Gå til innhold
Hundesonen.no

Prioritere valpekjøpere


MegaMarie

Recommended Posts

Det er forpliktende ja, og det kan potensielt føre til at man blir sittende med en valp LANGT og lenge på overtid..

Dersom kjøper ombestemmer seg og ikke vil si fra seg valpen blir man sittende som valpepasser ganske lenge før man får gjort noe med det.. Smart? Neppe!

kan du forklare nærmere? skjønte ikke helt hvordan man kan bli sittende som valpepasser egentlig i forhold til betaling av depositum? og hvorfor kan det føre til at man blir sittende med en valp lenge og på overtid?

bare lurer jeg altså, siden jeg er fersk valpekjøper :)

selv føler jeg det som en ekstra trygghet med depositum jeg da, vi betalte 1000,- når valpene var 4 uker og syntes det var en god følelse å vite helt sikkert med bevis på at de ikke kan trekke seg fra avtalen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Med den siste valpen jeg kjøpte var det et fint samarbeid med oppdretter. Jeg oppsøkte henne på forhånd fordi det var en kombinasjon jeg hadde tro på, fortalte en del om meg selv og mitt hundehold, og spurte og gravde om foreldrehundene. Fra valpene ble født og til jeg dro på besøk hadde vi ukentlig kontakt hvor jeg fikk oppdateringer. Skulle jo egentlig ikke ha valp riktig enda, men ting falt til rette når det nærmet seg leveringstid. :)

Hadde utifra mail og bilder to favoritter i kullet. Besøkte oppdretter da de var ca fem uker gamle, og forelsket meg helt (kjærlighet ved første blikk-stil) i en annen av valpene. Oppdretter hadde pratet mye om akkurat denne valpen, og "anbefalt" henne utifra endel kriterier hun synes matchet meg og mitt, og ikke minst Nemis personlighet. Fordi det ble mye etterspørsel på valpene etterhvert tok hun et lite depositum for reservasjonen, og det synes jeg var helt greit. Oppdretter ga inntrykk av å være veldig opptatt av å finne rett hund til rett person, og det oppleves jo kjempepositivt. :)

Så langt ser det hvertfall ut som om jeg har fått riktig valp! :D Dep. inkluderte hun i kjøpsprisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fint å betale depositum jeg! Da føler jeg straks at valpen er mer "min" og at det skal mye til at man ikke får valp. Oppdrettere er muligens engstelige for at valpekjøpere skal ombestemme seg, men som valpekjøper er jeg minst like, om ikke mer, engstelig for at oppdretter skal ombestemme seg! Da synes jeg at depositum er en glimrende ting for begge parter.

Vedr valg av valp.. siden jeg aldri har vært utstillingsopptatt eller hatt noen større bruksambisjoner, så har det ikke vært så nøye for meg akkurat hvilken valp jeg får i et kull - jeg regner med å bli veldig glad i valpen uansett. Rasevalg synes jeg stortsett er laaangt viktigere!

Neste gang vi skal ha valp, blir det imidlertid noe mer nøye - da må vi ha et individ som kan gå sammen med Strider. Når det er sagt, da håper jeg på oppdretter allikevel hjelper meg med valg av valp - det er tross alt oppdretter som kjenner den enkelte valpen best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan du forklare nærmere? skjønte ikke helt hvordan man kan bli sittende som valpepasser egentlig i forhold til betaling av depositum? og hvorfor kan det føre til at man blir sittende med en valp lenge og på overtid?

bare lurer jeg altså, siden jeg er fersk valpekjøper :)

selv føler jeg det som en ekstra trygghet med depositum jeg da, vi betalte 1000,- når valpene var 4 uker og syntes det var en god følelse å vite helt sikkert med bevis på at de ikke kan trekke seg fra avtalen. :)

Hvis valpekjøper ikke kommer til avtalt tid for å hente valpen er det slik at man uansett har en avtale..

Da må selger purre på kjøper, dette kan finne sted tidligst 14 dager etter forfallsdatoen..

Så må man sende ytterligere varsel, nå har det gått minst 28 dager (4 uker!)

Så må saken avgjøres på et eller annet vis, gjerne gjennom forliksråd.. Da tar det noen uker til.

Jeg vet om konkrete saker som dreier seg om andre ting enn valper, eksempelvis salg av bil..

På toppen av alt vil risikoen ligge på oppdretter i denne perioden, så et beinbrudd eller liknende må oppdretter ha forsikring for å dekke, alternativt ta risikoen selv da..

Jeg tror mange oppdrettere er særdeles lite lystne på dette.

Jeg vet også at enkelte oppdrettere lover bort valper veldig tidlig og tar depositum så snart valpene er født omtrent..

Det vil si at de potensielt selger en vare de ikke har (det hender at valper dør i løpet av de første ukene..), de har like fullt altså solgt en vare, og er forpliktet til å levere denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cosmo fant jeg bare en uke før jeg kjøpte han, maila masse med oppdretter før vi dro for å se på han og eventuelt ta han med hjem.

Var to hanner igjen i kullet, men Cosmo var den jeg ville ha! Og oppdretter ville gjerne ha han på deleie, siden han så veldig lovende ut, så slik ble det!

Tesh fant jeg rett før hun ble født og oppdretter ringte meg noen dager etterpå. Etter mye mailer så ble det bestemt at jeg skulle få valp og betalte depositum. Var å besøkte de da de var 7 uker, henta da hun var 9 :)

Oppdretter til hannhund hadde førsterett på tispe, men jeg fikk min favoritt så da gjorde det ingenting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis valpekjøper ikke kommer til avtalt tid for å hente valpen er det slik at man uansett har en avtale..

Da må selger purre på kjøper, dette kan finne sted tidligst 14 dager etter forfallsdatoen..

Så må man sende ytterligere varsel, nå har det gått minst 28 dager (4 uker!)

Så må saken avgjøres på et eller annet vis, gjerne gjennom forliksråd.. Da tar det noen uker til.

Jeg vet om konkrete saker som dreier seg om andre ting enn valper, eksempelvis salg av bil..

På toppen av alt vil risikoen ligge på oppdretter i denne perioden, så et beinbrudd eller liknende må oppdretter ha forsikring for å dekke, alternativt ta risikoen selv da..

Jeg tror mange oppdrettere er særdeles lite lystne på dette.

Jeg vet også at enkelte oppdrettere lover bort valper veldig tidlig og tar depositum så snart valpene er født omtrent..

Det vil si at de potensielt selger en vare de ikke har (det hender at valper dør i løpet av de første ukene..), de har like fullt altså solgt en vare, og er forpliktet til å levere denne.

Depositumet er jo der for å sikre oppdretter at valpekjøper kommer (i tillegg til at valpekjøper er sikker på at oppdretter ønsker å selge valp til denne).

Dvs. at hvis valpekjøper bryter en avtale så kan jo oppdretter trekke seg, og da levere tilbake depositumet og henvende seg til en annen potensiell valpekjøper.

Valpen er ikke solgt før man har signert kontrakten, og der skriver oppdretter at hunden er frisk, leverer med en helseattest. Altså, si at valpekjøper betaler depositum ved fødsel, og valpen dør, da får jo såklart valpekjøper tilbake depositumet sitt, og vapen som ikke lever blir jo da selvfølgelig ikke solgt. Dette gjelder jo også evt. skader og sykdommer.

I et kull her inne på sonen ble jo valpene syke, og klart det kostet oppdretter en god del, men man kan jo ikke sende den regningen til potensielle valpekjøpere!

Med andre ord, jeg er ganske så uenig i det du sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

På hvilke grunnlag tar du depositum? Altså hva er "vitsen" (utenom at du faktisk tjener penger på folk som ombestemmer seg..)? Mener ikke være frekk, lurer bare.

Øhhh.... vel, om du ante hvor ustabile folk er så hadde du sett poenget. Jeg tar depositium og det gjør jeg bare fordi at når jeg har sagt at en valpekjøper får valp fra mitt kull så har jeg forpliktet meg til å holde ord. Valpekjøpere synes imidlertid ikke sånt er så forbanna viktig alltid.

Jeg har opplevd (og mange andre oppdrettere jeg kjenner) at folk som har "bestilt" valp plutselig ikke skal ha allikevel en ukes tid før levering. (man får beskjed når man ber om fullstendige opplysninger for registrering). Og når man da frem til det punktet hvor man får beskjed kanskje har avvist både en og tre interessenter fordi alt var "solgt" så er det forbanna surt å plutselig ha ett par valper til overs allikevel. Så jo - jeg tar depostitum. Skal jeg forplikte meg ovenfor noen så får det gå begge veier og en måte å forsikre seg om at valpekjøper er seriøs og faktisk ønsker valp er å ta depositum.

Sånn i forhold til å velge valp så er jeg veldig på det å styre valpekjøper i riktig retning. Jeg sier ikke "den er din", men forsøker å pense valpekjøper inn på den valpen jeg synes er riktig for dem. Da blir det på en måte valpekjøpers valg, men jeg har kontroll. Så langt har jeg lykkes med det.

I forhold til egne hunder så har jeg vel i grunnen bare valgt hund/valp fire ganger - og begge gangene har jeg hatt fritt leide til å velge den valpen jeg ønsket i kullet.

Min første hund var omplasseringshund nemlig, min andre skulle jeg bare miljøtrene i 14 dager, den tredje var hunden i mitt liv og skulle egentlig bodd hos eier men han valgte meg. Osv.

De gangene jeg har valgt valp så har jeg i grunnen hatt førstevalget. Første valpen var en paringsvalp, der hadde jeg fritt leide. Andre gangen hadde jeg vel i prinsippet 2. valg fordi oppdretter skulle beholde en tispe selv, men da plukket jeg ut den valpen jeg likte best og ga beskjed om at det var den eller ingen. Det var også oppdretters favoritt, men jeg var bestemt på å ikke kjøpe noe jeg ikke hadde go'følelsen for så da fikk det bli opp til oppdretter. Vi fikk kjøpe valpen, og sonen her kjenner henne som Dronningen av Kløfta *ler*. Tredje var springer spaniel, grunnet avstand ble hun valgt etter opplysninger fra oppdretter og bilder - dessverre så utviklet hun seg ikke slik man håpte og hun lever i dag som elsket familiehund hos noen andre. Sistemann er Noah - han er fra ett kull som er laget kun for meg - og her hadde jeg fritt valg fra øverste hylle. Valpene var solgt før de var født omtrent og de to andre ville gjerne vite hvem de fikk. Beklageligvis for dem så ventet jeg lengst mulig med å velge min valp - sånn at de var vel nesten 7 uker før de andre to kjøperne fikk vite hvem som skulle hvor *ler* Men jeg var så oppsatt på at dette skulle være riktig så da fikk de bare vente. Jeg er i dag ikke i tvil om at jeg har valgt rett valp - det er bare en Noah liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Depositumet er jo der for å sikre oppdretter at valpekjøper kommer (i tillegg til at valpekjøper er sikker på at oppdretter ønsker å selge valp til denne).

Dvs. at hvis valpekjøper bryter en avtale så kan jo oppdretter trekke seg, og da levere tilbake depositumet og henvende seg til en annen potensiell valpekjøper.

Det er ikke så enkelt når en avtale er gjort, da må man faktisk forholde seg til de vanlige retningslinjene man ellers må forholde seg til ved avtalebrudd.

Det du sier her er jo egentlig at et depositum er null verdt, for oppdretteren kan jo uansett bare levere det tilbake om en av partene ombestemmer seg..

Har man så dårlig likviditet at man må ha inn depositum bør man ikke drive med dette gamet.

Valpen er ikke solgt før man har signert kontrakten, og der skriver oppdretter at hunden er frisk, leverer med en helseattest. Altså, si at valpekjøper betaler depositum ved fødsel, og valpen dør, da får jo såklart valpekjøper tilbake depositumet sitt, og vapen som ikke lever blir jo da selvfølgelig ikke solgt. Dette gjelder jo også evt. skader og sykdommer.

I det man inngår en avtale som innebærer depositum er de facto avtalen inngått.

Salget er allerede da gjort.

I et kull her inne på sonen ble jo valpene syke, og klart det kostet oppdretter en god del, men man kan jo ikke sende den regningen til potensielle valpekjøpere!

Jeg forstår ikke hvilken relevans dette har til mitt innlegg som er det eneste du her siterer..

Med andre ord, jeg er ganske så uenig i det du sier :)

Du må gjerne være uenig, men det sier mest om hvordan du oppfatter at oppdrettere er hevet over lovverket.. Du er ikke den eneste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er oppdretteren med sykt valpekull og jeg skulle gjerne ha fakturert valpekjøperne mine for de kostnadene jeg har hatt, men av en eller annen pussig grunn så tror jeg ikke det hadde forenklet salgsprosessen:D

Fra fleip til alvor: Jeg personlig har til nå ikke tatt depositum, fordi jeg ser som Pan skisserer enkelte problemstillinger med det som kan være uheldig. Samtidig, så mener jeg at man må stole på at folks ord er verd noe. I det kullet jeg har nå, så har jeg hatt potensiell kjøper på en valp siden de ble født, denne valpen skal bli to uker etter leveringsdato pga forhold hos kjøper. Dette gir ikke meg grunn til å tro at valpekjøper skal trekke seg, heller ikke for hans del at jeg selger valpen til noen andre. En avtale er en avtale og skal overholdes. Men jeg har også (senest i går) opplevd det som BP skisserer. Valpekjøpere som trekker seg to dager før henting. Da ser jeg en fordel av å ha depositum, slik at jeg kan få dekket inn noe av kostnadene ved å skaffe nye valpekjøpere.

Jeg ville aldri tatt depositum før man har en avtale om at valpen skal kjøpes, noe jeg i hvertfall ikke gjør før de er 5 uker. Jeg vurderer det til neste kull, men da må jeg sjekke opp holdbarheten og lovligheten av det juridisk først. Jeg tror nemlig ikke at det å være oppdretter fritar en fra gjeldene lover og regler ved kjøp og salg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har også (senest i går) opplevd det som BP skisserer. Valpekjøpere som trekker seg to dager før henting. Da ser jeg en fordel av å ha depositum, slik at jeg kan få dekket inn noe av kostnadene ved å skaffe nye valpekjøpere.

Men ville du ikke vært usikker "andre veien", da? OM folk er så usikre på om de skal/skal ikke ha valp - så tar de valpen bare fordi de allerede har betalt litt på den. Selv om de faktisk, egentlig, muligens ikke hadde lyst på valp nå likevel?

Jeg vil ikke gjøre noe som helst for å "tvinge" folk til å ta en av mine valper - de skal være så ønsket at det er over enhver tvil at de vil ha den.

Valpekjøperne skal være så ivrige at de selv tar kontakt når valpene er antatt født, og de skal selv aktivt holde kontakt med meg.

Hvis de ikke gidder dèt i noen få uker av valpens liv - neivel, da kan de kjøpe av andre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men ville du ikke vært usikker "andre veien", da? OM folk er så usikre på om de skal/skal ikke ha valp - så tar de valpen bare fordi de allerede har betalt litt på den. Selv om de faktisk, egentlig, muligens ikke hadde lyst på valp nå likevel?

Jeg vil ikke gjøre noe som helst for å "tvinge" folk til å ta en av mine valper - de skal være så ønsket at det er over enhver tvil at de vil ha den.

Valpekjøperne skal være så ivrige at de selv tar kontakt når valpene er antatt født, og de skal selv aktivt holde kontakt med meg.

Hvis de ikke gidder dèt i noen få uker av valpens liv - neivel, da kan de kjøpe av andre.

Susanne

Jo absolutt så ser jeg den problemstillingen. Jeg vil selvfølgelig at de som kjøper valp skal ønske den valpen så mye at det er ikke tvil. Men tror du folk tar en valp, bare fordi de har bet 1000kr, når det kanskje ikke passer likevel?

Jeg er som sagt veldig i tvil om det med depositum både juridisk og moralsk, men jeg syns også det er skikkelig kjipt når folk trekker seg to dager før (særlig når de har vært her jevnlig i fem uker..)med en litt lusen unnskyldning. Mest fordi jeg har hele tiden tenkt at den valpen skulle til den eieren og kanskje "avvist" andre bra potensielle kjøpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis valpekjøper ikke kommer til avtalt tid for å hente valpen er det slik at man uansett har en avtale..

Da må selger purre på kjøper, dette kan finne sted tidligst 14 dager etter forfallsdatoen..

Så må man sende ytterligere varsel, nå har det gått minst 28 dager (4 uker!)

Så må saken avgjøres på et eller annet vis, gjerne gjennom forliksråd.. Da tar det noen uker til.

Jeg vet om konkrete saker som dreier seg om andre ting enn valper, eksempelvis salg av bil..

Dette er jo regelrett feil.

Skjønner ikke helt hvorfor du sitter og blander inn inkassoloven i dette med depositum på hund? Ingen har signert noen kontrakt heller i de fleste valpedepositums-tilfellene.

Det du skisserer er jo et helt merkelig scenario jeg aldri tror har funnet sted. En oppdretter sitter ikke i 14 dager og glaner og venter på en valpekjøper som aldri dukket opp! Hvilken lov eller regel sier det? Ingen! Kommer ikke valpekjøper til avtalt tid og heller ikke gir beskjed eller gyldig grunn, vel da mister de retten til både valp og å få tilbake depositumet sitt da! Det er jo det depositum ER.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns oppdretteren til My gjør dette på en ganske OK måte. Hun vil møte alle valpekjøpere i person, og hun spør og graver MASSE. Når valpene er rundt 4-5 uker gamle er det "valpekjøper"-maraton med besøk hvor hun møter valpekjøperne (flere) ganger og valpekjøperne får hilse på valpekullet. Så når valpene blir 6-8 uker gamle snakker hun med alle valpekjøperne og tar hensyn til hva disse syns/ønsker seg/drømmer om osv. og deler så ut "valp etter valp" til en og en person som står på lista hennes. Jeg sto nest nederst på listen (sent ute) og kunne velge mellom 3 valper som ikke hadde funnet sin eier enda. Oppdretter la ut i det store og brede om de tre valpene for å hjelpe meg å velge, og sa sine meninger rett ut. Jeg endte med å velge en av de 2 hun trodde passet best, men tok alikevel ikke den hun trodde passet aller best, nettopp fordi magefølelsen min sa at jeg skulle velge den andre. :wub: Det var noe med My på både bilder og de få glippene jeg fikk av henne når jeg var på besøk :wub:

Jeg tror at hvis jeg noen gang skal ha et valpekull, så blir jeg å gjøre det på noe ala. den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo regelrett feil.

Skjønner ikke helt hvorfor du sitter og blander inn inkassoloven i dette med depositum på hund? Ingen har signert noen kontrakt heller i de fleste valpedepositums-tilfellene.

Det du skisserer er jo et helt merkelig scenario jeg aldri tror har funnet sted. En oppdretter sitter ikke i 14 dager og glaner og venter på en valpekjøper som aldri dukket opp! Hvilken lov eller regel sier det? Ingen! Kommer ikke valpekjøper til avtalt tid og heller ikke gir beskjed eller gyldig grunn, vel da mister de retten til både valp og å få tilbake depositumet sitt da! Det er jo det depositum ER.

Depositum er et beløp som garanterer for at kjøper skal fullføre handelen, det er utgangspunktet.

Når så kjøper ikke gjør dette sitter altså selger med risikoen.

Sånn er det, du kan egentlig mene hva du vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så enkelt når en avtale er gjort, da må man faktisk forholde seg til de vanlige retningslinjene man ellers må forholde seg til ved avtalebrudd.

Det du sier her er jo egentlig at et depositum er null verdt, for oppdretteren kan jo uansett bare levere det tilbake om en av partene ombestemmer seg..

Har man så dårlig likviditet at man må ha inn depositum bør man ikke drive med dette gamet.

Altså, da holder det jo at all kontakt er via mail da, slik at man har informasjonen skriftlig. Også når valpekjøper trekker seg, så kan man bare vifte med avtalen gjort via mail??

Jeg tror rett og slett ikke det er sånn det fungerer. Og som oppdretter hadde jeg ikke ønsket denne personen som valpekjøper. Derimot er jeg i den tro at ved å betale et depositum blir ting litt mer virkelig, og man innser at man faktisk holder på å kjøpe en valp og tenker seg godt igjennom.

Jeg forstår ikke hvilken relevans dette har til mitt innlegg som er det eneste du her siterer..
Da trenger du ikke å kommentere, aaaalt jeg skriver er ikke nødvendigvis direkte relatert til deg ;)

Du må gjerne være uenig, men det sier mest om hvordan du oppfatter at oppdrettere er hevet over lovverket.. Du er ikke den eneste.
Neida, jeg bare mener at depositumet handler mer om at folk skal tenke seg litt mer om. Og når man kjøper en hund, så er det helt andre ting som skal klaffe enn akkurat lovverk. Det er mye med kjemi og samarbeid, for man vet jo at hver gang det dukker opp problemer med f.eks. skjulte feil, skadet hund osv. dukker det opp problemer.

Man har jo førsterett på tilbakekjøp, etter hva jeg har forstått har ikke en kontrakt lov til å innholde et slikt punkt. Men man skriver det jo for det om, og det blir jo isåfall mer enn oppfordring fra oppdretter om at de ønsker å vite hva som skjer med hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Den andre hunden vi kjøpte, fant vi på nettet i sverige da var hun 7 uker og 4 dager eller noe , to dager senere var hun hjemme i Norge. Oppdretteren vår følte bare at det var veldig riktig at den hunden skulle til oss. Vi har veldig god kontakt med oppdretteren vår, og vi sa at neste gang den tispa vi hadde en allerede fra skulle ha kull igjen, så var vi intresserte. Mellom de kullenen så har vi reist sverige på tvers for å møte oppdretteren, vi har stillt på masse utstillinger, gjeta, gått lydighet og oppdrettern vår er så fornøyd med det vi gjør at hun sa at vi hadde første valget ved neste kull. Oppdretteren vår valgte ut den tispa hun mente passet best til oss og det vi skal bruke hunden til. siden det er over 60 mil til oppdretteren vår så har det vært mye mail og facebook kontakt. Da vi hentet den ene valpen, så sa hun " hvis dere vil så kan dere kjøpe den andre valpen jeg egentlig skal beholde, vil dere ikke, så beholder jeg henne selv". Vet at det var en oppdretter fra finnland som ble kjempe sur fordi hun ikke fikk kjøpe den ene valpen vi fikk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...