Hunden min ble sparket !

[Nowisclee]

Jeg har selv sparket en dachs-tispe som ikke ville gi seg med å prøve å fly på Roya, rottweiler/dobermann-blandingen jeg hadde. Roya kunne HELT sikkert forsvart seg selv, det er ikke det, men jeg hadde ikke veldig lyst til å betale veterinærutgifter for dachsen, eventuelt erstatning dersom Roya drepte den.

Situasjonen da var som følger: Gikk tur med Roya, i bånd. Dachsen kom løs, uten halsbånd, etter oss, og begynte å yppe til bråk, gikk foran Roya og knurret og stirret og ville ikke slippe oss forbi(på offentlig vei altså, dette var ikke innved huset deres eller noe).

Etter å ha bedt bikkja om å fjerne seg gjentatte ganger, og holdt Roya riimelig stramt for å unngå at hun fikk flydd på dachsen(for det hadde hun nemlig lyst til), så fløy den j*vla drittbikkja på Roya, så da tuppa jeg til den j*vla bikkja i sida to ganger(fordi den kom igjen en gang til), og da gikk den.

Jeg hadde ikke akkurat store muligheter til å holde den bikkja unna på noe annet vis, da eierne ikke var ute(hun går ofte løs alene..), og jeg hadde mer enn nok med å holde Roya.

Å sparke en hund kan være nødvendig i visse situasjoner, for å unngå skader på din egen hund, eller andres.

Ellers, så er vel den greieste løsningen på en konflikt hunder i mellom, å ta tak i bakbeina og dra dem fra hverandre, da unngår man bittskader på seg selv, og man unngår å sparke/slå hundene. Men er man bare EN person som griper inn, så må man bruke de midlene man har, og kanskje det var det denne personen gjorde i situasjonen som trådstarter beskriver?

[MegaMarie]

Jeg spurte ganske enkelt om : Er det greit å sparke hunder?

De fleste har vell svart på dette. Det kommer an på situasjonen. Selv handler jeg bare på instinkt og vet ikke hva jeg ville gjort, men foreløpig har jeg bare løftet min egen bikkje og dratt bort den andre. Men jeg har nesten måtte sparke en gal katt, men hadde selvfølgelig ikke lyst, da katter er ganske små, men om jeg følte at jeg måtte, så hadde jeg sparket både bikkjer og katter, jeg.

[Nano]

Etter som at eieren til unghunden, velger å kalle den den, sa 'hihi, stirrekonkuranse, nei så søtt' .. Tenkte jeg, da gjør jeg ikke noe, da får bikkjene ordne opp selv. Denne personen har hatt og drevet med hund lenger enn jeg har levd, og jeg valgte å stole på det mennesket. Det resulterte i at min hund ble sparket.

Det virker som om du skjønte selv at noe ikke stemte helt akkurat her, ved stirrekonkurransen. Det viser bare hvor viktig det er å høre på magefølelsen sin og å gripe inn med sine egne midler, før noen andre gjør det med deres. Jeg kjenner mennesker som har drevet med hund lengre enn meg, men som allikevel mener/mente det er/var helt greit å gruse hunden til enhver tid de føler det beleielig.

Bare husk at det er du som kjenner din egen hund best, uansett hvor mye andre har drevet med hund. Fordi hunder og hundeeiere er så veldig forskjellige.

[Cams]

Tror jeg hadde blitt rimelig forbanna hvis noen sparket i hundene mine hvis det var i en slik setting som TS var i.

I situasjoner jeg ser på det som greit og kanskje til og med nødvendig med et spark, er hvis det kommer en hund løpende uten eier og flyr på hunden din uten grunn, eller to store hunder som virkelig hugger i hverandre. Eventuelt en veldig stor hund som flyr på en liten hund.

Om det er litt knuffing og mye "lyd" og fekting med kjeft-type slåssing så er det da ikke nødvendig med et spark. I de tilfellene jeg har opplevd noe sånt med mine, så holder det fint å bare rope "HEY!" høyt.

Syns det har vært litt ufin tone mot TS, jeg da, jeg forstår godt frustrasjonen over at noen sparket til hunden din på den måten. Hundene våres har jo lett for å bli som et familiemedlem, og jeg tror ikke folk flest syns det er veldig ålreit om noen tar og tupper til de høyt elskede kjæledyra våres. Man kan være så "etter boka" og krass som man vil, men mennesker er forskjellige og reagerer veldig forskjellig til ting, uten at det er noe galt i det.

[Iner]

Når jeg leser slike komentarer som en del har kommet med her, er jeg glad det er bondtvang.Man blir jo redd for å la hundene omgås andre hundeeiere. Jeg var ikke klar over at det fantes så mange som uten å nøle sparker andres hunder. Hvilken hensikt har det. En hund som føler en sterk plutselig smerte vil naturlig bite heftig rundt seg. For ikke å snakke om hvordan den hunden får svekket sin tillitt til mennesker.

Da min Lillan ble bitt og ristet som en fillevar det hodet og kjevene til den andre hunden jeg forsøkte å få kontroll på ved å ta tak i den. Lillan som opplevde noe grusomt bet rundt seg en stund etter at det var over og da måtte jeg jo holde og roe henne.

Om noen hadde sparket en av mine hunder ville den blitt helt ødelagt, de er for små og ville ikke tålt det hverken fysisk eller psykisk. Den lille puddelen på kurset jeg går som har blitt sparket er ganske ødelagt psykisk. Har også møtt noen med en stor colli med lignende opplevelse. Flere år senere sliter de med psykiske reaksjoner på dette.

Jeg kan ikke forstå at folk synes det er greit å ødelegge andres hunder og at de pleier å gjøre det selv eller ikke ville nøle med å gjøre det.

Det med å stå på to og snerre gjør mine hunder bare mot hverandre fordi de kjenner hverandre godt og driver med rang organisering. De gjør det aldri mot hunder de bare treffer en gang i blant, dvs som ikke hører til flokken. Selvfølgelig får de ikke lov, men de sparkes ikke av den grund, man har da vanlig sjefs autoritet. ( nå er det vel kanskje juks at hundene mine er små og ikke har kraftige bitt, det er jo bare å løfte dem fra hverandre.

[madam mim]

Når jeg leser slike komentarer som en del har kommet med her, er jeg glad det er bondtvang.Man blir jo redd for å la hundene omgås andre hundeeiere. Jeg var ikke klar over at det fantes så mange som uten å nøle sparker andres hunder. Hvilken hensikt har det. En hund som føler en sterk plutselig smerte vil naturlig bite heftig rundt seg. For ikke å snakke om hvordan den hunden får svekket sin tillitt til mennesker.

Da min Lillan ble bitt og ristet som en fillevar det hodet og kjevene til den andre hunden jeg forsøkte å få kontroll på ved å ta tak i den. Lillan som opplevde noe grusomt bet rundt seg en stund etter at det var over og da måtte jeg jo holde og roe henne.

Om noen hadde sparket en av mine hunder ville den blitt helt ødelagt, de er for små og ville ikke tålt det hverken fysisk eller psykisk. Den lille puddelen på kurset jeg går som har blitt sparket er ganske ødelagt psykisk. Har også møtt noen med en stor colli med lignende opplevelse. Flere år senere sliter de med psykiske reaksjoner på dette.

Jeg kan ikke forstå at folk synes det er greit å ødelegge andres hunder og at de pleier å gjøre det selv eller ikke ville nøle med å gjøre det.

Det med å stå på to og snerre gjør mine hunder bare mot hverandre fordi de kjenner hverandre godt og driver med rang organisering. De gjør det aldri mot hunder de bare treffer en gang i blant, dvs som ikke hører til flokken. Selvfølgelig får de ikke lov, men de sparkes ikke av den grund, man har da vanlig sjefs autoritet. ( nå er det vel kanskje juks at hundene mine er små og ikke har kraftige bitt, det er jo bare å løfte dem fra hverandre.

Dersom dette er essensen av det du har lest så må jeg være så frimodig at jeg anbefaler deg å lese innleggene én gang til mens du puster ut. Bl.a. så er de fleste opptatt av at det er eier sitt ansvar at hundene ikke skal kunne komme opp i slike krisesituasjoner der man må ty til slike drastiske midler.

(Og det var en lang og klønete setning. )

[Guest Gråtass]

Facinerende, egentlig, hvor mye man kan missfortstå. Faktisk er jeg ikke sikker på hva jeg skal srkive jeg, for jeg trodde egentlig at dett forumet, eller visse forumbrukere var mer særiøse enn som så ( å jada, jeg vet at visse her har vært veldig trivelige i Akkurat Nå tråden, en tråd jeg fanken ikke følger med på en gang).. Gå å ta seg en pille. Kvalmt. Men, det er meg likegyldig, egentlig.

Jeg beklager min sleivete kommentar, men jeg syns bare du ble litt hysterisk i dine uttalelser, innlegget ble moderert, så jeg kan si det på en annen måte; slapp av litt, alt er ikke så svart/hvitt som du fremstiller det som.

Det kan jo ikke være så likegyldig for deg som du prøver å si, siden du tydeligvis reagerer på en del uttalelser

Forøvrig er det siste innlegget ditt en ganske annen fremstilling av saken enn det første innlegget, hva kommer det av?

[TonjeM]

Må jeg sparke en hund for å få slutt på slåsskamp, så gjør jeg det. Og med slåsskamp så mener jeg hva jeg legger i det. Blir det hissig og ingen hund hører, den andre eiern er handlingslammet og/eller ikke skjønner vi må løfte hver vår i bakbeina - nei da kan jeg lett finne på å løse med et spark eller 2 ja.

[Red Merle]

Husk at det er tre sider av en sak, din (og samboeren din sin side, det er nå det samme, der er begge subjektive på samme side), den andre hundeeierens side og sannheten. Og begge de subjektive sidene kan vise seg å være ganske så forskjellig fra sannheten også. Vi får kun høre deres subjektive side (som jeg synes har forandret seg litt etter motgangen du har fått i tråden), og har ikke hørt den andre hundeeierens versjon.

Jeg beklager min sleivete kommentar, men jeg syns bare du ble litt hysterisk i dine uttalelser, innlegget ble moderert, så jeg kan si det på en annen måte; slapp av litt, alt er ikke så svart/hvitt som du fremstiller det som.

Det kan jo ikke være så likegyldig for deg som du prøver å si, siden du tydeligvis reagerer på en del uttalelser

Forøvrig er det siste innlegget ditt en ganske annen fremstilling av saken enn det første innlegget, hva kommer det av?

Det er i orden. Man kan si mye teit når man ikke tenker seg om. Da jeg skrev startinlegget, var det få timer etter at hunden min ble sparket. Jeg var i sjokk, redd, og veldig fortvilet. Det er ikke så lett å beskrive ting detaljert når man er redd, sjokkert og frustrert.

Og man blir jo enda mer frustrert når man da får høre hvor lite ansvar man tar, at man ikke er glad i hunden sin, at man bare ser svart/hvitt osv osv. Jeg er både enig og uneing med mange her. Jeg er ikke sur, eller sint, men jeg er egentlig veldig skuffet over tonen til mange her. Det går faktisk ann å diskutere en situasjon, et emne, uten å være krass, bitch eller drittsekk. Så, nei jeg er ikke sint, jeg er bare veldig skuffet.. Som de sier på tv.

Hunden min får bare lov til å leke løs med hunder hun kjenner godt fra før. Men uansett, kommer jeg ikke til å slippe henne med fremmende hunder (det har jeg ikke for vane å gjøre heller), ikke bare fordi det kan bli bråk, men også fordi det er fare for at bikkja kan bli sparket. Godt det er båndtvang, sånn sett.

Dette med nødverge, det synes jeg er en bra ting. Men det kommer jo ann på situasjonen, som med alt annet. F.eks skulle jeg ha sparket den som sparket hunden min for å nødverge om hunden min? Bare sånn for å sette det på spissen.

[ida]

Så dumt at dette ble til en barnslig "vri på alt så de andre blir teite" diskusjon. Hva har båndtvang med dette å gjøre? De fleste hunder som møtes tilfeldig i skogen, eller hvor som helst, pleier å passere hverandre rimelig greit etter en rask rumpesjekk. Du og den andre hundeeieren konstruerte en såkalt lekestund for deres hunder, jeg kaller det stillestående frislepp. Slike situasjoner er ofte vanskelige for hundene å takle, da voksne hunder ser ut til å være ferdigprata ganske fort og det da egentlig er best å gå hver til sitt. Ved å late som om du tror at noen her inne flyr rundt å tupper til andres hunder, ber jeg deg lese hele tråden en gang til, for det faktisk ganske mye klokt som er sagt her.

Husk at respekt går alle veier. Det er mange som har brukt av sin tid og sin kunnskap for om mulig å hjelpe deg til å unngå at hunden din kommer i en liknende situasjon en annen gang. Prøv å sett litt pris på det, selv om du ikke har fått de svarene du ønsker. Jeg for min del har vært tenåringsmamma i snart 15 år og har enda fire år igjen som tenåringsmor. Ikke senk diskusjonen ned på fjortisnivå, men prøv å være mottakelig for andres erfaringer og innspill.

[Nirm]

Det er i orden. Man kan si mye teit når man ikke tenker seg om. Da jeg skrev startinlegget, var det få timer etter at hunden min ble sparket. Jeg var i sjokk, redd, og veldig fortvilet. Det er ikke så lett å beskrive ting detaljert når man er redd, sjokkert og frustrert.

Og man blir jo enda mer frustrert når man da får høre hvor lite ansvar man tar, at man ikke er glad i hunden sin, at man bare ser svart/hvitt osv osv. Jeg er både enig og uneing med mange her. Jeg er ikke sur, eller sint, men jeg er egentlig veldig skuffet over tonen til mange her. Det går faktisk ann å diskutere en situasjon, et emne, uten å være krass, bitch eller drittsekk. Så, nei jeg er ikke sint, jeg er bare veldig skuffet.. Som de sier på tv.

Hunden min får bare lov til å leke løs med hunder hun kjenner godt fra før. Men uansett, kommer jeg ikke til å slippe henne med fremmende hunder (det har jeg ikke for vane å gjøre heller), ikke bare fordi det kan bli bråk, men også fordi det er fare for at bikkja kan bli sparket. Godt det er båndtvang, sånn sett.

Dette med nødverge, det synes jeg er en bra ting. Men det kommer jo ann på situasjonen, som med alt annet. F.eks skulle jeg ha sparket den som sparket hunden min for å nødverge om hunden min? Bare sånn for å sette det på spissen.

Nå hører det til sjeldenheten at hunder blir sparket til. Og helt ærlig trur jeg at du har tatt større skade av situasjonen enn hunden din egentlig. Nå er jeg overhode ikke tilhenger av å bruke slike metoder egentlig, men av og til så må man bruke det som må til for å skille hunder. Noen ganger går man inn for seint, og det blir store skader på hundene. Andre ganger går man inn alt for tidlig fysisk i hundene, og det blir "skader" på eierene i stede. Og uansett så er det som oftest at vi ikke leser hundene godt nok, men at stirrekonkurranser etc får utvikle seg. Man må rett og slett ta lærdom av en slik situasjon over at man skal være raskere til å kalle vekk hunden sin fra slikt, ikke sette den opp i slike situasjoner, unngå frislipp om ikke alle hunder takler det etc. Ikke få fullstendig hetta...

Som Ida nevner, så har ikke dette noe med båndtvang å gjøre, for situasjonen oppstod ikke ved et tilfeldig møte på tur, men frislipp. Ergo det var egentlig noe dere hadde "kontroll" over i form av at man kan velge å slippe hunder på den måten eller ikke, og ikke et tilfeldig møte i skogen (som etter min erfaring går knirkefritt 99% av gangene, trass litt stive bein tidvis).

Og du må huske at motparten også gjerne er glad i hunden sin, og derfor reagerer mange som man gjør. Man prøve å beskytte sin hund, og helt ærlig så trur jeg vel du også hadde gjort det som stod i din makt om situasjonen eskalerte veldig og din hund stod i stor fare for å bli alvorlig skadet? Og at du er skuffet er vel forståelig, fordi at veldig mange av oss har stor forståelse for den andre part også, og man ønsker ofte at folk tar sin egen side etter slike hendelser. Det er ingen her som hverken ønsker å sparke andres hunder eller få sin egen hund sparket, men det er ingen her som ønsker at hunden sin skal bankes opp av en annen en heller.

Og nødverge kommer an på situasjonen ja. Om en person hadde kommet stormende ingensteds fra for å tuppe til ei bikkje, så hadde vel de fleste av oss prøvd å forhinde det vel? Men når det er en fight mellom to hunder så blir ting litt hett både for hund og eier tidvis. Det er ikke alle eiere som klarer å få vekk hundene sine. Og det er få av oss som står og venter på at den andre skal ta sin del av ansvaret. Ting går styggelig fort tidvis, og noen av oss reagerer også da styggelig fort for å få de vekk fra hverandre...

[mokken]

Nå hører det til sjeldenheten at hunder blir sparket til. Og helt ærlig trur jeg at du har tatt større skade av situasjonen enn hunden din egentlig. Nå er jeg overhode ikke tilhenger av å bruke slike metoder egentlig, men av og til så må man bruke det som må til for å skille hunder. Noen ganger går man inn for seint, og det blir store skader på hundene. Andre ganger går man inn alt for tidlig fysisk i hundene, og det blir "skader" på eierene i stede. Og uansett så er det som oftest at vi ikke leser hundene godt nok, men at stirrekonkurranser etc får utvikle seg. Man må rett og slett ta lærdom av en slik situasjon over at man skal være raskere til å kalle vekk hunden sin fra slikt, ikke sette den opp i slike situasjoner, unngå frislipp om ikke alle hunder takler det etc. Ikke få fullstendig hetta...

Som Ida nevner, så har ikke dette noe med båndtvang å gjøre, for situasjonen oppstod ikke ved et tilfeldig møte på tur, men frislipp. Ergo det var egentlig noe dere hadde "kontroll" over i form av at man kan velge å slippe hunder på den måten eller ikke, og ikke et tilfeldig møte i skogen (som etter min erfaring går knirkefritt 99% av gangene, trass litt stive bein tidvis).

Og du må huske at motparten også gjerne er glad i hunden sin, og derfor reagerer mange som man gjør. Man prøve å beskytte sin hund, og helt ærlig så trur jeg vel du også hadde gjort det som stod i din makt om situasjonen eskalerte veldig og din hund stod i stor fare for å bli alvorlig skadet? Og at du er skuffet er vel forståelig, fordi at veldig mange av oss har stor forståelse for den andre part også, og man ønsker ofte at folk tar sin egen side etter slike hendelser. Det er ingen her som hverken ønsker å sparke andres hunder eller få sin egen hund sparket, men det er ingen her som ønsker at hunden sin skal bankes opp av en annen en heller.

Og nødverge kommer an på situasjonen ja. Om en person hadde kommet stormende ingensteds fra for å tuppe til ei bikkje, så hadde vel de fleste av oss prøvd å forhinde det vel? Men når det er en fight mellom to hunder så blir ting litt hett både for hund og eier tidvis. Det er ikke alle eiere som klarer å få vekk hundene sine. Og det er få av oss som står og venter på at den andre skal ta sin del av ansvaret. Ting går styggelig fort tidvis, og noen av oss reagerer også da styggelig fort for å få de vekk fra hverandre...

Godt skrevet Nirm!

[Margrete]

*snip*

Endelig ett innlegg uten spydigheter og sure oppgulp! Godt skrevet!

[Guest 2ne]

Jeg er ikke sur, eller sint, men jeg er egentlig veldig skuffet over tonen til mange her. Det går faktisk ann å diskutere en situasjon, et emne, uten å være krass, bitch eller drittsekk. Så, nei jeg er ikke sint, jeg er bare veldig skuffet.. Som de sier på tv.

Som man roper får man svar. Mine første innlegg var ikke spydig eller krasse i det hele tatt - jeg fortalte hva jeg ville gjort, og om min erfaring med hunder i situasjoner som ligner den du fortalte om. Det var du som valgte å ta det ille opp, og svarte opp med å kalle oss som går inn og bryter av sånne situasjoner for dyremishandlere (for jo - du hevdet at sparking er dyremishandling, da er folk som ville sparket hunden i samme situasjon dyremishandlere).

Jeg forstår at du var opprørt, men jeg veit det ville vært langt verre hvis en av hundene faktisk ble skadd, samme hvilken av hundene det hadde vært som var skadd. Derfor prøvde vi å presisere at det ikke er nødvendig å vente til det er "blod" før man bryter av det som foregår mellom hundene.

Hvordan diskusjonen utvikla seg, er ditt ansvar også, ikke bare "oss gamle traverene" du ikke ville ha rådene til. Respekt er noe som går begge veier..

[pippin]

jeg skjønner deg ihvertfall Yatzy. Hvis jeg hadde vært i den situasjonen hvor jeg ikke mente et spark var det som skulle til for å skille hundene så hadde jeg også blitt irritert eller lettere sjokkert hvis noen sparket hunden min. Folk her forstår jo det vel? Sett din egen hund i en situasjon hvor DU mener det ikke er nødvendig med spark for å ende brysking.

Nei vi har ikke den samme oppfatningen av hva som er ille slossing og ikke. Men jeg hadde aldri i verden sparket en hund hvis to stk sto å brysket seg mot hverandre. Noen her har jo sagt at de har sparket hunder for å få slutt på ufin oppførsel, og det henger ikke på greip for min del ihvertfall. Det finnes da andre måter å skille hunder fra hverandre, eller stoppe uønsket adferd.

Jeg mener det er greit å sparke hvis hundene har barket sammen, ikke lyder noe som blir sagt og er umulige å få kontakt med. Hvis hundene virkelig har bestemt seg for å ta hverandre. Før dette bør man stoppe situasjonen før det trengs ett spark! Klarer man ikke det, så må man jo sparke for å få slutt på det hele.

[Red Merle]

Så dumt at dette ble til en barnslig "vri på alt så de andre blir teite" diskusjon. Hva har båndtvang med dette å gjøre?

Til en viss gad så har det jo noe med saken å gjøre. Riktig nok har det ikke noe med stiuasjonen i stratinlegget å gjøre, for ja, det var et stillestående frislipp som ble beskrevet. MEN, når så mange her, hevder, at de godt kunne sparket en hund bare om de hadde oppfattet den som ufin.. Så er jeg jo glad det er båndtvang. Hva om noen plutselig hadde sett på hunden min som ufin og sparket den? Det kan jo skje i en hver situasjon, og det er finnes jo endel folk som synes hunder er ufine og ekkle uansett (gjærne de som er redde for hunder).. Og når folk som selv har hund, og som sikkert er ufattelig glad i hundene sine, hevder at de fint sparke en hund bare fordi de oppfattet den som ufin uten uten å blunke.. Da lurer jeg på hva en som ikke like hunder kunne ha funnet på. Men det er en annne diskusjon.

Husk at respekt går alle veier. Det er mange som har brukt av sin tid og sin kunnskap for om mulig å hjelpe deg til å unngå at hunden din kommer i en liknende situasjon en annen gang. Prøv å sett litt pris på det, selv om du ikke har fått de svarene du ønsker. Jeg for min del har vært tenåringsmamma i snart 15 år og har enda fire år igjen som tenåringsmor. Ikke senk diskusjonen ned på fjortisnivå, men prøv å være mottakelig for andres erfaringer og innspill.

Hvor står det at jeg ikke har tatt til meg noe, eller setter pris på det jeg blir fortalt? Jeg har lært mye av dette. Og jeg mener å huske jeg har skrevet i tråden her at jeg faktisk tar til meg det dere sier. MEN jeg setter lite pris på at ting blir dratt inn i andre tråder osv. Er det å være fjortis?

Nå hører det til sjeldenheten at hunder blir sparket til. Og helt ærlig trur jeg at du har tatt større skade av situasjonen enn hunden din egentlig.

Sant. Bikkja har det bra, jeg hadde det ikke bra før i går jeg

Og du må huske at motparten også gjerne er glad i hunden sin, og derfor reagerer mange som man gjør. Man prøve å beskytte sin hund, og helt ærlig så trur jeg vel du også hadde gjort det som stod i din makt om situasjonen eskalerte veldig og din hund stod i stor fare for å bli alvorlig skadet? .

Jeg skrev i startinlegget at jeg har forstålese for at 'motparten' er glad i hunden sin, og ønsket å beskytte den. Jeg skrev også at jeg selv har tuppa til en hund som fløy på både meg og bikkja på tur en gang. Det står i startinlegget. Årsaken til at jeg synes det var rart at det ble sparket, var fordi jeg trodde (var kanskje litt naiv også), at en som er instruktør vet litt bedre enn som så. At et spark ikke akkurat letta på trykket, det gjorde kampen mer alvorlig enn den i ut gangspungtetvar. Motparten kjenner jo hunden min, så synes jo det er snodig å sparke en hund man kjenner. Hadde det nå vært at vi ikke kjente hverandre så.. Eller kanskje det var derfor det ble sparket, fordi de kjenner oss. Hadde jeg stått nærmere, hadde jeg sugd tak i bikkja min med en gang.. Men jeg ville ikke sparka den andre hunden, om den ikke hadde vært helt vill og flydd på meg.

Ellers et bra inlegg Nirm

Det var du som valgte å ta det ille opp, og svarte opp med å kalle oss som går inn og bryter av sånne situasjoner for dyremishandlere (for jo - du hevdet at sparking er dyremishandling, da er folk som ville sparket hunden i samme situasjon dyremishandlere).

Ille opp og ille opp.. Jaja.. Jeg synes til en viss grad at det er dyremisshandlig å sparke et dyr. Og i denne situasjonen hørte ikke det hjemme. Men det er vanskelig å beskrive det så folk forstår. Jeg synes ikke man skal sparke bikkjer. Det betyr ikke at DERE er dyremisshandlere?

Jeg forstår at du var opprørt, men jeg veit det ville vært langt verre hvis en av hundene faktisk ble skadd, samme hvilken av hundene det hadde vært som var skadd. Derfor prøvde vi å presisere at det ikke er nødvendig å vente til det er "blod" før man bryter av det som foregår mellom hundene.

Hvordan diskusjonen utvikla seg, er ditt ansvar også, ikke bare "oss gamle traverene" du ikke ville ha rådene til. Respekt er noe som går begge veier..

Hadde ikke venta så lenge at det hadde blitt blod. Men jeg er ikke av den sorten som brøler og hiver meg inn i ''kampens hete'' med spark og slag. Jeg ser det ann i noen sek, de fleste konflikter (etter min erfaring da) varer kun noen sekunder. Bikkjene har funnet ut av det, og finish. Det jeg mente med gamle travere, behøver ikke å taes så ille opp. Det jeg mente, er at jeg har fått med meg hva dere mente, og det er greit at bla du er uenig med meg. Men det trenger jeg ikke få servert gang på gang etter hverandre, hadde vært greit med andres mening også?

jeg skjønner deg ihvertfall Yatzy. Hvis jeg hadde vært i den situasjonen hvor jeg ikke mente et spark var det som skulle til for å skille hundene så hadde jeg også blitt irritert eller lettere sjokkert hvis noen sparket hunden min. Folk her forstår jo det vel? Sett din egen hund i en situasjon hvor DU mener det ikke er nødvendig med spark for å ende brysking.

Nei vi har ikke den samme oppfatningen av hva som er ille slossing og ikke. Men jeg hadde aldri i verden sparket en hund hvis to stk sto å brysket seg mot hverandre. Noen her har jo sagt at de har sparket hunder for å få slutt på ufin oppførsel, og det henger ikke på greip for min del ihvertfall. Det finnes da andre måter å skille hunder fra hverandre, eller stoppe uønsket adferd.

Jeg mener det er greit å sparke hvis hundene har barket sammen, ikke lyder noe som blir sagt og er umulige å få kontakt med. Hvis hundene virkelig har bestemt seg for å ta hverandre. Før dette bør man stoppe situasjonen før det trengs ett spark! Klarer man ikke det, så må man jo sparke for å få slutt på det hele.

Da tenker vi likt

[jma]

synes det er ganske dårlig at folk ikke kan svare TS på en normal måte uten å være nedlatende... :rolleyes2: Virker som om mange her tror det er en selvfølge at alle kan alt om hunders språk og adferd og hva man bør gjøre når hunder krangler litt.

[Wanderlust]

...og jeg blir litt overrasket over hvor lite det skal til før folk tyr til å sparke (virker hvertfall som om det skal veldig lite til)

[madam mim]

synes det er ganske dårlig at folk ikke kan svare TS på en normal måte uten å være nedlatende... :rolleyes2: Virker som om mange her tror det er en selvfølge at alle kan alt om hunders språk og adferd og hva man bør gjøre når hunder krangler litt.

...og jeg blir litt overrasket over hvor lite det skal til før folk tyr til å sparke (virker hvertfall som om det skal veldig lite til)

Enten så kan man lese "som fanden leser Bibelen," eller så kan man lese med åpent sinn og vilje til å forstå.

[Gjest]

Enten så kan man lese "som fanden leser Bibelen," eller så kan man lese med åpent sinn og vilje til å forstå.

Ja det har bare med leseren å gjøre og ingenting med hvordan ting skrives...

Eller vent, kanskje det er begge deler?

[Guest 2ne]

Åh, jeg kjenner jeg er drittlei av at diskusjoner blir sånn :rolleyes2:

Jeg har holdt på med hund siden jeg var 12 år, det er 25 år siden, det. Jeg har gått en hel haug med kurser, jeg har hatt flere jobber som innbefatter hund, og jeg har lest et lite bibliotek med hundebøker. Jeg gidder ikke å være ydmyk når en fersking som innrømmer at hun har problemer med å lese hunden sin, svarer at jeg mishandler hunder fordi jeg sier jeg tupper til kjøtere som biter i andre kjøtere!

Jeg driter i om folk blir snurt når jeg sier at de ikke burde la kjøterbikkjene sine få leke stirreleken med andre hunder - det ER første skrittet i noe som kan bli alvorligere. Det er et velment råd, ikke kritikk for at de ikke gjorde det den gangen det smalt - noe man kan både tenke på og se etter neste gang man latmannsaktiverer bikkja si i frislipp med andre hunder.

Men for all del - scroll over innlegg man ikke har helt troa på at kan ha noe fornuft i seg (som jeg burde gjort med den siste siden her!), la bikkjefaenskapet ordne opp selv - og pris deg lykkelig for de gangene du slipper å lappe sammen bikkja di hos veterinæren. Det er mye bedre det..

[rottmaneier]

Det er viktig å skille på frislipp slik som trådstarter skriver om, og det at hunden din blir angrepet av en løs hund når du er ute på tur!

Jeg har dessverre opplevd slossing mellom min forrige hund og andre hannhunder 2-3 ganger, og jeg har alltid reagert superraskt, men aldri har jeg sparket en hund! Har aldri falt meg inn engang. Jeg har alltid fått tak i halsbåndet på min egen hund uten problem, og slossingen er over på 1 sekund. Hadde det vært en situasjon hvor jeg ikke hadde fått tak i det, hadde jeg nok prøvd å dra hunden vekk ved å ta tak i pelsen eller bakbeina, ikke sparket. Tilfellene som jeg har opplevd har vært mellom 2 store hannhunder på 50-60 kilo, og heldigvis har den andre eieren reagert likt som meg, bortsett fra den ene gangen det var en løs hund som fløy på min.

Men hadde jeg vært ute på tur og en av hundene mine hadde blitt angrepet av en løs hund uten at eieren hadde reagert/vært til stede, hadde jeg selvfølgelig gjort alt for å få den andre hunden vekk, om jeg så måtte sparket den. Men dette er jo en helt annen situasjon enn den trådastarter skriver om?

Og jeg er enig i at det høres ut som at 50 % av alle som har skrevet i denne tråden har litt lett for å ty til sparking, men man må tenke litt selv også, dette er jo ikke en situasjon de fleste er oppi hver dag, men kanskje 1 gang i hele hundens liv. Så det er ikke så mange "dyremisshandlere" her inne som det kanskje høres ut som

[SandyEyeCandy]

Og jeg er enig i at det høres ut som at 50 % av alle som har skrevet i denne tråden har litt lett for å ty til sparking, men man må tenke litt selv også, dette er jo ikke en situasjon de fleste er oppi hver dag, men kanskje 1 gang i hele hundens liv. Så det er ikke så mange "dyremisshandlere" her inne som det kanskje høres ut som

Det er vel ingen som har lett for å ty til sparking, nettopp fordi de fleste forsøker å være føre var og unngå situasjoner som TS beskreiv i utgangspunktet...

[rottmaneier]

Det er vel ingen som har lett for å ty til sparking, nettopp fordi de fleste forsøker å være føre var og unngå situasjoner som TS beskreiv i utgangspunktet...

Det er jo akkurat det jeg mener, det er ingen som har lett for å ty til sparking, men det kan være noen som oppfatter det sånn hvis man ikke leser det som er skrevet på en riktig måte! Ordla meg kanskje litt vanskelig

Og jeg er selvfølgelig helt enig i at man skal gripe inn lenge før det går så langt at hundene begynner å sloss

[SoppenCamilla]

Jeg diskuterte denne tråden på msn i går, og jeg er enig i at mye av uenighetene her kanskje kommer av at folk leser ting forskjellig. Jeg har lest de fleste svarene i denne tråden som "dersomatte hvisomatte", og at de færreste innleggene har gått direkte på situasjonen som trådstarter var i (fordi ingen her var i den situasjonen). Jeg leser også nesten alle "sparke"-innleggene som at man ville sparket for å gjøre noe uventet mot hunden og får å få den vekk fordi man er i en situasjon der man av en eller annen grunn må handle alene, ikke for å skade noen eller for å være slem. Det blir opphetet når noen leser diskusjonen som personlig, mens andre diskuterer noe som kunne ha skjedd hvis man var uheldig. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men jeg lærte ihvertfall noe om meg selv i går, og jeg tror ikke folk er så "voldelige" eller "handlingslammede" som det kanskje fremgår i deler av diskusjonen.