Gå til innhold
Hundesonen.no

Akita Inu


NicolaiVaage

Recommended Posts

Heisann, jeg og samboeren min etter mye lesing og diskutering frem og tilbake i flere uker har bestemt oss å gå for Akati rasen (Samboeren min flat pladask for den når han så filmen Hachi: A dog's tale)

Så lurte på om det var noen her inne som hadde litt oversikt over hvilke oppdretter rundt i Norge som har slike hunder tilgjengelig i nærmeste fremtid?

Bor i Trondheim for øyeblikket og fant denne klubben: http://www2.akinuba.no/index.php som ligger en drøy 1 halvannen å kjøre, men ser ikke ut som det har hvert oppdateringer på den siden på et år.

Noen hjelpelige tips til anskaffelse av en Akita hund ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper dere vet mer om rasen enn bare å ville ha den fordi dere har sett den på film? :icon_confused:

Det er ikke den letteste rasen å ha, vet ikke om dere er vant med hund, men dere bør vite endel om instingtene dems, hvordan de kan være i forhold til andre hunder osv osv :)

Mulig jeg tråkker i salaten og dere vet dette om Akitaen, men vil bare nevne at det er ikke rasen man skaffer seg bare fordi den er "søt" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe neida Renate, har lest masse om Akitaen den siste uken, har selv bodd med Hund, men aldri eid en selv så det går nok fint. Er klar over at dressering av en Akita kan være tungvindt i starten, men det skal nok gå fint!

Takker Emma, skal ta en telefon til hun i morgen! :)

Ok, det er bra dere vet om det, ville bare advare dere hvis dere ikke viste om det ;)

Er selv rundt masse Akitaer, så kunne ikke la være å spørre deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ny her på forumet, men jeg har selv Akita og vil prøve å svare litt.

Anbefaler deg å sette deg godt inn i rasen både de positive og negative sidene. Som nevnt så er det mye informasjon å finne på rase klubbens internett side, der finnes også oversikt over oppdrettere og linker til demmes hjemmeside.

I bladet Hundesport var det også en rasepresentasjon og du finner link til denne hos NKK og Akita klubben.

En Akita er en rase som kan bli din beste venn og er utrolig lojal mot familien og har utrolig mange positive sider men det er også viktig å sette seg inn i de sidene som kan være litt negative. De kan være utrolig sta, samtidig som de har lett for å lære nye ting, men man må av og til trene på en annen måte enn det man vil gjøre med en "bruksrase". De har jakt instinkt og ikke alle kan gå løs i skog og mark. Flink med spor og noen bruker de som bandhund på elgjakt.

De er som regel veldig rolig innendørs og bjeffer lite dog finnes det unntak, slik som mi som bjeffer ute i hagen når det går folk på veien.

Enkelte kan bli agresiv mot hunder av samme kjønn og å starte miljøtrening tidlig er viktig.

Ble langt dette, men som sagt dette er store hunder og det hjelper ikke at de er veldig søte når de er små, man må vite hva man skaffer seg når man kjøper en Akita.

Det er også veldig få kull i Norge og Sverige pr år, så man kan regne med lang vente tid på valp om man ikke vil importere fra andre land. Viktig å sjekke oppdretter nøye.

Men for min del så vil jeg ikke ha noen annen rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg blir skeptisk til det å kicke på en rase på bakgrunn av en film... Og du bør nok belage deg på at sjøl om du trur du har bestemt deg etter å ha lest om rasen i noen uker, så har du kanskje ikke det når du får litt mer innsikt. :) Ikke fordi at akitaer er så håpløse, men fordi man gjerne er innom en del raser før man til slutt lander en beslutning, som ikke nødvendigvis er den man starta med, fordi ting endrer seg.

Kennelen du linker til, Akinuba, drives av brukeren Inu her på forumet. Dersom du tar en tlf til Lisbeth, er jeg sikker på at dere får en fin hundeprat sammen. Hun er ei real og kunnskapsrik dame med mål og mening med oppdrettet sitt.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg blir skeptisk til det å kicke på en rase på bakgrunn av en film... Og du bør nok belage deg på at sjøl om du trur du har bestemt deg etter å ha lest om rasen i noen uker, så har du kanskje ikke det når du får litt mer innsikt. :) Ikke fordi at akitaer er så håpløse, men fordi man gjerne er innom en del raser før man til slutt lander en beslutning, som ikke nødvendigvis er den man starta med, fordi ting endrer seg.

Kennelen du linker til, Akinuba, drives av brukeren Inu her på forumet. Dersom du tar en tlf til Lisbeth, er jeg sikker på at dere får en fin hundeprat sammen. Hun er ei real og kunnskapsrik dame med mål og mening med oppdrettet sitt.

Lykke til!

Filmen har ikke mye med valget å gjøre so mnevnt over.

Det begynte først med en Alaskan malamute, men den egner seg ikke for våres forhold, så en Siberian Husky, men de kan ende med å Ule ltit for mye til et rolig nabolag og tenkte på at vi skulle finne en hund som var rolig familiehund. Så da ble valget imellom en samojed eller en en Akita, etter mye om og men frem og tilbake så falgt valget på en Akita. Om samboeren min vil ha en Akita over en Samojed pga utseende på hunden på filmen skal ikke jeg svare på, jeg vil ihvertfall ha en fordi jeg har lest mye positivt om den og vil ha en hund som trenger mye oppmerksomhet utenfor det ekstremeste-laget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det er noe rart jeg, at en flott hund man ser på tv eller film kan trigge et ønske og en interesse. Et sted må man jo se hunden først... og hvis rasen man blir betatt av også passer en på andre måter, finnes det jo ikke noe bedre enn det.

Men ja, undersøk nøye, snakk med oppdrettere, og hils på flere individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med fare for å virke litt brysk- det er relativt stor forskjell på malamute, siberian, samojed og akita. Det eneste de tre første har til felles er at de er polare trekkhunder, det er store forskjeller i væremåte mellom disse tre. men de er kanskje likere hverandre enn akitaen er disse tre igjen- da akita er en helt annen type hund.

Av disse rasene som her er nevnt er nok samojed den enkleste, men også den som bjeffer mest og trenger mest pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med fare for å virke litt brysk- det er relativt stor forskjell på malamute, siberian, samojed og akita. Det eneste de tre første har til felles er at de er polare trekkhunder, det er store forskjeller i væremåte mellom disse tre. men de er kanskje likere hverandre enn akitaen er disse tre igjen- da akita er en helt annen type hund.

Av disse rasene som her er nevnt er nok samojed den enkleste, men også den som bjeffer mest og trenger mest pelsstell.

Det var et eksempel i at den første "Den var fin den vil jeg ha" hunden var en Malamute, etter dager med lesing så har jeg bestemt meg for en Akita fordi egenskapene, væremåten og oppdragelsen på en Akita passer meg mye bedre - altså, en Malamute og husky ble uaktuell.

Men ja, har hørt at en samojed kan være litt vell bjeffete, enda jeg forstår det som at i den grad den bjeffer er etter hvordan den har vokst opp, selv om den selvfølgelig ikke kan dresseres til å ikke bjeffe på en forsvarlig måte. Uansett så virker Akita'en mye bedre til våres forhold :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man bestemmer seg for Akita etter å ha satt seg grundig inn i rasen så er det verdt ventingen på valp.

Som jeg skrev tidligere så kan det være vanskelig å få tak i valper i Norge og Sverige, få kull som blir født pr. år.

Ett godt tips om du ikke må ha valp akkurat nå er å reise til Hunderfossen i pinsen, da arr det Japanspesialen som er 3 utstillinger over 2 dager. De som er med er Norsk Akita klubb, Norsk Shiba klubb og Norsk Amerikansk Akita klubb.

Tror ikke du finner så mange Akitaer og oppdrettere samlet noe annet sted i Norge enn denne helgen på Japanspesialen, det er verdt å ta turen dit om du vil se og snakke med eiere av Akita.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal få deg en Akita, jeg. Tror motivasjon er viktigere enn kunnskap i mange tilfeller. Og det er bedre å få seg en hund man VIL ha, kontra enn man vet man klarer fordi den er "enkel".

Har lyst på Akita selv jeg. Har hatt lyst på det i mange år. Men jeg må ha en hund som kan gå løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går tog rett forbi og det er også ett togstopp på Hunderfossen familiepark (tror jeg det heter). Mulig at det nå ikke er noe ledig overnatting på selve Hunderfossen, men det er andre alternativer rundt om for overnatting.

Ikke alle Akitaer som kan gå løs om sommeren/vinteren, da de kan ha mye jakt i seg (individuelle forskjeller så klart).

Jeg ventet i mange år før det passet å kjøpe seg en Akita (jobb og bolig forhold).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah kult, får se om vi får tatt turen på det. Har muligens ikke bil i den perioden, men går vell an å ta toget hehe.

Hadde hvert kult om noen i Trondheim har en Akita som de er ute å går med om dagene :)

Lisbeth (som driver kennel Akinuba i Trøndelag) og jeg er med på å arrangere Japanspesialen, så jeg anbefaler deg definitivt å ta turen! :lol:

Samkjønnsaggresjon og jaktinnstinkt er noe av det som gjør at en akita (og shiba, som jeg har) kan være utfordrende å ha løse. Men et hundehold er så mye mer enn hvorvidt hunden bjeffer, hvorvidt man kan ha den løs, hvorvidt den er lett å dressere. Man finner en måte, et sett å leve på, som fungerer for deg og hunden. Og for at det skal bli sånn, må man ha gjort seg opp en del tanker i forkant om akkurat det, ellers blir det veldig slitsomt, spesielt med japanske raser... :whistle: Men fy søren, jeg ville ALDRI bytta bort mine mongisfrøkner for noe i hele verden. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lisbeth (som driver kennel Akinuba i Trøndelag) og jeg er med på å arrangere Japanspesialen, så jeg anbefaler deg definitivt å ta turen! :lol:

Samkjønnsaggresjon og jaktinnstinkt er noe av det som gjør at en akita (og shiba, som jeg har) kan være utfordrende å ha løse. Men et hundehold er så mye mer enn hvorvidt hunden bjeffer, hvorvidt man kan ha den løs, hvorvidt den er lett å dressere. Man finner en måte, et sett å leve på, som fungerer for deg og hunden. Og for at det skal bli sånn, må man ha gjort seg opp en del tanker i forkant om akkurat det, ellers blir det veldig slitsomt, spesielt med japanske raser... :whistle: Men fy søren, jeg ville ALDRI bytta bort mine mongisfrøkner for noe i hele verden. :wub:

Ahh så gøy, kommer nok til å ta turen, men tenkte likevel å ringe til Norges Akita Klubb bare for å høre om de har en oversikt på kull i Norge, vil helst ikke dra helt til Sverige for å hente en.

Vi får se hva som er tilgjengelig og når, men vi stiller nok opp på Japanspesialen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan.

Det er nok lite aktivitet på valpefronten på akita, så det kan bli litt venting... Men skal dere først ha akita, er det bedre å vente på "den rette"! Akitaer kan ha ulike personligheter og det er viktig at valpen passer til eiers "behov". Samtidig fordrer jo dette at eier er ærlig om forventninger, erfaringer og mål...

Hvis man sier man vil ha en hund med litt fart, og så får man det og blir helt overveldet, da har man ikke vært ærlig.

Man skal også være inneforstått med hva det er man kjøper. Det er vanskelig å forklare dette skriftlig, så jeg foretrekker at interesserte kommer hit. Da kan man snakke og vise med ulike hunder.

Synd dere ikke har bil, for jeg har masse utstyr som skulle vært med til Hunderfossen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...