Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrep en 9 uker gammel valp


Cams

Recommended Posts

Jeg klarte ikke helt å slå meg til ro med at Dakota var så hissig på valper, så vi avtalte en date i kveld igjen, hvor jeg var med og fikk se hvordan det var.

Vi slapp de ut i hagen, jeg holdt Dakota inntil meg i starten for å se hvordan humørene var. Dakota var bare glad og gira, noe fnurt over at jeg holdt henne igjen når hun mye heller ville løpe med de andre hundene.

Valpen virket litt skeptisk først, han reiste bust og jeg fikk litt vondt av ham. Det virket som hendelsen hadde satt litt preg. Ønsker jo ikke det.

Vi satte oss ned i hagen, jeg hadde Dakota på fanget til hun roet seg mer ned. Valpen begynte plutselig så å bli modig nok til å hilse litt på Dakota med noen entusiastiske småhopp og vill logring med halen, og de snuste flere ganger på hverandre uten noen tegn til ubehag eller flekking av tenner. Så overhode ikke ut som at Dakota var sint på valpen, hun virket bare nysgjerrig og glad.

Valpen ble så litt varmere i trøja, og begynte å kalve rundt og hoppe og invitere til lek. Jeg slapp Dakota og vi holdt valpen innenfor rekkevidde tilfelle noe skulle skje. Alt gikk veldig fint. Montana og dobermannen fikk leke ifred uten at Team-America Dakota skulle blande seg inn. Dakota var, som alltid, mer opptatt av å finne en leke som hun ville leke med oss med.

Et punkt var valpen interessert i pinnen hennes, og når han nærmet seg henne, så kom hun med et lite brum. Da gikk valpen straks unna og lekte heller med de andre hundene. Så han har iallefall tatt hintet og jekket seg ned litt, da?

Så jeg vet ikke helt, jeg. Jeg tror det gikk fint? Valpen er en veeeldig tøff liten kar altså, så jeg tror egentlig ikke dette vil sette noen varige mèn så lenge det jobbes med, og vi passer på at hva enn som skjedde første møtet ikke skjer igjen. Han løp jo rundt og var allikevel veldig interessert i Dakota, betraktet henne nøye og syns det var artig når hun løp. Da skulle han sånn halveis løpe-hoppe etter på trygg avstand, hehe.

Jeg tror det rett og slett bare handler litt om å lese Dakotas tegn i tide og generelt passe på at valpen ikke ypper seg på henne. For han er absolutt en sånn liten "ekkel" barneskolegutt som skal lugge i håret og kaste tyggis på jentene for å få oppmerksomhet.. :P

Nå vil jeg uansett påpeke at det er ikke noe die-hard ønske jeg har med at dakota skal kunne leke fint med alle hunder. Jeg syns på mange måter det er veldig deilig å ha en hund som ikke nødvendigvis bykser etter alle hunder hun ser og skal leke med dem. Men det er jo veldig greit at hun i det minste tåler de hundene som er i familien som vi garantert kommer til å se mye fra uke til uke.

Liker ikke Dakota valper, så skal jeg ikke presse henne opp i det.. men jeg syns samtidig at hun kanskje kan lære seg at så lenge valpen er rolig og oppfører seg pent, så skal hun også klare å være i nærheten av den uten at valpen skal taes. Er dette ulogisk? Det kommer jo en dag vi har lyst på en tredje hund selv om det er mange år til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker ikke Dakota valper, så skal jeg ikke presse henne opp i det.. men jeg syns samtidig at hun kanskje kan lære seg at så lenge valpen er rolig og oppfører seg pent, så skal hun også klare å være i nærheten av den uten at valpen skal taes. Er dette ulogisk? Det kommer jo en dag vi har lyst på en tredje hund selv om det er mange år til..

Men det gjør hun vel? Jeg synes hunder skal oppføre seg ordentlig, jeg, når andre hunder gjør det, uansett om det er valp, hannhund, tispe eller barn til stede, så jeg er helt enig med deg i at hun må kunne være i samme rom som en valp uten å skulle ta den. Forutsetninga er at de ikke blir pressa inn i en situasjon de ikke takler, og der må vi hundeeiere bli flinkere til å ikke presse på. Hundemøter blir ofte smidigere av at man gjør noe sammen, så jeg tar aldri fremmede hunder inn i huset uten at vi har gått tur sammen først. Jeg ville heller ikke hatt Dakota på fanget mens valpen fikk snuse, for det kunne ha utarta seg til at hun ville være fred/passe på fanget sitt/følte seg tøff som var litt høyere enn valpen. (Min yngste hund blir et grevlingmonster på fanget rundt andre hunder, så dette er jeg nok litt mer enn vanlig opptatt av). Jeg snakker med Aiko mens hun leker, sier "fint, jenta mi" og roser rolig når ting går smidig, ikke bare for å gi henne støtte når hun er flink, men også for at hun skal være oppmerksom på at jeg faktisk ser henne, sånn at jeg kan si "app app app" før noe later til å eskalere.

Jeg synes Dakota har virka helt normal hele veien, og skjønner hvorfor hun oppfører seg som hun gjør. Jentene og jeg var ute og gikk tur og trente med en 4.5 mnd gammel shibahann her om dagen. Han er en ordentlig sprettgalloppherremann, superirriterende i følge begge mine. Men nettopp fordi Aiko aldri er urettferdig, veit jeg jo at hun ikke kommer til å hoppe på han for å ta han. Vi gikk tur, og hun snappa etter han i lufta (uten å vise tenner) for å vise han at han ikke skal hoppe henne i fjeset, gjentatte ganger. Det fascinerende er at hun ikke eskalerte idet han ikke skjønte tegninga, men begynte å flytte hodet lettere oppgitt i stedet, for å ikke oppmuntre han! Vi lot de to tusle litt rundt sammen etterpå, og da ga hun han ei skikkelig høylydt lekse, men han ga seg jo ikke, det foresvever sjelden en shiba å legge seg på rygg for noen... Likevel tok han situasjonen til seg, og blei ganske dempa og respektfull rundt Aiko etterpå. De lå og sola seg sammen og koste med meg på eget initiativ etterpå, og det hele var svært idyllisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Liten oppdatering, da det har blitt mye hundetreff på oss i det siste.

Dakota har i ettertid ikke vist noen aggressjon ovenfor hverken valper i alle aldre eller andre hunder. Hun kan nippe litt etter hannhunder som vil lukte på henne, men det er vel bare normal tispeatferd når hannhundene blir litt for innpåslitne. Ingenting alvorlig, og alle hannhunder har fint tatt hintet. Ene venninna mi mener hundene mine har et veldig godt og tydelig språk, og det er jo bare å rope heia for det.

Så jeg skjønner virkelig ikke hva som skjedde med den lille valpen. Det må ha vært noe med settingen eller menneskene rundt, eller gudene vet hva. Bare nå i dag har vi hilst på alt mulig av raser og aldre, og det har gått fint alle gangene. Hun er litt dominant i kroppspråket sitt, halen er reist høyt i været, av og til reiser hun bust og ørene står frem, så er litt bekymret for det.. Men kanskje mest pga at jeg er ikke helt sikker på hvor godt andre hunder takler en slik holdning? Det har gått fint enn så lenge, da.

Valpen går det også fint med, han har fått mye mer respekt for Dakota når hun flekker tenner til han, men ellers er han like munter og leken som før med alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...