Gå til innhold
Hundesonen.no

Når utstilling biter folks hjerner...


ipadda

Recommended Posts

Jeg vil bare presisere at det ikke er kun i utstillingslinjer det foregår matadoravl. Det foregår i aller høyeste grad i brukslinjer også.

På min egen rase kan man jo for eksempel se på Klemm vom Roten Falken som har 341 avkom registrerte på working-dog, og det er garantert en hel del som ikke ligger der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Truls, det er ikke ingen grense for hvor mange valper en hann kan ha reg etter seg. Det anfefales ikke mer en 5% av totalt antall reg valper pr fem år av NKK (FCI?). Men det blir ikke registreringsnekt om dette ikke overholdes. En tispe kan jo ha 5 kull etter seg som registreres før det stoppes (pga tispas helse). Raseklubben kan ha strengere regler, vet bla Berner og Hovawart har det.

Hanner med en trillion avkom har gjerne reist på parringsturne verden rundt, ev ekportert mengder med sæd. Da kan 5% regelen overholdes i alle land, mens totalen reg valper blir virkelig "ille"

Ang matadoravl, så betyr det ikke så mye hvor mange valper en hann er far til, men hvor mange av de valpene som går videre i avl. Om en hann har 100 valper etter seg og kun en går videre i avl er den ingen matador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang matadoravl, så betyr det ikke så mye hvor mange valper en hann er far til, men hvor mange av de valpene som går videre i avl. Om en hann har 100 valper etter seg og kun en går videre i avl er den ingen matador.

Om en hann har 100 valper etter seg, og bare en av de går videre i avl, er neppe hverken hannen eller avkommet hans noe som er verdt å avle videre på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en hann har 100 valper etter seg, og bare en av de går videre i avl, er neppe hverken hannen eller avkommet hans noe som er verdt å avle videre på?

Riktig! Derfor er ikke hannen en matador heller, iom at hans gener ikke blir vidtspredt, uavhengig av regler, kotyme og antall valper.

Det jeg forsøkte å si er at matadoravl er ikke sort/hvitt, man må se på hvor mange av valpene til en hann (eller en tispe for den saks skyld) går videre i avl før man kan kalle det matadoravl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke slik at det er valpekjøperne som styrer markedet. Hadde det vert det ville det knapt vert noen som avlet renrasede hunder til høye priser.

Valpekjøperne må kjøpe det som tilbys på markedet og er født eller vil bli født av valper. Det å stoppe matadoravl er opp til rasehund klubbene. Det er de som må lage retningslinjer for dette og håndheve dem. Shih tzu klubbeb har bestemt kunn 50 valper pr hann og maks fire kull pr tispe. Alder på tispe som skal ha kull må være mellom 2 og 8 år og tispen kan ikke få første kull når hun er over 5år. Avvik fra dette vil ikke anerkjennes av klubben.

Det er vel slik at det er mange dume folk som driver med avl og da trenger klubbene å sette klare retningslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke slik at det er valpekjøperne som styrer markedet. Hadde det vert det ville det knapt vert noen som avlet renrasede hunder til høye priser.

Valpekjøperne må kjøpe det som tilbys på markedet og er født eller vil bli født av valper. Det å stoppe matadoravl er opp til rasehund klubbene. Det er de som må lage retningslinjer for dette og håndheve dem. Shih tzu klubbeb har bestemt kunn 50 valper pr hann og maks fire kull pr tispe. Alder på tispe som skal ha kull må være mellom 2 og 8 år og tispen kan ikke få første kull når hun er over 5år. Avvik fra dette vil ikke anerkjennes av klubben.

Det er vel slik at det er mange dume folk som driver med avl og da trenger klubbene å sette klare retningslinjer.

Hvem styrer markedet dersom det ikke er kjøperen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke slik at det er valpekjøperne som styrer markedet. Hadde det vert det ville det knapt vert noen som avlet renrasede hunder til høye priser.

Høh? Selvfølgelig er det valpekjøperne som styrer markedet.

Valpekjøperne må kjøpe det som tilbys på markedet og er født eller vil bli født av valper. Det å stoppe matadoravl er opp til rasehund klubbene. Det er de som må lage retningslinjer for dette og håndheve dem. Shih tzu klubbeb har bestemt kunn 50 valper pr hann og maks fire kull pr tispe. Alder på tispe som skal ha kull må være mellom 2 og 8 år og tispen kan ikke få første kull når hun er over 5år. Avvik fra dette vil ikke anerkjennes av klubben.

Jeg ser ikke hvordan det vil endre på så mye. Veldig mange går utenfor raseklubbens anbefaling. Bare se på min rase, der er det ikke lenger mange parringer som går innunder klubbens anbefaling. Allikevel selges valpene kjempefort. Valpekjøperne bestemmer markedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke slik at det er valpekjøperne som styrer markedet. Hadde det vert det ville det knapt vert noen som avlet renrasede hunder til høye priser.

Valpekjøperne må kjøpe det som tilbys på markedet og er født eller vil bli født av valper. Det å stoppe matadoravl er opp til rasehund klubbene. Det er de som må lage retningslinjer for dette og håndheve dem. Shih tzu klubbeb har bestemt kunn 50 valper pr hann og maks fire kull pr tispe. Alder på tispe som skal ha kull må være mellom 2 og 8 år og tispen kan ikke få første kull når hun er over 5år. Avvik fra dette vil ikke anerkjennes av klubben.

Sier som de andre, selvfølgelig er det valpekjøper som styrer markedet. Man må da overhodet ikke kjøpe det som tilbys på markedet, det er fullt mulig å la være.

Og igjen står man fritt til å velge hvilken oppdretter, kombinasjon man ønsker å kjøpe ifra.

Igjen er det kun NKK som kan nekte registrering av valper, selvom raseklubben kan velge å ikke støtte kombinasjonen. I etterkant er det fremdeles mulig å avle, men da blir ikke individene registrert.

Selvom klubben din har bestemt maks 50 valper pr hann, kan den fint avles mye mer på, for det er NKK sine regler som styrer registrering av valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare presisere at det ikke er kun i utstillingslinjer det foregår matadoravl. Det foregår i aller høyeste grad i brukslinjer også.

På min egen rase kan man jo for eksempel se på Klemm vom Roten Falken som har 341 avkom registrerte på working-dog, og det er garantert en hel del som ikke ligger der.

Veldig godt poeng!

Ang matadoravl, så betyr det ikke så mye hvor mange valper en hann er far til, men hvor mange av de valpene som går videre i avl. Om en hann har 100 valper etter seg og kun en går videre i avl er den ingen matador.

Jeg er ikke ubetinget enig med deg, men jeg leter kanskje etter et annet uttrykk enn matadoravl i den sammenhengen.

For det kan være slik at en hannhund med veldig mange avkom som ikke brukes i avl ødelegger for rasen med sin matadorparring, fordi han også har gitt en hærskare med døtre som åpenbart ikke kan parres med sine brødre og halvbrødre. Så hvis det er årsaken til at hans sønner ikke brukes i avl, har han jo likevel blitt brukt altfor, altfor mye og ødelagt en del for rasen.

Nå skal det ekstreme tilfeller til for at dette skjer, og en har forhåpentligvis ubeslektede linjer å bruke i utlandet. Men noen ganger blir en hannhund ikke brukt ikke fordi han ikke er bra nok, men fordi han er bror, halvbror, onkel, nevø eller sånt til for mange tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
×
×
  • Opprett ny...