Yatzi er kommet :-)

[Renate A]

Så skjønn hun er Likte god fargene hennes, syntes ofte Sheltier blir litt kjedelige med de "vanlige" fargene

[MiO]

Så skjønn hun er Likte god fargene hennes, syntes ofte Sheltier blir litt kjedelige med de "vanlige" fargene

Takk for det :- )

Er selv svak for denne blue merle fargen, og har vært det så lenge jeg kan huske.

[MiO]

Dagens bilde. I dag er det to uker siden vi hentet hjem lille Yatzi Ojoj, jeg kjenner allerede at jeg kan ikke nøye meg med bare èn sheltie i hus i lengden... det må bli en til i løpet av et år eller to! Helst bare et år... hehe!

På bildet: Yatzi moser en leke formet som en ribbet høne (!) med pipelyd i, den er kjempepopulær.

En hvil på sofaen etter høneplukkingen.

[[email protected]]

Så søt Utrolig nydelige øyne hun har da Blir moro å følge tråden videre

[Diffi]

Hellandussen så søt!

Gratulerer så mye med valp

[MiO]

Renslighetstreningen vår

Nå har jeg gått en runde og sjekket gulvene i huset etter natta, og det ser ut til at denne natten og morgenen forløp uten uhell fra Yatzi. Hun har greid å holde seg til hun ble tatt ut i morges av mannen min i halv åtte tiden(jeg sover en stund lenger), og ingen uhell fra da av og til jeg sto opp kl 11.00 (!). Siden det ble såpass sent før jeg karret meg ut av dyna, forventet jeg egentlig uhell, men neida - ingenting funnet! Så bra! Jeg gikk rett ut i hagen med henne når jeg våknet, med håret strittende til alle kanter (satset på at alle naboer var på jobb og at hekken skjulte meg for forbipasserende på veien...), for jeg visste det hastet med å få tisse. Å ta seg tid til å gre seg og greier først kan bety at det kommer på gulvet istedenfor ute. Og straks vi rundet hjørnet til bakhagen, huket hun seg ned og gjorde det hun skulle Flinke jenta! Så vaklet jeg inn igjen, trøtt i trynet, og fikk gredd meg og laget den første kaffekoppen. Åh, jeg er bare sååå utrolig seig å få i gang om morgenen!

Igår hadde vi hele to tisseuhell inne, og det var egentlig et mer enn "vanlig". Stort sett er det bare et enkelt uhell pr døgn, og det kommer som oftest i morgentimene eller sent på ettermiddagen/tidlig kveld. Jeg passer nemlig på henne dagen lang som en smed og slipper henne ikke ut av syne innendørs. Det er nok eneste grunn til at det går såpass bra og med så få uhell. Siden vi har vært så utrolig heldige med været den siste tiden, så oppholder vi oss i hagen flere timer daglig. Dermed får hun rett og slett få sjanser til å feile innendørs.

Puh! Det er i sannhet som å ha fått en baby i hus igjen. Det er en heltidsjobb tjuefire timer i døgnet å passe på en valp som ikke er renslig. Forrige søndag stilte jeg vekkerklokka på sju (!) for å knipe det uhellet hun av og til har om morgenen. Hun gjorde fra seg ute da, jada, men likevel dukket det opp en dam senere den morgenen...argh! Jeg sto opp klokka SJU på en søndag til ingen nytte!

Søvn betyr MYE for meg, jeg elsker å sove (mer enn gjennomsnittet!), så jeg ser frem til den dagen voffsen og jeg kan ligge og sove uten å bekymre oss for bimmelimm og bommelomm på gulvet. Foreløbig sier hun ikke fra og gir ikke det minste tegn til oss på at "jeg må egentlig ut nå folkens!". Hun bare går og gjør det. Så jeg håper hun snart tar et stort skritt videre i treningen, dvs går til døra og gir lyd fra seg om at hun må på do. Da er resten plankekjøring, for da vet vi jo at hun har skjønt tegningen!

Bildet:

Yndlingshøna blir most igjen. Den pipingen er tydeligvis som skjønn musikk i hundeører!Det ser sånn ut på uttrykket hun har i fjeset iallefall. Men jeg gleder meg til den dagen pipe-mekanikken inni høna går i stykker, hehe

[turbobensen]

Så fin hun er

[MiO]

Takk, takk! Det skal ikke stikkes under en stol at jeg syns det samme, hehe!

[MiO]

Dette er Yatzi's yndlingssted i hagen, og hun sjekker det hver dag, flere ganger om dagen med sniffing for å se om det har gått et pinnsvin der siden sist. Det er rett ved inngangen til pinnsvinboet under terrassen. Yatzi har altså funnet ut hvor pinnsvinene bor, og trodde hun skulle klare å grave dem frem fra under terrassen. Det nyttet selvfølgelig ikke, men jeg fikk et pent hull i bedet mitt. Det var ok, for det er et bed jeg likevel hadde planer om å fjerne (nordvendt).

Vi har møtt pinnsvinnene på tusletur i hagen sent på kveldene noen ganger, og Yatzi blir helt hypnotisert og nistirrer på pinnsvinet og nesen hennes vibrerer i lufta. Heldigvis er hun ikke noen jakthund og forsøker ikke å "ta" pinnsvinet på noen måte, men sirkler og holder seg i fin avstand rundt det.

[Sunlily]

Så kjempe nydelig hun er!

Må jo enda få gratulere litt sent med ny valp! Det er jo bedre sent enn aldri

[idaemiliee]

Så kjempe nydelig hun er!

Må jo enda få gratulere litt sent med ny valp! Det er jo bedre sent enn aldri

Henger meg litt på denne, jeg

Gratulerer med valp! Utrolig vakker vovve

[MiO]

"Hæ? Gå ut der nå? Ikke tale om! Ser du ikke at det er VÅTT der!??"

(Yatzi nektet å gå ut forbi verandataket, og satt sta og glodde ut i regnet. Måtte derfor til slutt bære henne ut for å gjøre det siste fornødne før natta )

[MiO]

Yatzi er blitt 13 uker i dag.

Jeg storkoser meg med valpen min, og vi blir bedre og bedre kjent for hver dag. Hun blir ustyrtelig glad for å se meg igjen, selv om jeg bare har vært nedom postkassa (5 meter fra gjerdet til hagen), så er det fullt og ellevilt hilserituale når jeg kommer inn porten igjen Vi holder hverandre med selskap dagene gjennom, vi to. Jeg jobber ikke, er hjemme hele tiden, så det å få hund var perfekt for meg. Jeg elsker å gå tur med henne og går rundt og småprater med dyret dagen lang :-) Herlig å ha selskap om dagene mens mann og barn er på jobb og skole.

Kan egentlig allerede nå si at denne, det blir ikke den eneste sheltien jeg skal ha...! Jeg bare MÅ ha en til...men jeg skal være fornuftig og vente minst et år da. Hehe! De er så utrolig fine og herlige!

[MiO]

Man styrer med hundesenger i dyre dommer, ordner og fikser så hunden ikke skal behøve å ligge på det harde gulvet, stakkar! Men hva velger de stort sett likevel? Jo, gulvet. Først legger hun seg gjerne på noe mykt, som sengen sin, men det går ikke mer enn femten til tjue minutter, så flytter hun seg ut på gulvet og vil ligge der istedet.

På bildet her har jeg lagt et gammelt håndkle på gulvet, planen var egentlig å dekke til lenestolen på pc-rommet med det. Sånn beskyttelse mot smuss og hår. Men håndkleet havnet på gulvet istedet, og der var det visst bedre for valpen å ligge enn i myke stolen

Når jeg ser hvor ofte valpen faktisk skifter posisjon og liggested, alt etter temperatur o.l. hun vil ha, så kan jeg ikke i mine villeste fantasier forstå hvordan folk kan bruke bur på valper og hunder og stenge dem inne i det dag og natt. Innesperret i et bur er det ikke stort å velge mellom!

[[email protected]]

DET blikket da Er til å smelte av

[MiO]

Dette innlegget handler ikke om Yatzi, men en bok jeg nettopp har kjøpt av ren nysgjerrighet (fra www.ark.no) Fikk den i posten i dag. Skal bli spennende å titte gjennom!

Coveret på boka:

Tilfeldig side i boka:

[Guest Michellus]

Så spennende bok! Er det oppskrifter til bare små hunder, eller finnes det også til store?

Ellers er Yatzi UTROLIG vakker

[MiO]

Det var mest til små hunder der, men også litt til store, og oppskrift på ting som f.eks. trekk til sprinkelbur (for å skjerme hunden på f.eks. utstilling).

[MiO]

Yatzi sover like så godt på et håndkle på gulvet, hun :-)

[MiO]

Yatzi ligger og skuer ut over sitt rike...

[Nikitaf]

Nåw Helledussen å herlig

[MiO]

Yatzi er blitt 14 uker og jeg syns hun er blitt så stor allerede, fiiine jenta mi! I morgen har vi

hatt henne i 6 uker alt, og det går så utrolig bra med oss! Hun er en herlig valp, lett å ha med og gjøre, og har bare bittelittegranne rampenykker innimellom. Ikke mye, og ikke noe farlig. Litt buksebiting, men et par bestemte "nei, ikke bite" bruker å rette på saken. Forbløffende nok så slipper hun taket når hun hører slikt tonefall, og gir seg. Jeg er litt overrasket over det, trodde det skulle være verre. Det går alt i alt veldig bra, og jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til fortsettelsen med denne herlige hunden i hus!

Tiden går så fort, disse fine forsommerdagene bare flyr avgårde, og jeg får rent dårlig samvittighet fordi jeg har late dager i hagen med bikkja og bare tusler rundt i nabolaget her... jeg er ikke ute støtt og sosialiserer i senk hver dag. Noe blir det jo i blant da, men jeg er usikker på hvor ofte og hvor mye, liksom...?

Vi har kjørt buss flere ganger, og 17. mai opptog har hun sett (og hørt) på nært hold osv. Vi kjører bil stadig vekk, tar henne med hvis vi bare skal bort på posten eller lignende, så hun får kjøreturen og holder de gode bilvanene sine vedlike. Hun er veldig flink og rolig i bil, legger seg rett ned og slumrer med en gang så fort bilen kommer i bevegelse. Men hun skvetter opp som ei loppe på et bord så fort bilen stanser! Vil ikke ta sjansen på at vi skal glemme henne igjen alene, nei

Hun er blitt stadig littegranne modigere, og er ikke like redd for alt mulig som før. Da vi fikk henne, var hun bl.a. redd for folk som syklet forbi. Nå ofrer hun dem knapt et blikk når noen suser forbi oss på tur, så hun har lært en del også. Hun er ikke redd for store og tunge kjøretøy som dundrer forbi, og hun bryr seg ikke om unger som skråler, hoier og synger på andre siden av veien. Det går "hundrevis" av barn forbi hver dag, siden vi bor rett ved skoleveien for mange. Hun har vært med ned på skolen flere ganger for å møte husets gutt etter skoletid eller for å følge han til skolen om morgenen, og da blir hun selvsagt omringet av barn som vil klappe og rose henne. Dette har vi villig vekk sagt ja til, da vi syns det var viktig å venne henne til mange barn med en gang. Hun hadde aldri sett et barn før vi hentet henne... så det måtte vi rette på, det er stadig barn på besøk her også, så nå går det glatt. I starten var hun veldig usikker på disse merkelige, korte små folka som hadde så lyse stemmer og lagde så uventede lyder og bevegelser i blant... Nå er unger blitt noe dagligdags. Hun er fremdeles skeptisk til fremmede vi møter på veien, men lar dem klappe seg, om enn litt motvillig i blant. Jeg lar ikke alle klappe henne, men vil gjerne at flest mulig barn skal få gjøre det, så da stopper jeg hvis de spør om å få hilse på henne.

Hvis jeg ser at hunden er noe uvillig, foreslår jeg at de setter seg på huk og klapper henne på halsen og ryggen istedenfor hodet, og da går det som oftest mye bedre. Gjør det ikke det, så sier jeg kort at hun ikke vil, og så går vi.

Andre ganger later jeg som jeg har det veldig travelt og stresser avgårde forbi når jeg hører noen roper "ÅH! Seeee den søøøøte hundevalpen da!", for å slippe en ny runde klapping av søte og skitne barnehender - det kan bli litt kjedelig i lengden!

Bildene er tatt i dag.

Tørst etter lek med ball i dag. Hun er blitt en racer på apportere ball...

Poserer for kamera :-)

Dette er "jeg liker at du snakker sånn koselig til meg"-fjeset til Yatzi

Litt uskarpt bilde, men jeg tar det med.

[SCRM]

Så utrolig vakker Elsker fargene hennes

[MiO]

Så utrolig vakker Elsker fargene hennes

Takk skal du ha! Jeg også! Blue merle er bare finest!

[MiO]

Jeg tok noen nye bilder i dag, 1. juni, og i morgen er Yatzi 15 uker gammel :-)

Hun er valperund og god, og spiser sine tre daglige måltider med glupende appetitt. Fôret hun får er Hill's Science Plan Puppy.

Ukene flyr avgårde! Den siste uka har jeg vurdert henne gammel nok til å begynne og tusle litt mer i skogen. Den starter jo rett over gata her, så det er ikke langt å gå! Før det har vi mest tuslet i nabolaget og snust rundt på hva distriktets hunder etterlater seg av visittmarkeringer på lyktestolper og lignende. Vi har også gått mye langs gangveien som grenser til skogkanten, så hun har fått snuse og gjøre seg lommekjent i området.

I dag så ruslet vi opp i skogen igjen, og vi klatret på steinknausene og gikk på stien oppover åsen. Det er litt bratt her og der, for vi bor nesten på toppen av en ås, og det er liksom siste stykket opp vi gikk nå. Siden det var så bratt bestemte jeg meg for å slippe henne, så ikke jeg skulle rive henne ned hvis jeg snublet eller noe. Det gikk helt fint, og hun var kjempeflink! Etter et kvarters tid gjennom skogen snudde vi, og tuslet ned igjen i en slakk bue via en annen sti, sånn at vi fikk en halvtimes tur totalt. Det var åpenbart stas for Yatzi, for hun var som et tent lys hele veien og gikk bare noen få skritt foran meg eller rett bak meg hele tiden. Snudde seg stadig for å vente og sjekke at vi var i følge fremdeles Snille og flinke voffsen min! Hun prøvde å gå litt utenfor stien et par ganger, men da forsvant hun nedi blåbærlyngen og helt ut av syne, så hun begynte og hoppe som en kenguru bortover for å kunne se noe. Hun kom tilbake på stien ganske raskt

Som vanlig oppdaget jeg ca halvveis at jeg hadde glemt kameraet igjen, så disse bildene tok jeg bare i hagen hjemme etterpå. Jeg vet heller ikke hvor jeg har gjort av halsreimen til kameraet mitt, så jeg har ikke mulighet til å henge det rundt halsen mens jeg går. Litt kjedelig å måtte gå og bære på det i hånden.Får lete litt rundt og se om den reima dukker opp.

Lurer forresten på hva valpen min veier nå? Hun veide 4,1 kg for to uker siden hos veterinæren. Siden hun er rund og fin og har en hjertelig appetitt, gidder jeg ikke stresse med å veie henne, men om et par uker kunne jeg tenke meg å få vite hva hun veier igjen. Da er det en måned siden sist. Vet'en sa det var bare å stikke innom veterinærkontoret der og låne vekten deres (det er gratis), den står lett tilgjengelig ute ved skranken. Da kunne de samtidig føre det inn i skjemaet på hunden min der og følge hennes vektøkningskurve.

Akkurat nå ligger den nydelige hunden min og sover i en hundeseng ved siden av pc-skrivebordet her. Jeg må si at jeg virkelig stortrives som hundeeier, og jeg syns det går aldeles strålende! Får lyst på flere! Hehe

Shetland sheepdog er en fantastisk herlig hund å ha!