Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunder personlighet


Synnikken

Recommended Posts

Mennesker er ikke så innmari mye mer enn en genetisk pakke pluss miljø de heller, vi bare liker å kalle det noe annet, for da føler vi oss ikke som apekatter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to relativt like hunder. Folk flest ute å gata skal ikke ha sett dem mange minuttele for å se Lillans spesielle personlighet skinne gjennom. Når jeg går på kurs med dem er dettte noe som overasker trenerne. Utseende messig så like, men personlighetsmessig så forskjellige. Man kan kanskje si at noen har mer personlighet enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dyr har personlighet, er noe de fleste dyreeiere er enig i. Det er jo en av de tingene vi liker ved dyr.

Jeg har kjent flere som aldri har likt dyr noe særlig, og som aldri har skjønt hvorfor noen kan være så glad i BARE ett dyr. De ser en hund, og ser bare ett pesende logrevesen styrt av instinkter.

Men så har de etterhvert blitt kjent med flere av mine dyr. Og plutselig ser de jo at dyra har forskjellige personligheter, og helt tydelig reagerer utifra andre ting enn gener og instinkter. Da får pipen en annen lyd....

De som mener dyr ikke har personlighet, tror jeg mangler litt innsikt, kanskje litt empati? med andre levende vesener. Jeg mener og forøvrig at mennesker er meget styrt av instinkter også ;) Lysten til å formere seg (hvertfall øve på det haha), finne en kjæreste, spise ting (selv om vi vet det er dumt), er alle "instinkter" vi er født med for ikke å dø ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to av samme rase, men i hver ende av skalaen tror jeg :P En utadendt frøken som liker å finne på ting, bruke kropp og sjel, veldig energisk og pratsom :) Og en rolig og sindig, som gjerne tusler sammen med deg løs på tur og bare koser. Som jeg omtrent aldri ser hoppe høyere enn 20cm :lol:

Kan si det sånn at jeg har en som ikke merkes innendørs og en med masse motor ;) Men begge jobber når det skal jobbes :)

Om det ikke kalles personlighet er dyr forskjellige, noe som skiller individ fra individ :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker er ikke så innmari mye mer enn en genetisk pakke pluss miljø de heller, vi bare liker å kalle det noe annet, for da føler vi oss ikke som apekatter :P

Nettopp.

Mine hunder er i hvertfall vidt forskjellige, hva det kommer av bryr jeg meg egentlig ikke om. Det er en del av deres sjarm og jeg tillater meg å kalle det personlighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

At dyr har personlighet, er noe de fleste dyreeiere er enig i. Det er jo en av de tingene vi liker ved dyr.

Jeg har kjent flere som aldri har likt dyr noe særlig, og som aldri har skjønt hvorfor noen kan være så glad i BARE ett dyr. De ser en hund, og ser bare ett pesende logrevesen styrt av instinkter.

Men så har de etterhvert blitt kjent med flere av mine dyr. Og plutselig ser de jo at dyra har forskjellige personligheter, og helt tydelig reagerer utifra andre ting enn gener og instinkter. Da får pipen en annen lyd....

De som mener dyr ikke har personlighet, tror jeg mangler litt innsikt, kanskje litt empati? med andre levende vesener. Jeg mener og forøvrig at mennesker er meget styrt av instinkter også ;) Lysten til å formere seg (hvertfall øve på det haha), finne en kjæreste, spise ting (selv om vi vet det er dumt), er alle "instinkter" vi er født med for ikke å dø ut :)

At det var?! Knakandes god diskusjons teknikk: De som ikke er enig med meg, de er litt tilbakestående.. Det tror jeg jammen skal bli min nye argumentrekke :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anyways. Jeg mener at min "personlighet"(eller individualitet, om man vil kalle det det) er definert utifra de egenskaper jeg er født med, og tillærte egenskaper som kommer fra miljøpåvirkning og oppdragelse, samt hvordan jeg reagerer på hendelser(det går vel forsåvidt under medfødte egenskaper.)

Så da ser jeg ikke hva som er forskjellen med bikkja mi? Hun er jo også forskjellig fra andre hunder pga medfødte egenskaper, og tillærte egenskaper fra miljøpåvirkning og oppdragelse. Altså har hun personlighet. Eller individualitet. Eller hundelighet. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herrefred, for en diskusjon! :lol: Kan jo ikke gjøre annet enn å le.

Hunder (og de fleste andre dyr) har like mye personlighet som et hvilket som helst menneske. Vi er alle et produkt av gener og miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Bare for ordens skyld, så har jeg ikke lest den opprinnelige tråden.

Og hvordan gjør dette hunder annerledes enn mennesker? I så fall har jo ingen individer personlighet, for "formelen" for en fenotype er det samme for allslags arter. Og både genetikk og miljø er med på å gjøre individer annerledes fra andre og skape en personlighet. Eller hva mener du at personlighet er styrt av? Ettersom det ikke er arv og miljø tydeligvis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Og hvordan gjør dette hunder annerledes enn mennesker? I så fall har jo ingen individer personlighet, for "formelen" for en fenotype er det samme for allslags arter. Og både genetikk og miljø er med på å gjøre individer annerledes fra andre og skape en personlighet. Eller hva mener du at personlighet er styrt av? Ettersom det ikke er arv og miljø tydeligvis?

Jeg har bare sagt at jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet hos hund. Jeg mener at personlighet hos mennesker er styrt av langt flere ting enn arv og miljø. Selvfølgelig hvis man definerer miljø som alt av erfaringer, læring, frie valg, evnen til å konkludere,følelser utover basale behov, samhandlinger og relasjoner med andre mennesker, så er vi helt enige at da er det kun arv og miljø som styrer en personlighet. Men det var ikke helt det jeg mente med miljø i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare sagt at jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet hos hund. Jeg mener at personlighet hos mennesker er styrt av langt flere ting enn arv og miljø. Selvfølgelig hvis man definerer miljø som alt av erfaringer, læring, frie valg, evnen til å konkludere,følelser utover basale behov, samhandlinger og relasjoner med andre mennesker, så er vi helt enige at da er det kun arv og miljø som styrer en personlighet. Men det var ikke helt det jeg mente med miljø i utgangspunktet.

"Miljø" i den sammenhengen vi snakker om nå er jo nettopp det. Alt av erfaringer, opplevelser, kunnskap osv. er "miljø" og former oss i større og mindre grad.

"Personlighet" er bare et ord, og det er kommet flere ordbokdefinisjoner tidligere i tråden som bør gjøre det ganske klinkende klart at det ikke spiller noen rolle om man går på to eller fire bein for om man HAR personlighet eller ikke. Det er jo bare et ord som beskriver et individs unike pakke med adferdsmønstre.

Ingen personlighetstrekk ved mennesket er unike for oss.

Jeg lurer på om ikke enkelte egentlig tenker på "sense of self" i denne diskusjonen og blander sammen det å ha en personlighet med det å kunne reflektere over den.

Tror denne er linket til i tråden fra før, men det er tydelgvis mange som ikke har lest hele eller forstått hva som står der (Edit: fant den ikke i tråden, jeg som har blingset). Bør leses av ALLE som har med dyr å gjøre!

http://www.viten.com/tema/menneske/borresen.htm

Kort utdrag:

"Resultatene viste at setet for hele spektret av menneskelige følelser; smerte, sult, appetitt og avsky, nysgjerrighet, glede og sorg, trygghet og angst, sinne, hat, seksualitet, omsorg og kjærlighet, er å finne i de eldste delene av vertebrathjernen, som utgjør hele hjernen hos salamanderen."

Konseptet menneskeliggjøring (antropomorfisme) er overforbrukt og misforstått.

Et utdrag til:

"Slike teknikker er logiske nok dersom man som Kennedy er sikker på, eller har vedtatt, at dyr ikke har bevissthet, følelser og en opplevelse av seg selv. Dette dogmet har overlevd siden Descartes på 1600-tal-let skapte bildet av dyret som en sjelløs maskin, og av mennesket som en maskin der en sjel er puttet inn. For Descartes’ disipler er det en selvfølge at mennesket er alene om alle «sjelelige» egenskaper, og at alle forestillinger om noe annet er antropomorfisme.

Etter Darwin må imidlertid alle fagområder akseptere at mennesket har sine «sjelelige» egenskaper som arv fra dyrene (Rachels 1991). Dyr «ligner» like lite på mennesker som en bestefar «ligner på» sitt barnebarn. Det er barnet som ligner sitt opphav. Mennesket er sjimpanseaktig, sjimpansen er ikke «menneskelignende»."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifg definisjonene er det sabla enkelt. Hva og hvem vi er bestemmes av genetikk (alt vi nedarver) og miljø (midlertidlige og permanente). Sammen utgjør dette flere ting som skiller et individ fra et annet, som gjør at ett individ er mer impulsivt enn det andre, at den ene foretrekker is og den andre sjokolade, at Cita logrer mer enn Tia osv. Det er ikke noe eget og mystisk som bestemmer hvordan mennesket skal utvikle seg; det er så enkelt som arv og miljø. Slik er det med dyr også. Og dette er med på å forme personligheter. Simple.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette kunne vært en kjempespennende diskusjon, i stedet blir det bare masse nedlatende holdinger og arrogante argumenter. Men det belyser i hvertfall den menneskelige personlighet i stor grad. EOD for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nedlatene fordi noen er uenige med deg Gråtass?

Alle er et produkt av arv og miljø, mennesker som dyr. Om du velger å kalle det personlighet/hundelighet osv er totalt opp til deg.

Hunder tar egene valg, de tenker og vurderer, de er veldig forskjellige, liker forskjellig og den ene er "staere" enn den andre, alt ettersom. Jeg velger å kalle det personlighet, om du velger å kalle det noe annet er jo helt opp til deg. At det er det samme, det er ikke så viktig kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra mitt ståsted ser jeg ikke hvordan/hvorfor hunder ikke skulle hatt personlighet. De har da like mye "rett" til det som mennesker. De er forskjellige, reagerer forskjellig akkurat som mennesker gjør. De reagere anderledes på snø, andre hunder, mat, mennesker o.s.v.

Ja, de har innstinkter, men det har mennesker også. Hos oss er de bare ikke like framtredende som hos hunder, eller kanskje ikke så merkbart vil jeg heller si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest hele denne tråden ei heller den forrige, men føler jeg bare må spørre...

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Bare for ordens skyld, så har jeg ikke lest den opprinnelige tråden.

Hva er i såfall forskjellen på menneskers og hunders personlighet? Blir ikke også mennesker født med visse genetiske pakker osv i tillegg til en nervekonstruksjon som kombinert med erfaringer gjør at vi utvikler ulike personligheter? :icon_confused: Altså, jeg er oppriktig nysgjerrig på forskjellen her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er i såfall forskjellen på menneskers og hunders personlighet? Blir ikke også mennesker født med visse genetiske pakker osv i tillegg til en nervekonstruksjon som kombinert med erfaringer gjør at vi utvikler ulike personligheter? :icon_confused: Altså, jeg er oppriktig nysgjerrig på forskjellen her.

Jeg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter et laaangt hundehold med mange hunder av forskjellige raser, skal ingen fortelle meg at hunder ikke har personlighet! Vi skal ikke menneskeliggjøre dyrene våre, men vi skal ikke undervurdere dem som individer heller. Ingenting kan bevises i hverken den ene eller andre retning, men jeg er helt ovebevist om at hunder er intelligente. De kan ha empati, de kan føle glede, sinne, forventning, skuffelse, sorg og humor. Og de viser det på forskjellige måter. Ikke to av alle mine hunder har vært like i oppførselen, selvom de har fått samme behandling i oppveksten. Og forskjellene i oppførsel har vist seg fra tidlig valpealder.

Å fremstille hunden som et instinkstyrt, ikketenkende robotvesen blir for meg helt feil. Men dette er bare basert på mange års erfaring og betraktning, og sikkert ikke holdbart i de skråsikres verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Hva er "mot, trygghet, modning og erfaring," om det ikke har noe med personlighet å gjøre?

Det du sier her skiler ikke hunder fra mennesker, så om dette betyr at hunder ikke har personlighet, så har ikke mennesker det heller.

Jeg ville selv kanskje ikke sagt at hunder har personlighet, men helt klart individualitet, og det går ut på mye av det samme (men er kanskje litt mer artsnøytralt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...