Gå til innhold
Hundesonen.no

Akita Inu


NicolaiVaage

Recommended Posts

Heisann, jeg og samboeren min etter mye lesing og diskutering frem og tilbake i flere uker har bestemt oss å gå for Akati rasen (Samboeren min flat pladask for den når han så filmen Hachi: A dog's tale)

Så lurte på om det var noen her inne som hadde litt oversikt over hvilke oppdretter rundt i Norge som har slike hunder tilgjengelig i nærmeste fremtid?

Bor i Trondheim for øyeblikket og fant denne klubben: http://www2.akinuba.no/index.php som ligger en drøy 1 halvannen å kjøre, men ser ikke ut som det har hvert oppdateringer på den siden på et år.

Noen hjelpelige tips til anskaffelse av en Akita hund ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper dere vet mer om rasen enn bare å ville ha den fordi dere har sett den på film? :icon_confused:

Det er ikke den letteste rasen å ha, vet ikke om dere er vant med hund, men dere bør vite endel om instingtene dems, hvordan de kan være i forhold til andre hunder osv osv :)

Mulig jeg tråkker i salaten og dere vet dette om Akitaen, men vil bare nevne at det er ikke rasen man skaffer seg bare fordi den er "søt" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe neida Renate, har lest masse om Akitaen den siste uken, har selv bodd med Hund, men aldri eid en selv så det går nok fint. Er klar over at dressering av en Akita kan være tungvindt i starten, men det skal nok gå fint!

Takker Emma, skal ta en telefon til hun i morgen! :)

Ok, det er bra dere vet om det, ville bare advare dere hvis dere ikke viste om det ;)

Er selv rundt masse Akitaer, så kunne ikke la være å spørre deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ny her på forumet, men jeg har selv Akita og vil prøve å svare litt.

Anbefaler deg å sette deg godt inn i rasen både de positive og negative sidene. Som nevnt så er det mye informasjon å finne på rase klubbens internett side, der finnes også oversikt over oppdrettere og linker til demmes hjemmeside.

I bladet Hundesport var det også en rasepresentasjon og du finner link til denne hos NKK og Akita klubben.

En Akita er en rase som kan bli din beste venn og er utrolig lojal mot familien og har utrolig mange positive sider men det er også viktig å sette seg inn i de sidene som kan være litt negative. De kan være utrolig sta, samtidig som de har lett for å lære nye ting, men man må av og til trene på en annen måte enn det man vil gjøre med en "bruksrase". De har jakt instinkt og ikke alle kan gå løs i skog og mark. Flink med spor og noen bruker de som bandhund på elgjakt.

De er som regel veldig rolig innendørs og bjeffer lite dog finnes det unntak, slik som mi som bjeffer ute i hagen når det går folk på veien.

Enkelte kan bli agresiv mot hunder av samme kjønn og å starte miljøtrening tidlig er viktig.

Ble langt dette, men som sagt dette er store hunder og det hjelper ikke at de er veldig søte når de er små, man må vite hva man skaffer seg når man kjøper en Akita.

Det er også veldig få kull i Norge og Sverige pr år, så man kan regne med lang vente tid på valp om man ikke vil importere fra andre land. Viktig å sjekke oppdretter nøye.

Men for min del så vil jeg ikke ha noen annen rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg blir skeptisk til det å kicke på en rase på bakgrunn av en film... Og du bør nok belage deg på at sjøl om du trur du har bestemt deg etter å ha lest om rasen i noen uker, så har du kanskje ikke det når du får litt mer innsikt. :) Ikke fordi at akitaer er så håpløse, men fordi man gjerne er innom en del raser før man til slutt lander en beslutning, som ikke nødvendigvis er den man starta med, fordi ting endrer seg.

Kennelen du linker til, Akinuba, drives av brukeren Inu her på forumet. Dersom du tar en tlf til Lisbeth, er jeg sikker på at dere får en fin hundeprat sammen. Hun er ei real og kunnskapsrik dame med mål og mening med oppdrettet sitt.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg blir skeptisk til det å kicke på en rase på bakgrunn av en film... Og du bør nok belage deg på at sjøl om du trur du har bestemt deg etter å ha lest om rasen i noen uker, så har du kanskje ikke det når du får litt mer innsikt. :) Ikke fordi at akitaer er så håpløse, men fordi man gjerne er innom en del raser før man til slutt lander en beslutning, som ikke nødvendigvis er den man starta med, fordi ting endrer seg.

Kennelen du linker til, Akinuba, drives av brukeren Inu her på forumet. Dersom du tar en tlf til Lisbeth, er jeg sikker på at dere får en fin hundeprat sammen. Hun er ei real og kunnskapsrik dame med mål og mening med oppdrettet sitt.

Lykke til!

Filmen har ikke mye med valget å gjøre so mnevnt over.

Det begynte først med en Alaskan malamute, men den egner seg ikke for våres forhold, så en Siberian Husky, men de kan ende med å Ule ltit for mye til et rolig nabolag og tenkte på at vi skulle finne en hund som var rolig familiehund. Så da ble valget imellom en samojed eller en en Akita, etter mye om og men frem og tilbake så falgt valget på en Akita. Om samboeren min vil ha en Akita over en Samojed pga utseende på hunden på filmen skal ikke jeg svare på, jeg vil ihvertfall ha en fordi jeg har lest mye positivt om den og vil ha en hund som trenger mye oppmerksomhet utenfor det ekstremeste-laget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det er noe rart jeg, at en flott hund man ser på tv eller film kan trigge et ønske og en interesse. Et sted må man jo se hunden først... og hvis rasen man blir betatt av også passer en på andre måter, finnes det jo ikke noe bedre enn det.

Men ja, undersøk nøye, snakk med oppdrettere, og hils på flere individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med fare for å virke litt brysk- det er relativt stor forskjell på malamute, siberian, samojed og akita. Det eneste de tre første har til felles er at de er polare trekkhunder, det er store forskjeller i væremåte mellom disse tre. men de er kanskje likere hverandre enn akitaen er disse tre igjen- da akita er en helt annen type hund.

Av disse rasene som her er nevnt er nok samojed den enkleste, men også den som bjeffer mest og trenger mest pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med fare for å virke litt brysk- det er relativt stor forskjell på malamute, siberian, samojed og akita. Det eneste de tre første har til felles er at de er polare trekkhunder, det er store forskjeller i væremåte mellom disse tre. men de er kanskje likere hverandre enn akitaen er disse tre igjen- da akita er en helt annen type hund.

Av disse rasene som her er nevnt er nok samojed den enkleste, men også den som bjeffer mest og trenger mest pelsstell.

Det var et eksempel i at den første "Den var fin den vil jeg ha" hunden var en Malamute, etter dager med lesing så har jeg bestemt meg for en Akita fordi egenskapene, væremåten og oppdragelsen på en Akita passer meg mye bedre - altså, en Malamute og husky ble uaktuell.

Men ja, har hørt at en samojed kan være litt vell bjeffete, enda jeg forstår det som at i den grad den bjeffer er etter hvordan den har vokst opp, selv om den selvfølgelig ikke kan dresseres til å ikke bjeffe på en forsvarlig måte. Uansett så virker Akita'en mye bedre til våres forhold :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man bestemmer seg for Akita etter å ha satt seg grundig inn i rasen så er det verdt ventingen på valp.

Som jeg skrev tidligere så kan det være vanskelig å få tak i valper i Norge og Sverige, få kull som blir født pr. år.

Ett godt tips om du ikke må ha valp akkurat nå er å reise til Hunderfossen i pinsen, da arr det Japanspesialen som er 3 utstillinger over 2 dager. De som er med er Norsk Akita klubb, Norsk Shiba klubb og Norsk Amerikansk Akita klubb.

Tror ikke du finner så mange Akitaer og oppdrettere samlet noe annet sted i Norge enn denne helgen på Japanspesialen, det er verdt å ta turen dit om du vil se og snakke med eiere av Akita.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal få deg en Akita, jeg. Tror motivasjon er viktigere enn kunnskap i mange tilfeller. Og det er bedre å få seg en hund man VIL ha, kontra enn man vet man klarer fordi den er "enkel".

Har lyst på Akita selv jeg. Har hatt lyst på det i mange år. Men jeg må ha en hund som kan gå løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går tog rett forbi og det er også ett togstopp på Hunderfossen familiepark (tror jeg det heter). Mulig at det nå ikke er noe ledig overnatting på selve Hunderfossen, men det er andre alternativer rundt om for overnatting.

Ikke alle Akitaer som kan gå løs om sommeren/vinteren, da de kan ha mye jakt i seg (individuelle forskjeller så klart).

Jeg ventet i mange år før det passet å kjøpe seg en Akita (jobb og bolig forhold).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah kult, får se om vi får tatt turen på det. Har muligens ikke bil i den perioden, men går vell an å ta toget hehe.

Hadde hvert kult om noen i Trondheim har en Akita som de er ute å går med om dagene :)

Lisbeth (som driver kennel Akinuba i Trøndelag) og jeg er med på å arrangere Japanspesialen, så jeg anbefaler deg definitivt å ta turen! :lol:

Samkjønnsaggresjon og jaktinnstinkt er noe av det som gjør at en akita (og shiba, som jeg har) kan være utfordrende å ha løse. Men et hundehold er så mye mer enn hvorvidt hunden bjeffer, hvorvidt man kan ha den løs, hvorvidt den er lett å dressere. Man finner en måte, et sett å leve på, som fungerer for deg og hunden. Og for at det skal bli sånn, må man ha gjort seg opp en del tanker i forkant om akkurat det, ellers blir det veldig slitsomt, spesielt med japanske raser... :whistle: Men fy søren, jeg ville ALDRI bytta bort mine mongisfrøkner for noe i hele verden. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lisbeth (som driver kennel Akinuba i Trøndelag) og jeg er med på å arrangere Japanspesialen, så jeg anbefaler deg definitivt å ta turen! :lol:

Samkjønnsaggresjon og jaktinnstinkt er noe av det som gjør at en akita (og shiba, som jeg har) kan være utfordrende å ha løse. Men et hundehold er så mye mer enn hvorvidt hunden bjeffer, hvorvidt man kan ha den løs, hvorvidt den er lett å dressere. Man finner en måte, et sett å leve på, som fungerer for deg og hunden. Og for at det skal bli sånn, må man ha gjort seg opp en del tanker i forkant om akkurat det, ellers blir det veldig slitsomt, spesielt med japanske raser... :whistle: Men fy søren, jeg ville ALDRI bytta bort mine mongisfrøkner for noe i hele verden. :wub:

Ahh så gøy, kommer nok til å ta turen, men tenkte likevel å ringe til Norges Akita Klubb bare for å høre om de har en oversikt på kull i Norge, vil helst ikke dra helt til Sverige for å hente en.

Vi får se hva som er tilgjengelig og når, men vi stiller nok opp på Japanspesialen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan.

Det er nok lite aktivitet på valpefronten på akita, så det kan bli litt venting... Men skal dere først ha akita, er det bedre å vente på "den rette"! Akitaer kan ha ulike personligheter og det er viktig at valpen passer til eiers "behov". Samtidig fordrer jo dette at eier er ærlig om forventninger, erfaringer og mål...

Hvis man sier man vil ha en hund med litt fart, og så får man det og blir helt overveldet, da har man ikke vært ærlig.

Man skal også være inneforstått med hva det er man kjøper. Det er vanskelig å forklare dette skriftlig, så jeg foretrekker at interesserte kommer hit. Da kan man snakke og vise med ulike hunder.

Synd dere ikke har bil, for jeg har masse utstyr som skulle vært med til Hunderfossen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...