Angrep en 9 uker gammel valp

[Cams]

Jeg klarte ikke helt å slå meg til ro med at Dakota var så hissig på valper, så vi avtalte en date i kveld igjen, hvor jeg var med og fikk se hvordan det var.

Vi slapp de ut i hagen, jeg holdt Dakota inntil meg i starten for å se hvordan humørene var. Dakota var bare glad og gira, noe fnurt over at jeg holdt henne igjen når hun mye heller ville løpe med de andre hundene.

Valpen virket litt skeptisk først, han reiste bust og jeg fikk litt vondt av ham. Det virket som hendelsen hadde satt litt preg. Ønsker jo ikke det.

Vi satte oss ned i hagen, jeg hadde Dakota på fanget til hun roet seg mer ned. Valpen begynte plutselig så å bli modig nok til å hilse litt på Dakota med noen entusiastiske småhopp og vill logring med halen, og de snuste flere ganger på hverandre uten noen tegn til ubehag eller flekking av tenner. Så overhode ikke ut som at Dakota var sint på valpen, hun virket bare nysgjerrig og glad.

Valpen ble så litt varmere i trøja, og begynte å kalve rundt og hoppe og invitere til lek. Jeg slapp Dakota og vi holdt valpen innenfor rekkevidde tilfelle noe skulle skje. Alt gikk veldig fint. Montana og dobermannen fikk leke ifred uten at Team-America Dakota skulle blande seg inn. Dakota var, som alltid, mer opptatt av å finne en leke som hun ville leke med oss med.

Et punkt var valpen interessert i pinnen hennes, og når han nærmet seg henne, så kom hun med et lite brum. Da gikk valpen straks unna og lekte heller med de andre hundene. Så han har iallefall tatt hintet og jekket seg ned litt, da?

Så jeg vet ikke helt, jeg. Jeg tror det gikk fint? Valpen er en veeeldig tøff liten kar altså, så jeg tror egentlig ikke dette vil sette noen varige mèn så lenge det jobbes med, og vi passer på at hva enn som skjedde første møtet ikke skjer igjen. Han løp jo rundt og var allikevel veldig interessert i Dakota, betraktet henne nøye og syns det var artig når hun løp. Da skulle han sånn halveis løpe-hoppe etter på trygg avstand, hehe.

Jeg tror det rett og slett bare handler litt om å lese Dakotas tegn i tide og generelt passe på at valpen ikke ypper seg på henne. For han er absolutt en sånn liten "ekkel" barneskolegutt som skal lugge i håret og kaste tyggis på jentene for å få oppmerksomhet..

Nå vil jeg uansett påpeke at det er ikke noe die-hard ønske jeg har med at dakota skal kunne leke fint med alle hunder. Jeg syns på mange måter det er veldig deilig å ha en hund som ikke nødvendigvis bykser etter alle hunder hun ser og skal leke med dem. Men det er jo veldig greit at hun i det minste tåler de hundene som er i familien som vi garantert kommer til å se mye fra uke til uke.

Liker ikke Dakota valper, så skal jeg ikke presse henne opp i det.. men jeg syns samtidig at hun kanskje kan lære seg at så lenge valpen er rolig og oppfører seg pent, så skal hun også klare å være i nærheten av den uten at valpen skal taes. Er dette ulogisk? Det kommer jo en dag vi har lyst på en tredje hund selv om det er mange år til..

[SandyEyeCandy]

Liker ikke Dakota valper, så skal jeg ikke presse henne opp i det.. men jeg syns samtidig at hun kanskje kan lære seg at så lenge valpen er rolig og oppfører seg pent, så skal hun også klare å være i nærheten av den uten at valpen skal taes. Er dette ulogisk? Det kommer jo en dag vi har lyst på en tredje hund selv om det er mange år til..

Men det gjør hun vel? Jeg synes hunder skal oppføre seg ordentlig, jeg, når andre hunder gjør det, uansett om det er valp, hannhund, tispe eller barn til stede, så jeg er helt enig med deg i at hun må kunne være i samme rom som en valp uten å skulle ta den. Forutsetninga er at de ikke blir pressa inn i en situasjon de ikke takler, og der må vi hundeeiere bli flinkere til å ikke presse på. Hundemøter blir ofte smidigere av at man gjør noe sammen, så jeg tar aldri fremmede hunder inn i huset uten at vi har gått tur sammen først. Jeg ville heller ikke hatt Dakota på fanget mens valpen fikk snuse, for det kunne ha utarta seg til at hun ville være fred/passe på fanget sitt/følte seg tøff som var litt høyere enn valpen. (Min yngste hund blir et grevlingmonster på fanget rundt andre hunder, så dette er jeg nok litt mer enn vanlig opptatt av). Jeg snakker med Aiko mens hun leker, sier "fint, jenta mi" og roser rolig når ting går smidig, ikke bare for å gi henne støtte når hun er flink, men også for at hun skal være oppmerksom på at jeg faktisk ser henne, sånn at jeg kan si "app app app" før noe later til å eskalere.

Jeg synes Dakota har virka helt normal hele veien, og skjønner hvorfor hun oppfører seg som hun gjør. Jentene og jeg var ute og gikk tur og trente med en 4.5 mnd gammel shibahann her om dagen. Han er en ordentlig sprettgalloppherremann, superirriterende i følge begge mine. Men nettopp fordi Aiko aldri er urettferdig, veit jeg jo at hun ikke kommer til å hoppe på han for å ta han. Vi gikk tur, og hun snappa etter han i lufta (uten å vise tenner) for å vise han at han ikke skal hoppe henne i fjeset, gjentatte ganger. Det fascinerende er at hun ikke eskalerte idet han ikke skjønte tegninga, men begynte å flytte hodet lettere oppgitt i stedet, for å ikke oppmuntre han! Vi lot de to tusle litt rundt sammen etterpå, og da ga hun han ei skikkelig høylydt lekse, men han ga seg jo ikke, det foresvever sjelden en shiba å legge seg på rygg for noen... Likevel tok han situasjonen til seg, og blei ganske dempa og respektfull rundt Aiko etterpå. De lå og sola seg sammen og koste med meg på eget initiativ etterpå, og det hele var svært idyllisk.

[Cams]

Liten oppdatering, da det har blitt mye hundetreff på oss i det siste.

Dakota har i ettertid ikke vist noen aggressjon ovenfor hverken valper i alle aldre eller andre hunder. Hun kan nippe litt etter hannhunder som vil lukte på henne, men det er vel bare normal tispeatferd når hannhundene blir litt for innpåslitne. Ingenting alvorlig, og alle hannhunder har fint tatt hintet. Ene venninna mi mener hundene mine har et veldig godt og tydelig språk, og det er jo bare å rope heia for det.

Så jeg skjønner virkelig ikke hva som skjedde med den lille valpen. Det må ha vært noe med settingen eller menneskene rundt, eller gudene vet hva. Bare nå i dag har vi hilst på alt mulig av raser og aldre, og det har gått fint alle gangene. Hun er litt dominant i kroppspråket sitt, halen er reist høyt i været, av og til reiser hun bust og ørene står frem, så er litt bekymret for det.. Men kanskje mest pga at jeg er ikke helt sikker på hvor godt andre hunder takler en slik holdning? Det har gått fint enn så lenge, da.

Valpen går det også fint med, han har fått mye mer respekt for Dakota når hun flekker tenner til han, men ellers er han like munter og leken som før med alle.