Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har hannhundeier rett på?


Arielle

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Vil først bare si at dette ikke dreier seg om noen av mine hunder. Hva dere synes om denne "parringen" og diskusjon om blandingsavl setter jeg pris på om blir tatt en annen plass. Jeg har fått en del spørsmål av denne personen og siden det er noen jeg ikke føler at jeg kan svare skikkelig på så velger jeg å spørre her.

Valpene blir 70% reine dvergpinchere, mor og far har vanlig helesjekk og regelmessige vaksiner. Ingen av de har vært syke, eller feiler noen, men ingen av de er hd røntget, øyenlyst eller noe annet som eventuellt kreves av raseklubb(jeg vet ikke hvilket krav som stiller for de rasene som er i denne kombinasjonen, de andre 25% er chihuahua). Mor og far han stamtavle.

Dette var ikke planlagt og det hele hendte hjemme hos tispeeier, hvordan kan ikke jeg uttale meg om. Uansette dette har hendt, valpene blir heholdt. Det ble tatt ultralyd når tispa var ca 4 uker på vei og dyrlegen trodde det var 3 valper.

Nå forlanger hannhundeier summen av en valp. Jeg synes kanskje det er litt mye og forlange summen av en valp hvis det bare er 3 valper, hva synes dere? Hva er normalt og ta, og hva kan hannhundeier forlange? Hva synes dere er rett når det faktisk er blandingshunder og ikke et planlagt kull fra noen sin side?

Valpene kommer til å få ormekurs etter anbefalingene, vaksine, helsesjekk, valpepakke og oppfølling. Hannhundeier har jo ingen utgifter med disse valpene og er det da rett at hun skal stikke av med over 30% av det hun får for valpene? Det skal sies at tispeeier ikke håper på å tjene noen på dette, heller gå i 0 eller mins mulig tap.

Så hva synes dere er rett pris for disse valpene?

jaaa det tror jeg var alt. :) noen dere lurer på så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan

Skrevet

Det er vel vanlig at hannhundeier enten får en valp, eller summen av det en valp koster.

trodde det var mer vanlig på store raser med mange valper? Noen har jo bare summern av det en valp koster, eller en valp, andre har avgifter for paring + levende fødte valper.

Skrevet

Tja, dette var jo ikke planlagt. Jeg hadde gjort det slikt da at hvis hannhund eier ha en valp så må hun betale vaksine, helsesjekk ormekur selv og eventuelt 10% av prisen som blir salgsprisen.

I "teorien" trenger hun vel ikke å måtte gi hannhund eier noen ting, er ikke noe papirer som skal skrive under på av hannhund eier feks.

Skrevet

Det er vel vanlig med en sprangavgift, og en % av hver valp som lever opp, 20% eller noe tror jeg kan være vanlig? At hannhundeier skal ha prisen av en hel valp, om kullet er på 1, 2, eller 3 valper er jo urettferdig...

Skrevet

Hannhundseier har ikke KRAV på noe, iom at det ikke skal utstedes stamtavler på valpene som krever hannhundseiers underskrift. Hva med å tilby han 30% av overskuddet etter salget? Da kan tispeeier trekke fra reelle utgifter som ormekur, fôr ol.

Skrevet

Hvis dette ikke var en planlagt parring syntes jeg ikke hannhundeier har krav på en dritt jeg. Det er tispeeier som blir sittende igjen med et "uønsket" blandingskull og skal sørge for at disse får gode hjem. Men det er jo hyggelig om hannhundeier ønsker en valp og da burde kanskje tispeeier være glad for å ha iaf fått "plassert" en valp, såfremtifall det er et bra hjem da.

Skrevet

Siden dette ikke var planlagt, så foreligger det jo heller ingen avtale (hverken muntlig eller skriftlig) om at hannhundeier skal ha noe som helst, så jeg tror ikke han kan kreve noen verdens ting.

Da må han jo gå rettens vei og det er ikke snakk om at han da får en tredjedel av salgsprisen (altså prisen for en valp) når man iberegner all jobben med tispe og valper og utgiftene på kullet (som jeg antar tispeeier står for). Retten vil jo antakelig se på inntjening i kroner versus utgifter (og da er tid også penger).

Jeg ville sagt maks halvparten av prisen på en valp eller en tusenlapp per valp som selges jeg, om noe i det hele tatt.

Men jeg synes også dette er litt avhengig av omstendighetene rundt parringen, om tispeeier eller hannhundeier er mest å klandre og hvordan de har forholdt seg til hverandre - det har mye å si for hvor mye godvilje jeg synes tispeeier skal utvise.

Skrevet

Jeg er enig i at han ikke burde kreve noe. I vår rase er det vanlig at hannhundeier får en valp, eller summen av en valp^ Det jeg mente :)

Skrevet

Takk for svar alle sammen :) kan jo legge til at hannhundeier IKKE ønsker en valp men pengene for en valp. Hva er en god pris for disse valpene mener dere?

Det har oppstått store uenigheter mellom disse 2 og tispereier har det ikke så greit for hun vet ikke hva hun skal gjøre.

Skrevet

Hannhund-eier har vel ikke RETT på noenting i denne saken.

Jeg hadde ikke gitt hannhundeier fem øre! Her er det ingen avtale eller kontrakt ute og går, og det er ikke renrasede valper engang. Det er ikke han/hun som har hatt trøbbelet med gravid tispe, veterinær-regninger, valpeoppfostring i åtte uker, sosialisering og daglig vask av x antall kvadrat ++++. Det er nærmest en heltidsjobb i åtte uker!

Hannhundeier, hva har vel hun gjort? Ingenting, ikke for et ikke-planlagt blandingskull. Ikke annet enn å ha sluppet løs en hannhund hjemme hos noen som har en løpsk tispe? Det skulle de vel heller hatt bot for, ikke penger for...:P

Hva hun burde ta for valpene vet ikke jeg, men jeg mistenker at prisen blir satt høyt. Det er jo så mange "uhells-paringer" på Finn.no der en chihuahua eller andre miniatyrraser er involvert, så det kan jo hende tispeeier blir like grådig og hiver seg på den karusellen... Jeg antar det er dette høye prisnivået hannhundeier vet om, og derfor vil ha penger for.

Skrevet

Jeg hadde ikke gitt hannhundeier fem øre! Her er det ingen avtale eller kontrakt ute og går, og det er ikke renrasede valper engang. Det er ikke han/hun som har hatt trøbbelet med gravid tispe, veterinær-regninger, valpeoppfostring i åtte uker, sosialisering og daglig vask av x antall kvadrat ++++. Det er nærmest en heltidsjobb i åtte uker!

Hannhundeier, hva har vel hun gjort? Ingenting, ikke for et ikke-planlagt blandingskull. Ikke annet enn å ha sluppet løs en hannhund hjemme hos noen som har en løpsk tispe? Det skulle de vel heller hatt bot for, ikke penger for...:P

Hva hun burde ta for valpene vet ikke jeg, men jeg mistenker at prisen blir satt høyt. Det er jo så mange "uhells-paringer" på Finn.no der en chihuahua eller andre miniatyrraser er involvert, så det kan jo hende tispeeier blir like grådig og hiver seg på den karusellen... Jeg antar det er dette høye prisnivået hannhundeier vet om, og derfor vil ha penger for.

dette er nåkk priser som hannhundeier vet om ja. Men for å si det sånn så kommer ikke valpene til å gå over 10.000kr selv og jeg synes det også er dyrt, men for de rasene så er det vel billig på markede i dag. En plass mellom 6000-9000kr tror jeg hun legger de på uten å si noen sikkert, men det orker ikke jeg legge meg opp i. Skal informere henne om at hun ikke trenger gi noe, men skal hun være snill så kan hun gi 1000kr per valp og eventuelt 1000kr for paringene

legge til noe: Har snakkes med tispeeier og hun vil være litt snill så hun har gitt hannhundeier et tilbud på 1000kr per levende valp etter 4 uker og så tror jeg hun skulle gi 1000kr for paringen. :)

Hadde det vært meg så hadde jeg ikke krevd noen ting som helst, ville jeg hatt en valp hadde jeg spurt pent og å få en valp hvis jeg dekket utgiftene med denne, og ville ikke tispeeier hatt valpene skulle jeg vært med og betalt for aborten.

Skrevet

Når det sies at det er vanlig å gi prisen for en valp, gjelder nok det raser hvor det er vanlig med store nok kull - og at "prisen for en valp" ofte betyr 10-15 prosent av kjøpssummen INNTIL tilsvarende prisen for en valp. Altså om en gir hannhunden 10 prosent av salgssummen, må tispa få ti valper for at hannhundeier skal ha fått prisen for en valp.

Men, det finnes selvfølgelig de som sier at de skal ha 10.000-20.000 kroner punktum, men da er det gjerne meritterte hannhunder som har bevist sin avlsverdi, og ikke noen hannhund som Ola Dunk og Mette Kjøkkenoppdretter bruker.

Det er vanskelig å gi et godt svar uten å vite forhistorien - har hannhundeier skjødeløst sluppet hannhunden bort til tispa, har høyløpsk tispe stått bundet i hagen, har tispeeier passet hannhunden og sluppet dem sammen for tidlig, etc etc.

Hannhundeier vil få problem med å framstille et rettmessig krav i denne situasjonen, men om h*n likevel bør få noe...

Det er ulike praksiser i ulike raser, har oppdretter undersøkt hva som er vanlig praksis i DP-miljøet?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...