Gå til innhold
Hundesonen.no

Sette sammen to momenter


Kristiin

Recommended Posts

Jeg trenger hjelp med og sette sammen to momenter.

Vi går spor, og hunden synes det er gøy.

Vi har trent på en del pinne plukking utennom spor. Og det går forsåvidt bra. Hun snuser ser fram plukket pinnen, springer opp til meg og slipper den ved føttene mine. Hun har både plukket pinner spredd på plena og pinner mikset med andre pinner (som jeg ikke har tatt på.)

Prøvde en gang og legge ut pinner i sporet, og de hoppet hun glatt over og fortsatte sin ferd videre i sporet..

Hvordan setter man sammen disse monentene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ikke noe godt svar men bruker du en komando når hunden skal finne pinnene utenom sporene? Jeg trener lydighet og spor så den dagen vi begynner med pinner i sporet så TROR jeg at jeg vil bruke samme komandoen som når jeg trener pinner i lp. Jeg sier finn pinnen i lp og tror jeg ville lakt noen veldig korte spor med en pinne midt i sporet og da brukt denne komandoen, men helt ærlig så vet jeg ikke. Hvis du sier noen spesielt når hunden søker etter pinner så kan du kanskje prøve å si noe når det nærmer seg en pinne? for å gjøre hunden ekstra oppmerksom og eventuelt senke ned farten på hunden, holde igjen eller vise henne pinnen? :)

Du får ha lykke til og oppdatering om hvordan du løser dette setter jeg pris på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hunden kan både sporet og pinneplukking, men har ikke kobla at pinner i sporet betyr noe. Lille tervdyret mitt var akkurat lik. Det jeg gjorde som løste hele greia var noe så enkelt som å repetere litt pinneplukking før sporstart, passa på å ha markert pinnene i sporet godt så jeg visste akkurat hvor de var og rett og slett holdt han igjen i lina så han ikke fikk passert pinnen. Sa ingen ting, ingen kommando eller masing, bare holdt igjen og venta. Han visste utmerket godt at pinnen var der, han hadde bare dårlig tid og ikke forstått at den hadde noen betydning i sporet. Så når han ikke kom videre begynte han å tenke, så prøvde han å plukke den, full belønning og samme gjentok seg på neste pinne. Etter et par sånne plukka han pinner uten problemer :) Men vær veldig forsiktig med å ikke signalisere med lina (eller andre hjelpemidler) for lenge. Det er jo hunden som skal finne pinnene, ikke du som skal gi hunden apportkommando med lina eller andre signaler. Det kan gå veldig fort å få en hund som blir avhengig av signaler fra deg på pinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal jeg prøve og holde henne igjen i sporet der pinnene er. Men, hun er vanskelig og belønne i sporet. Hun er så dypt engasjert (og rolig) i sporet at hun ikke er intr. I leker, som jeg som regel bruker på henne. Så full belønning synes jeg er litt vanskelig, når jeg regner "full belønning" som røff lek. (Sånn som Milla liker det hehe.. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan også ta noen økter i selve sporet hvor du repeterer pinneplukking. Altså før du legger ut pinnene. Gå vanlig spor, paus hunden, ta frem pinnen, belønn for plukking. Da blir overgangen mindre og hunden får erfaringer på at vi kan plukke pinner inni sporet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Da skal jeg prøve og holde henne igjen i sporet der pinnene er. Men, hun er vanskelig og belønne i sporet. Hun er så dypt engasjert (og rolig) i sporet at hun ikke er intr. I leker, som jeg som regel bruker på henne. Så full belønning synes jeg er litt vanskelig, når jeg regner "full belønning" som røff lek. (Sånn som Milla liker det hehe.. )

Full belønning trenger ikke å være røff lek da. Med det mente jeg bare en belønning hunden syns er verdt å avbryte sporinga for. Noe som er bedre enn den vanlige frolicen hun får stappa i kjeften :lol: Hva med f.eks. våtfor til katt? De fleste hunder elsker det. Server det på litt interessante måter. Eller noe annet av mat hun virkelig elsker. Hva pleier du å bruke som sporslutt? Det er ingen grunn til at slutten skal belønnes noe bedre enn hver enkelt pinne. Egentlig kan du tenke at det bare er mange spor etter hverandre med en pinne som slutt i hvert spor. Etterhvert får du vurdere hvor bra belønningene må være og variere, men i starten er det lurt at det er noe som virkelig topp. Men det er ingen ting i veien for at det kan være mat.

Ellers er Poters tips om å avbryte sporet og trene pinneplukking ved siden av halvveis i sporet også lurt. Gjerne gjøre det først noen ganger og så begynne å holde henne igjen de første sporene om hun ikke plukker av seg selv etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...