Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

Det er vel fånyttes å lage denne tråden, for jeg er veldig innstilt på at X'en går tom - men samtidig tenker jeg at det er sunt at de som ikke kan så mye om oppdrett ser at det også kan skje, at ikke alt går som en alltid vil, og at ikke alle eventyr har en happy ending.

X'en er altså min berner sennenhundtispe, blir fire år i august, og fullt navn er Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss. Noen kjenner henne veldig godt, men jeg koster på meg en presentasjon lell:

Hun er juniorverdensvinner og nordisk juniorvinner 2008, har vunnet to cert, konkurrerer i laveste klasser i lydighet og bruks, har bestått karaktertest og fullført en MH med godt bernerresultat. Hun er fri fram og bak, hvilket også alle hennes kullsøsken er. Hun er fra et kull på fire, og samtlige er utstilt med CK eller bedre. Hun er en herlig berner, nysgjerrig på livet og elsker å jobbe, dog har hun sine meninger og meningers mot, og kan være en håndfull av og til. Men hun er gjennomført snill, dog med noen bortskjemt-fakter...

Hun har etter min mening en flott stamtavle i flere generasjoner bakover, både hva gjelder eksteriør, helse, levealder og mentalitet.

siri190411_b.jpg

siri190411_d.jpg

Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss.

Hennes far har vært mestvinnende hannhund i Norge de fire siste årene. I fjor ble han også nummer fire på NKKs Bamseliste - en suveren prestasjon! Han har en lang tittelrekke, men enda viktigere så er han en stødig og rolig hannhund, og han har hatt mange gode og sunne avkom. Hans navn er Ch. Ola Odelsgutt av Hiselfoss.

OlaBergen2011.jpg

Ola Odelsgutt av Hiselfoss, bilde lånt fra kennel Hiselfoss.

X'ens mor er også en flott tispe, som sovnet inn over ti år gammel. Hun har de årene hun har blitt stilt ligget høyt på mestvinnendelista, og de to siste årene var hun overlegen mestvinnende veterantispe i raseklubben - og plasserte seg flere ganger i BIS veteran på både nasjonale og internasjonale utstillinger. Hun har vært en fantastisk avlstispe, utstillingshund - og en herlig tispe med ekte bernerstahet og bein i nesa, preget flokken utmerket og betydd mye for sine eiere. Hennes navn er Ch. Enslige Evelina av Hiselfoss.

LINABIS3RED.jpg

Enslige Evelina av Hiselfoss, bilde lånt fra kennel Hiselfoss.

For meg var denne kombinasjonen den ultimate, og jeg er stolt over at jeg fikk lov til å kjøpe X'en fra dette kullet. Nå er jeg veldig spent på å se hva hun kan gi videre.

I påska ble X'en parret med en svensk-nederlandsk hannhund; Berntiers Opus One. Han har enda ikke fylt to år, men titlene kommer garantert snart. Han har så langt vunnet fem cert, og på sin ettårsdag ble han endog BIR og BIG2 på en stor utstilling. Jeg har fått følge hans utvikling siden jeg så valpebilder syv-åtte uker gammel, og falt fullstendig for ham da. Jeg er så fornøyd med hvordan han har utviklet seg, og gleder meg til å se ham som ferdig hannhund om et par år. Han representerer så mye verdifullt og har så mye bra å bidra med, at jeg var ikke i tvil om å bruke ham. Da jeg også fikk treffe ham live, var valget udiskutabelt - han er en herlig hannhund, så rolig og god, livet leker for ham, og han vil bare gjøre matte til lags. Han har et deilig hode, og bevegelser som gir deg frysninger, han har solid beinstamme og sterke bein, han har utmerket haleføring, og mørke øyne en må forelske seg i.

Bosse, som han kalles til hverdags, kommer fra et kull på seks. En døde før røntgenalder av forgiftning, de fem andre er røntget fri fram og bak. Tre av de fem er utstilt med CK eller bedre på utstilling.

Bosse er etter min mening den beste i kullet, men enda viktigere er at han er meget typelik X'en, samtidig som de komplementerer hverandre fint. Der den ene er litt svak, er den andre sterk. Vi håper selvfølgelig på det beste fra begge to!

bosse22m.jpg

ransater2010l.jpg

Berntiers Opus One, bilder lånt fra eiers side.. Han er så ung, men likevel så maskulin og godt utviklet!

Bosses mor er S.Uch. Berntiers Daily News, en feminin og velgående tispe, med gode og kjente hunder bakover i stamtavla jeg føler meg trygg på.

Daily%20BIM.jpg

Berntiers Daily News, bilde hentet fra kennel Berntiers.

Bosses far er den nederlandske (belgiskfødte) Barancourt van de Weyenberg, dog må det legges til at hans mor igjen er svensk og far er dansk, så Barancourt er vel mer europeer enn noe annet! Han har en imponerende tittelrekke, med BIR på Crufts som et høydepunkt. Jeg har truffet ham ved flere anledninger, og han er en imponerende hannhund - herlig hode, nydelige bevegelser, god og lang pels, et virkelig blikkfang. Dessverre sovnet han nettopp inn, ni år gammel. Han har betydd mye for europeisk berneravl, tør jeg påstå, og har mange gode avkom etter seg - men hans linjer er ikke av de mest brukte i Norge, så det skal bli fint å få mer av det hit.

0015.jpg

Barancourt van de Weyenberg, mitt eget bilde.

Denne kombinasjonen har jeg meget stor tro på, og det jeg håper å få til ved å parre X'en med Bosse er godt bygde, solide og grove bernere av god størrelse, markante hoder med godt stopp og kraftige snuteparti, dog ikke tunge og leppete. Jeg har tro på at de vil være trygge og stødige bernere, og jeg håper jeg finner valpekjøpere som vil utforske arbeidslysten deres. Det er sunne hunder med god levealder bakover i stamtavla.

Bosse har kull i Sverige, de eldste nærmer seg valpeshowdebut, så det er selvfølgelig vanskelig å si noe om hva han gir foreløpig - men det er i hvert fall mye lovende å se.

Om det blir valper, er de ventet rundt St. Hans.

Det ligger mye arbeid bak denne kombinasjonen - granskning, dobbeltsjekke opplysninger en får inn, treffe flest mulig av individene, sjekke søsken og halvsøsken og andre avkom. rett og slett sørge for å vite mest mulig før en gjør noe. Både mage og hjerte har en god følelse for dette, ellers ville jeg heller ikke gjort kombinasjonen.

Men, kjenner jeg min lykkestjerne rett, går hun tom. En kan planlegge så mye en vil, bruke så mye penger en vil, drømme og håpe så mye en vil - når alt kommer til alt, er det ingenting en kan gjøre for å sørge for at det blir valper.

Jeg tok progesteronprøver på forhånd (fire i tallet, faktisk), prøvene anbefalte parring skjærtorsdag og påskeaften. X'en ble parret askeonsdag, skjærtorsdag, langfredag og påskeaften - fire enkle og fine parringer med passe lange henginger (15-25 minutter), med Bosse som en ekte gentleman, og en forlystelig god tone mellom de to. De snakket virkelig samme språk og traff hverandre så godt, og det var en fryd å se de sammen. De er vakre sammen som par, og de hadde mye felles i lek og språk, jeg tror de kan få morsomme OG pene valper, om det blir noe.

Men det tror jeg som sagt ikke helt på, det ville vært litt for godt til at det er sant. Men en liten kime av håp har en jo alltid, ellers ville jeg jo ikke laget denne tråden eller markedsført kullet mot potensielle valpekjøpere.

montasje02.jpg

montasje01.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 791
  • Created
  • Siste svar

Endelig! Krysser fingre og tær, og tror at fire fine parringer gjør susen jeg. :D

Men jeg skjønner deg godt oppi dette her. Godt man kan ta ultralyd så man slipper å vente så lenge på å få vite.

Bomsen er derimot fryktlig fornærma over at en annen hanne fikke parre hans store kjærlighet. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, folkens! Det er vanskelig å ikke glede seg til noe en har drømt om og planlagt i flere år, selv om alt fremdeles er på et pittelite sæd- og eggcellenivå som diskuterer seg i mellom om de skal slå seg sammen.

Bomsen er derimot fryktlig fornærma over at en annen hanne fikke parre hans store kjærlighet. :getlost:

Men jeg bruker bare HD-frie hannhunder, så han er for ung, vi tar det på neste løpetid :wub:

Smula står klar til å lære dem om livets realiteter - men konkurransen i grupperingen blir jo ikke før de er i voksenringen.

Ja, vi sees selvfølgelig i grupperingen, jeg tror vel NKK Bergen 2012 blir første anledning, eller noe sånt :lol:

Endelig :D

Gleder meg masse-masse til å kosemose bebiser rett over streeten :wub:

Tante Jeanette, vettu!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på valper jeg altså!

Men kanskje vi skulle kopiert suksessen til Jeanette og snakket om ikke-valper for å unngå jinxing? :lol: Det funket jo der!

Hehehe, ja, jeg tenkte på det faktisk. Men i fjor sa jeg minst mulig til færrest mulig om hva som hadde skjedd - og hun gikk tom. Så i år gir jeg beng, og er helt åpen. Det er jo ikke flaut at en tispe går tom, det er mer det å skåne seg selv for skuffelsen. Og selvfølgelig skuffe valpeinteresserte. Men jeg er vel herdet blitt på dette året. Dog gidder jeg ikke handle inn noe av utstyr før hun eventuelt er antatt drektig på UL. Men når venner har tilbudt seg å samle på aviser, har jeg ikke takket nei :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, ja, jeg tenkte på det faktisk. Men i fjor sa jeg minst mulig til færrest mulig om hva som hadde skjedd - og hun gikk tom. Så i år gir jeg beng, og er helt åpen. Det er jo ikke flaut at en tispe går tom, det er mer det å skåne seg selv for skuffelsen. Og selvfølgelig skuffe valpeinteresserte. Men jeg er vel herdet blitt på dette året. Dog gidder jeg ikke handle inn noe av utstyr før hun eventuelt er antatt drektig på UL. Men når venner har tilbudt seg å samle på aviser, har jeg ikke takket nei :whistle:

Men altså, ifjor ble det jo ingen skikkelig parring. Denne gangen ble det fire, og det er jo noe helt annet. :)

Men jeg skjønner godt det med å ikke sette seg opp for gigaskuffelse, absolutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, ifjor ble det jo ingen skikkelig parring. Denne gangen ble det fire, og det er jo noe helt annet. :)

Men jeg skjønner godt det med å ikke sette seg opp for gigaskuffelse, absolutt.

Det er sant, det var ikke akkurat optimale befruktningspremisser i fjor. Så det tells på en måte ikke. Men ja, blæh, det er lenge til vi kan ta ultralyd, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, nå veit jeg ikke en døyt om bernere, men nyyyydelig mann du har funnet til X'en! :wub: Og jeg syns det er så bra at du satser på linjer der hundene har vist at de holder seg godt langt opp i alderdommen :flowers:

Blir spennende med oppdatering i denne tråden, vi krysser fingre og labber for Latrudabebiser til sommern :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...