Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering eller ikke?


simira

Recommended Posts

Som flere her har fått med seg, så var Odin rimelig håpløs en periode i høst. Han har slitt med fryktaggresjon og utagering mot andre hunder i flere år, men i høst var han også umulig å få kontakt med i det hele tatt, hverken på tur eller trening, noe som er relativt nytt med ham (ihvertfall over tid, han har hatt kortere perioder hvor han har vært treningslei eller andre omstendigheter påvirker).

http://hundesonen.no/forum/topic/53630-aa-leve-med-en-hundeaggressiv-hund

http://hundesonen.no/forum/topic/53629-veterincrundersoekelse-i-forbindelse-med-adferdsproblemer

Selv har jeg ikke trodd problemene har vært hormonrelatert, men etter veterinærundersøkelse og litt annen evaluering og hjelp, så bestemte jeg meg for å prøve chip-kastrering. Den skulle virke etter 3-5 uker, og vare i et halvt års tid. Vi merket ingenting i et par mnd, før Odin plutselig en dag, da etter nærmere 8 uker, var helt seg selv igjen. Han direkte tagg om å trene, og gikk som en drøm på tur, uten å trekke, og med et halvt øre på meg til enhver tid.

http://hundesonen.no/forum/topic/53947-jeg-har-faatt-tilbake-hunden-min

Noen av dere har sett oss på trening før og etter, og sett forskjellen. Vi har vært på noen sonentreninger, samt trent rallylydighet jevnt siden februar. Odin har gått relativt bra, helt til den siste måneden. Nå har han dabbet sakte av. Øvelser han kan godt fra før forsvinner. Han er halvt døv, og går fot i maks 2 meter før han skjener ut til siden og begynner å snuse. Adferden er veldig lik sånn han var tidligere i høst. Først tenkte jeg at han ikke likte treningsstedet, for rallytreningene var på et område som ble ganske trangt for alle hundene, og at han var ukomfortabel med det. Men etter å ha trent med ham på åpnere plasser, og med bare ham og Kovu, så er det samme adferden. Jeg kan senke kriterier og øke belønningsfrekvens og -kvalitet, men helheten og engasjementet hans i treningen blir ikke noe bedre. Jeg har også tenkt treningslei og at han demper meg fordi jeg krever for mye (det gjorde jeg i høst også, og avskrev det etter en drøy måneds treningsfri), men tror ikke egentlig det er tilfelle. Han er bare ikke til stede virker det som, og adferden er til dels synlig på tur også.

Nå er det 6 mnd siden chippen ble satt inn, og virkningen skal etter sigende begynne å gå ut. Jeg glemte å spørre veterinæren i dag om sammenheng ift. testiklene, men de er fortsatt peanøtt-størrelse.

For meg peker mye mot at en kirurgisk kastrering kan være en permanent løsning på noe som ser ut til å være et varig problem. Jeg kommer til å prøve et par rolige treninger framover, uten krav, bare kos og avslapping. Vi har hatt treningsfri hele påska. Men jeg tror egentlig ikke på at det vil hjelpe, og jeg vil så veldig gjerne ha tilbake treningshunden og kosehunden min! Men langt der inne ligger det også en ganske stor reservasjon mot å kastrere, fordi det ikke lyser mot meg at det faktisk er den eneste og beste løsningen. Jeg er nok litt hjernevasket av anti-kastreringsfolk, men jeg mener også at det er et greit inngrep dersom det gjør hundens liv bedre.

Og hva om jeg tar feil? Jeg har en hund som utagerer og er fryktaggressiv (verre mot hanner enn tisper, men tror likevel det skyldes mer arv og miljø enn hormoner), og jeg er redd for at han skal bli verre, selv om han ikke har blitt det av hverken sprøyte eller chip.

Er det noen som har erfaringer, tanker og meninger? Noen som har vært i samme situasjon, med en utagerende hund, og kastrert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har vært gjennom samme som deg. Fokus var mer opptatt av å ha kontroll på alt som skjedde rundt en å ville trene sammen med meg, han utagerte mot folk å hunder.

Mai 2010 fikk Fokus chip, fikk samme endringen som du nevner. En treningsglad hund, lettere å avlede i situasjoner hvor det tidligere ikke var sjangs i havet. Etter 6 mnd begynte han å fall tilbake til der han var før chipen, ukonsentrert og kontroll freak. Januar tok jeg valget, kirurgisk kastrering å har ikke angret ett sekund!

Har fått tilbake den treningsglade hunden som avledes med godbit, og som nå kan trene på klubben med mange hunder rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har vært gjennom samme som deg. Fokus var mer opptatt av å ha kontroll på alt som skjedde rundt en å ville trene sammen med meg, han utagerte mot folk å hunder.

Mai 2010 fikk Fokus chip, fikk samme endringen som du nevner. En treningsglad hund, lettere å avlede i situasjoner hvor det tidligere ikke var sjangs i havet. Etter 6 mnd begynte han å fall tilbake til der han var før chipen, ukonsentrert og kontroll freak. Januar tok jeg valget, kirurgisk kastrering å har ikke angret ett sekund!

Har fått tilbake den treningsglade hunden som avledes med godbit, og som nå kan trene på klubben med mange hunder rundt :)

Takk for svar. Har han "alltid" vært sånn? Hvor gammel var han da du chipet? Hva annet prøvde du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var 2år, og har vel "alltid" vært slik.

Vi har vært aktiv i hundeklubben og NRH stort sett hele veien. Ut fra mengden trening jeg la ned følte jeg ikke vi hadde store fremgangen, spesielt når målet var å kunne konkurrere. På trening hvor flere hunder var ute samtidig gikk det stort sett i kontakt trening, alene hadde vi stort sett alle øvelsene så pass inne at vi burde vært start klar. Nettopp pga at chippen skulle være så lik kirurgisk kastrering og at den varte i 6mnd valgte jeg å prøve den. Er ikke for kastrering, føler selv at det kan virke som en "lettvindt løsning" å var veldig skeptisk til at fryktaggresjon kunne bli værre. Heldigvis har det ikke blitt det til nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte å kastrere vår hund for ett år siden, som også var slik som du beskriver: utagerende mot andre hunder, og umulig å få kontakt med for å avlede. Kunne holde en pølse fremfor snuten uten at han brydde seg; han ville bare ta ansvar for omverden.

Etter at han ble kastrert, så endret han adferd etter en liten stund. Nå kan jeg avlede han, og få suksessfulle turer og treninger.

Jeg er absolutt for kastrering, selv om mange er i mot dette.

min veterinær fortalte meg her om dagen at reglene for kastrering nå var gjort mindre strenge, og det når var lov å kastrere for andre ting enn kun medisinske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte å kastrere vår hund for ett år siden, som også var slik som du beskriver: utagerende mot andre hunder, og umulig å få kontakt med for å avlede. Kunne holde en pølse fremfor snuten uten at han brydde seg; han ville bare ta ansvar for omverden.

Etter at han ble kastrert, så endret han adferd etter en liten stund. Nå kan jeg avlede han, og få suksessfulle turer og treninger.

Jeg er absolutt for kastrering, selv om mange er i mot dette.

min veterinær fortalte meg her om dagen at reglene for kastrering nå var gjort mindre strenge, og det når var lov å kastrere for andre ting enn kun medisinske.

Jeg tror ikke reglene er endret.

Siden jeg er såppas i tvil, dvs. vil helst ikke kastrere uten å være 110% sikker, så vurderer jeg en chip til. Det eneste argumentet mot det er egentlig det økonomiske (andre chipen til 1400kr, og deretter evt. kirurgisk kastrering for 3500). Dersom han blir "fin" igjen da, så er det kort prosess. Hvis ikke er det mer tenking og tvil. :P

Hvor gammel var din ved kastrering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjemisk kastrering og kirurgisk kastrering har ikke den samme virkningen på hunden. Ved kjemisk kastrering tilføres også kvinnelig kjønnshormon progesteron.

Du har kanskje lest denne før? http://www.manimal.no/Artikler/Artikler-om-hund/Hormonell-paavirkning-av-atferd-Kastrering-av-hund

Hvis kirurgisk kastrering kan hjelpe Odin, syntes jeg du skal kastrere. Men gjør deg obs på dette i tilfelle du ikke visste det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjemisk kastrering og kirurgisk kastrering har ikke den samme virkningen på hunden. Ved kjemisk kastrering tilføres også kvinnelig kjønnshormon progesteron.

Du har kanskje lest denne før? http://www.manimal.no/Artikler/Artikler-om-hund/Hormonell-paavirkning-av-atferd-Kastrering-av-hund

Hvis kirurgisk kastrering kan hjelpe Odin, syntes jeg du skal kastrere. Men gjør deg obs på dette i tilfelle du ikke visste det.

Kastrering ved bruk av chip er mye nærmere effekten av kirurgisk kastrering enn kjemisk kastrering med sprøyte. Og mindre bivirkninger, så langt forskningen viser.

Jeg har lest artikkelen, og er "enig"/klar over at kastrering ikke alltid løser problemer, og ihvertfall ikke "av seg selv". Nå føler jeg at vi har greit kontroll på det med aggresjonen, men det er håpløst å jobbe med ham, både på trening, tur og i nærheten av andre hunder. Og han har vært bedre etter at vi kastrerte ham kjemisk. Han har ihvertfall på ingen måte vært verre i forhold til andre hunder, noe som beroliger meg litt ift. kirurgisk kastrering.

Gah. Skal til vet. med Kovu for rabiesvaksinen på tirsdag, og diskutere litt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg trodde først det var det samme.

Lykke til! Hadde jo vært fantastisk hvis det kunne hjelpe dere. Men man vet jo aldri helt hva resultatet faktisk blir. Når det gjelder dere så føler jeg ihvertfall at dere har prøvd det meste, og at det er veldig gjennomtenkt isåfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg trodde først det var det samme.

Lykke til! Hadde jo vært fantastisk hvis det kunne hjelpe dere. Men man vet jo aldri helt hva resultatet faktisk blir. Når det gjelder dere så føler jeg ihvertfall at dere har prøvd det meste, og at det er veldig gjennomtenkt isåfall.

Ja, ingen får påstå at jeg tror kastrering er en enkel løsning på alle våre problemer. Da hadde han vært kastrert for fire år siden. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en utagerende hund som vi kastrerte etter nesten ett år på kjemisk kastrering. Jeg opplever han som mer usikker etter kastreringen, og ikke noe lettere å "nå inn til" enn før kastreringen.

Hadde ikke valgt det samme om igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en utagerende hund som vi kastrerte etter nesten ett år på kjemisk kastrering. Jeg opplever han som mer usikker etter kastreringen, og ikke noe lettere å "nå inn til" enn før kastreringen.

Hadde ikke valgt det samme om igjen.

var han kjemisk kastrert ved chip eller sprøyter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en utagerende hund som vi kastrerte etter nesten ett år på kjemisk kastrering. Jeg opplever han som mer usikker etter kastreringen, og ikke noe lettere å "nå inn til" enn før kastreringen.

Hadde ikke valgt det samme om igjen.

Hvor gammel var han da dere startet med kjemisk? Hvorfor utagerte han? Var han enklere å "nå inn til" før kastreringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke reglene er endret.

Siden jeg er såppas i tvil, dvs. vil helst ikke kastrere uten å være 110% sikker, så vurderer jeg en chip til. Det eneste argumentet mot det er egentlig det økonomiske (andre chipen til 1400kr, og deretter evt. kirurgisk kastrering for 3500). Dersom han blir "fin" igjen da, så er det kort prosess. Hvis ikke er det mer tenking og tvil. :P

Hvor gammel var din ved kastrering?

Når veterinæren min fortalte meg dette på onsdag, så tror iallefall jeg på det :)

Han var tre år ved kastrering, og har et kull etter seg (skulle egentlig brukes til avl), så han vet godt hvordan han fungerer.

Nå skulle man ikke tro at han var hannhund i den forstand, er veldig fornøyd med kastreringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har forsøkt i flere år å trene med ham, også i samarbeid med flere fagfolk om jeg husker riktig (?), og du merker så god effekt med chipen?

Jeg synes det sier seg selv jeg, kastrer gutten. Det virker som han klarer å slappe av mer, og jeg tror også du vil få et hundehold du kan hygge deg mer med. Det virker ikke helt som du klarer å slå deg til ro med at Odin "bare er sånn", og da synes jeg det virker som kastrering er det naturlige neste steget. Målet er alltid at dere begge skal trives.

Du er helt sikker på at aggresjonen er fryktmotivert? Jeg bare spør fordi det er jo her sjansespillet ligger. Jeg var pissnervøs da vi måtte kastrere Charlie, jeg var livredd for at hans aggresjon skulle bli verre. Men han var helt uendret på alle områder, sånn bortsett fra at han markerte mindre. Men hans tidvise teite oppførsel var aldri fryktrelatert. Men ja, sånt er veldig skummelt. Hormoner og atferd er jo så tett knyttet opp mot hverandre, enn om man får en endring til det verre? Men du har forsøkt alt i din makt, og chippen tilsier at dette kan være en god løsning for Odin. Jeg tror ikke du kan bli sikrere enn dette, uansett hva andre folks erfaringer er.

Har veterinæren kunnskap om/utdanning innen atferd i tillegg til medisin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Suprelorin

Jeg går ut fra det er dette implantatet hunden din har fått?

Dette er i så fall noe annet enn kjemisk kastrering, denne kastrerer virkelig hunden ved at produksjonen av testosteron opphører :) Virkningen av denne skal visstnok være rimelig lik kastrering. Jeg har blitt anbefalt denne til min hund av min veterinær.

Fordelen med å prøve denne er jo at man alltid har en vei tilbake :) Om du vil endelig kastrere han må du vurdere selv, om du føler at han har ett bedre liv som kastrat så er det vel ikke så mye tvil :ahappy: Som du selv skriver kan du jo sette ett implantat til og om effekten igjen blir som du håper så kan du ta det endelige skrittet da. Det blir jo litt dyrere da enn å bare kasterer han med en gang.

Dette ble bare rot, poenget var at du kjenner din hund og kan best avgjøre hva som blir det beste å gjøre :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har forsøkt i flere år å trene med ham, også i samarbeid med flere fagfolk om jeg husker riktig (?), og du merker så god effekt med chipen?

Jeg synes det sier seg selv jeg, kastrer gutten. Det virker som han klarer å slappe av mer, og jeg tror også du vil få et hundehold du kan hygge deg mer med. Det virker ikke helt som du klarer å slå deg til ro med at Odin "bare er sånn", og da synes jeg det virker som kastrering er det naturlige neste steget. Målet er alltid at dere begge skal trives.

Du er helt sikker på at aggresjonen er fryktmotivert? Jeg bare spør fordi det er jo her sjansespillet ligger. Jeg var pissnervøs da vi måtte kastrere Charlie, jeg var livredd for at hans aggresjon skulle bli verre. Men han var helt uendret på alle områder, sånn bortsett fra at han markerte mindre. Men hans tidvise teite oppførsel var aldri fryktrelatert. Men ja, sånt er veldig skummelt. Hormoner og atferd er jo så tett knyttet opp mot hverandre, enn om man får en endring til det verre? Men du har forsøkt alt i din makt, og chippen tilsier at dette kan være en god løsning for Odin. Jeg tror ikke du kan bli sikrere enn dette, uansett hva andre folks erfaringer er.

Har veterinæren kunnskap om/utdanning innen atferd i tillegg til medisin?

Tror ikke veterinæren kan mye mer om adferd enn en litt over snittet hundeinteressert veterinær.

Det er i hovedsak heller ikke aggresjonen mot andre hunder som er årsak til at jeg vurderer å kastrere. Den kommer nok alltid til å være der. Jeg er veldig sikker på at det startet med fryktaggresjon, men jeg ser også i en del tilfeller at det bare er innlært vane. Noen ganger er det helt tydelig frykt (stor forskjell i intensiteten på utageringen), det varierer med individ.

Problemet som var i fjor høst, og som kom igjen nå, er at han er rett og slett ikke mentalt til stede. Det er vanskelig å holde på oppmerksomheten hans i mer enn 5 sekunder av gangen (og da kun hvis man har en godbit eller leke). Han er uinteressert i tur, trening, og ikke minst i meg.

Grunnen til at jeg er så usikker er at jeg ikke er sikker på om det var chippen som virket i høst, eller om det bare var at han slo seg til ro etter flyttingen og ny hund i hus. Samtidig vet jeg at det ihvertfall ikke gjorde ham noe verre, og når adferden ser ut til å komme tilbake i det chipen etter sigende skal begynne å gå ut, så er det jo lett å tro at den hadde effekt.

Har noen medisinske spørsmål til veterinær på tirsdag, så får vi se.

Ikke rotete i det hele tatt Bjørg Eva, og stemmer akkurat. :)

Takk for råd, innspill, meninger og info! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Hør med veterinæren din om man kan kastrere hunder med å kappe strengen (som dem gjør på menn) istedet for å fjerne ballene. Da er det vel muligheter for å rette opp igjen kastrasjonen (er ihvertfall det på mennesker) Jeg så et program på tv, hvor dem gjorde kastrasjon av aper på to måter. Fjerne baller og kappe strengen.

Jeg syntes det høres fornuftig ut å kastrere hunden din. Det virker som du har tenkt nøye gjennom dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hei.

Hør med veterinæren din om man kan kastrere hunder med å kappe strengen (som dem gjør på menn) istedet for å fjerne ballene. Da er det vel muligheter for å rette opp igjen kastrasjonen (er ihvertfall det på mennesker) Jeg så et program på tv, hvor dem gjorde kastrasjon av aper på to måter. Fjerne baller og kappe strengen.

Jeg syntes det høres fornuftig ut å kastrere hunden din. Det virker som du har tenkt nøye gjennom dette.

Hensikten med å kastrere hunden er ikke at den ikke skal kunne reprodusere seg. Hensikten er å få endret adferd i i gitte siyuasjoner, ved at trening gir effekt. Noe det du skisserer ikke vil virke med sin hensikt for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Hør med veterinæren din om man kan kastrere hunder med å kappe strengen (som dem gjør på menn) istedet for å fjerne ballene. Da er det vel muligheter for å rette opp igjen kastrasjonen (er ihvertfall det på mennesker) Jeg så et program på tv, hvor dem gjorde kastrasjon av aper på to måter. Fjerne baller og kappe strengen.

Jeg syntes det høres fornuftig ut å kastrere hunden din. Det virker som du har tenkt nøye gjennom dette.

Dette vil kun gjøre han steril, det vil ikke endre noe i forhold til hormonproduksjon som jo er problemet her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for å gjøre forvirringen og usikkerheten min komplett, så har Odin i dag hatt en over normalt bra dag. Han taklet bra en løs hund som kom løpende rett mot ham som ei kule (bedre enn meg, drittkjerringa fikk høre det....), var greit oppmerksom på hele turen (tilbød masse fvf innimellom), hadde noen fine passeringer, og bråket ikke med nabohunden i hagen da vi kom hjem. Fillebikkje. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt overraskende anbefalte veterinær å chippe en gang til. Som hun sa, "det skader ham jo ikke" (sånn bortsett fra at jeg har sprøyteskrekk og han har veterinærskrekk, så vi er en dårlig kombo akkurat der). Så på fredag er det inn igjen. Funker det denne gangen så er det snip-snip til høsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, vet at mange menn kan bli mer agresive og utagerende hvis de produserer mye DHT, en spesiel versjon av testosteron, som og er avhengig av testosteron for å bli produsert i kroppen, har man da og mye DHT og progesteron og/eller østrogen så kan det bli mye humørsvigninger og agresjon(ja tro det eller ei, østrogen fremmer like mye utagerende adferd som testosteron).

Har noen vurdert å teste hunden på en DHT-hemmer? (proscar ol, medisin som er laget for å hindre prostatavekst).

En annen mulighet er å eleminere alt av karbohydrater i kosten, og legg til ekstra mettet fett. Det skal teoretiskt øke sekresjon av veksthormoner, som igjen øker lykkefølelsen.

Syns det å kasterere høres ut som en primitiv løsning, det må da være en grunn til at vi ikke gjør det på mennesker. Mennesker som mister kjønnshormonprodusksjon bruker å bli depresive, og får da tilskudd.

Det må være en måte å senke hjernenes påvirkning av sex-hormoner uten å sette ned HTPA funksjonen i kroppen.

http://en.wikipedia.org/wiki/Hypothalamic-pituitary-gonadal_axis

Både DHT og 19nor-Testosteron har en høyere androgen faktor(enhet for enhet) en vanlig testosteron(mer androgen = mer sint og aktiv). Progesterontilskudd senker spesielt kroppens produksjon av 19nor-t, men og produskjon av alle sex-hormoner. kan være noe i det kanskje?

Nå er det et "nytt" "mirakelmedisin" ute med navnet Letrozole(Femara), kanskje noen av dere har hørt om det før eller muligens bruker det. Det er en medisin som var tenkt å bli brukt, og blir brukt som brystkreftmedisin. Det har en meget positiv effekt hos mange menn og, både når det kommer til vektkontroll og humørstabilisering. Det det hovedsaklig gjør er å hindre ca 99.98% produskjon av østrogen og progesteron, men det stopper nesten og all produksjon av DHT og 19-nor-testosteron. Slik fungerer fremdeles HTPA men man har MYE mindre sex-hormon som når hjærnen. Det igjen får hypotalamus til å sette igang noen andre lure funksjoner i kroppen, setter opp stoffskiftet litt og øker sekresjon av og følsomheten for polypeptide baserte hormoner(godfølelser, fettforbrenende og muskelstimulerede uten å øke agresjon(på babyspråk)). Så snart menn mister de kvinnelige kjønshormonene de produserere så blir de straks mye roligere, og mer konsentrert.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15811136 mange studier på Letrozole på menn

http://en.wikipedia.org/wiki/Letrozole

Jeg tar forbehold for feil i det jeg har skrevet da det er mange år siden jeg sist var inne på temaet og har ikke aktivt holt kunskapen om temaet vedlike. Stort sett alt jeg har lest er og engelsk så ta forbehold for feilaktige oversettelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse info. Han har vært hos dyrlege og tatt gjennomgående blodprøver av alt som er regnet med å kunne påvirke adferden. Både bruk av og forskning på kastrering/sterilisering på mennesker kontra dyr er nok ganske ulik. Ingen jeg kjenner som er kastrerte går på noe medisiner pga. det ihvertfall. Og det skumle er at jeg faktisk kjenner en håndfull. :rolleyes2: Men ingen av dem kastrerte pga. aggresjon, altså. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du kastererte MENNESKER?:o Eller mener du steriliserte? For det er to forskjellige ting alstå=) men det er jo et kjent faktum at kvinner ikke har det spesielt bra når de når den overgangen i livet der østrogenproduksjonen stopper opp.

For en Secound notice, en dyrlege er ikke helt egnet til å bedømme om noe har et utfall som skal tilsi noe agresiv adferd, da de sjeldent har noen utdypning i enkronologi eller har noe mer en generel kunskap om evnet. Det er derimot noen som har interesse innen slike tema, og de har somregel litt mer uortodokse løsninger. Mennesker med høy produksjon av sexhormoner er ofte rolige av seg. Det har mye med reseptorfølsomhet å gjøre, å det kan ingen blodprøve vise. Det kan like lett være at hunden bare liker å sloss, så hvis hunden har lært seg å like å fevde og det ikke er hormonell drevet agresiv adferd så vil ikke en kasterering hjelpe til den grad. Det kan og være en kombinasjon. Se bare på folk som driver med kampsport, de er ikke sinte, de gjør det for at de liker det, selv om det gjør vont.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...