Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekasse


trulte

Recommended Posts

Skrevet

Jjeg driver å skal snekre valpekasse, og ser at endel har rundstokker/kanter nedi valpekassen for at ikke tispa skal ligge ihjel valpene.

Er dette egentlig nødvendig? Hvis ja, er det det for raser av alle strørrelser? Vil ikke tispa merke om hun legger seg på en valp?

Jeg har en hund på under 5 kg, og kan ikke se for meg at hun ikke vil merke det om hun legger seg på en, selv om de er veldig små i begynnelsen (150-200g i fødselsvekt).

Trenger jeg rundstokker? Jeg hadde det ikke sist kull med henne, men om vi hadde "flaks" da vet ikke jeg.

Hva gjør dere, og hvilken rase har dere?

Bør jeg ha rundstokker?

Skrevet

Jeg har aldri brukt dette, og har sheltie. Har heller aldri opplevd noen nestenulykker eller sett antydning til at tispa holder på å legge seg på valpene.

Skrevet

Tispa mi er under 3 kg, og har fått beskyttelseskanter i valpekassen. Ikke forsi jeg tror at hun kommer til å ligge noen ihjel, men for min egen del dersom uhellet skulle være ute... Hadde ikke holdt ut skyldfølelsen etter alle de anbefalingene jeg har fått på akkurat dette. :blink:

Jeg har ikke rundtømmer, bare festet fleecepolstrede "lister" 5 cm over gulvet inni hele kassen.

Skrevet

Jeg ville hatt det for sikkerhets skyld jeg.

Holdt på å miste en boxer valp i mitt første kull fordi mor la seg på han. :( han var blå da jeg fant han. :cry: Heldigvis klarte jeg å puste liv i han igjen, men gjett om listene kom fort opp! :thumbsup:

Skrevet

To av de tre tispene vi har avlet på her i huset må ha rundstokker.

Vi har faktisk mistet en valp fordi vi satset på at det skulle gå fint (valpekassen vi hadde da ble brukt på ett annet kull vi hadde da).

Skrevet

Jeg har berner sennenhund, og det er lister/rundstokker i vår valpekasse, noe annet tør jeg ikke. Det er en billig og enkel forsikring mot å miste en valp på en unødvendig måte.

Er det bare mine tisper som ikke legger seg på valpene sine? :blink:

Vi har heller ikke på våre kull opplevd at tispa legger seg på valpene - then again, så har jeg hørt om flere hundemødre som har klart å legge seg på valper som ligger midt i valpekassa, og da hjelper lister nadanix.

Men det er faktisk ikke alltid at en har 110 prosent kontroll over alt som skjer i enhver situasjon, og med et stort kull yrer valpene rundt omkring, og i jakten på puppen kan det lett skje at en valp leter langs ryggen der den leter i blinde og er noe lost i kassa. Om mor da legger seg godt til rette for at de øvrige skal komme godt til i melkebaren, kan det fort skade eller i verste fall ta livet av den valpen som leter bak mamma'ns rygg.

Jeg synes det er så fascinerende å se hvor forsiktige mødrene er, og hvor naturlig de tar alt, jeg fascineres av at de "vet" hva de til enhver tid skal gjøre.

Men jeg liker å ta forhåndsregler, i fall noe skal skje. Mange fødsler går finfint også, men vi følger da med på fødselen for det. Og stort sett går alt bra i valpekassa, men vi er også mange som ligger og sover ved valpekassa den første tiden for å ha et halvt øye med på hva som skjer der for det.

Skrevet

Det kan så absolutt være med og redde en valps liv det å ha rundstokker i valpekassa tror jeg. Men det er klart at det kommer an på omstendighetene også. I kullet til Chessea mistet de en valp fordi moren la seg på den. Moren hadde bekkenløsning og stakkaren klarte rett og slett ikke reise seg og flytte seg vekk fra valpen. Om de hadde rundstokker da det vet jeg dessverre ikke. Men at det kan være omstendigheter som gjør at tispa faktisk ikke klarer å flytte seg om hun først ligger på en valp er vel ikke fullstendig unormalt heller.

Personlig ville jeg hatt stokker i uansett, i minste fall for litt ekstra sikkerhet om ikke annet.

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...