Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannstein -trekk på utstilling?


Recommended Posts

Jeg har aldri pusset eller gjort noenting med tennene på mine. Argyr har også lange/store tenner forresten, så jeg tror ikke det har så mye med saken å gjøre.

Jeg ser heller ingen forskjell på om det fôres med V&H eller tørrfor.

Tipper det har med genetiske forutsetninger å gjøre jeg, og så kommer fôring og tannstell etterpå som utslagsgivende faktor.

Jeg er hovedsaklig enig med deg ang genetikken, hvilke enzymer hunden danner/har i munnen fra fødsel av teller nok mye. Men jeg ser også at det er kun to tenner som er affisert med litt plakk, og de har mye høyere tannkjøttlinje enn de andre, ergo regner jeg med at tannhalsen ikke blir pusset av bena hun tygger pga det.

Ang tannsten, så så jeg stor forskjell på Gubben fra helfôret tørrt til helfôret rått, han fikk kritthvite tenner ved byttet. Men jeg vet også om hunder der det ikke har vært forskjell. Så en mix av genetikk og fôr kanskje?+

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de av dere som har hunder som hater tannbørsten, hva med å prøve de microfibertuttene man får kjøpt i dyrebutikker og hos endel veterinærer. De fleste hunder godtar de lettere og de er faktisk effektive mot plakk og lette angrep av tannstein. Tannstein kan jo ofte føre til betennelse i tannkjøttet, og det igjen kan føre til større problemer enn "bare" smerter i munnen. Bakteriene kan vandre via blodet og skape farligere infeksjoner i andre organer f.eks. hjertet. Så det er veldig viktig å prøve å holde tenner og tannkjøtt så friskt som mulig. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om det er en genetisk komponent, er det jo da på en måte juks å fjerne det..? (jada, selvsagt skal man fjerne det altså, men...)

Ikke noe mer juks enn å gre ut floker i en pels som lett tover seg og dermed ikke er av optimal kvalitet, slik jeg ser det.

Det er utrolig nok ikke alt ved hunden som skal bedømmes i utstillingsringen. En tar for eksempel ikke hensyn til sykdommer og immunforsvar, med mindre det gir seg utslag på pels, bevegelser, etc. Det er altså mer enn utstillingsresultatet en må vurdere når en skal velge avlsdyr, en må granske hunden på alle måer selv også - om en for eksempel på en pelsrase er opptatt av lettstelthet og kvalitet kan en ikke bare se på at den skinner og er flokefri i utstillingsringen, en må faktisk snakke med eier og høre hvordan pelsen er i hverdagen. Også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har dere noen forslag på hunderaser?
    • Så da kan jeg velge hvilken gjeter som jeg ønsker da? Tenkte på gjeterhunder som har minst mulig bruks. Men selvfølgelig litt.
    • Anekdotisk er nettopp det. Jeg fraråder sterkt å velge en rase i håp om å få et individ som er utypisk for rasen. Lyd er noe som påvirkes av hva rasen er avlet for og egnet til. Det finnes alltid unntak, og en god pedagog og hundetrener kan kanskje greie å minske og delvis kontrollere egenskapene i større grad, men det er ikke noe å ta utgangspunkt i med mindre man virkelig ønsker en spesifikk rase. @maskot schnauzere generelt er raser med mye lyd, og riesen er ingen unntak. De små spanielene også kan ha MYE lyd, de er jo selskapshunder som også er holdt for å varsle eierene om trusler.
    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...