Ta katten..

[schnart]

Ja jeg vet at katter og hunder igrunn ikke er kjent for å være bestevenner

Meen, katter har aldri vært noe problem for oss tidligere. Heller tvert i mot egentlig, Bobby (Golden, 14 mnd) har villet hilse og leke. Jeg har tilogmed vært stolt av hvor forsiktig han har nærmet seg de som tydeligere er mindre (og garantert litt snåle i hans øyne ).

Sånn nærmer han seg forsåvidt enda, hvis katten står stille. Freser de eller gir uttrykk for at de ikke vil hilse bryr han seg minus og går videre. Vil de hilse (har skjedd èn gang, tviler på det skjer igjen) så hilser han søtt og pent.

Problemet oppstår når de stivner for så å løpe det de kan. Da er det ikke mye kosegutt igjen. Hvor blir det av den mørkredde, småpysne kosegutten min? Og hvordan skal jeg få han til å slutte å jage? Jeg vil ikke ha en bajas som jager alle kattene han ser..

Litt ekstra på sutren her bare fordi jeg blir så iltrende forbanna når han ikke skjønner at han ikke må dra meg avgårde i full galopp på gjørmete jorder når jeg ikke har fotfeste

Noen som har tips til hvordan jeg kan gjøre katter uinterressant igjen?

Han jager forsåvidt også skjærer/kråker/måker, men siden jeg ikke har fått noen gjørmebad pga dèt enda, kommer det litt i andre rekke Dessuten er han jo aldri i nærheten av å lykkes med å få tak i dem en gang..