Gå til innhold
Hundesonen.no

Akita Inu


NicolaiVaage

Recommended Posts

Heisann, jeg og samboeren min etter mye lesing og diskutering frem og tilbake i flere uker har bestemt oss å gå for Akati rasen (Samboeren min flat pladask for den når han så filmen Hachi: A dog's tale)

Så lurte på om det var noen her inne som hadde litt oversikt over hvilke oppdretter rundt i Norge som har slike hunder tilgjengelig i nærmeste fremtid?

Bor i Trondheim for øyeblikket og fant denne klubben: http://www2.akinuba.no/index.php som ligger en drøy 1 halvannen å kjøre, men ser ikke ut som det har hvert oppdateringer på den siden på et år.

Noen hjelpelige tips til anskaffelse av en Akita hund ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper dere vet mer om rasen enn bare å ville ha den fordi dere har sett den på film? :icon_confused:

Det er ikke den letteste rasen å ha, vet ikke om dere er vant med hund, men dere bør vite endel om instingtene dems, hvordan de kan være i forhold til andre hunder osv osv :)

Mulig jeg tråkker i salaten og dere vet dette om Akitaen, men vil bare nevne at det er ikke rasen man skaffer seg bare fordi den er "søt" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe neida Renate, har lest masse om Akitaen den siste uken, har selv bodd med Hund, men aldri eid en selv så det går nok fint. Er klar over at dressering av en Akita kan være tungvindt i starten, men det skal nok gå fint!

Takker Emma, skal ta en telefon til hun i morgen! :)

Ok, det er bra dere vet om det, ville bare advare dere hvis dere ikke viste om det ;)

Er selv rundt masse Akitaer, så kunne ikke la være å spørre deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ny her på forumet, men jeg har selv Akita og vil prøve å svare litt.

Anbefaler deg å sette deg godt inn i rasen både de positive og negative sidene. Som nevnt så er det mye informasjon å finne på rase klubbens internett side, der finnes også oversikt over oppdrettere og linker til demmes hjemmeside.

I bladet Hundesport var det også en rasepresentasjon og du finner link til denne hos NKK og Akita klubben.

En Akita er en rase som kan bli din beste venn og er utrolig lojal mot familien og har utrolig mange positive sider men det er også viktig å sette seg inn i de sidene som kan være litt negative. De kan være utrolig sta, samtidig som de har lett for å lære nye ting, men man må av og til trene på en annen måte enn det man vil gjøre med en "bruksrase". De har jakt instinkt og ikke alle kan gå løs i skog og mark. Flink med spor og noen bruker de som bandhund på elgjakt.

De er som regel veldig rolig innendørs og bjeffer lite dog finnes det unntak, slik som mi som bjeffer ute i hagen når det går folk på veien.

Enkelte kan bli agresiv mot hunder av samme kjønn og å starte miljøtrening tidlig er viktig.

Ble langt dette, men som sagt dette er store hunder og det hjelper ikke at de er veldig søte når de er små, man må vite hva man skaffer seg når man kjøper en Akita.

Det er også veldig få kull i Norge og Sverige pr år, så man kan regne med lang vente tid på valp om man ikke vil importere fra andre land. Viktig å sjekke oppdretter nøye.

Men for min del så vil jeg ikke ha noen annen rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg blir skeptisk til det å kicke på en rase på bakgrunn av en film... Og du bør nok belage deg på at sjøl om du trur du har bestemt deg etter å ha lest om rasen i noen uker, så har du kanskje ikke det når du får litt mer innsikt. :) Ikke fordi at akitaer er så håpløse, men fordi man gjerne er innom en del raser før man til slutt lander en beslutning, som ikke nødvendigvis er den man starta med, fordi ting endrer seg.

Kennelen du linker til, Akinuba, drives av brukeren Inu her på forumet. Dersom du tar en tlf til Lisbeth, er jeg sikker på at dere får en fin hundeprat sammen. Hun er ei real og kunnskapsrik dame med mål og mening med oppdrettet sitt.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg blir skeptisk til det å kicke på en rase på bakgrunn av en film... Og du bør nok belage deg på at sjøl om du trur du har bestemt deg etter å ha lest om rasen i noen uker, så har du kanskje ikke det når du får litt mer innsikt. :) Ikke fordi at akitaer er så håpløse, men fordi man gjerne er innom en del raser før man til slutt lander en beslutning, som ikke nødvendigvis er den man starta med, fordi ting endrer seg.

Kennelen du linker til, Akinuba, drives av brukeren Inu her på forumet. Dersom du tar en tlf til Lisbeth, er jeg sikker på at dere får en fin hundeprat sammen. Hun er ei real og kunnskapsrik dame med mål og mening med oppdrettet sitt.

Lykke til!

Filmen har ikke mye med valget å gjøre so mnevnt over.

Det begynte først med en Alaskan malamute, men den egner seg ikke for våres forhold, så en Siberian Husky, men de kan ende med å Ule ltit for mye til et rolig nabolag og tenkte på at vi skulle finne en hund som var rolig familiehund. Så da ble valget imellom en samojed eller en en Akita, etter mye om og men frem og tilbake så falgt valget på en Akita. Om samboeren min vil ha en Akita over en Samojed pga utseende på hunden på filmen skal ikke jeg svare på, jeg vil ihvertfall ha en fordi jeg har lest mye positivt om den og vil ha en hund som trenger mye oppmerksomhet utenfor det ekstremeste-laget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det er noe rart jeg, at en flott hund man ser på tv eller film kan trigge et ønske og en interesse. Et sted må man jo se hunden først... og hvis rasen man blir betatt av også passer en på andre måter, finnes det jo ikke noe bedre enn det.

Men ja, undersøk nøye, snakk med oppdrettere, og hils på flere individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med fare for å virke litt brysk- det er relativt stor forskjell på malamute, siberian, samojed og akita. Det eneste de tre første har til felles er at de er polare trekkhunder, det er store forskjeller i væremåte mellom disse tre. men de er kanskje likere hverandre enn akitaen er disse tre igjen- da akita er en helt annen type hund.

Av disse rasene som her er nevnt er nok samojed den enkleste, men også den som bjeffer mest og trenger mest pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med fare for å virke litt brysk- det er relativt stor forskjell på malamute, siberian, samojed og akita. Det eneste de tre første har til felles er at de er polare trekkhunder, det er store forskjeller i væremåte mellom disse tre. men de er kanskje likere hverandre enn akitaen er disse tre igjen- da akita er en helt annen type hund.

Av disse rasene som her er nevnt er nok samojed den enkleste, men også den som bjeffer mest og trenger mest pelsstell.

Det var et eksempel i at den første "Den var fin den vil jeg ha" hunden var en Malamute, etter dager med lesing så har jeg bestemt meg for en Akita fordi egenskapene, væremåten og oppdragelsen på en Akita passer meg mye bedre - altså, en Malamute og husky ble uaktuell.

Men ja, har hørt at en samojed kan være litt vell bjeffete, enda jeg forstår det som at i den grad den bjeffer er etter hvordan den har vokst opp, selv om den selvfølgelig ikke kan dresseres til å ikke bjeffe på en forsvarlig måte. Uansett så virker Akita'en mye bedre til våres forhold :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man bestemmer seg for Akita etter å ha satt seg grundig inn i rasen så er det verdt ventingen på valp.

Som jeg skrev tidligere så kan det være vanskelig å få tak i valper i Norge og Sverige, få kull som blir født pr. år.

Ett godt tips om du ikke må ha valp akkurat nå er å reise til Hunderfossen i pinsen, da arr det Japanspesialen som er 3 utstillinger over 2 dager. De som er med er Norsk Akita klubb, Norsk Shiba klubb og Norsk Amerikansk Akita klubb.

Tror ikke du finner så mange Akitaer og oppdrettere samlet noe annet sted i Norge enn denne helgen på Japanspesialen, det er verdt å ta turen dit om du vil se og snakke med eiere av Akita.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal få deg en Akita, jeg. Tror motivasjon er viktigere enn kunnskap i mange tilfeller. Og det er bedre å få seg en hund man VIL ha, kontra enn man vet man klarer fordi den er "enkel".

Har lyst på Akita selv jeg. Har hatt lyst på det i mange år. Men jeg må ha en hund som kan gå løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går tog rett forbi og det er også ett togstopp på Hunderfossen familiepark (tror jeg det heter). Mulig at det nå ikke er noe ledig overnatting på selve Hunderfossen, men det er andre alternativer rundt om for overnatting.

Ikke alle Akitaer som kan gå løs om sommeren/vinteren, da de kan ha mye jakt i seg (individuelle forskjeller så klart).

Jeg ventet i mange år før det passet å kjøpe seg en Akita (jobb og bolig forhold).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah kult, får se om vi får tatt turen på det. Har muligens ikke bil i den perioden, men går vell an å ta toget hehe.

Hadde hvert kult om noen i Trondheim har en Akita som de er ute å går med om dagene :)

Lisbeth (som driver kennel Akinuba i Trøndelag) og jeg er med på å arrangere Japanspesialen, så jeg anbefaler deg definitivt å ta turen! :lol:

Samkjønnsaggresjon og jaktinnstinkt er noe av det som gjør at en akita (og shiba, som jeg har) kan være utfordrende å ha løse. Men et hundehold er så mye mer enn hvorvidt hunden bjeffer, hvorvidt man kan ha den løs, hvorvidt den er lett å dressere. Man finner en måte, et sett å leve på, som fungerer for deg og hunden. Og for at det skal bli sånn, må man ha gjort seg opp en del tanker i forkant om akkurat det, ellers blir det veldig slitsomt, spesielt med japanske raser... :whistle: Men fy søren, jeg ville ALDRI bytta bort mine mongisfrøkner for noe i hele verden. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lisbeth (som driver kennel Akinuba i Trøndelag) og jeg er med på å arrangere Japanspesialen, så jeg anbefaler deg definitivt å ta turen! :lol:

Samkjønnsaggresjon og jaktinnstinkt er noe av det som gjør at en akita (og shiba, som jeg har) kan være utfordrende å ha løse. Men et hundehold er så mye mer enn hvorvidt hunden bjeffer, hvorvidt man kan ha den løs, hvorvidt den er lett å dressere. Man finner en måte, et sett å leve på, som fungerer for deg og hunden. Og for at det skal bli sånn, må man ha gjort seg opp en del tanker i forkant om akkurat det, ellers blir det veldig slitsomt, spesielt med japanske raser... :whistle: Men fy søren, jeg ville ALDRI bytta bort mine mongisfrøkner for noe i hele verden. :wub:

Ahh så gøy, kommer nok til å ta turen, men tenkte likevel å ringe til Norges Akita Klubb bare for å høre om de har en oversikt på kull i Norge, vil helst ikke dra helt til Sverige for å hente en.

Vi får se hva som er tilgjengelig og når, men vi stiller nok opp på Japanspesialen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan.

Det er nok lite aktivitet på valpefronten på akita, så det kan bli litt venting... Men skal dere først ha akita, er det bedre å vente på "den rette"! Akitaer kan ha ulike personligheter og det er viktig at valpen passer til eiers "behov". Samtidig fordrer jo dette at eier er ærlig om forventninger, erfaringer og mål...

Hvis man sier man vil ha en hund med litt fart, og så får man det og blir helt overveldet, da har man ikke vært ærlig.

Man skal også være inneforstått med hva det er man kjøper. Det er vanskelig å forklare dette skriftlig, så jeg foretrekker at interesserte kommer hit. Da kan man snakke og vise med ulike hunder.

Synd dere ikke har bil, for jeg har masse utstyr som skulle vært med til Hunderfossen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...