Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

  • Svar 800
  • Created
  • Siste svar
  På 8/2/2011 at 8:18 PM, Emma skrev:

Ukene går så fort, de er jo borte i overmorgen omtrent! Hiv deg rundt og ta turen :ahappy:

Will do! Nå er vi på plass på nytt sted, rotet her kan få være rot litt til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vil på besøk :D

Evt om du vil ha hundesosialisering også etterhvert så står Ellie bare stille å logrer når hun hilser på valper. :ahappy:

De er utrolig skjønne :wub: Syntes de ligner på mamman sin og jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/2/2011 at 8:38 PM, Emma skrev:

Du trenger ikke å komme på plass før jeg har kommet på plass :aww:

Godt poeng! :D

  På 8/2/2011 at 8:55 PM, *Marie* skrev:

Vi vil på besøk :D

Evt om du vil ha hundesosialisering også etterhvert så står Ellie bare stille å logrer når hun hilser på valper. :ahappy:

Noget OT, men vi kunne jo kanskje reist på besøk sammen?

Emma, Orry kan også stille som snill valpeonkel om det er ønskelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/2/2011 at 8:55 PM, *Marie* skrev:

Vi vil på besøk :D

Evt om du vil ha hundesosialisering også etterhvert så står Ellie bare stille å logrer når hun hilser på valper. :ahappy:

De er utrolig skjønne :wub: Syntes de ligner på mamman sin og jeg!

Jeg synes Ersti kan minne om X'en i uttrykket. Kroppslig ser det nok ut til at de også blir av den litt mer høystilte typen - men verken mor eller far er av de mest stutte bulldoserne, så det er ikke så rart, i grunnen.

Og dere er selvfølgelig velkomne på besøk! En snill Ellie er sikkert fint å hilse på, en med skikkelig gode og lange ører de kan dra i :lol:

  På 8/2/2011 at 9:02 PM, Anette skrev:

Noget OT, men vi kunne jo kanskje reist på besøk sammen?

Emma, Orry kan også stille som snill valpeonkel om det er ønskelig :)

Ja, snille Orry, han er jo perfekt onkel!

Dere må gjerne komme sammen og gjerne komme hver for dere, jeg går hjemme med "barselpermisjonen", så bare foreslå tidspunkt, så er jeg sikkert ledig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/2/2011 at 9:02 PM, Anette skrev:

Noget OT, men vi kunne jo kanskje reist på besøk sammen?

Emma, Orry kan også stille som snill valpeonkel om det er ønskelig :)

Det kan vi :) Hvordan er det du jobber igjen?

  På 8/2/2011 at 9:08 PM, Emma skrev:

Og dere er selvfølgelig velkomne på besøk! En snill Ellie er sikkert fint å hilse på, en med skikkelig gode og lange ører de kan dra i :lol:

Dere må gjerne komme sammen og gjerne komme hver for dere, jeg går hjemme med "barselpermisjonen", så bare foreslå tidspunkt, så er jeg sikkert ledig :ahappy:

Stakkars Ellie, jeg ofrer henne :lol:

Gleder meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 uker i dag, og da må en oppdatere!

De er store og gode, og har nå mer jevne vekter enn de noensinne har hatt, så Burgdorf har virkelig tatt igjen de to andre. Jeg merker også at de har spist bedre de siste dagene - sikkert mer appetitt som følge av mildere vær, samt at de er mer aktive når det bare er 20-25 grader og dermed blir mer sultne.

0214.jpg

Ersti - eller Latrudas Foenix From the Ashes. Med mindre hun utvikler bittfeil de neste fjorten dagene, blir hun i heimen. Det vil si, jeg har vurdert om hun skal ut på fôr om jeg finner den rette personen, da jeg muligens skal tilbringe en del av vinteren/våren 2012 på sykehus. Så jeg lurer på om det er mer rettferdig og praktisk at hun har fôrvert enn å skaffe langvarig pass. Jeg ombestemmer meg syv ganger om dagen på hva jeg skal gjøre, men per i dag har jeg ingen fôrvert på hånden, så da gir løsningen seg selv.

0218.jpg

Burgdorf.

0222.jpg

Ringgi.

En av gutta har eier, men det er ikke helt bestemt hvem av dem enda - vedkommende ønsker seg en som kan ha utstillings- og avlspotensiale, og da vil jeg rådføre meg med mer erfarne og objektive før vi avgjør hvem som egner seg - samt at vedkommende selv skal få uttale seg. Etter min mening har Burgdorf et bedre hode (bredere skalle og kortere snute), og han er lavere på beina. Ringgi virker derimot bedre vinklet, han står bedre og lettere på sine bein når han stilles opp, og jeg synes han har hakket mer beinstamme.

Men så skal deres personlighet og karaktertrekk passe også, så det er en kabal, selv om de bare er to.

Den andre gutten har ikke eier per i dag, da det dessverre oppsto noe som gjorde at valpeinteressert måtte trekke seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/6/2011 at 10:47 AM, OlavEmil skrev:

:wub: :wub:

Eg har ei tante som er på utkikk etter bernertispe, med bondegard og greier. Men det er vel littegranne upraktisk å ha hund på for på andre sida av landet :ahappy: .

Ja, det blir nok det - en fôrvert bør bo så nærme at jeg har mulighet til å følge hundens utvikling tett i forhold til å vurdere den for avl, at jeg kan bli kjent med den så den ikke må føde og ha valper på et fremmed sted, og selvfølgelig at det er lett å hente den for parring, utstilling og slikt.

Jeg glemte forresten å legge ut mer uformelle bilder i går:

0212.jpg

Burgdorf sovnet på Peggy sånn, 42 dager gammel.

0210.jpg

Valpene ligger gjerne under trappa til hagen for å få litt ly når de skal sove - her er Ringgi, 42 dager gammel.

0207.jpg

42 dager gamle kampbernere.

0204.jpg

X'en og trillingene på sin første skogstur, 41 dager gamle.

0200.jpg

Og Ersti plukker allerede pinner! Bruksberner FTW! :lol:

0199.jpg

Ringgi hadde sansen for kongler, både bære og tygge.

0194.jpg

Burgdorf ser ut som om han koser seg på skogstur.

0196.jpg

Alle tre, bittesmå i store skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knallsøte er de! :wub: Hilste på noen syv uker gamle bernervalper tidligere i sommer. Bernere er bare fantastisk skjønne som valper!

Men er det noe som heter foenix da? Trodde det het phoenix på engelsk, og føniks på norsk? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

=O Må jo ikkje gløyme paparazzibileta, dei er jo dei beste. Fantastiske sovebilete :lol: . Får jo reint lyst til å bli berneroppdrettar sjølv! Men det er vel kanskje ein del arbeid som ikkje kjem så godt fram på desse bileta? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/6/2011 at 2:45 PM, Powers skrev:

Knallsøte er de! :wub: Hilste på noen syv uker gamle bernervalper tidligere i sommer. Bernere er bare fantastisk skjønne som valper!

Men er det noe som heter foenix da? Trodde det het phoenix på engelsk, og føniks på norsk? :icon_redface:

F-kull, Powers :aww: Da må man jukse litt med skrivemåten :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/6/2011 at 2:45 PM, Powers skrev:

Knallsøte er de! :wub: Hilste på noen syv uker gamle bernervalper tidligere i sommer. Bernere er bare fantastisk skjønne som valper!

Men er det noe som heter foenix da? Trodde det het phoenix på engelsk, og føniks på norsk? :icon_redface:

Hun har jukset litt på phoenix for å passe med F-kullet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle godord, dere er så søte og jeg blir så rørt :ahappy:

  På 8/6/2011 at 2:45 PM, Powers skrev:

Knallsøte er de! :wub: Hilste på noen syv uker gamle bernervalper tidligere i sommer. Bernere er bare fantastisk skjønne som valper!

Men er det noe som heter foenix da? Trodde det het phoenix på engelsk, og føniks på norsk? :icon_redface:

Det er ikke noe som heter Xkumle heller, men mora heter det på stamtavla for det. Det er ikke noe som heter Belive It's heller, men det er noen som har det som kennelnavn for det :lol:

Dette er et F-kull, men jeg ønsker engelske navn. Derfor har jeg tweaket litt, for det blir så lenge å vente på P-kullet, samt at navnets betydning passer usedvanlig godt for dette kullet og denne valpen.

  På 8/6/2011 at 2:46 PM, OlavEmil skrev:

=O Må jo ikkje gløyme paparazzibileta, dei er jo dei beste. Fantastiske sovebilete :lol: . Får jo reint lyst til å bli berneroppdrettar sjølv! Men det er vel kanskje ein del arbeid som ikkje kjem så godt fram på desse bileta? ;)

Ja, det er hverdagsbildene som sier mest om hva valpene gjør, hvordan de er, hva de opplever og hvordan oppdretterlivet er.

Men, alt er ikke bare søte tryner og klumsete fakter. Jeg slipper billig unna når de bare er tre, men jeg kunne jo tatt bilde av hvordan gulvet ser ut på morgenen, etter at de har bæsjet og tisset overalt på natta. Eller jeg kunne ført timeliste på hvor mye søvn jeg fikk den første uka - pluss dagene før fødsel. Jeg tror ikke jeg ville nådd 24 timer på de ti nettene. Da valpene endelig ble tatt med keisersnitt, var jeg våken på tredje døgnet. De første fire-fem dagene måtte jeg sørge for at valpene fikk tømt blære og tarmer, fordi X'en var forvirret over morsrollen etter keisersnittet, og ikke kom i gang med vaskingen med en gang. Så hver gang de hadde ammet, var det en og en valp på fanget og massere magen, tørke bort bæsj og håpe de ikke fikk forstoppelse eller for såre rumper. Døgnet rundt.

Kombinert med at en måtte ta seg av en nyoperert tispe som ikke helt visste hva hun skulle med en gang. Men det er klart at med mer erfaring kommer mer trygghet, og en tør å sove selv om tispa er i oppblokkingsfasen, eller tør å sove mellom ammerundene på natta.

Jeg har kommet ut av telling på hvor mange vaskemaskiner som har gått med laken og tepper til valpene - men de tre første ukene var det gjerne to om dagen. En blir ekstra sensitiv, og lettere bekymret om noe skal skje - jeg var helt frynsete da to av valpene en dag kastet opp all melken, og lå i en diger pøl av hvit væske. Jeg trodde i noen minutt at jeg kom til å miste begge to til noe skikkelig alvorlig som jeg hadde oversett - men de hadde bare overspist og fikk for fulle mager. Det har vært litt høye skuldre, det er ikke alt en kan forberede seg på, det er ikke alt en kan lese seg til, og det er ikke alltid det hjelper å ha lest når en står midt i virkeligheten.

Som sagt, jeg slipper billig unna og har et enkelt kull fordi de er så få, det kunne vært betydelig mer arbeid. Tispa har hatt mer enn nok melk - hun gir de fullverdige måltid den dag i dag, og de fikk sitt første måltid før hun var våknet av narkosen. Hun har gjort en god jobb de siste fem og en halv ukene. Mor til vårt forrige kull fikk aldri i gang morsinstinktene sine, og hadde hun vært alenehund hadde det blitt enormt mye arbeid for oss. Heldigvis hadde vi tre andre hunder, som helt av seg selv steppet inn og fordelte morsoppgavene seg i mellom.

Valpene har ikke vært syke, de er enkle og tillitsfulle, og jeg har den store fordelen at jeg er sykemeldt - jeg må ikke presse inn jobb, partner, barn og annet inn i løpet av en dag. Men jeg er også helt alene om dette, noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde noen som kunne hjelpet meg - bytte på å sove når det er som verst, avlaste i arbeidet når en er så sliten at jeg har mest lyst til å grine, og blir vekket tre timer etterpå av sultne valper. På et større kull ville det helt klart vært meget praktisk å være to når en skal ut med valpene til verden - ta seg av syv viltre valper på skogstur alene er ikke like lett, også videre. I stad kom jeg hjem, og valpene sto klare på dørstokken og ville bare hoppe ut. Det hadde vært kjekt å hatt en som kunne holde igjen valpene til jeg kom meg inn døra med varene, framfor å måtte lempe inn to og to valper - for det smatt jo stadig vekk ut en ny en.

Så skal jeg ikke klage, for jeg har hatt familie og venner som har hjulpet meg når det har vært nødvendig. Men ikke all nødvendig hjelp kan planlegges heller :aww:

Jeg visste at jeg gikk til mye arbeid, og har ikke fått noen overraskelser i så måte - jeg har vært en stund i gamet, jeg har sett hvor mye arbeid det har vært for mine foreldre, for venner og andre oppdrettere. Men jeg hadde trodd jeg skulle være mer fornuftig og med hodet kaldt i ulike situasjoner, fordi jeg var så forberedt - jeg sa fjorten dager før termin at det kom til å bli keisersnitt, jeg repeterte all relevant informasjon som var nødvendig - og likevel fikk jeg et lite sammenbrudd på veterinærkontoret da de tok fram skalpellen. Jeg var rasjonelt sett forberedt på at i et keiersnitt kan en i verste fall risikere å miste både mor og valper. Men redselen og alle følelsene kommer for det - en kan ikke lese seg helt kald, om en er litt engasjert i det en gjør.

På samme måte har jeg hele tiden visst at valpene skal selges og skal til andre hjem - men der vet jeg at jeg kommer til å grine som et spedbarn når de drar. Kanskje klarer jeg å holde unna det verste til ny eier har fått lukket bildøra, men alene hjemme vil det gjøre vondt. En blir så knyttet til de, så glad i de, og en vet at i det valpen går over dørterskelen er alt forandret - valpen vil aldri mer være din, og bare din. Herregud, jeg griner når jeg skriver om det nå og tenker på det...

Men nå skal valpene få middag - kokt sei og ris. Om det blir noe til overs, er det min middag også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...