller eller generelt ha med hunden over alt. Det kommer noen situasjoner der man er pent nødt til å plassere hunden i bur. Burtrening trenger/burde alikevel ikke innebære mange timer alene i et lite bur... Tvert i mot..!
Om man vil ha en hund som er trygg i bur er det jo bare å sette opp et bur (som står åpent til enhver tid) midt i det rommet valpen oppbevarer seg. Den vil jo tidsnok gå inne der for å legge seg, spesielt om man legger noe mykt inni der.

Min valp går ihvertfall frivillig inn der for å legge seg, men han går også ut og legger seg andre steder. Det må jo være lov til å flytte på seg når man sover.

Ellers er det jo ofte sånn at man må kjøre steder og slikt, sånn er det iallefall for meg, og da er hunden i bur bak i bilen, dette er helt greit og han trives der inne. Selvfølgelig har jeg gitt han litt tyggesaker og slikt inni der da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åi, dette ble visst til en bur-debatt i stedet for hjelp til TS. Hvis hunden din ikke klarer å holde seg i buret, er det nok ikke noe du kan gjøre for at den skal kunne holde seg til du kommer hjem. Da kan du jo vurdere om bur er så viktig for deg/hunden din at du ikke kan utvide plassen til hunden slik at den slipper å ligge i sin egen avføring, sånn som andre her har nevnt. Stueren blir den når den klarer å holde seg. Holder den seg forresten hele natten?

Når det er sagt så vil støtte burbruk 100% for de som velger å bruke det. Jeg kan også skjønne at noen velger å ikke bruke bur, men for meg og min hund passer det ikke så bra. Jeg tror jeg ville ha skapt et større stress og flere problemer for min valp hvis jeg skulle ha latt den gå fritt i et stort rom. Nå har jeg en schäfer og buret er tilpasset full størrelse, så som valp har hun veldig god plass. Til tross for det tisser hun aldri i buret sitt. Jeg synes folk er veldig snare med å kritisere andre sin oppdragelse, uten å virkelig vite hvordan hverdagslivet for hund og eier er. Det som fungerer for deg fungerer ikke nødvendigvis for alle. (Ble veldig diplomatisk her nå, merker jeg) :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes folk er veldig snare med å kritisere andre sin oppdragelse, uten å virkelig vite hvordan hverdagslivet for hund og eier er.

Nei, det er vi ikke - vi er snare til å kritisere bruk av bur. Bur har ingenting med oppdragelse og gjøre, men oppbevaring av hund. En hund lærer nemlig ingenting ved å ligge i et bur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åi, dette ble visst til en bur-debatt i stedet for hjelp til TS. Hvis hunden din ikke klarer å holde seg i buret, er det nok ikke noe du kan gjøre for at den skal kunne holde seg til du kommer hjem. Da kan du jo vurdere om bur er så viktig for deg/hunden din at du ikke kan utvide plassen til hunden slik at den slipper å ligge i sin egen avføring, sånn som andre her har nevnt. Stueren blir den når den klarer å holde seg. Holder den seg forresten hele natten?

Når det er sagt så vil støtte burbruk 100% for de som velger å bruke det. Jeg kan også skjønne at noen velger å ikke bruke bur, men for meg og min hund passer det ikke så bra. Jeg tror jeg ville ha skapt et større stress og flere problemer for min valp hvis jeg skulle ha latt den gå fritt i et stort rom. Nå har jeg en schäfer og buret er tilpasset full størrelse, så som valp har hun veldig god plass. Til tross for det tisser hun aldri i buret sitt. Jeg synes folk er veldig snare med å kritisere andre sin oppdragelse, uten å virkelig vite hvordan hverdagslivet for hund og eier er. Det som fungerer for deg fungerer ikke nødvendigvis for alle. (Ble veldig diplomatisk her nå, merker jeg) :whistle:

Ja, dette ble en burdiskusjon, men er det så rart? Det virker som de færreste som er så blodfan av å bruke bur ikke har forsøkt å være uten.

Vi er mange her inne som har hatt bikkjer i 20-30 år og hatt x ant valper opp gjennom årene av forskjellig str og forskjellige raser, vi har hatt en/flere hunder på en gang, men aldri har brukt bur inne - er det noe vi har gått glipp av?

Du skriver at: Jeg tror jeg ville ha skapt et større stress og flere problemer for min valp hvis jeg skulle ha latt den gå fritt i et stort rom. Okei, og hvor mye forsøkte du f.eks. å ha Schäfern din løs før du begynte å stappe den inn i bur? Hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig..? :whistle: Fordi jeg ikke gadd... :icon_redface: Etter min erfaring er det mye mer jobb å få hunden trygg alene fritt i et rom enn å få den trygg i et bur. Nå har det vært tre hunder i mitt liv, to av dem har hatt bur helt i fra begynnelsen av og hundene har vært tilfreds med sin lille hule. Den siste hadde angst for bil og angst for å være alene, men etter bur ble innført ble det en mye mer trygg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skjønner forskjellen, og å begrense til et lite rom har også vært forsøkt/nødvenig med hunden som ikke fant roen. Med fare for å påstå noe jeg ikke vet, så tror jeg at dette er en diskusjon som går mer på oss mennesker og våre følelser; hvordan ville du følt det hvis du måtte være i et bur hele dagen. Poenget er at det er ikke du som skal være i bur, og hvis du ser hunden er tilfreds med det, så skjønner jeg ikke problemet med det.(Jeg tar det som et tegn på tilfredshet når hunden går dit selv når den skal hvile uavhengig om vi har bedt henne om det) Du kan jo snu det andre veien igjen; Hvorfor skal jeg bruke mye tid og trening på å få valpen trygg i et helt rom når det går mye raskere å få den trygg og tilfreds i et bur?

Forstå meg rett; Jeg kritiserer absolutt ikke de som velger å ikke bruke bur siden jeg tror på dere når dere sier at det fungerer for dere, men tro nå på meg også når jeg sier: Bur fungerer for oss ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal jeg bruke mye tid og trening på å få valpen trygg i et helt rom når det går mye raskere å få den trygg og tilfreds i et bur?

Nei si det. Hva er egentlig vitsen med å bruke tid og trening på en hund? Og hva skal den være trygg og tilfreds i et helt rom for? Der skal den jo ikke være. Raske løsninger er fint vøtt, da slipper man den "kjedelige" biten med et hundehold..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er også veldig flinke til å fortelle om hvor mange hunder de har hatt og at de har hatt så så mye erfaring, gjerne på en sarkastisk måte ;)

TS: Prøv med valpegrind da istedet eller i tillegg til buret? Da kan valpen søke inn i buret hvis den føler seg tryggere der, samtidig som den kan traske rundt på gulvet med litt begrensning. Jeg skjønner godt at folk vil bruke bur til hundene sine jeg. Folk får gjøre hva dem vil for min del. Jeg sier ikke noe på det så lenge det virker som om hunden har det bra og den får det den trenger.

Jeg er selv blitt "motstander" av bur, etter å ha prøvd å ha den forrige hunden min i det EN gang.. Hun hadde separasjonsangst og teit som jeg var var jeg litt for lenge borte fra henne, etter å ha øvd for lite på alene hjemmetrening.. Da hadde hun rukket og kaste opp og fått diarè! Etter å ha sett henne stakkarslig i sitt egne fornødme har jeg INGEN planer om å bruke bur igjen.. Det blir valpegrind og avgrensning istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal jeg bruke mye tid og trening på å få valpen trygg i et helt rom når det går mye raskere å få den trygg og tilfreds i et bur?

Seriøst? :blink:

Det går mye raskere å få hunden "lydig" ved å strømme den - da kan man vel gjøre det også? Svenskene har forbudt bur over et visst antall timer - tror du det er for morros skyld?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går mye raskere å få hunden "lydig" ved å strømme den

Er det SANT?! :lol: Hvor får man tak i sånn der strøm??

:aww: Se... jeg kan også være ironisk.

Dessuten er det ikke "lydighet" jeg prøver å oppnå med bur, det er trygghet.

Jeg skjønner ikke hva dere er i mot?! Jeg har en trygg og fornøyd hund om nettene og det er vel målet vi alle vil oppnå? Det viktigste er vel at dyret er fornøyd, ikke hvor det er fornøyd?

Til perspektiv: Den første uka brukte vi ikke bur etter anbefaling om den første tida fra oppdretter. Derimot hadde hunden boltreplass i hele gang og soverom. Det som da skjedde var at hun sov innerst under senga og gikk i gangen for å tisse. Det eneste som er forskjellig nå er at hun sover i buret, sier i fra når hun må på do og så tar vi henne ut for å tisse. Hun kan flytte på seg, har vann inne i buret og til og med godbiter av og til. Hele bur-tilvenningen har skjedd med positiv forsterkning... Fortsatt, jeg skjønner ikke hva som er problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det SANT?! :lol: Hvor får man tak i sånn der strøm??

:aww: Se... jeg kan også være ironisk.

Dessuten er det ikke "lydighet" jeg prøver å oppnå med bur, det er trygghet.

Jeg skjønner ikke hva dere er i mot?! Jeg har en trygg og fornøyd hund om nettene og det er vel målet vi alle vil oppnå? Det viktigste er vel at dyret er fornøyd, ikke hvor det er fornøyd?

Til perspektiv: Den første uka brukte vi ikke bur etter anbefaling om den første tida fra oppdretter. Derimot hadde hunden boltreplass i hele gang og soverom. Det som da skjedde var at hun sov innerst under senga og gikk i gangen for å tisse. Det eneste som er forskjellig nå er at hun sover i buret, sier i fra når hun må på do og så tar vi henne ut for å tisse. Hun kan flytte på seg, har vann inne i buret og til og med godbiter av og til. Hele bur-tilvenningen har skjedd med positiv forsterkning... Fortsatt, jeg skjønner ikke hva som er problemet.

Jamen så ha hunden din i bur, men ha døra til buret åpen slik at den selv kan velge om den vil ligge mykt/i buret/hardt/utenfor/her eller der, drikke litt vann, strekke på beina, røre litt på seg osv.

Dersom hunden synes buret er så fortreffelig plass og trygg hule og alt det andre så ligger den vel i den trygge hula si selv om døra står åpen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må da være veldig dumt og gjøre hunden avhengig av bur for å roe seg ned før man i det hele tatt har prøvd en annen fremgangsmåte? At det finnes ekstremsituasjoner hvor man ender opp med bur som løsning tror jeg de fleste har forståelse for, men det bør jo være unntaket og ikke reglen. Man har fått seg hund og da må man legge inn mye trening i starten, man må regne med litt bitemerker og skraping, man må vaske opp tiss og bæsj, det er en del av dealen liksom.

Som nevnt over her, hvis det er trygt og godt for hunden og de ønsker seg inn dit så fjern døren, da har hunden i det minste et valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig noen hunder som må trenes til å bli trygge i huset de bor i? Her har hundene gått fritt bestandig og jeg har da aldri trent på det. Selv da vi hadde tispe, hanne og et valpekull på seks (herregud, det var en glipp og vi kan da ta den diskusjonen en annen gang), hvorav to av valpene ble hos oss til og fra et halvt år, brukte jeg da ikke bur av noe slag. Jeg la utover aviser i stue, soverom (der valpekassa var) og kjøkken om morgenen. Stakk hjem i lunsjen og luftet gjengen, fjernet aviser og vasket gulvene etter jobb og la ut nye aviser om kvelden. Dro over gulvene om morgenen, luftet gjengen osv. Mor, far og barn gikk sammen inne hele tiden og foreldrene var alltid med på luftingen av de små, men fikk egne turer også. De to valpene som ble hos oss, ble renslige innen de var tre-fire måneder og det eneste som ble ødelagt hos oss var ryggen på to bind av et leksikon og et hjørne på armlenet på en skinnstol. Lurer på hvordan det ser ut hjemme hos alle dere som har det så farlig for hunder at de må være i bur, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må da være veldig dumt og gjøre hunden avhengig av bur for å roe seg ned før man i det hele tatt har prøvd en annen fremgangsmåte? At det finnes ekstremsituasjoner hvor man ender opp med bur som løsning tror jeg de fleste har forståelse for, men det bør jo være unntaket og ikke reglen. Man har fått seg hund og da må man legge inn mye trening i starten, man må regne med litt bitemerker og skraping, man må vaske opp tiss og bæsj, det er en del av dealen liksom.

Som nevnt over her, hvis det er trygt og godt for hunden og de ønsker seg inn dit så fjern døren, da har hunden i det minste et valg.

Helt rett - selv jeg har det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt rett - selv jeg har det. :lol:

Jeg òg. :lol: Men da fikk jeg et akutt forklaringsbehov. Den fantastiske tollerfrøkna vår, har ikke alltid vært like sjarmerende. Hun var så gæærn at hun ble levert tilbake til oppdretter da hun var åtte måneder og vi var så gærne at vi tok over. Hun beit og beit og hvis dere ser for dere en sånn lysfiksert BC, sånn var vår hund hele tiden. På alt og alle. Da brukte vi bur når det ble for ille, for å beskytte oss selv (særlig hun som da var 10) og fordi vi ikke visste annen råd. Dessuten forlot vi henne aldri i buret, for hun skulle jo slippes ut etter noen sekunders ro.

Fremdeles kan jeg ikke fatte at noen ser på bur som en hverdagslig sak. Herregud, du putter bikkja di i bur! :angry:

Vil også si at det er sannsynligvis ikke nødvendig å trene på burbruk sånn til de skal kjøre bil, eller til dyrlegen og slikt. Her hopper hundene glade inn i buret i bilen, eller hvorsomhelst når de får beskjed om det, uten at det er trent på. Det er ingen big deal å sitte i bur for noen av dem. Det betyr ikke at de skal gjøre det til hverdags, likevel. Ikke har jeg noe bur, heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei, jeg har en 5mnd papillon valp :)

Om dagene er jeg på skolen, men i matpause er jeg hjemme hos valpen å slipper han ut, men uansett fortsetter han å tisser i buret, buret er ikke for stort så han har ikke mye plass på å gjøre fra seg, han tisser så skraper han bort hånduken han har i buret slik at han slipper å ligge i sitt eget tiss.

Noen andre som har erfaring med dette, og vet hvordan jeg kan få dette til å forsvinne, eller blir han bedre etterhvert? Syntes han begynner å bli såppas gammel nå at han skal klare å holde igjen.

Jo, det du gjør er at du enten lar burdøra være åpen eller så fjerner du buret slik at hunden får ligge der den ønsker.

Så tørker du opp de tissedammene som måtte komme når den er alene. Det er ikke sikkert den klarer å holde seg hele dagen. Den er kun 5 måneder og det er ikke sikkert at den blir 100% renslig på en stund ennå, det tar den tiden det tar, men det går fremover.

Det er ikke noe smartere å gjøre enn dette. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo mange som unnskylder med marsvin og andre slike burdyr, men når jeg tenker etter, så har jo de mulighet til å flytte seg ganske mye rundt. Om man hadde stappet et marsvin inn i et bur der den akkurat kan snu seg, stå oppreist, og legge seg flat ut, samt drikkeflaske i hjørnet, da hadde man reagert.. vil tro TS også hadde syntes det var feil.

Men en hund er det liksom samma med den da?

Må virkelig si at kompostgrinder skader verken økonomien eller huset/leiligheten, tvert imot, det gir hunden mer boltre plass og redder møbler, ledninger og slikt fra og bli makulert av valp. Det er forresten ikke så mye jobb å valpesikre når man først er kommet inn i rutinen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynn med å lære den til og holde seg lengre, da vil den etterhvert bli vant til og holde seg. Det gjorde jeg med min da han var valp.

Desto oftere du går tur desto oftere tisser han inne.

Jeg ville anbefalt deg til og legge avis ved ytterdøren når du er hjemme med ham, får han små uhell havner de der isåfall. Men så lenge du er i huset vil han sikkert ikke tisse inne.. La ham drikke litt før du går til skolen, luft han og deretter sett han i bur.

Valper trenger rutiner, og går du tur med han hver 4 time så vil han bli vant til og tisse hver 4 time, derfor tisser han i buret.

Håper detter hjelper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo mange som unnskylder med marsvin og andre slike burdyr, men når jeg tenker etter, så har jo de mulighet til å flytte seg ganske mye rundt. Om man hadde stappet et marsvin inn i et bur der den akkurat kan snu seg, stå oppreist, og legge seg flat ut, samt drikkeflaske i hjørnet, da hadde man reagert..

Godt tenkt og skrevet!

Som gnager-eier, er det nettopp det jeg reagerer på, når jeg hører om hunder i bur. Gnagere gis så stor plass som man overhode kan/har plass til, nettopp fordi det er viktig for livskvalitet.

Om jeg skal sammenligne i forhold til kroppsstørrelse, har rottene mine like stor plass å bevege seg på som hunden har, og han går løs inne. Om jeg hadde putta ham i bur når jeg ikke var hjemme, tror jeg samvittigheten min hadde kverka meg :hmm:

Og sånn fordi jeg bare ikke klarer å la være idag; han var to år da han flytta hit, og hadde bodd i bur inne og hundegård ute, i hele sitt liv. Det tok meg ganske nøyaktig EN uke å få han trygg og avslappet med å gå løs inne. Den uka var mye arbeid, skal innrømme det, men å ikke ta den jobben var ikke et alternativ syns jeg :whistle:

Og åtte år seinere, SÅ verdt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt tenkt og skrevet!

Som gnager-eier, er det nettopp det jeg reagerer på, når jeg hører om hunder i bur. Gnagere gis så stor plass som man overhode kan/har plass til, nettopp fordi det er viktig for livskvalitet.

Om jeg skal sammenligne i forhold til kroppsstørrelse, har rottene mine like stor plass å bevege seg på som hunden har, og han går løs inne. Om jeg hadde putta ham i bur når jeg ikke var hjemme, tror jeg samvittigheten min hadde kverka meg :hmm:

Og sånn fordi jeg bare ikke klarer å la være idag; han var to år da han flytta hit, og hadde bodd i bur inne og hundegård ute, i hele sitt liv. Det tok meg ganske nøyaktig EN uke å få han trygg og avslappet med å gå løs inne. Den uka var mye arbeid, skal innrømme det, men å ikke ta den jobben var ikke et alternativ syns jeg :whistle:

Og åtte år seinere, SÅ verdt det!

Takk for enda bedre forklaring! Ikke minst siden du har burdyr hjemme og vet hva det innebærer.

Tenk deg all den andre jobben vi legger ned, vi jobber jo ofte iherdig med å få en hund til å komme på innkalling, og gjerne enda mer.

Dette er rett og slett en av punktene som hører med og få seg hund, det er jo fritt valg, og ingen blir tvunget. Selvfølgelig gjelder det også burbruk (frem til vi får samme lovverket som Sverige ihvertfall) det er jo fritt frem hvor mye man vil bruke buret, men da syntes jeg virkelig det skal være gjennomtenkt og godt begrunnet, samt være en midlertidig løsning.

Men nå har vel TS fått gode tips til å trene hunden sin til å bli husren, samt gode tips til hvordan h*n kan utvide området til valpen, uten å måtte ha den løs i hele leiligheten/huset. Så gjenstår det bare å se om tipsene blir tatt i bruk, og hva resultatet isåfall blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynn med å lære den til og holde seg lengre, da vil den etterhvert bli vant til og holde seg. Det gjorde jeg med min da han var valp.

Desto oftere du går tur desto oftere tisser han inne.

Jeg ville anbefalt deg til og legge avis ved ytterdøren når du er hjemme med ham, får han små uhell havner de der isåfall. Men så lenge du er i huset vil han sikkert ikke tisse inne.. La ham drikke litt før du går til skolen, luft han og deretter sett han i bur.

Valper trenger rutiner, og går du tur med han hver 4 time så vil han bli vant til og tisse hver 4 time, derfor tisser han i buret.

Håper detter hjelper :)

Nå har jeg helt sikkert misforstått kraftig - mener du at en hund som får fire lufteturer ut om dagen tisser oftere inne enn en hund som kun får én luftetur ut i løpet av dagen?

Valper tisser når de må, uavhengig om en er der eller ei - i hvert fall har våre valper gjort det. Valper har små kropper, og det som er inni kroppene er også smått. For eksempel urinblæren. Derfor klarer ikke en valp å holde seg like lenge som en voksen. En valp har heller ikke lært seg at det er ute det skal tisses, så det hjelper ikke å straffe den eller begrense tissemulighetene eller noe som helst - valpen er valp, med sine fysiologiske begrensninger og sin manglende oppdragelse.

Igjen, en urinblære kan bare romme så mye urin, og blir det fullt så må hunden tisse. En hund burde også få mulighet til å få tisse før blæra er så full at den kjenner seg nøden. Tenk etter selv, det er ubehagelig å måtte så på do at en løper til toalettet og stepper mens en fikler med glidelås og knapper.

Da kan en like godt nekte de mat og vann også, for da må de heller ikke tisse og bæsje like ofte.

Jeg har ikke barn, så jeg skal ikke si noe om barneoppdragelse, men jeg trodde det gikk an å se noen paralleller. Så jeg vil tro at om jeg ikke skifter bleie på mitt neste tantebarn mer enn på morgenen, så vil heller ikke babyen tisse så ofte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...