Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

  • Svar 800
  • Created
  • Siste svar
  På 8/6/2011 at 2:39 PM, Ganzie skrev:

FIneste bruksbernerne, det :wub: Og jeg humret litt da jeg sammenlignet bildene med valpene og Peggy, fra dag 1 til dag 42 :lol: Noen har vokst bittelitt :lol:

Glemte å quote denne, men ja - godt poeng, det er helt vilt hvor mye de har vokst. For ikke å snakke om hvor fort tiden har gått. De veier 14 ganger så mye som ved fødsel, og enda skal vekta de har nå i hvert fall seksdobles.

Jeg ser på bilder, jeg mener å huske at de var så små og rottete og hjelpeløse, men det var da veldig lenge siden, muligens noen helt andre valper :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Da har valpene passert syv uker, og de har passert 8 kilo.

Her er nye oppstillingsbilder av valpene, tusen takk til Caroline og Sandra for hjelpen!

7ukermontasje_gruppe.jpg

Gruppebilde - Burgdorf, Ringgi og Foenix.

7ukermontasje_Burgdorf.jpg

Burgdorf.

7ukermontasje_Ringgi.jpg

Ringgi.

7ukermontasje_Ersti.jpg

Ersti.

Dagene går så fort, men siden sist har de vært med på biltur, fått utforske nye steder sammen med X'en, de har hatt besøk av ulike mennesker i ulike aldre - inkludert håndtverker (dessverre en ganske taus en, siden han var maler), de er ute og hører på lydene i borettslaget, de håndteres - for eksempel kloklipp, børsting, saks, stilles opp på trimmebordet, koses, holdes på ulike måter, osv. Om fredag gikk de gjennom en valpetest, som var veldig interessant - jeg fikk bekreftet mye av det jeg trodde om valpene, men jeg fikk også ny forståelse av særlig en av valpene. De har mange likhetstrekk, men de har også noen forskjeller som bør taes hensyn til ved valg av valpekjøper til hvilken valp.

Hver morgen fascineres jeg stadig av hvor mye en valp kan tisse i løpet av en natt, for ikke å snakke om tre - tenk om de var ti??? :lol:

De er nysgjerrige og delaktige, i går måtte vi virkelig barrikadere oss for å få tapetsert en stuevegg uten deres hjelp. Går jeg på kjøkkenet, kan du være sikker på at minst et par av dem kommer tassende etter for å se hva jeg skal, og kanskje vanker det mat på dem? De digger å jakte på langkosten når jeg svinger den, og de har stor utfartstrang når en dør eller trappegrind åpnes. De vil se verden, og jeg gjør så godt jeg kan for å vise dem den i passe doser og på rolige måter.

De er samtidig også veldig rolige valper. De faller utenfor prototypen av valp som hiver seg over føttene dine mens du går over gulvet, som aldri sover, som alltid finner på faenskap, som aldri gir deg ro og som er hyperaktive og kreative. De sover mye, de leker med hverandre, de har tid til å kose og ikke bare bite, de er roligere inne enn ute, de angriper ikke tær og klær uten at du inviterer til det, de har foreløpig ikke ødelagt så mye (Foenix har løsnet på et par smålister, men hey, jeg pusser opp, for alt jeg vet hadde jeg tatt de bort uansett) - men de vil gjerne gnage på møblene, så de får stadig et tannbørstestrøk med eddik på seg.

Samtidig er de nysgjerrige, de kan bli med på lek, de har noen underholdende raptuser med hverandre, og de har nok av potensiale til å bli pøbler med tid og stunder - særlig Foenix har et glimt i øyet som lover dævelskap.

De møter verden med høy hale, selv når jeg nå har begynt å gi de større utfordringer. I dag har vi gått tur en og en valp, samt med X'en. Det er første gang de er tatt med på noe hver for seg (om en ser bort fra valpetesten). Det var litt sutring nå og da, men de travet rundt med høy hale, snuste på ting, protesterte mildt på sele og lenke ved å ha et par kløpauser hver, og var overhode ikke avhengig av å gå i mamma'n umiddelbare nærhet.

Nå er også navnene klare. Tispa er tidligere presentert som Latrudas Foenix From the Ashes, Foenix (uttalt med Ø) til hverdags. Hun blir her.

En av hannhundene skal til en oppdretter i Australia, og får navnet Latrudas Four Leaf Clover. Det er ikke avgjort hvilken av hannhundene hun skal ha enda, men det blir gjort over helga så vi får i gang papirmølla.

Den andre hannhunden har foreløpig ikke noe hjem, og får stamtavlenavnet Latrudas Fingers Crossed. Han blir med all sannsynlighet registrert på meg - ikke fordi jeg skal beholde ham, men fordi jeg må få sendt inn registreringspapirene nå på grunn av Australiafareren. Så får vi heller ta et eierskifte om jeg finner hans rette hjem etter at stamtavlene er klare.

Navnetematikken er overtro. X'en heter på stamtavla Xkumle X-Faktorer, og fikk det navnet fordi hun var en valp jeg hadde mange ambisjoner, drømmer, håp og forventninger til. Men det er mye som skal klaffe fra å være en åtte ukers valp til å innfri som voksen og "perfekt". Det er en rekke X-Faktorer en ikke har kontroll over, og disse er bra Xkumle for en kontrollfreak som meg.

X'en har mer enn innfridd, hun er alt jeg drømte om og enda litt til. Jeg er så fornøyd med henne, og så takknemlig for at jeg fikk henne. Jeg er ganske så spent nå som hun har sitt og mitt første kull, og jeg håper selvfølgelig på det beste for denne trioen.

Foenix har fått sitt navn fordi det er 13 år siden kennel Latruda hadde sitt forrige valpekull, og mange vet ikke lenger hvem Latruda var - og de som visste hvem vi var, har vel avskrevet den kennelen. Men som Fugl Føniks gjenoppstår vi fra ingenting, og håper på en ny vår for Latruda. Så får vi se om Foenix kan bli mor til mitt G-kull, om hun kan hjelpe meg å få kennel Latruda på fote - eller vinger - igjen.

Four Leaf Clover - en firkløver er jo et lykketegn, en lykkeamulett. Så da måtte en av valpene hete det, i overtroens tegn og i håp om at framtiden står oss bi. Forhåpentligvis kan han bli den utstillingssjarmøren som Kim håper på, og forhåpentligvis kan han gi henne det hun trenger i sitt oppdrett til sine linjer. Forhåpentligvis gir han henne hell og lykke.

Så har vi Fingers Crossed - eller fingrene krysset - for at også den andre hannhunden skal bli en sunn, frisk, god og vakker hannhund, at han blir alt det hans nye, ukjente eiere har ønsket seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/15/2011 at 6:19 PM, Emma skrev:

Da har valpene passert syv uker, og de har passert 8 kilo.

Her er nye oppstillingsbilder av valpene, tusen takk til Caroline og Sandra for hjelpen!

7ukermontasje_gruppe.jpg

Gruppebilde - Burgdorf, Ringgi og Foenix.

For en herlig trio :wub:

Digger uttrykket til Foenix: Bare vent til du er ferdig og ta bilde. Da kommer jeg og tar deg :lol:

Utrolig skjønne alle sammen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle fine ord!

  På 8/15/2011 at 7:42 PM, AnnikenK skrev:

Digger uttrykket til Foenix: Bare vent til du er ferdig og ta bilde. Da kommer jeg og tar deg :lol:

Jupp, det er slik jeg opplever henne også! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Oj, det ble en hektisk innspurt og lite internettid for dette valpekullet, ser jeg.

Her er åtteukersbilder av valpene:

8ukermontasje_Ersti.jpg

8ukermontasje_Ringgi.jpg

8ukersmontasje_Burgdorf.jpg

Han som her het Burgdorf heter nå Miko og bor i Sandefjord. Der bor han hos en familie på fire, og kommer til å få det superbra. Jeg skal få låne ham til et par utstillinger, men han blir neppe vist så mye. Han heter på stamtavla Latrudas Fingers Crossed.

Ringgi har ikke fått et endelig hverdagsnavn enda, men på stamtavla er han Latrudas Four Leaf Clover, og han bor enda hos meg. Han blir her til cirka midten av oktober, og da blir han hentet av sin eier og tatt med til Australia. Det er selvfølgelig et kjempekompliment for meg at en annen oppdretter har så tro på min kombinasjon og mitt arbeid at hun ønsker å importere. Jeg håper bare Ringgi kan bli noe av det hun ønsker seg som både utstillingshund og avlshund. En har ingen garantier, og hun kjenner dette gamet, men det blir spennende framover! Vi har snakket om dette lenge, og hun har hele tiden hatt sansen for Ringgi. Jeg har også en god magefølelse på ham. Men da vi skulle få helseattest på valpene hadde han bare en stein på plass, og da ble det litt krise her. Hun valgte likevel å la Miko med to steiner flytte til Sandefjord, også krysset vi fingrene for at Ringgi fikk sitt på plass. Og nå har han hatt begge nede i over fjorten dager, så da bekymrer vi oss ikke lenger for det, og papirmølla med importtillatelse og alt det styret er i gang. Det blir helt ****** å sende ham så langt fra seg, men det er virkelig en fjær i oppdretterhatten min - og hvem vet, kanskje henter jeg meg en aussie tilbake en dag?

Tispa blir som kjent her, og har nå fått sin egen tråd på sonen. Foenix synes det er fantastisk å ha en bror å herje med, og jeg må passe meg så de ikke blir for pøblete og rampeduo, det er viktig at de får individuell sosialisering og oppmerksomhet nå.

X'en har vært en fin mamma - hun ammer dem faktisk enda. Ikke mye, men et kvarter nå og da. Hun leker med dem, oppdrar dem, går i mellom når de får for heftige raptuser innendørs, viser de verden og er et fint forbilde, synes jeg. Hun synes dog det er helt greit at valpepermisjonen er avblåst, og at hun får lov til å bruke hodet på lydighetsbanen og i skogssporet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/11/2011 at 11:26 AM, Debbie skrev:

Så bare for å oppklarer for oss blonde:

Ersti heter nå føniks???

Grattis med den som skal ti Australia- det er jo kjempespennende.

Jupp, Ersti heter nå Foenix. Jeg visste at valpen jeg skulle beholde skulle hete Foenix, men jeg visste jo ikke hvilken valp det var med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

En liten oppdatering på valpekullet:

Han som har vært kjent som Ringgi hos meg, har fått navnet Hudson av sine eiere, og han begynner å fatte at det har noe med ham - eller mat - å gjøre :D

Hudson skal som kjent til Australia, men det er ikke bare-bare.

Det kreves per i dag et sett med vaksiner for å kunne dra til Australia fra rabiesfritt land - om noen ønsker spesifisert hvilke vaksiner det er, kan de spørre på PM, jeg skriver uten papirene foran meg og vil ikke skrive noe feil.

Deretter må han gjennom et sett med blodprøver (se over om hvem), og disse kan ikke være mer enn 30 dager gamle. Men de kan ta opptil fire uker å få analysert. Så det er en tight kabal her.

Dagen før jeg skulle til veterinær for å ta blodprøvene av Hudson, kom det mail fra hans eier om at australske myndigheter ikke ville gi ham innførselstillatelse på grunn av funnet av rabiesbefengte dyr på Svalbard!

Dette kan du si ga litt panikk og frustrasjon, men i stedet for blodprøve fikk han dagen etter rabiesvaksine. Om han fikk innførselstillatelse som om han kom fra et rabiesland, ville det kreve rabiesvaksine, blodprøve etter 28 dager, og deretter måtte han være her i minst 90 dager før han kunne dra til Australia, og det måtte gå minst 180 dager til sammen før han kunne komme ut av karantenestasjon, og han måtte ha minst 30 dager i karantenestasjon. Dermed ville han ha blitt her i 150 dager etter blodprøve, for å slippe så lang tid i karantenestasjon - både fordi han vil få bedre pregning og sosialisering i min hverdag, og fordi tre måneder med karantenestasjon er ganske så dyrt. Så jeg begynte å belage meg på å ha ham her til april neste år - og det er ingen ideell alder å sende hund på, i verste spøkelsesalder og ti måneder gammel.

Vi forsøkte selvfølgelig å forklare australske myndigheter om de geografiske forholdene, og at det allerede er krav til rabiesvaksine for å komme til og fra Svalbard med hund. Men som de sa, de tar ikke regionale hensyn.

Heldigvis ble situasjonen avdramatisert for dem, så fredag forrige uke våknet jeg til mail fra hans eier om at han har fått innførselstillatelse likevel, som om han kommer fra rabiesfritt land.

Hans eier hadde allerede bestilt flybilletter for å hente ham, og får ikke flyttet dem, så hun kommer til avtalt tid - han skulle etter planen ha reist 25. oktober. Vi kunne ha rukket å få ham reiseklar, da en kan få mast til seg svar på blodprøvene på 14 dager. Men da eier skulle søke om plass på karantenestasjonen - som ikke kan gjøres uten innførselstillatelse - viste det seg at det er smekkfullt der nå, og de tok ikke imot nye dyr før 21. november. Fryktelig ergerlig, for da flybillettene hennes ble bestilt sjekket vi samtidig karantenestasjonen, og da var det ledig plass til de kom ned i slutten av oktober - men rabiesutbruddet forsinket hele prosessen vår.

Egentlig fikk ikke eier booke plass på karantenestasjonen nå, fordi de trenger bekreftet flight i bestillingen - altså måtte vi bestille plass på fly til ham først.

Men firmaet som håndterer transport av dyr til utlandet tar av en eller annen grunn ikke imot bookinger tidligere enn 30 dager før avreise! Så jeg kan ikke bestille flyfrakt til ham før 21. oktober.

Heldigvis gjorde karantenestasjonen et unntak og lot eier booke plass nå, også må vi bare krysse fingrene for at det er plass til ham på fly så han kommer til Australia så fort som mulig etter 21. november, og eier ikke må betale for mange ubrukte dager.

Så slik har det gått med denne eksporten så langt. Fredag neste uke kan jeg booke plass til ham på flyet, og da vet jeg hvilken dato han lander i Australia - og kan telle meg fram til 30 dager før denne datoen for å få tatt blodprøver.

I løpet av denne 30-dagersperioden er det også en del andre krav som skal oppfylles, for eksempel helsesjekker og utøybehandling, men det kan jeg jo heller oppdatere dere med senere.

Først og fremst må jeg nå forsøke å kalkulere høyde og vekt på en valp i voldsom vekst ved avreise, slik at vi kjøper stort nok bur og transportselskapet får korrekte mål for å regne ut rett pris - for en betaler per kilo. Jeg estimerte vekta til 25 kilo om han hadde reist nå i oktober, og da kom frakten på 17.000 kroner...

Jeg håper Hudson blir vel verdt pengene, og kan oppfylle noen av eierens drømmer for avl og utstilling... Men hun har importert før, en tispe som viste seg å bli syk, så hun kjenner gamet og vet en ikke har noen garantier. Det synes jeg er beroligende.

Her er bilde av alle tre 14 uker gamle:

red_14uker02.jpg

red_14uker01.jpg

red_14uker03.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...