Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

Her er bilde av alle tre 14 dager gamle:

red_14uker02.jpg

Jeg er skrekkelig imponert over hvor raskt en berner utvikler seg, altså :P

Også er jeg imponert over hvor mye arbeid noen kan legge ned i kjøp og salg av valp. Godt at det ser ut til å ordne seg da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 800
  • Created
  • Siste svar

Så flott at det kjem seg litt, iallefall :D . Håpar alt går heilt etter planen frå no av, og som du seier, vi får verkeleg håpe at Hudson kan oppfylle alle kjøparens draumar, og litt til :) .

Elles reknar eg med at kvalpane er 14 veker på biletet... Nydelege bilete, er det! Og Foenix har ein brun fot, det var sjarmerande :wub: (om enn kanskje ikkje heilt etter standarden?). Eg merkar meg forresten at Foenix verkar heilt avslappa til seansen, ser nesten ut som ho keiar seg, medan mannfolka pustar og pesar :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for fine og oppmuntrende ord, både om de konkrete valpene og denne eksportprosessen.

Det ironiske er jo at jeg leker med tanken om å ta inn et barn eller barnebarn av Hudson en gang i framtiden om alt går som vi vil, og synes det er fint at det trolig blir lettere å importere fra og med årsskiftet - mens disse endringene gjør at australske myndigheter strammer inn og vil kreve full rabiesvaksineprosess fra og med neste år. Derfor har veldig mange importert hund nå, mens det er enklere og billigere, og en kan få inn valper, og derfor er karantenestasjonen smekkfull.

Men bilde av alle tre, 14 dager gamle? Var de ikke litt store på det bilde for å være 14 dager gamle?

Nei altså, mora er jo ganske stor, og linjene hennes har gitt store og grove bernere, så... :P

Jeg er skrekkelig imponert over hvor raskt en berner utvikler seg, altså :P

Ja, og tenk hvordan det er for meg å sitte her og se utviklingen! :rofl:

Elles reknar eg med at kvalpane er 14 veker på biletet... Nydelege bilete, er det! Og Foenix har ein brun fot, det var sjarmerande :wub: (om enn kanskje ikkje heilt etter standarden?). Eg merkar meg forresten at Foenix verkar heilt avslappa til seansen, ser nesten ut som ho keiar seg, medan mannfolka pustar og pesar :lol: .

Jeg burde kanskje sagt at bildene er tatt etter at søskenflokken var gjenforent og hadde hatt en særdeles heftig runde med lek, bryting, kappløp og aktivisering. Så de er fuktige i pelsen av duggress og bitespytt, og de er någet ekstatiske og oppildnet når vi forsøkte å få de til å sitte på toppen av trappa, når de egentlig bare ville fortsette leken.

Men Foenix er nok en mer avbalansert valp - hun er lett å gire opp, hun er energisk og aktiv, hun er leken og vilter. Men hun virker også noe lettere å få landet, mens Hudson girer seg opp og går litt i override-modus. Det går lettere an å snakke til Foenix, mens Hudson må ha timeout for å høre, for eksempel. Men han måtte jo også sitte mellom to spennende lekepartnere, klart det fristet. Også tror jeg faktisk også at tegningene i fjeset gir dem litt ulike uttrykk i forhold til ro, fokus, konsentrasjon og oppmerksomhet.

Og angående tegninger, så står dette i rasebeskrivelsen:

Dyp sort med rike tantegninger på kinn, over øynene, på alle fire ben og på brystet. Hvite tegninger som følger:

− Rene hvite symmetriske tegninger på hodet: Bliss går over mot snute på begge sider til et snutebånd, blisset skal ikke rekke til tantegningene over øynene, snutebåndet skal ikke dekke munnvikene

− Moderat store, ubrutte hvite tegninger på strupe og bryst

− Ønskelig: hvite poter, hvit haletipp

− Tolerert: Liten hvit nakkeflekk, liten hvit anal flekk.

Så, det er ingen feil at Foenix har en brun pote - og om du studerer henne live, er det faktisk et par millimeter med hvitt på noen av tærne på den poten :D

Om du ser på Hudson, er han på maks av hva som er greit av hvitt på potene, det er til mellomhånden, men ikke over. Jeg trodde da han ble født at han hadde for mye hvitt, men det ble lettere å se da han vokste og en fikk delt beinet opp i element.

Foenix' usymmetriske tegninger i snutepartiet er altså et større ankepunkt enn poten, og noen dommere vil kunne kicke på det. Jeg synes selv det er litt fremmed, og veldig mørke tisper virker ofte mer langneset enn de faktisk er. Jeg synes selv at hun har et litt fremmed uttrykk, men jaggu har jeg vendt meg til det også. Det er jo litt overgang å ha en så mørk utstillingsside på en hund, etter å ha hatt X'en som på samme side har hvitt bak munnviken - som jo ikke er ønsket. Men hittil er det så vidt jeg vet og husker bare en eneste dommer som har trukket for det. Et par har skrevet i kritikken at hun er rikelig tegnet i snutepartiet/hodet, men gitt CK lell.

Det var mye strengere før, mens nå er det blant dommerne et større fokus på type og konstruksjon, og tegninger er detaljer. Men selvfølgelig, et sted skal grensen gå og en skal ikke godkjenne hva som helst. Tegningen er jo også med på å gi rasens særprego g uttrykk, og historisk sett har tegningene en funksjon.

Av feil i tegningene er nevt blant annet dette:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

− Pels:

• Tydelig krøllet pels

• Manglende hvit tegning på hodet, blisset for stort og/eller snutebåndet forbi munnvikene

• Stor hvit nakkeflekk (maks diam. mer enn 6 cm)

• Hvit analflekk (maks. 6 cm)

• Hvit halskrave

• Hvite tegninger på forbena høyere enn midt på mellomhånden (støvler)

• Forstyrrende asymmetriske hvite tegninger på hodet og bryst

• Sorte flekker og striper på det hvite i brystet

• ”Skittent” hvitt (kraftige pigmentflekker)

• Sort pels med antydning til brunt eller rødt

Så der ser du også hvorfor det var viktig at Hudsons halve halskrage ble brudt opp til en nakkeflekk - for en halskrage er en mer alvorlig feil, en liten nakkeflekk aksepteres lettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Alt gikk til slutt bra med eksportprosessen.

Blodprøver ble tatt og sendt til analyse i Sverige, og kom tilbake med korrekte resultat. Samtidig med blodprøvene ble det også gitt frontline, etter krav fra australske myndigheter.

Fredag 18. november var det tilbake til veterinær for ny runde med frontline samt ormekurbehandling, helsesjekk fra veterinær og utfylling av blodprøvesvarene. Deretter rushe til fraktselskapet på Gardermoen, som faxet Hudsons papirer til Singapore for å søke om transit-opphold der.

Mandag 21. november dro Hudson til Australia. Det ble litt stress da det var innført vinterruter siden flybilletten ble bestilt, og jeg ble ikke informert om at flyet nå gikk en time tidligere! Men heldigvis holdt Lufthansa igjen, så Hudson rakk å være med. Da jeg ankom Gardermoen, var det en veterinær fra Mattilsynet som tok en kjapp sjekk av Hudson, sjekket chip'en, leste gjennom papirer, fylte ut flere papirer og forseglet buret.

Hudson fikk i buret sitt aviser, tissepads, fleecepledd og vetbeds, så det han måtte tisse ut kan forsvinne mest mulig og ikke bli noe han ligger i. Han hadde halvannen liter med vann festet til buret, så han burde ikke bli tørst på turen.

Han reiste først fra Gardermoen til Frankfurt, der ble det et stopp før han fortsatte til Singapore. Han var fremme der cirka 12:00 på tirsdag. Der fikk han være i karantenestasjonen i cirka 26 timer, for å komme ut av buret, få mat, strekke på beina og få en pause fra transportkassa. Deretter var det siste etappe på syv timer til Melbourne, og klokka fem norsk tid torsdag morgen fikk jeg beskjed fra hans nye eier at hun hadde snakket med karantenestasjonen i Melbourne, og han var kommet fram trygt, og virket både glad, avslappet og fornøyd. Det er bra - han har alltid virket som en veldig avbalansert og tilpasningsdyktig fyr - da han ble satt i buret i Norge la han seg ned med en gang, og det kom ikke en lyd fra ham da han ble trillet bort fra meg. Han er en laidback, cool fyr.

Nå skal han være i karantenestasjonen, og får etter planen slippe ut på julaften. Her er et bilde ny eier har tatt av ham under et besøk i stasjonen:

384331_331821800166485_100000160042985_1609071_751614979_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Valpene har blitt seks måneder, og er nå i sine permanente hjem - Hudson har kommet ut av karantenestasjonen, har møtt hele sin nye familie på to og fire bein, sjarmert nabolaget og oppført seg som om han var hjemme fra første stund. Han synes det er litt varmt, men Kim tar mye hensyn til dem i varmen, har stor hage med skyggemuligheter, de legger seg i kjølig jord under plattingen, og blir tatt godt vare på - heteslag er ikke noe en vil oppleve på hund. Hun er så opptatt av hundenes velferd at hun for eksempel ikke deltar på utstillinger disse hete sommermånedene, så hundene skal slippe å måtte stå, løpe og prestere i altfor mange plussgrader.

Jeg har også fått nytt bilde av Miko som feirer jul, søtnosen:

jula2011.jpg

Jeg er så fornøyd med substansen og kjønnspreget på disse tre, det er ingen tvil om at det er to reelle gutter og ei snerten tispe i dette kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle fine kommentarer!

Fin Miko er!

Ligner han på Pappaen sin?

Ja, han har hele tiden vært en liten Bosse junior, og jeg synes han har beholdt farens uttrykk så langt.

Kjempeherlig uttrykk på han der altså :). Full av f :lol:

He knows that he's been good and bad, but is good for goodness sake...

Så stjeler jeg rått fra Facebook et nytt bilde av Hudson i sitt nye hjem, her sammen med en knappe to år gammel tispe som eier på forhånd spådde ville bli en match made in heaven-lekekamerat:

384536_352560031425995_100000160042985_1675868_1279153773_n.jpg

Hudsons største feil per i dag er at han spriker endel med tærne, men håper han lærer seg å knytte dem etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint de utvikler seg! Lov å være stolt! :)

Gleder meg til å hilse på din lille turbo om 2 ukers tid, hvis jeg får lov :innocent::D

Det skulle du fått lov til å om vi hadde meldt på, men det var brått veldig mange valpeshow de neste månedene, og jeg måtte prioritere hardt og brutalt. Og da tapte Moelv :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle du fått lov til å om vi hadde meldt på, men det var brått veldig mange valpeshow de neste månedene, og jeg måtte prioritere hardt og brutalt. Og da tapte Moelv :(

Æsj - jaja, godt den hunden skal bli utstillingsstjerne slik at det kommer mange flere muligheter da :D :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wow miko var lekker!

de to andre er forsåvidt også det, men noe med miko sa bare pang her! :wub:

Naah, så koselig sagt!

Miko har et veldig, veldig tiltalende hode og uttrykk - jeg gleder meg så til å se ham igjen om noen uker, og se hvordan han har utviklet seg. Det blir helt sikkert tatt et nytt bilde eller to av ham da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de tusja over tan-merket over venstreøyet? :P

Oj, det la jeg ikke merke til - kanskje han har lekt Askepott? :D

Haha. Det der er automatisk Red Eye-fjerner gone wrong :lol: .

Jeg er så fornøyd med substansen og kjønnspreget på disse tre, det er ingen tvil om at det er to reelle gutter og ei snerten tispe i dette kullet.

Veit du, akkurat det der tenkte eg på her for litt sidan. Sjølv eg, som langt frå er noko hundeekspert, ser godt at Foenix er jente og Miko og Hudson er gutar :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...