Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekasse


trulte

Recommended Posts

Jjeg driver å skal snekre valpekasse, og ser at endel har rundstokker/kanter nedi valpekassen for at ikke tispa skal ligge ihjel valpene.

Er dette egentlig nødvendig? Hvis ja, er det det for raser av alle strørrelser? Vil ikke tispa merke om hun legger seg på en valp?

Jeg har en hund på under 5 kg, og kan ikke se for meg at hun ikke vil merke det om hun legger seg på en, selv om de er veldig små i begynnelsen (150-200g i fødselsvekt).

Trenger jeg rundstokker? Jeg hadde det ikke sist kull med henne, men om vi hadde "flaks" da vet ikke jeg.

Hva gjør dere, og hvilken rase har dere?

Bør jeg ha rundstokker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi er under 3 kg, og har fått beskyttelseskanter i valpekassen. Ikke forsi jeg tror at hun kommer til å ligge noen ihjel, men for min egen del dersom uhellet skulle være ute... Hadde ikke holdt ut skyldfølelsen etter alle de anbefalingene jeg har fått på akkurat dette. :blink:

Jeg har ikke rundtømmer, bare festet fleecepolstrede "lister" 5 cm over gulvet inni hele kassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har berner sennenhund, og det er lister/rundstokker i vår valpekasse, noe annet tør jeg ikke. Det er en billig og enkel forsikring mot å miste en valp på en unødvendig måte.

Er det bare mine tisper som ikke legger seg på valpene sine? :blink:

Vi har heller ikke på våre kull opplevd at tispa legger seg på valpene - then again, så har jeg hørt om flere hundemødre som har klart å legge seg på valper som ligger midt i valpekassa, og da hjelper lister nadanix.

Men det er faktisk ikke alltid at en har 110 prosent kontroll over alt som skjer i enhver situasjon, og med et stort kull yrer valpene rundt omkring, og i jakten på puppen kan det lett skje at en valp leter langs ryggen der den leter i blinde og er noe lost i kassa. Om mor da legger seg godt til rette for at de øvrige skal komme godt til i melkebaren, kan det fort skade eller i verste fall ta livet av den valpen som leter bak mamma'ns rygg.

Jeg synes det er så fascinerende å se hvor forsiktige mødrene er, og hvor naturlig de tar alt, jeg fascineres av at de "vet" hva de til enhver tid skal gjøre.

Men jeg liker å ta forhåndsregler, i fall noe skal skje. Mange fødsler går finfint også, men vi følger da med på fødselen for det. Og stort sett går alt bra i valpekassa, men vi er også mange som ligger og sover ved valpekassa den første tiden for å ha et halvt øye med på hva som skjer der for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan så absolutt være med og redde en valps liv det å ha rundstokker i valpekassa tror jeg. Men det er klart at det kommer an på omstendighetene også. I kullet til Chessea mistet de en valp fordi moren la seg på den. Moren hadde bekkenløsning og stakkaren klarte rett og slett ikke reise seg og flytte seg vekk fra valpen. Om de hadde rundstokker da det vet jeg dessverre ikke. Men at det kan være omstendigheter som gjør at tispa faktisk ikke klarer å flytte seg om hun først ligger på en valp er vel ikke fullstendig unormalt heller.

Personlig ville jeg hatt stokker i uansett, i minste fall for litt ekstra sikkerhet om ikke annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...