Gå til innhold
Hundesonen.no

Akita Inu


NicolaiVaage

Recommended Posts

Skrevet

Heisann, jeg og samboeren min etter mye lesing og diskutering frem og tilbake i flere uker har bestemt oss å gå for Akati rasen (Samboeren min flat pladask for den når han så filmen Hachi: A dog's tale)

Så lurte på om det var noen her inne som hadde litt oversikt over hvilke oppdretter rundt i Norge som har slike hunder tilgjengelig i nærmeste fremtid?

Bor i Trondheim for øyeblikket og fant denne klubben: http://www2.akinuba.no/index.php som ligger en drøy 1 halvannen å kjøre, men ser ikke ut som det har hvert oppdateringer på den siden på et år.

Noen hjelpelige tips til anskaffelse av en Akita hund ? :)

Skrevet

Jeg håper dere vet mer om rasen enn bare å ville ha den fordi dere har sett den på film? :icon_confused:

Det er ikke den letteste rasen å ha, vet ikke om dere er vant med hund, men dere bør vite endel om instingtene dems, hvordan de kan være i forhold til andre hunder osv osv :)

Mulig jeg tråkker i salaten og dere vet dette om Akitaen, men vil bare nevne at det er ikke rasen man skaffer seg bare fordi den er "søt" ;)

Skrevet

Du linker til en lokal oppdretter.

Den nasjonale raseklubben finner du her, jeg anbefaler å ta kontakt med de. Raseklubbene har ofte valpeformidling og oversikt over planlagte kull.

Skrevet

Hehe neida Renate, har lest masse om Akitaen den siste uken, har selv bodd med Hund, men aldri eid en selv så det går nok fint. Er klar over at dressering av en Akita kan være tungvindt i starten, men det skal nok gå fint!

Takker Emma, skal ta en telefon til hun i morgen! :)

Skrevet

Hehe neida Renate, har lest masse om Akitaen den siste uken, har selv bodd med Hund, men aldri eid en selv så det går nok fint. Er klar over at dressering av en Akita kan være tungvindt i starten, men det skal nok gå fint!

Takker Emma, skal ta en telefon til hun i morgen! :)

Ok, det er bra dere vet om det, ville bare advare dere hvis dere ikke viste om det ;)

Er selv rundt masse Akitaer, så kunne ikke la være å spørre deg :)

Skrevet

Er ny her på forumet, men jeg har selv Akita og vil prøve å svare litt.

Anbefaler deg å sette deg godt inn i rasen både de positive og negative sidene. Som nevnt så er det mye informasjon å finne på rase klubbens internett side, der finnes også oversikt over oppdrettere og linker til demmes hjemmeside.

I bladet Hundesport var det også en rasepresentasjon og du finner link til denne hos NKK og Akita klubben.

En Akita er en rase som kan bli din beste venn og er utrolig lojal mot familien og har utrolig mange positive sider men det er også viktig å sette seg inn i de sidene som kan være litt negative. De kan være utrolig sta, samtidig som de har lett for å lære nye ting, men man må av og til trene på en annen måte enn det man vil gjøre med en "bruksrase". De har jakt instinkt og ikke alle kan gå løs i skog og mark. Flink med spor og noen bruker de som bandhund på elgjakt.

De er som regel veldig rolig innendørs og bjeffer lite dog finnes det unntak, slik som mi som bjeffer ute i hagen når det går folk på veien.

Enkelte kan bli agresiv mot hunder av samme kjønn og å starte miljøtrening tidlig er viktig.

Ble langt dette, men som sagt dette er store hunder og det hjelper ikke at de er veldig søte når de er små, man må vite hva man skaffer seg når man kjøper en Akita.

Det er også veldig få kull i Norge og Sverige pr år, så man kan regne med lang vente tid på valp om man ikke vil importere fra andre land. Viktig å sjekke oppdretter nøye.

Men for min del så vil jeg ikke ha noen annen rase :)

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg blir skeptisk til det å kicke på en rase på bakgrunn av en film... Og du bør nok belage deg på at sjøl om du trur du har bestemt deg etter å ha lest om rasen i noen uker, så har du kanskje ikke det når du får litt mer innsikt. :) Ikke fordi at akitaer er så håpløse, men fordi man gjerne er innom en del raser før man til slutt lander en beslutning, som ikke nødvendigvis er den man starta med, fordi ting endrer seg.

Kennelen du linker til, Akinuba, drives av brukeren Inu her på forumet. Dersom du tar en tlf til Lisbeth, er jeg sikker på at dere får en fin hundeprat sammen. Hun er ei real og kunnskapsrik dame med mål og mening med oppdrettet sitt.

Lykke til!

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg blir skeptisk til det å kicke på en rase på bakgrunn av en film... Og du bør nok belage deg på at sjøl om du trur du har bestemt deg etter å ha lest om rasen i noen uker, så har du kanskje ikke det når du får litt mer innsikt. :) Ikke fordi at akitaer er så håpløse, men fordi man gjerne er innom en del raser før man til slutt lander en beslutning, som ikke nødvendigvis er den man starta med, fordi ting endrer seg.

Kennelen du linker til, Akinuba, drives av brukeren Inu her på forumet. Dersom du tar en tlf til Lisbeth, er jeg sikker på at dere får en fin hundeprat sammen. Hun er ei real og kunnskapsrik dame med mål og mening med oppdrettet sitt.

Lykke til!

Filmen har ikke mye med valget å gjøre so mnevnt over.

Det begynte først med en Alaskan malamute, men den egner seg ikke for våres forhold, så en Siberian Husky, men de kan ende med å Ule ltit for mye til et rolig nabolag og tenkte på at vi skulle finne en hund som var rolig familiehund. Så da ble valget imellom en samojed eller en en Akita, etter mye om og men frem og tilbake så falgt valget på en Akita. Om samboeren min vil ha en Akita over en Samojed pga utseende på hunden på filmen skal ikke jeg svare på, jeg vil ihvertfall ha en fordi jeg har lest mye positivt om den og vil ha en hund som trenger mye oppmerksomhet utenfor det ekstremeste-laget :)

Skrevet

Synes ikke det er noe rart jeg, at en flott hund man ser på tv eller film kan trigge et ønske og en interesse. Et sted må man jo se hunden først... og hvis rasen man blir betatt av også passer en på andre måter, finnes det jo ikke noe bedre enn det.

Men ja, undersøk nøye, snakk med oppdrettere, og hils på flere individer.

Skrevet

med fare for å virke litt brysk- det er relativt stor forskjell på malamute, siberian, samojed og akita. Det eneste de tre første har til felles er at de er polare trekkhunder, det er store forskjeller i væremåte mellom disse tre. men de er kanskje likere hverandre enn akitaen er disse tre igjen- da akita er en helt annen type hund.

Av disse rasene som her er nevnt er nok samojed den enkleste, men også den som bjeffer mest og trenger mest pelsstell.

Skrevet

med fare for å virke litt brysk- det er relativt stor forskjell på malamute, siberian, samojed og akita. Det eneste de tre første har til felles er at de er polare trekkhunder, det er store forskjeller i væremåte mellom disse tre. men de er kanskje likere hverandre enn akitaen er disse tre igjen- da akita er en helt annen type hund.

Av disse rasene som her er nevnt er nok samojed den enkleste, men også den som bjeffer mest og trenger mest pelsstell.

Det var et eksempel i at den første "Den var fin den vil jeg ha" hunden var en Malamute, etter dager med lesing så har jeg bestemt meg for en Akita fordi egenskapene, væremåten og oppdragelsen på en Akita passer meg mye bedre - altså, en Malamute og husky ble uaktuell.

Men ja, har hørt at en samojed kan være litt vell bjeffete, enda jeg forstår det som at i den grad den bjeffer er etter hvordan den har vokst opp, selv om den selvfølgelig ikke kan dresseres til å ikke bjeffe på en forsvarlig måte. Uansett så virker Akita'en mye bedre til våres forhold :)

Skrevet

Om man bestemmer seg for Akita etter å ha satt seg grundig inn i rasen så er det verdt ventingen på valp.

Som jeg skrev tidligere så kan det være vanskelig å få tak i valper i Norge og Sverige, få kull som blir født pr. år.

Ett godt tips om du ikke må ha valp akkurat nå er å reise til Hunderfossen i pinsen, da arr det Japanspesialen som er 3 utstillinger over 2 dager. De som er med er Norsk Akita klubb, Norsk Shiba klubb og Norsk Amerikansk Akita klubb.

Tror ikke du finner så mange Akitaer og oppdrettere samlet noe annet sted i Norge enn denne helgen på Japanspesialen, det er verdt å ta turen dit om du vil se og snakke med eiere av Akita.

Skrevet

Ah kult, får se om vi får tatt turen på det. Har muligens ikke bil i den perioden, men går vell an å ta toget hehe.

Hadde hvert kult om noen i Trondheim har en Akita som de er ute å går med om dagene :)

Skrevet

Synes du skal få deg en Akita, jeg. Tror motivasjon er viktigere enn kunnskap i mange tilfeller. Og det er bedre å få seg en hund man VIL ha, kontra enn man vet man klarer fordi den er "enkel".

Har lyst på Akita selv jeg. Har hatt lyst på det i mange år. Men jeg må ha en hund som kan gå løs.

Skrevet

Det går tog rett forbi og det er også ett togstopp på Hunderfossen familiepark (tror jeg det heter). Mulig at det nå ikke er noe ledig overnatting på selve Hunderfossen, men det er andre alternativer rundt om for overnatting.

Ikke alle Akitaer som kan gå løs om sommeren/vinteren, da de kan ha mye jakt i seg (individuelle forskjeller så klart).

Jeg ventet i mange år før det passet å kjøpe seg en Akita (jobb og bolig forhold).

Skrevet

Ah kult, får se om vi får tatt turen på det. Har muligens ikke bil i den perioden, men går vell an å ta toget hehe.

Hadde hvert kult om noen i Trondheim har en Akita som de er ute å går med om dagene :)

Lisbeth (som driver kennel Akinuba i Trøndelag) og jeg er med på å arrangere Japanspesialen, så jeg anbefaler deg definitivt å ta turen! :lol:

Samkjønnsaggresjon og jaktinnstinkt er noe av det som gjør at en akita (og shiba, som jeg har) kan være utfordrende å ha løse. Men et hundehold er så mye mer enn hvorvidt hunden bjeffer, hvorvidt man kan ha den løs, hvorvidt den er lett å dressere. Man finner en måte, et sett å leve på, som fungerer for deg og hunden. Og for at det skal bli sånn, må man ha gjort seg opp en del tanker i forkant om akkurat det, ellers blir det veldig slitsomt, spesielt med japanske raser... :whistle: Men fy søren, jeg ville ALDRI bytta bort mine mongisfrøkner for noe i hele verden. :wub:

Skrevet

Lisbeth (som driver kennel Akinuba i Trøndelag) og jeg er med på å arrangere Japanspesialen, så jeg anbefaler deg definitivt å ta turen! :lol:

Samkjønnsaggresjon og jaktinnstinkt er noe av det som gjør at en akita (og shiba, som jeg har) kan være utfordrende å ha løse. Men et hundehold er så mye mer enn hvorvidt hunden bjeffer, hvorvidt man kan ha den løs, hvorvidt den er lett å dressere. Man finner en måte, et sett å leve på, som fungerer for deg og hunden. Og for at det skal bli sånn, må man ha gjort seg opp en del tanker i forkant om akkurat det, ellers blir det veldig slitsomt, spesielt med japanske raser... :whistle: Men fy søren, jeg ville ALDRI bytta bort mine mongisfrøkner for noe i hele verden. :wub:

Ahh så gøy, kommer nok til å ta turen, men tenkte likevel å ringe til Norges Akita Klubb bare for å høre om de har en oversikt på kull i Norge, vil helst ikke dra helt til Sverige for å hente en.

Vi får se hva som er tilgjengelig og når, men vi stiller nok opp på Japanspesialen! :)

Skrevet

Heisan.

Det er nok lite aktivitet på valpefronten på akita, så det kan bli litt venting... Men skal dere først ha akita, er det bedre å vente på "den rette"! Akitaer kan ha ulike personligheter og det er viktig at valpen passer til eiers "behov". Samtidig fordrer jo dette at eier er ærlig om forventninger, erfaringer og mål...

Hvis man sier man vil ha en hund med litt fart, og så får man det og blir helt overveldet, da har man ikke vært ærlig.

Man skal også være inneforstått med hva det er man kjøper. Det er vanskelig å forklare dette skriftlig, så jeg foretrekker at interesserte kommer hit. Da kan man snakke og vise med ulike hunder.

Synd dere ikke har bil, for jeg har masse utstyr som skulle vært med til Hunderfossen ;)

Skrevet

Er en liten mulighet for at vi får sendt BMW'en fra Lofoten om den ikke er solgt, da kunne vi gjerne ha hjulpet til, men kan ikke love noe - enda ;)

Tenkte vi tar turen bort på kennelen din på søndag, må bare få alt klart først. (Har ikke fått svare på mailen enda. :ermm: )

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...