Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunder personlighet


Synnikken

Recommended Posts

Mennesker er ikke så innmari mye mer enn en genetisk pakke pluss miljø de heller, vi bare liker å kalle det noe annet, for da føler vi oss ikke som apekatter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to relativt like hunder. Folk flest ute å gata skal ikke ha sett dem mange minuttele for å se Lillans spesielle personlighet skinne gjennom. Når jeg går på kurs med dem er dettte noe som overasker trenerne. Utseende messig så like, men personlighetsmessig så forskjellige. Man kan kanskje si at noen har mer personlighet enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dyr har personlighet, er noe de fleste dyreeiere er enig i. Det er jo en av de tingene vi liker ved dyr.

Jeg har kjent flere som aldri har likt dyr noe særlig, og som aldri har skjønt hvorfor noen kan være så glad i BARE ett dyr. De ser en hund, og ser bare ett pesende logrevesen styrt av instinkter.

Men så har de etterhvert blitt kjent med flere av mine dyr. Og plutselig ser de jo at dyra har forskjellige personligheter, og helt tydelig reagerer utifra andre ting enn gener og instinkter. Da får pipen en annen lyd....

De som mener dyr ikke har personlighet, tror jeg mangler litt innsikt, kanskje litt empati? med andre levende vesener. Jeg mener og forøvrig at mennesker er meget styrt av instinkter også ;) Lysten til å formere seg (hvertfall øve på det haha), finne en kjæreste, spise ting (selv om vi vet det er dumt), er alle "instinkter" vi er født med for ikke å dø ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to av samme rase, men i hver ende av skalaen tror jeg :P En utadendt frøken som liker å finne på ting, bruke kropp og sjel, veldig energisk og pratsom :) Og en rolig og sindig, som gjerne tusler sammen med deg løs på tur og bare koser. Som jeg omtrent aldri ser hoppe høyere enn 20cm :lol:

Kan si det sånn at jeg har en som ikke merkes innendørs og en med masse motor ;) Men begge jobber når det skal jobbes :)

Om det ikke kalles personlighet er dyr forskjellige, noe som skiller individ fra individ :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker er ikke så innmari mye mer enn en genetisk pakke pluss miljø de heller, vi bare liker å kalle det noe annet, for da føler vi oss ikke som apekatter :P

Nettopp.

Mine hunder er i hvertfall vidt forskjellige, hva det kommer av bryr jeg meg egentlig ikke om. Det er en del av deres sjarm og jeg tillater meg å kalle det personlighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

At dyr har personlighet, er noe de fleste dyreeiere er enig i. Det er jo en av de tingene vi liker ved dyr.

Jeg har kjent flere som aldri har likt dyr noe særlig, og som aldri har skjønt hvorfor noen kan være så glad i BARE ett dyr. De ser en hund, og ser bare ett pesende logrevesen styrt av instinkter.

Men så har de etterhvert blitt kjent med flere av mine dyr. Og plutselig ser de jo at dyra har forskjellige personligheter, og helt tydelig reagerer utifra andre ting enn gener og instinkter. Da får pipen en annen lyd....

De som mener dyr ikke har personlighet, tror jeg mangler litt innsikt, kanskje litt empati? med andre levende vesener. Jeg mener og forøvrig at mennesker er meget styrt av instinkter også ;) Lysten til å formere seg (hvertfall øve på det haha), finne en kjæreste, spise ting (selv om vi vet det er dumt), er alle "instinkter" vi er født med for ikke å dø ut :)

At det var?! Knakandes god diskusjons teknikk: De som ikke er enig med meg, de er litt tilbakestående.. Det tror jeg jammen skal bli min nye argumentrekke :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anyways. Jeg mener at min "personlighet"(eller individualitet, om man vil kalle det det) er definert utifra de egenskaper jeg er født med, og tillærte egenskaper som kommer fra miljøpåvirkning og oppdragelse, samt hvordan jeg reagerer på hendelser(det går vel forsåvidt under medfødte egenskaper.)

Så da ser jeg ikke hva som er forskjellen med bikkja mi? Hun er jo også forskjellig fra andre hunder pga medfødte egenskaper, og tillærte egenskaper fra miljøpåvirkning og oppdragelse. Altså har hun personlighet. Eller individualitet. Eller hundelighet. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herrefred, for en diskusjon! :lol: Kan jo ikke gjøre annet enn å le.

Hunder (og de fleste andre dyr) har like mye personlighet som et hvilket som helst menneske. Vi er alle et produkt av gener og miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Bare for ordens skyld, så har jeg ikke lest den opprinnelige tråden.

Og hvordan gjør dette hunder annerledes enn mennesker? I så fall har jo ingen individer personlighet, for "formelen" for en fenotype er det samme for allslags arter. Og både genetikk og miljø er med på å gjøre individer annerledes fra andre og skape en personlighet. Eller hva mener du at personlighet er styrt av? Ettersom det ikke er arv og miljø tydeligvis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Og hvordan gjør dette hunder annerledes enn mennesker? I så fall har jo ingen individer personlighet, for "formelen" for en fenotype er det samme for allslags arter. Og både genetikk og miljø er med på å gjøre individer annerledes fra andre og skape en personlighet. Eller hva mener du at personlighet er styrt av? Ettersom det ikke er arv og miljø tydeligvis?

Jeg har bare sagt at jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet hos hund. Jeg mener at personlighet hos mennesker er styrt av langt flere ting enn arv og miljø. Selvfølgelig hvis man definerer miljø som alt av erfaringer, læring, frie valg, evnen til å konkludere,følelser utover basale behov, samhandlinger og relasjoner med andre mennesker, så er vi helt enige at da er det kun arv og miljø som styrer en personlighet. Men det var ikke helt det jeg mente med miljø i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare sagt at jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet hos hund. Jeg mener at personlighet hos mennesker er styrt av langt flere ting enn arv og miljø. Selvfølgelig hvis man definerer miljø som alt av erfaringer, læring, frie valg, evnen til å konkludere,følelser utover basale behov, samhandlinger og relasjoner med andre mennesker, så er vi helt enige at da er det kun arv og miljø som styrer en personlighet. Men det var ikke helt det jeg mente med miljø i utgangspunktet.

"Miljø" i den sammenhengen vi snakker om nå er jo nettopp det. Alt av erfaringer, opplevelser, kunnskap osv. er "miljø" og former oss i større og mindre grad.

"Personlighet" er bare et ord, og det er kommet flere ordbokdefinisjoner tidligere i tråden som bør gjøre det ganske klinkende klart at det ikke spiller noen rolle om man går på to eller fire bein for om man HAR personlighet eller ikke. Det er jo bare et ord som beskriver et individs unike pakke med adferdsmønstre.

Ingen personlighetstrekk ved mennesket er unike for oss.

Jeg lurer på om ikke enkelte egentlig tenker på "sense of self" i denne diskusjonen og blander sammen det å ha en personlighet med det å kunne reflektere over den.

Tror denne er linket til i tråden fra før, men det er tydelgvis mange som ikke har lest hele eller forstått hva som står der (Edit: fant den ikke i tråden, jeg som har blingset). Bør leses av ALLE som har med dyr å gjøre!

http://www.viten.com/tema/menneske/borresen.htm

Kort utdrag:

"Resultatene viste at setet for hele spektret av menneskelige følelser; smerte, sult, appetitt og avsky, nysgjerrighet, glede og sorg, trygghet og angst, sinne, hat, seksualitet, omsorg og kjærlighet, er å finne i de eldste delene av vertebrathjernen, som utgjør hele hjernen hos salamanderen."

Konseptet menneskeliggjøring (antropomorfisme) er overforbrukt og misforstått.

Et utdrag til:

"Slike teknikker er logiske nok dersom man som Kennedy er sikker på, eller har vedtatt, at dyr ikke har bevissthet, følelser og en opplevelse av seg selv. Dette dogmet har overlevd siden Descartes på 1600-tal-let skapte bildet av dyret som en sjelløs maskin, og av mennesket som en maskin der en sjel er puttet inn. For Descartes’ disipler er det en selvfølge at mennesket er alene om alle «sjelelige» egenskaper, og at alle forestillinger om noe annet er antropomorfisme.

Etter Darwin må imidlertid alle fagområder akseptere at mennesket har sine «sjelelige» egenskaper som arv fra dyrene (Rachels 1991). Dyr «ligner» like lite på mennesker som en bestefar «ligner på» sitt barnebarn. Det er barnet som ligner sitt opphav. Mennesket er sjimpanseaktig, sjimpansen er ikke «menneskelignende»."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifg definisjonene er det sabla enkelt. Hva og hvem vi er bestemmes av genetikk (alt vi nedarver) og miljø (midlertidlige og permanente). Sammen utgjør dette flere ting som skiller et individ fra et annet, som gjør at ett individ er mer impulsivt enn det andre, at den ene foretrekker is og den andre sjokolade, at Cita logrer mer enn Tia osv. Det er ikke noe eget og mystisk som bestemmer hvordan mennesket skal utvikle seg; det er så enkelt som arv og miljø. Slik er det med dyr også. Og dette er med på å forme personligheter. Simple.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette kunne vært en kjempespennende diskusjon, i stedet blir det bare masse nedlatende holdinger og arrogante argumenter. Men det belyser i hvertfall den menneskelige personlighet i stor grad. EOD for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nedlatene fordi noen er uenige med deg Gråtass?

Alle er et produkt av arv og miljø, mennesker som dyr. Om du velger å kalle det personlighet/hundelighet osv er totalt opp til deg.

Hunder tar egene valg, de tenker og vurderer, de er veldig forskjellige, liker forskjellig og den ene er "staere" enn den andre, alt ettersom. Jeg velger å kalle det personlighet, om du velger å kalle det noe annet er jo helt opp til deg. At det er det samme, det er ikke så viktig kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra mitt ståsted ser jeg ikke hvordan/hvorfor hunder ikke skulle hatt personlighet. De har da like mye "rett" til det som mennesker. De er forskjellige, reagerer forskjellig akkurat som mennesker gjør. De reagere anderledes på snø, andre hunder, mat, mennesker o.s.v.

Ja, de har innstinkter, men det har mennesker også. Hos oss er de bare ikke like framtredende som hos hunder, eller kanskje ikke så merkbart vil jeg heller si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest hele denne tråden ei heller den forrige, men føler jeg bare må spørre...

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Bare for ordens skyld, så har jeg ikke lest den opprinnelige tråden.

Hva er i såfall forskjellen på menneskers og hunders personlighet? Blir ikke også mennesker født med visse genetiske pakker osv i tillegg til en nervekonstruksjon som kombinert med erfaringer gjør at vi utvikler ulike personligheter? :icon_confused: Altså, jeg er oppriktig nysgjerrig på forskjellen her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er i såfall forskjellen på menneskers og hunders personlighet? Blir ikke også mennesker født med visse genetiske pakker osv i tillegg til en nervekonstruksjon som kombinert med erfaringer gjør at vi utvikler ulike personligheter? :icon_confused: Altså, jeg er oppriktig nysgjerrig på forskjellen her.

Jeg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter et laaangt hundehold med mange hunder av forskjellige raser, skal ingen fortelle meg at hunder ikke har personlighet! Vi skal ikke menneskeliggjøre dyrene våre, men vi skal ikke undervurdere dem som individer heller. Ingenting kan bevises i hverken den ene eller andre retning, men jeg er helt ovebevist om at hunder er intelligente. De kan ha empati, de kan føle glede, sinne, forventning, skuffelse, sorg og humor. Og de viser det på forskjellige måter. Ikke to av alle mine hunder har vært like i oppførselen, selvom de har fått samme behandling i oppveksten. Og forskjellene i oppførsel har vist seg fra tidlig valpealder.

Å fremstille hunden som et instinkstyrt, ikketenkende robotvesen blir for meg helt feil. Men dette er bare basert på mange års erfaring og betraktning, og sikkert ikke holdbart i de skråsikres verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Hva er "mot, trygghet, modning og erfaring," om det ikke har noe med personlighet å gjøre?

Det du sier her skiler ikke hunder fra mennesker, så om dette betyr at hunder ikke har personlighet, så har ikke mennesker det heller.

Jeg ville selv kanskje ikke sagt at hunder har personlighet, men helt klart individualitet, og det går ut på mye av det samme (men er kanskje litt mer artsnøytralt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...