X'en har fått valper

[Gjest]

Noget OT, men vi kunne jo kanskje reist på besøk sammen?

Emma, Orry kan også stille som snill valpeonkel om det er ønskelig

Det kan vi Hvordan er det du jobber igjen?

Og dere er selvfølgelig velkomne på besøk! En snill Ellie er sikkert fint å hilse på, en med skikkelig gode og lange ører de kan dra i

Dere må gjerne komme sammen og gjerne komme hver for dere, jeg går hjemme med "barselpermisjonen", så bare foreslå tidspunkt, så er jeg sikkert ledig

Stakkars Ellie, jeg ofrer henne

Gleder meg

[SFX]

6 uker i dag, og da må en oppdatere!

De er store og gode, og har nå mer jevne vekter enn de noensinne har hatt, så Burgdorf har virkelig tatt igjen de to andre. Jeg merker også at de har spist bedre de siste dagene - sikkert mer appetitt som følge av mildere vær, samt at de er mer aktive når det bare er 20-25 grader og dermed blir mer sultne.

Ersti - eller Latrudas Foenix From the Ashes. Med mindre hun utvikler bittfeil de neste fjorten dagene, blir hun i heimen. Det vil si, jeg har vurdert om hun skal ut på fôr om jeg finner den rette personen, da jeg muligens skal tilbringe en del av vinteren/våren 2012 på sykehus. Så jeg lurer på om det er mer rettferdig og praktisk at hun har fôrvert enn å skaffe langvarig pass. Jeg ombestemmer meg syv ganger om dagen på hva jeg skal gjøre, men per i dag har jeg ingen fôrvert på hånden, så da gir løsningen seg selv.

Burgdorf.

Ringgi.

En av gutta har eier, men det er ikke helt bestemt hvem av dem enda - vedkommende ønsker seg en som kan ha utstillings- og avlspotensiale, og da vil jeg rådføre meg med mer erfarne og objektive før vi avgjør hvem som egner seg - samt at vedkommende selv skal få uttale seg. Etter min mening har Burgdorf et bedre hode (bredere skalle og kortere snute), og han er lavere på beina. Ringgi virker derimot bedre vinklet, han står bedre og lettere på sine bein når han stilles opp, og jeg synes han har hakket mer beinstamme.

Men så skal deres personlighet og karaktertrekk passe også, så det er en kabal, selv om de bare er to.

Den andre gutten har ikke eier per i dag, da det dessverre oppsto noe som gjorde at valpeinteressert måtte trekke seg.

[OlavEmil]

:wub:

Eg har ei tante som er på utkikk etter bernertispe, med bondegard og greier. Men det er vel littegranne upraktisk å ha hund på for på andre sida av landet .

[SFX]

:wub:

Eg har ei tante som er på utkikk etter bernertispe, med bondegard og greier. Men det er vel littegranne upraktisk å ha hund på for på andre sida av landet .

Ja, det blir nok det - en fôrvert bør bo så nærme at jeg har mulighet til å følge hundens utvikling tett i forhold til å vurdere den for avl, at jeg kan bli kjent med den så den ikke må føde og ha valper på et fremmed sted, og selvfølgelig at det er lett å hente den for parring, utstilling og slikt.

Jeg glemte forresten å legge ut mer uformelle bilder i går:

Burgdorf sovnet på Peggy sånn, 42 dager gammel.

Valpene ligger gjerne under trappa til hagen for å få litt ly når de skal sove - her er Ringgi, 42 dager gammel.

42 dager gamle kampbernere.

X'en og trillingene på sin første skogstur, 41 dager gamle.

Og Ersti plukker allerede pinner! Bruksberner FTW!

Ringgi hadde sansen for kongler, både bære og tygge.

Burgdorf ser ut som om han koser seg på skogstur.

Alle tre, bittesmå i store skogen.

[Ganzie]

FIneste bruksbernerne, det Og jeg humret litt da jeg sammenlignet bildene med valpene og Peggy, fra dag 1 til dag 42 Noen har vokst bittelitt

[Artemis]

Knallsøte er de! Hilste på noen syv uker gamle bernervalper tidligere i sommer. Bernere er bare fantastisk skjønne som valper!

Men er det noe som heter foenix da? Trodde det het phoenix på engelsk, og føniks på norsk?

[OlavEmil]

=O Må jo ikkje gløyme paparazzibileta, dei er jo dei beste. Fantastiske sovebilete . Får jo reint lyst til å bli berneroppdrettar sjølv! Men det er vel kanskje ein del arbeid som ikkje kjem så godt fram på desse bileta?

[Ganzie]

Knallsøte er de! Hilste på noen syv uker gamle bernervalper tidligere i sommer. Bernere er bare fantastisk skjønne som valper!

Men er det noe som heter foenix da? Trodde det het phoenix på engelsk, og føniks på norsk?

F-kull, Powers Da må man jukse litt med skrivemåten

[hundefrelst]

For noen herlige bilder

[AnnikenK]

For noen skjønne bamsinger

[Enits]

Knallsøte er de! Hilste på noen syv uker gamle bernervalper tidligere i sommer. Bernere er bare fantastisk skjønne som valper!

Men er det noe som heter foenix da? Trodde det het phoenix på engelsk, og føniks på norsk?

Hun har jukset litt på phoenix for å passe med F-kullet

[Enits]

De er såååååååå søte

[MiO]

Valpene er virkelig blitt noen kraftplugger! Blir spennende å se hvordan det går med tispen du skal beholde.

[SFX]

Tusen takk for alle godord, dere er så søte og jeg blir så rørt

Knallsøte er de! Hilste på noen syv uker gamle bernervalper tidligere i sommer. Bernere er bare fantastisk skjønne som valper!

Men er det noe som heter foenix da? Trodde det het phoenix på engelsk, og føniks på norsk?

Det er ikke noe som heter Xkumle heller, men mora heter det på stamtavla for det. Det er ikke noe som heter Belive It's heller, men det er noen som har det som kennelnavn for det

Dette er et F-kull, men jeg ønsker engelske navn. Derfor har jeg tweaket litt, for det blir så lenge å vente på P-kullet, samt at navnets betydning passer usedvanlig godt for dette kullet og denne valpen.

=O Må jo ikkje gløyme paparazzibileta, dei er jo dei beste. Fantastiske sovebilete . Får jo reint lyst til å bli berneroppdrettar sjølv! Men det er vel kanskje ein del arbeid som ikkje kjem så godt fram på desse bileta?

Ja, det er hverdagsbildene som sier mest om hva valpene gjør, hvordan de er, hva de opplever og hvordan oppdretterlivet er.

Men, alt er ikke bare søte tryner og klumsete fakter. Jeg slipper billig unna når de bare er tre, men jeg kunne jo tatt bilde av hvordan gulvet ser ut på morgenen, etter at de har bæsjet og tisset overalt på natta. Eller jeg kunne ført timeliste på hvor mye søvn jeg fikk den første uka - pluss dagene før fødsel. Jeg tror ikke jeg ville nådd 24 timer på de ti nettene. Da valpene endelig ble tatt med keisersnitt, var jeg våken på tredje døgnet. De første fire-fem dagene måtte jeg sørge for at valpene fikk tømt blære og tarmer, fordi X'en var forvirret over morsrollen etter keisersnittet, og ikke kom i gang med vaskingen med en gang. Så hver gang de hadde ammet, var det en og en valp på fanget og massere magen, tørke bort bæsj og håpe de ikke fikk forstoppelse eller for såre rumper. Døgnet rundt.

Kombinert med at en måtte ta seg av en nyoperert tispe som ikke helt visste hva hun skulle med en gang. Men det er klart at med mer erfaring kommer mer trygghet, og en tør å sove selv om tispa er i oppblokkingsfasen, eller tør å sove mellom ammerundene på natta.

Jeg har kommet ut av telling på hvor mange vaskemaskiner som har gått med laken og tepper til valpene - men de tre første ukene var det gjerne to om dagen. En blir ekstra sensitiv, og lettere bekymret om noe skal skje - jeg var helt frynsete da to av valpene en dag kastet opp all melken, og lå i en diger pøl av hvit væske. Jeg trodde i noen minutt at jeg kom til å miste begge to til noe skikkelig alvorlig som jeg hadde oversett - men de hadde bare overspist og fikk for fulle mager. Det har vært litt høye skuldre, det er ikke alt en kan forberede seg på, det er ikke alt en kan lese seg til, og det er ikke alltid det hjelper å ha lest når en står midt i virkeligheten.

Som sagt, jeg slipper billig unna og har et enkelt kull fordi de er så få, det kunne vært betydelig mer arbeid. Tispa har hatt mer enn nok melk - hun gir de fullverdige måltid den dag i dag, og de fikk sitt første måltid før hun var våknet av narkosen. Hun har gjort en god jobb de siste fem og en halv ukene. Mor til vårt forrige kull fikk aldri i gang morsinstinktene sine, og hadde hun vært alenehund hadde det blitt enormt mye arbeid for oss. Heldigvis hadde vi tre andre hunder, som helt av seg selv steppet inn og fordelte morsoppgavene seg i mellom.

Valpene har ikke vært syke, de er enkle og tillitsfulle, og jeg har den store fordelen at jeg er sykemeldt - jeg må ikke presse inn jobb, partner, barn og annet inn i løpet av en dag. Men jeg er også helt alene om dette, noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde noen som kunne hjelpet meg - bytte på å sove når det er som verst, avlaste i arbeidet når en er så sliten at jeg har mest lyst til å grine, og blir vekket tre timer etterpå av sultne valper. På et større kull ville det helt klart vært meget praktisk å være to når en skal ut med valpene til verden - ta seg av syv viltre valper på skogstur alene er ikke like lett, også videre. I stad kom jeg hjem, og valpene sto klare på dørstokken og ville bare hoppe ut. Det hadde vært kjekt å hatt en som kunne holde igjen valpene til jeg kom meg inn døra med varene, framfor å måtte lempe inn to og to valper - for det smatt jo stadig vekk ut en ny en.

Så skal jeg ikke klage, for jeg har hatt familie og venner som har hjulpet meg når det har vært nødvendig. Men ikke all nødvendig hjelp kan planlegges heller

Jeg visste at jeg gikk til mye arbeid, og har ikke fått noen overraskelser i så måte - jeg har vært en stund i gamet, jeg har sett hvor mye arbeid det har vært for mine foreldre, for venner og andre oppdrettere. Men jeg hadde trodd jeg skulle være mer fornuftig og med hodet kaldt i ulike situasjoner, fordi jeg var så forberedt - jeg sa fjorten dager før termin at det kom til å bli keisersnitt, jeg repeterte all relevant informasjon som var nødvendig - og likevel fikk jeg et lite sammenbrudd på veterinærkontoret da de tok fram skalpellen. Jeg var rasjonelt sett forberedt på at i et keiersnitt kan en i verste fall risikere å miste både mor og valper. Men redselen og alle følelsene kommer for det - en kan ikke lese seg helt kald, om en er litt engasjert i det en gjør.

På samme måte har jeg hele tiden visst at valpene skal selges og skal til andre hjem - men der vet jeg at jeg kommer til å grine som et spedbarn når de drar. Kanskje klarer jeg å holde unna det verste til ny eier har fått lukket bildøra, men alene hjemme vil det gjøre vondt. En blir så knyttet til de, så glad i de, og en vet at i det valpen går over dørterskelen er alt forandret - valpen vil aldri mer være din, og bare din. Herregud, jeg griner når jeg skriver om det nå og tenker på det...

Men nå skal valpene få middag - kokt sei og ris. Om det blir noe til overs, er det min middag også

[Mud]

Du er så søt du Emma Hvis jeg noensinne skulle ønske meg berner hadde ringt deg. Snakk om kjærlig valpetid

[Djervekvinnen]

Så fort tiden går. De er knallsøte Ser ut som de har en topp valpetid med masse å utforske!

[Gjest]

Ååå de er så søte nå! :wub:

(Anette hvis du leser her, må du si når det passer å dra på besøk! Har mistet nummeret.)

[SFX]

FIneste bruksbernerne, det Og jeg humret litt da jeg sammenlignet bildene med valpene og Peggy, fra dag 1 til dag 42 Noen har vokst bittelitt

Glemte å quote denne, men ja - godt poeng, det er helt vilt hvor mye de har vokst. For ikke å snakke om hvor fort tiden har gått. De veier 14 ganger så mye som ved fødsel, og enda skal vekta de har nå i hvert fall seksdobles.

Jeg ser på bilder, jeg mener å huske at de var så små og rottete og hjelpeløse, men det var da veldig lenge siden, muligens noen helt andre valper

[Toril]

Det er bare en ting å si om dem: :wub:

[SFX]

Da har valpene passert syv uker, og de har passert 8 kilo.

Her er nye oppstillingsbilder av valpene, tusen takk til Caroline og Sandra for hjelpen!

Gruppebilde - Burgdorf, Ringgi og Foenix.

Burgdorf.

Ringgi.

Ersti.

Dagene går så fort, men siden sist har de vært med på biltur, fått utforske nye steder sammen med X'en, de har hatt besøk av ulike mennesker i ulike aldre - inkludert håndtverker (dessverre en ganske taus en, siden han var maler), de er ute og hører på lydene i borettslaget, de håndteres - for eksempel kloklipp, børsting, saks, stilles opp på trimmebordet, koses, holdes på ulike måter, osv. Om fredag gikk de gjennom en valpetest, som var veldig interessant - jeg fikk bekreftet mye av det jeg trodde om valpene, men jeg fikk også ny forståelse av særlig en av valpene. De har mange likhetstrekk, men de har også noen forskjeller som bør taes hensyn til ved valg av valpekjøper til hvilken valp.

Hver morgen fascineres jeg stadig av hvor mye en valp kan tisse i løpet av en natt, for ikke å snakke om tre - tenk om de var ti???

De er nysgjerrige og delaktige, i går måtte vi virkelig barrikadere oss for å få tapetsert en stuevegg uten deres hjelp. Går jeg på kjøkkenet, kan du være sikker på at minst et par av dem kommer tassende etter for å se hva jeg skal, og kanskje vanker det mat på dem? De digger å jakte på langkosten når jeg svinger den, og de har stor utfartstrang når en dør eller trappegrind åpnes. De vil se verden, og jeg gjør så godt jeg kan for å vise dem den i passe doser og på rolige måter.

De er samtidig også veldig rolige valper. De faller utenfor prototypen av valp som hiver seg over føttene dine mens du går over gulvet, som aldri sover, som alltid finner på faenskap, som aldri gir deg ro og som er hyperaktive og kreative. De sover mye, de leker med hverandre, de har tid til å kose og ikke bare bite, de er roligere inne enn ute, de angriper ikke tær og klær uten at du inviterer til det, de har foreløpig ikke ødelagt så mye (Foenix har løsnet på et par smålister, men hey, jeg pusser opp, for alt jeg vet hadde jeg tatt de bort uansett) - men de vil gjerne gnage på møblene, så de får stadig et tannbørstestrøk med eddik på seg.

Samtidig er de nysgjerrige, de kan bli med på lek, de har noen underholdende raptuser med hverandre, og de har nok av potensiale til å bli pøbler med tid og stunder - særlig Foenix har et glimt i øyet som lover dævelskap.

De møter verden med høy hale, selv når jeg nå har begynt å gi de større utfordringer. I dag har vi gått tur en og en valp, samt med X'en. Det er første gang de er tatt med på noe hver for seg (om en ser bort fra valpetesten). Det var litt sutring nå og da, men de travet rundt med høy hale, snuste på ting, protesterte mildt på sele og lenke ved å ha et par kløpauser hver, og var overhode ikke avhengig av å gå i mamma'n umiddelbare nærhet.

Nå er også navnene klare. Tispa er tidligere presentert som Latrudas Foenix From the Ashes, Foenix (uttalt med Ø) til hverdags. Hun blir her.

En av hannhundene skal til en oppdretter i Australia, og får navnet Latrudas Four Leaf Clover. Det er ikke avgjort hvilken av hannhundene hun skal ha enda, men det blir gjort over helga så vi får i gang papirmølla.

Den andre hannhunden har foreløpig ikke noe hjem, og får stamtavlenavnet Latrudas Fingers Crossed. Han blir med all sannsynlighet registrert på meg - ikke fordi jeg skal beholde ham, men fordi jeg må få sendt inn registreringspapirene nå på grunn av Australiafareren. Så får vi heller ta et eierskifte om jeg finner hans rette hjem etter at stamtavlene er klare.

Navnetematikken er overtro. X'en heter på stamtavla Xkumle X-Faktorer, og fikk det navnet fordi hun var en valp jeg hadde mange ambisjoner, drømmer, håp og forventninger til. Men det er mye som skal klaffe fra å være en åtte ukers valp til å innfri som voksen og "perfekt". Det er en rekke X-Faktorer en ikke har kontroll over, og disse er bra Xkumle for en kontrollfreak som meg.

X'en har mer enn innfridd, hun er alt jeg drømte om og enda litt til. Jeg er så fornøyd med henne, og så takknemlig for at jeg fikk henne. Jeg er ganske så spent nå som hun har sitt og mitt første kull, og jeg håper selvfølgelig på det beste for denne trioen.

Foenix har fått sitt navn fordi det er 13 år siden kennel Latruda hadde sitt forrige valpekull, og mange vet ikke lenger hvem Latruda var - og de som visste hvem vi var, har vel avskrevet den kennelen. Men som Fugl Føniks gjenoppstår vi fra ingenting, og håper på en ny vår for Latruda. Så får vi se om Foenix kan bli mor til mitt G-kull, om hun kan hjelpe meg å få kennel Latruda på fote - eller vinger - igjen.

Four Leaf Clover - en firkløver er jo et lykketegn, en lykkeamulett. Så da måtte en av valpene hete det, i overtroens tegn og i håp om at framtiden står oss bi. Forhåpentligvis kan han bli den utstillingssjarmøren som Kim håper på, og forhåpentligvis kan han gi henne det hun trenger i sitt oppdrett til sine linjer. Forhåpentligvis gir han henne hell og lykke.

Så har vi Fingers Crossed - eller fingrene krysset - for at også den andre hannhunden skal bli en sunn, frisk, god og vakker hannhund, at han blir alt det hans nye, ukjente eiere har ønsket seg.

[Monab88]

Søteste valpene, Ringgi er helt klart min favoritt

[Debbie]

Det klør i valpefingrene mine, helledussen så utrolig skjønne- blir helt betatt jeg Lykke til med de, de er utrolig fine,og du gjør en kjempejobb med de.

[Siri]

Herregud så søte altså. Får jo lyst til å spise dem opp her jeg sitter *ler*. Jeg er forøvrig enig med Mona - Ringgi er også min favoritt

[AnnikenK]

Da har valpene passert syv uker, og de har passert 8 kilo.

Her er nye oppstillingsbilder av valpene, tusen takk til Caroline og Sandra for hjelpen!

Gruppebilde - Burgdorf, Ringgi og Foenix.

For en herlig trio

Digger uttrykket til Foenix: Bare vent til du er ferdig og ta bilde. Da kommer jeg og tar deg

Utrolig skjønne alle sammen

[Toril]

De er helt fantastiske "live" også :wub: