Hvordan reagerer hunden din når du er stresset?

[Nano]

Ganske enkelt spørsmål egentlig, hvordan reagerer hunden når du er stresset? Merker den det i det hele tatt?

[Meg]

De demper meg... gjesper, trege i bevegelsene etc.

[Raksha]

Kommer an på stresstype, er jeg stressa fordi jeg skal noe eller har det travelt - så er Kahlo i 330. Ser på henne at jeg er stressa før jeg kjenner det selv. De andre to reagerer ikke videre på det.

Kasko blir gira og skal fjolle om jeg er stressa fordi det er noe som plager meg. Da skal han ha meg til å le, og spretter rundt som en klovn. De andre to skrur seg av da, og lar Kasko klovne ferdig.

Lupin mener at stress i det store og hele er ganske unødvendig, så sånt driver man ikke med.

[Wednesday]

De blir rett og slett umulige å være i hus med... Da er det jeg som må ta meg sammen og prøve å dempe dem. Det funker det da. De plukker opp humøret mitt med en gang. Er jeg deppa, er de helt rolige og ligger omtrent oppå meg.

[Kaja]

Cosmo får veldig kort lunte og blir apekatt. Haner veldig var på meg, men ikke mamma og samboer f.eks

Tesh har jeg ikke merket noe annet på enn at hum går vekk fra meg å legger seg:)

[Nano]

Hehe, artig å høre hvordan andre hunder tar det! Min er nok en blanding mellom Kasko og Kahlo. Kjempegira når vi skal noe, men hun bykser rundt og lager lyder for seg selv, alt som ikke inneholder bjeffing egentlig. Men når det er andre som stresser meg (at de for eksempel forventer at jeg skal prestere noe *grøss*), så blir hun veldig fjollete og skal leke for å dempe. Passe ironisk, hehe. Høres jo nesten ut som om jeg har gjort noe for at hun skal bli sånn, men jeg har alltid bare ignorert alt som har med hund å gjøre når jeg har vært stressa.

[Malinka]

Hvis jeg er stresset er det som oftest når jeg skal ut så da går hun vel egentlig rolig til døren og håper på at dette styret medfører at hun også får seg en tur ut.

Hvis jeg kjefter på guttungen så blir hun stresset og løper rundt oss og piper, så det har egentlig ført til at jeg kjefter mindre og mindre på gutten. Det tror jeg han egentlig er mest fornøyd med, for han lyer ikke meg noe mer for det...

[Red Merle]

Hu kobler ut og går og legger seg. Valpen vet jeg ikke med enda..

[Nano]

Jatzy: Ufh, det hørtes ikke helt bra ut? Om hun kobler ut så mye at man ikke kan se stresset engang, at alt holder seg på innsiden?

Malinka: Mhm, min tåler heller ikke å høre kjefting. Hun antar at det er på seg selv, men hun avreagerer heldigvis fort.

Jeg funderer litt på hva man kan gjøre når hunden blir sånn når det kun er snakk om f.eks. prestasjonstress?

[Red Merle]

Jatzy: Ufh, det hørtes ikke helt bra ut? Om hun kobler ut så mye at man ikke kan se stresset engang, at alt holder seg på innsiden?

Nei, jeg har bedt henne gå å legge seg de gangene når jeg er stressa, så hu gjør det av seg selv. Ingen vits å mase liksom. Bikkja mi er lite påvirket av mitt stress sånn generelt, og det er veldig behagelig i seg selv. Hu reagerer mer om jeg evnt skulle bli nærvøs i en konkuranse/utstillings situasjon.

Hvorfor skulle en hund med normal mentalitet reagere på hverdags stress? Eller snakke vi om en annen form for stress?

[Guest lijenta]

Vet i grunnen ikke med di heg ahr nå men regner med at det blir HVa skjer a? Kan jeg bli med på det? Og at dem blir litt gira.

[Nano]

Jatzy: Ah da skjønner jeg, hehe. Trodde hun gjorde det av seg selv, men når det bare har blitt en vane, så er det jo noe annet. Jeg tenker på forskjellig type stress. På vei ut-stress, prestasjonsnerver under kurs og konkurranse osv. Hverdagsstress er ikke-eksisterende her i huset, men det er jo bare meg og bikkja.

[*Marianne*]

Det er som regel to mulige utfall når jeg er stresset; enten syns han jeg blir så "rar" at han holder avstand, som på vår første utstilling hvor han gikk og la seg tett inntil mamma (min mamma) isteden for å være sammen med meg, som plutselig var så rar.

Eller, han blir veldig leken, men ikke sånn morsomt leken, men litt hardhendt og stressa leken. Det er gjerne hvis jeg er stressa hvis jeg skal rekke noe eller noe sånt, gjerne noe han skjønner han får være med på.

[Gronnis]

Generelt sett kan hun bli veldig stresset av det selv. Hun kan jo gå fra 0 til 100 på et blunk, hehe. Men hvis jeg stresser når jeg skal ut og hun vet hun ikke skal være med kan hun bli veldig apatisk og bare skygger banen. Rygger til andre siden av huset, legger seg i sofaen etc. Merkelig, hehe.

[Nano]

Lisa: Nommin, hehe.

Marianne: Lurer litt på hva man skal fokusere på når hunden reagerer på grunn av prestasjonsnerver. Er det sånn at den bør kunne høre etter allikevel, eller må man bare fokusere på seg selv der? Min blir også sånn nemlig, veldig fjollete!

[Djervekvinnen]

Jeg prøver å komme på situasjoner hvor jeg faktisk blir stressa rundt hundene.. Hjemme er jeg lite stressa egentlig. Hvis jeg rydder i et helsikkes tempo fordi moren min kommer hvert øyeblikk, står hundene der å ser på meg. Er vi i farta utendørs og har litt tempo, nøler ikke hundene heller.

På utstilling når jeg er stressa virker ikke Nitro veldig påvirket av det. På lydighetskonkurranser før, ble jeg veldig nervøs og stressa og da påvirket det min forrige hund veldig. Hun ble usikker og falt litt sammen.

Skal jeg ut på tur og er irritert, blir Chanti mer gira og pipete. Ikke akkurat noe botemiddel for min irritasjon, men da får jeg en pekepinn på at: okei, nå må jeg roe meg ned noen hakk.

[TeamTwo]

Hvis jeg er stresset er det som oftest når jeg skal ut så da går hun vel egentlig rolig til døren og håper på at dette styret medfører at hun også får seg en tur ut.

Sånn er det her også

Om jeg er stressa som i bekymra/urolig/trist inni meg, så plukker han det opp rimelig fort, og er veldig kosen og "nær" ei stund. Litt kosemosing på gamlingen hjelper jo for meg, så når han merker jeg har det bedre igjen (som i slapper av ), tar han seg en laaang strekke seg- og gjespe runde på gulvet, før han rolig går og legger seg i senga si.

[*Marianne*]

Marianne: Lurer litt på hva man skal fokusere på når hunden reagerer på grunn av prestasjonsnerver. Er det sånn at den bør kunne høre etter allikevel, eller må man bare fokusere på seg selv der? Min blir også sånn nemlig, veldig fjollete!

Jeg går litt unna, sier til meg selv at nå tar du deg sammen, puster ut, og så går jeg tilbake til Linux og sier at nå gjør vi det vi syns er morsomt;) Lett i teorien, litt vanskeligere i praksis, men jeg er en litt stressa person, og har måttet lære meg å bare si til meg selv at "nå må du roe ned". Ofte gjør jeg det, og så tar jeg med meg Linux på en liten rusletur eller noe sånt. Noe helt annet enn å sitte å vente på det man skal gjøre...

Jeg mener at han til en viss grad etterhvert skal kunne takle at jeg også går litt opp og ned i konsentrasjon, men det kommer også med erfaring. Den sterkeste effekten stresset mitt har hatt var på den første utstillingen, etter det har både han og jeg "lært" oss den situasjonen og blitt flinkere. det hender han blir mer påvirket enn vanlig, som for eksempel på dogs4all i 2010, men da var jeg ekstra stresset og i tillegg syk. Jeg tror mye av det handler om at jeg også gjør ting litt annerledes i de situasjonene, og blir mer uklar. Så det er på mange måter også jeg som må ta meg sammen, dvs jeg forventer at han skal kunne takle at situasjonen er litt annerledes, men også at jeg skal kunne takle det slik at ikke ting blir SÅ annerledes. Og da kan vi ikke annet enn å trene i forskjellige situasjoner, med folk som ser på oss, og på forskjellige steder. Og så prøve det ut i praksis...

[Ingridt]

Har lagt merke til gjesping, og saaaakte blunking med øynene

Før kom hun og nappet i buksa mi og ble litt stressa selv, men nå er det mer care