Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunder personlighet


Synnikken

Recommended Posts

Mennesker er ikke så innmari mye mer enn en genetisk pakke pluss miljø de heller, vi bare liker å kalle det noe annet, for da føler vi oss ikke som apekatter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to relativt like hunder. Folk flest ute å gata skal ikke ha sett dem mange minuttele for å se Lillans spesielle personlighet skinne gjennom. Når jeg går på kurs med dem er dettte noe som overasker trenerne. Utseende messig så like, men personlighetsmessig så forskjellige. Man kan kanskje si at noen har mer personlighet enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dyr har personlighet, er noe de fleste dyreeiere er enig i. Det er jo en av de tingene vi liker ved dyr.

Jeg har kjent flere som aldri har likt dyr noe særlig, og som aldri har skjønt hvorfor noen kan være så glad i BARE ett dyr. De ser en hund, og ser bare ett pesende logrevesen styrt av instinkter.

Men så har de etterhvert blitt kjent med flere av mine dyr. Og plutselig ser de jo at dyra har forskjellige personligheter, og helt tydelig reagerer utifra andre ting enn gener og instinkter. Da får pipen en annen lyd....

De som mener dyr ikke har personlighet, tror jeg mangler litt innsikt, kanskje litt empati? med andre levende vesener. Jeg mener og forøvrig at mennesker er meget styrt av instinkter også ;) Lysten til å formere seg (hvertfall øve på det haha), finne en kjæreste, spise ting (selv om vi vet det er dumt), er alle "instinkter" vi er født med for ikke å dø ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to av samme rase, men i hver ende av skalaen tror jeg :P En utadendt frøken som liker å finne på ting, bruke kropp og sjel, veldig energisk og pratsom :) Og en rolig og sindig, som gjerne tusler sammen med deg løs på tur og bare koser. Som jeg omtrent aldri ser hoppe høyere enn 20cm :lol:

Kan si det sånn at jeg har en som ikke merkes innendørs og en med masse motor ;) Men begge jobber når det skal jobbes :)

Om det ikke kalles personlighet er dyr forskjellige, noe som skiller individ fra individ :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker er ikke så innmari mye mer enn en genetisk pakke pluss miljø de heller, vi bare liker å kalle det noe annet, for da føler vi oss ikke som apekatter :P

Nettopp.

Mine hunder er i hvertfall vidt forskjellige, hva det kommer av bryr jeg meg egentlig ikke om. Det er en del av deres sjarm og jeg tillater meg å kalle det personlighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

At dyr har personlighet, er noe de fleste dyreeiere er enig i. Det er jo en av de tingene vi liker ved dyr.

Jeg har kjent flere som aldri har likt dyr noe særlig, og som aldri har skjønt hvorfor noen kan være så glad i BARE ett dyr. De ser en hund, og ser bare ett pesende logrevesen styrt av instinkter.

Men så har de etterhvert blitt kjent med flere av mine dyr. Og plutselig ser de jo at dyra har forskjellige personligheter, og helt tydelig reagerer utifra andre ting enn gener og instinkter. Da får pipen en annen lyd....

De som mener dyr ikke har personlighet, tror jeg mangler litt innsikt, kanskje litt empati? med andre levende vesener. Jeg mener og forøvrig at mennesker er meget styrt av instinkter også ;) Lysten til å formere seg (hvertfall øve på det haha), finne en kjæreste, spise ting (selv om vi vet det er dumt), er alle "instinkter" vi er født med for ikke å dø ut :)

At det var?! Knakandes god diskusjons teknikk: De som ikke er enig med meg, de er litt tilbakestående.. Det tror jeg jammen skal bli min nye argumentrekke :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anyways. Jeg mener at min "personlighet"(eller individualitet, om man vil kalle det det) er definert utifra de egenskaper jeg er født med, og tillærte egenskaper som kommer fra miljøpåvirkning og oppdragelse, samt hvordan jeg reagerer på hendelser(det går vel forsåvidt under medfødte egenskaper.)

Så da ser jeg ikke hva som er forskjellen med bikkja mi? Hun er jo også forskjellig fra andre hunder pga medfødte egenskaper, og tillærte egenskaper fra miljøpåvirkning og oppdragelse. Altså har hun personlighet. Eller individualitet. Eller hundelighet. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herrefred, for en diskusjon! :lol: Kan jo ikke gjøre annet enn å le.

Hunder (og de fleste andre dyr) har like mye personlighet som et hvilket som helst menneske. Vi er alle et produkt av gener og miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Bare for ordens skyld, så har jeg ikke lest den opprinnelige tråden.

Og hvordan gjør dette hunder annerledes enn mennesker? I så fall har jo ingen individer personlighet, for "formelen" for en fenotype er det samme for allslags arter. Og både genetikk og miljø er med på å gjøre individer annerledes fra andre og skape en personlighet. Eller hva mener du at personlighet er styrt av? Ettersom det ikke er arv og miljø tydeligvis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Og hvordan gjør dette hunder annerledes enn mennesker? I så fall har jo ingen individer personlighet, for "formelen" for en fenotype er det samme for allslags arter. Og både genetikk og miljø er med på å gjøre individer annerledes fra andre og skape en personlighet. Eller hva mener du at personlighet er styrt av? Ettersom det ikke er arv og miljø tydeligvis?

Jeg har bare sagt at jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet hos hund. Jeg mener at personlighet hos mennesker er styrt av langt flere ting enn arv og miljø. Selvfølgelig hvis man definerer miljø som alt av erfaringer, læring, frie valg, evnen til å konkludere,følelser utover basale behov, samhandlinger og relasjoner med andre mennesker, så er vi helt enige at da er det kun arv og miljø som styrer en personlighet. Men det var ikke helt det jeg mente med miljø i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare sagt at jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet hos hund. Jeg mener at personlighet hos mennesker er styrt av langt flere ting enn arv og miljø. Selvfølgelig hvis man definerer miljø som alt av erfaringer, læring, frie valg, evnen til å konkludere,følelser utover basale behov, samhandlinger og relasjoner med andre mennesker, så er vi helt enige at da er det kun arv og miljø som styrer en personlighet. Men det var ikke helt det jeg mente med miljø i utgangspunktet.

"Miljø" i den sammenhengen vi snakker om nå er jo nettopp det. Alt av erfaringer, opplevelser, kunnskap osv. er "miljø" og former oss i større og mindre grad.

"Personlighet" er bare et ord, og det er kommet flere ordbokdefinisjoner tidligere i tråden som bør gjøre det ganske klinkende klart at det ikke spiller noen rolle om man går på to eller fire bein for om man HAR personlighet eller ikke. Det er jo bare et ord som beskriver et individs unike pakke med adferdsmønstre.

Ingen personlighetstrekk ved mennesket er unike for oss.

Jeg lurer på om ikke enkelte egentlig tenker på "sense of self" i denne diskusjonen og blander sammen det å ha en personlighet med det å kunne reflektere over den.

Tror denne er linket til i tråden fra før, men det er tydelgvis mange som ikke har lest hele eller forstått hva som står der (Edit: fant den ikke i tråden, jeg som har blingset). Bør leses av ALLE som har med dyr å gjøre!

http://www.viten.com/tema/menneske/borresen.htm

Kort utdrag:

"Resultatene viste at setet for hele spektret av menneskelige følelser; smerte, sult, appetitt og avsky, nysgjerrighet, glede og sorg, trygghet og angst, sinne, hat, seksualitet, omsorg og kjærlighet, er å finne i de eldste delene av vertebrathjernen, som utgjør hele hjernen hos salamanderen."

Konseptet menneskeliggjøring (antropomorfisme) er overforbrukt og misforstått.

Et utdrag til:

"Slike teknikker er logiske nok dersom man som Kennedy er sikker på, eller har vedtatt, at dyr ikke har bevissthet, følelser og en opplevelse av seg selv. Dette dogmet har overlevd siden Descartes på 1600-tal-let skapte bildet av dyret som en sjelløs maskin, og av mennesket som en maskin der en sjel er puttet inn. For Descartes’ disipler er det en selvfølge at mennesket er alene om alle «sjelelige» egenskaper, og at alle forestillinger om noe annet er antropomorfisme.

Etter Darwin må imidlertid alle fagområder akseptere at mennesket har sine «sjelelige» egenskaper som arv fra dyrene (Rachels 1991). Dyr «ligner» like lite på mennesker som en bestefar «ligner på» sitt barnebarn. Det er barnet som ligner sitt opphav. Mennesket er sjimpanseaktig, sjimpansen er ikke «menneskelignende»."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifg definisjonene er det sabla enkelt. Hva og hvem vi er bestemmes av genetikk (alt vi nedarver) og miljø (midlertidlige og permanente). Sammen utgjør dette flere ting som skiller et individ fra et annet, som gjør at ett individ er mer impulsivt enn det andre, at den ene foretrekker is og den andre sjokolade, at Cita logrer mer enn Tia osv. Det er ikke noe eget og mystisk som bestemmer hvordan mennesket skal utvikle seg; det er så enkelt som arv og miljø. Slik er det med dyr også. Og dette er med på å forme personligheter. Simple.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette kunne vært en kjempespennende diskusjon, i stedet blir det bare masse nedlatende holdinger og arrogante argumenter. Men det belyser i hvertfall den menneskelige personlighet i stor grad. EOD for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nedlatene fordi noen er uenige med deg Gråtass?

Alle er et produkt av arv og miljø, mennesker som dyr. Om du velger å kalle det personlighet/hundelighet osv er totalt opp til deg.

Hunder tar egene valg, de tenker og vurderer, de er veldig forskjellige, liker forskjellig og den ene er "staere" enn den andre, alt ettersom. Jeg velger å kalle det personlighet, om du velger å kalle det noe annet er jo helt opp til deg. At det er det samme, det er ikke så viktig kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra mitt ståsted ser jeg ikke hvordan/hvorfor hunder ikke skulle hatt personlighet. De har da like mye "rett" til det som mennesker. De er forskjellige, reagerer forskjellig akkurat som mennesker gjør. De reagere anderledes på snø, andre hunder, mat, mennesker o.s.v.

Ja, de har innstinkter, men det har mennesker også. Hos oss er de bare ikke like framtredende som hos hunder, eller kanskje ikke så merkbart vil jeg heller si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest hele denne tråden ei heller den forrige, men føler jeg bare må spørre...

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Bare for ordens skyld, så har jeg ikke lest den opprinnelige tråden.

Hva er i såfall forskjellen på menneskers og hunders personlighet? Blir ikke også mennesker født med visse genetiske pakker osv i tillegg til en nervekonstruksjon som kombinert med erfaringer gjør at vi utvikler ulike personligheter? :icon_confused: Altså, jeg er oppriktig nysgjerrig på forskjellen her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er i såfall forskjellen på menneskers og hunders personlighet? Blir ikke også mennesker født med visse genetiske pakker osv i tillegg til en nervekonstruksjon som kombinert med erfaringer gjør at vi utvikler ulike personligheter? :icon_confused: Altså, jeg er oppriktig nysgjerrig på forskjellen her.

Jeg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter et laaangt hundehold med mange hunder av forskjellige raser, skal ingen fortelle meg at hunder ikke har personlighet! Vi skal ikke menneskeliggjøre dyrene våre, men vi skal ikke undervurdere dem som individer heller. Ingenting kan bevises i hverken den ene eller andre retning, men jeg er helt ovebevist om at hunder er intelligente. De kan ha empati, de kan føle glede, sinne, forventning, skuffelse, sorg og humor. Og de viser det på forskjellige måter. Ikke to av alle mine hunder har vært like i oppførselen, selvom de har fått samme behandling i oppveksten. Og forskjellene i oppførsel har vist seg fra tidlig valpealder.

Å fremstille hunden som et instinkstyrt, ikketenkende robotvesen blir for meg helt feil. Men dette er bare basert på mange års erfaring og betraktning, og sikkert ikke holdbart i de skråsikres verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Hva er "mot, trygghet, modning og erfaring," om det ikke har noe med personlighet å gjøre?

Det du sier her skiler ikke hunder fra mennesker, så om dette betyr at hunder ikke har personlighet, så har ikke mennesker det heller.

Jeg ville selv kanskje ikke sagt at hunder har personlighet, men helt klart individualitet, og det går ut på mye av det samme (men er kanskje litt mer artsnøytralt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...