Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunder personlighet


Synnikken

Recommended Posts

Mennesker er ikke så innmari mye mer enn en genetisk pakke pluss miljø de heller, vi bare liker å kalle det noe annet, for da føler vi oss ikke som apekatter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to relativt like hunder. Folk flest ute å gata skal ikke ha sett dem mange minuttele for å se Lillans spesielle personlighet skinne gjennom. Når jeg går på kurs med dem er dettte noe som overasker trenerne. Utseende messig så like, men personlighetsmessig så forskjellige. Man kan kanskje si at noen har mer personlighet enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dyr har personlighet, er noe de fleste dyreeiere er enig i. Det er jo en av de tingene vi liker ved dyr.

Jeg har kjent flere som aldri har likt dyr noe særlig, og som aldri har skjønt hvorfor noen kan være så glad i BARE ett dyr. De ser en hund, og ser bare ett pesende logrevesen styrt av instinkter.

Men så har de etterhvert blitt kjent med flere av mine dyr. Og plutselig ser de jo at dyra har forskjellige personligheter, og helt tydelig reagerer utifra andre ting enn gener og instinkter. Da får pipen en annen lyd....

De som mener dyr ikke har personlighet, tror jeg mangler litt innsikt, kanskje litt empati? med andre levende vesener. Jeg mener og forøvrig at mennesker er meget styrt av instinkter også ;) Lysten til å formere seg (hvertfall øve på det haha), finne en kjæreste, spise ting (selv om vi vet det er dumt), er alle "instinkter" vi er født med for ikke å dø ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to av samme rase, men i hver ende av skalaen tror jeg :P En utadendt frøken som liker å finne på ting, bruke kropp og sjel, veldig energisk og pratsom :) Og en rolig og sindig, som gjerne tusler sammen med deg løs på tur og bare koser. Som jeg omtrent aldri ser hoppe høyere enn 20cm :lol:

Kan si det sånn at jeg har en som ikke merkes innendørs og en med masse motor ;) Men begge jobber når det skal jobbes :)

Om det ikke kalles personlighet er dyr forskjellige, noe som skiller individ fra individ :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker er ikke så innmari mye mer enn en genetisk pakke pluss miljø de heller, vi bare liker å kalle det noe annet, for da føler vi oss ikke som apekatter :P

Nettopp.

Mine hunder er i hvertfall vidt forskjellige, hva det kommer av bryr jeg meg egentlig ikke om. Det er en del av deres sjarm og jeg tillater meg å kalle det personlighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

At dyr har personlighet, er noe de fleste dyreeiere er enig i. Det er jo en av de tingene vi liker ved dyr.

Jeg har kjent flere som aldri har likt dyr noe særlig, og som aldri har skjønt hvorfor noen kan være så glad i BARE ett dyr. De ser en hund, og ser bare ett pesende logrevesen styrt av instinkter.

Men så har de etterhvert blitt kjent med flere av mine dyr. Og plutselig ser de jo at dyra har forskjellige personligheter, og helt tydelig reagerer utifra andre ting enn gener og instinkter. Da får pipen en annen lyd....

De som mener dyr ikke har personlighet, tror jeg mangler litt innsikt, kanskje litt empati? med andre levende vesener. Jeg mener og forøvrig at mennesker er meget styrt av instinkter også ;) Lysten til å formere seg (hvertfall øve på det haha), finne en kjæreste, spise ting (selv om vi vet det er dumt), er alle "instinkter" vi er født med for ikke å dø ut :)

At det var?! Knakandes god diskusjons teknikk: De som ikke er enig med meg, de er litt tilbakestående.. Det tror jeg jammen skal bli min nye argumentrekke :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anyways. Jeg mener at min "personlighet"(eller individualitet, om man vil kalle det det) er definert utifra de egenskaper jeg er født med, og tillærte egenskaper som kommer fra miljøpåvirkning og oppdragelse, samt hvordan jeg reagerer på hendelser(det går vel forsåvidt under medfødte egenskaper.)

Så da ser jeg ikke hva som er forskjellen med bikkja mi? Hun er jo også forskjellig fra andre hunder pga medfødte egenskaper, og tillærte egenskaper fra miljøpåvirkning og oppdragelse. Altså har hun personlighet. Eller individualitet. Eller hundelighet. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herrefred, for en diskusjon! :lol: Kan jo ikke gjøre annet enn å le.

Hunder (og de fleste andre dyr) har like mye personlighet som et hvilket som helst menneske. Vi er alle et produkt av gener og miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Bare for ordens skyld, så har jeg ikke lest den opprinnelige tråden.

Og hvordan gjør dette hunder annerledes enn mennesker? I så fall har jo ingen individer personlighet, for "formelen" for en fenotype er det samme for allslags arter. Og både genetikk og miljø er med på å gjøre individer annerledes fra andre og skape en personlighet. Eller hva mener du at personlighet er styrt av? Ettersom det ikke er arv og miljø tydeligvis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Og hvordan gjør dette hunder annerledes enn mennesker? I så fall har jo ingen individer personlighet, for "formelen" for en fenotype er det samme for allslags arter. Og både genetikk og miljø er med på å gjøre individer annerledes fra andre og skape en personlighet. Eller hva mener du at personlighet er styrt av? Ettersom det ikke er arv og miljø tydeligvis?

Jeg har bare sagt at jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet hos hund. Jeg mener at personlighet hos mennesker er styrt av langt flere ting enn arv og miljø. Selvfølgelig hvis man definerer miljø som alt av erfaringer, læring, frie valg, evnen til å konkludere,følelser utover basale behov, samhandlinger og relasjoner med andre mennesker, så er vi helt enige at da er det kun arv og miljø som styrer en personlighet. Men det var ikke helt det jeg mente med miljø i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare sagt at jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet hos hund. Jeg mener at personlighet hos mennesker er styrt av langt flere ting enn arv og miljø. Selvfølgelig hvis man definerer miljø som alt av erfaringer, læring, frie valg, evnen til å konkludere,følelser utover basale behov, samhandlinger og relasjoner med andre mennesker, så er vi helt enige at da er det kun arv og miljø som styrer en personlighet. Men det var ikke helt det jeg mente med miljø i utgangspunktet.

"Miljø" i den sammenhengen vi snakker om nå er jo nettopp det. Alt av erfaringer, opplevelser, kunnskap osv. er "miljø" og former oss i større og mindre grad.

"Personlighet" er bare et ord, og det er kommet flere ordbokdefinisjoner tidligere i tråden som bør gjøre det ganske klinkende klart at det ikke spiller noen rolle om man går på to eller fire bein for om man HAR personlighet eller ikke. Det er jo bare et ord som beskriver et individs unike pakke med adferdsmønstre.

Ingen personlighetstrekk ved mennesket er unike for oss.

Jeg lurer på om ikke enkelte egentlig tenker på "sense of self" i denne diskusjonen og blander sammen det å ha en personlighet med det å kunne reflektere over den.

Tror denne er linket til i tråden fra før, men det er tydelgvis mange som ikke har lest hele eller forstått hva som står der (Edit: fant den ikke i tråden, jeg som har blingset). Bør leses av ALLE som har med dyr å gjøre!

http://www.viten.com/tema/menneske/borresen.htm

Kort utdrag:

"Resultatene viste at setet for hele spektret av menneskelige følelser; smerte, sult, appetitt og avsky, nysgjerrighet, glede og sorg, trygghet og angst, sinne, hat, seksualitet, omsorg og kjærlighet, er å finne i de eldste delene av vertebrathjernen, som utgjør hele hjernen hos salamanderen."

Konseptet menneskeliggjøring (antropomorfisme) er overforbrukt og misforstått.

Et utdrag til:

"Slike teknikker er logiske nok dersom man som Kennedy er sikker på, eller har vedtatt, at dyr ikke har bevissthet, følelser og en opplevelse av seg selv. Dette dogmet har overlevd siden Descartes på 1600-tal-let skapte bildet av dyret som en sjelløs maskin, og av mennesket som en maskin der en sjel er puttet inn. For Descartes’ disipler er det en selvfølge at mennesket er alene om alle «sjelelige» egenskaper, og at alle forestillinger om noe annet er antropomorfisme.

Etter Darwin må imidlertid alle fagområder akseptere at mennesket har sine «sjelelige» egenskaper som arv fra dyrene (Rachels 1991). Dyr «ligner» like lite på mennesker som en bestefar «ligner på» sitt barnebarn. Det er barnet som ligner sitt opphav. Mennesket er sjimpanseaktig, sjimpansen er ikke «menneskelignende»."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifg definisjonene er det sabla enkelt. Hva og hvem vi er bestemmes av genetikk (alt vi nedarver) og miljø (midlertidlige og permanente). Sammen utgjør dette flere ting som skiller et individ fra et annet, som gjør at ett individ er mer impulsivt enn det andre, at den ene foretrekker is og den andre sjokolade, at Cita logrer mer enn Tia osv. Det er ikke noe eget og mystisk som bestemmer hvordan mennesket skal utvikle seg; det er så enkelt som arv og miljø. Slik er det med dyr også. Og dette er med på å forme personligheter. Simple.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette kunne vært en kjempespennende diskusjon, i stedet blir det bare masse nedlatende holdinger og arrogante argumenter. Men det belyser i hvertfall den menneskelige personlighet i stor grad. EOD for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nedlatene fordi noen er uenige med deg Gråtass?

Alle er et produkt av arv og miljø, mennesker som dyr. Om du velger å kalle det personlighet/hundelighet osv er totalt opp til deg.

Hunder tar egene valg, de tenker og vurderer, de er veldig forskjellige, liker forskjellig og den ene er "staere" enn den andre, alt ettersom. Jeg velger å kalle det personlighet, om du velger å kalle det noe annet er jo helt opp til deg. At det er det samme, det er ikke så viktig kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra mitt ståsted ser jeg ikke hvordan/hvorfor hunder ikke skulle hatt personlighet. De har da like mye "rett" til det som mennesker. De er forskjellige, reagerer forskjellig akkurat som mennesker gjør. De reagere anderledes på snø, andre hunder, mat, mennesker o.s.v.

Ja, de har innstinkter, men det har mennesker også. Hos oss er de bare ikke like framtredende som hos hunder, eller kanskje ikke så merkbart vil jeg heller si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest hele denne tråden ei heller den forrige, men føler jeg bare må spørre...

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Bare for ordens skyld, så har jeg ikke lest den opprinnelige tråden.

Hva er i såfall forskjellen på menneskers og hunders personlighet? Blir ikke også mennesker født med visse genetiske pakker osv i tillegg til en nervekonstruksjon som kombinert med erfaringer gjør at vi utvikler ulike personligheter? :icon_confused: Altså, jeg er oppriktig nysgjerrig på forskjellen her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er i såfall forskjellen på menneskers og hunders personlighet? Blir ikke også mennesker født med visse genetiske pakker osv i tillegg til en nervekonstruksjon som kombinert med erfaringer gjør at vi utvikler ulike personligheter? :icon_confused: Altså, jeg er oppriktig nysgjerrig på forskjellen her.

Jeg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter et laaangt hundehold med mange hunder av forskjellige raser, skal ingen fortelle meg at hunder ikke har personlighet! Vi skal ikke menneskeliggjøre dyrene våre, men vi skal ikke undervurdere dem som individer heller. Ingenting kan bevises i hverken den ene eller andre retning, men jeg er helt ovebevist om at hunder er intelligente. De kan ha empati, de kan føle glede, sinne, forventning, skuffelse, sorg og humor. Og de viser det på forskjellige måter. Ikke to av alle mine hunder har vært like i oppførselen, selvom de har fått samme behandling i oppveksten. Og forskjellene i oppførsel har vist seg fra tidlig valpealder.

Å fremstille hunden som et instinkstyrt, ikketenkende robotvesen blir for meg helt feil. Men dette er bare basert på mange års erfaring og betraktning, og sikkert ikke holdbart i de skråsikres verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Hva er "mot, trygghet, modning og erfaring," om det ikke har noe med personlighet å gjøre?

Det du sier her skiler ikke hunder fra mennesker, så om dette betyr at hunder ikke har personlighet, så har ikke mennesker det heller.

Jeg ville selv kanskje ikke sagt at hunder har personlighet, men helt klart individualitet, og det går ut på mye av det samme (men er kanskje litt mer artsnøytralt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...