Gå til innhold
Hundesonen.no

Talli har fått tittelen Korad


Guest Jonna

Recommended Posts

Guest Jonna

Etter å ha vært uheldig to ganger og hatt skadet eller medisinert hund i 2009 så kom vi endelig helskinnet fram til en MT/Korad i Sverige uten at dyret var blitt skadet på noen måte :innocent:

Vi fikk disp på å gjøre det offisielt selv om hun var en mnd for gammel, grensen er 4 år. Så vidt jeg har forstått så er det ikke lett å få disp på alder, så jeg tror mine bekjente i Sverige har brukt "alle" argumenter de kan finne på for å få det igjennom hos SBK, + jeg brukte penger på å sende inn ordentlig veterinær attest til klubbene når jeg hadde syk hund og ikke møtte (dette arkiveres hos SBK)

Personlig ville jeg nok heller gått den med en hund på 2-3 år av flere årsaker. Bla så tror jeg at jo eldre de blir jo mer "alvor". Det plukker AK fram og det blir ikke så mye "lekinvitter" o.l. Jeg syns også jeg så det på testen da Talli for første gang plukket fram endel (relativt) pondus for å være henne og ikke sin fine sosialekamplyst.

Men avreageringen hennes er så super så den kan bli og minimalt med minnesbilde. Alt i alt så syns jeg Talli var seg selv, bare pittelitt mer alvorlig enn hva som er normalt for henne. Og noe mer kontrollert i sosiale sammehenger og impulskontroll. Men flinke fine jenten min var hun :wub:

Fine 481 poeng ble det på henne, noe som er regnet for vel godkjent. 300 er grensen for godkjent. Og, uten å ha dobbelt sjekket statestikk, så ligger Talli på det øvre skiktet for rasen.

Protokollen hennes kan ses her.

Og du finner filmer av alle momentene i dagens blogg her.

Godkjent eksteriør fikk hun også. Eksteriøret i Koraden går på detalj nivå. De ser på en og en pote, en og en vinkel osv. Det Talli fikk annmerkning på muntlig var at hun kanskje var litt vel naken :lol:

Og på papiret at hun har ett noe høystilt helheltinntrykk, noe store ører, noe langt lend, noe umarkerte kinn og sist at hun har noe løse albuer. Jeg er enig i alt utenom den siste, det har verken jeg eller alle dommere hun har stilt for noen gang fått med seg ;) Men ellers er jeg enig med den eksteriøre beskrivelen og kunne nok lagt til noen detalj feil til jeg også *ler*

Hun ble målt til 48 cm høy, 55 cm lang og 21,5 i brystdybde. Høyden og brystdybden skal være ca 50/50, og synet bedrar vist for Talli er fakitsk ikke så lang unna idealet der selv om hun gir ett høystilt inntrykk.

Og ettersom hun da også er frirøntget på hoftene så heter nå Talli også KORAD forann sitt navn.

Desverre vil ikke NKK godkjenne den tittelen så den kommer ikke på barn/barnebarn sine norske stamtavler. Men i alle andre land gjør den det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Tusen takk alle sammen.

Nei jeg var vel ikke i tvil om at hun kom til å stå, og hadde en magefølese. Men man vet nå liksom aldri. :P

Har vært med på noen hunder jeg annser som fantastiske brukshunder og arbeidsjern med lave poengsummer og omvendt. Ingen regel uten unntak liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...