Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som følger med på oss og Fanta..


soelvd

Recommended Posts

Hei! I ren desperasjon på flere som kan lese "tegnene" og kroppsspråket hennes så har vi filmet henne, siden hun sjeldent viser seg sånn når det er besøk her. Kopierer bare det samme som tollerforumet fikk:

Nå vet jeg ikke hvor mye dette kan hjelpe noen, men vi har forsøkt å filme henne i situasjonene. Sånn at dere kan få se. Må vel høre til historien at vi ikke pleier å provosere henne på denne måten (Samtidig holder vi et par meter avstand hele tiden, zoomer bare inn på henne. ) Den første videoen ser man tydelig kroppsspråket med hodet. Siste videoen er for å vise at hun ikke er like mye i transe i disse situasjonene som rundt mat, siden hun lydig hører på både sitt og gå ut. Så, noen som kan fortelle meg hva dere ser av kroppsspråket hennes? Ingen av videoene er tatt med mat i nærheten eller i forbindelse med foring før eller etter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! I ren desperasjon på flere som kan lese "tegnene" og kroppsspråket hennes så har vi filmet henne, siden hun sjeldent viser seg sånn når det er besøk her. Kopierer bare det samme som tollerforumet fikk:

Nå vet jeg ikke hvor mye dette kan hjelpe noen, men vi har forsøkt å filme henne i situasjonene. Sånn at dere kan få se. Må vel høre til historien at vi ikke pleier å provosere henne på denne måten (Samtidig holder vi et par meter avstand hele tiden, zoomer bare inn på henne. ) Den første videoen ser man tydelig kroppsspråket med hodet. Siste videoen er for å vise at hun ikke er like mye i transe i disse situasjonene som rundt mat, siden hun lydig hører på både sitt og gå ut. Så, noen som kan fortelle meg hva dere ser av kroppsspråket hennes? Ingen av videoene er tatt med mat i nærheten eller i forbindelse med foring før eller etter..

får opp at siste videoen er privat og får ikke sett den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må først bare si at jeg ikke er flink/ekspert på å lese hundespråk, men jeg syns hun virker usikker/skeptisk på hva som skal skje (?) Hører jo at hun knurrer, men syns ikke det virker som "aggressiv" knurring.

Men som sagt, jeg er ingen ekspert så det blir bare gjetninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må først bare si at jeg ikke er flink/ekspert på å lese hundespråk, men jeg syns hun virker usikker/skeptisk på hva som skal skje (?) Hører jo at hun knurrer, men syns ikke det virker som "aggressiv" knurring.

Men som sagt, jeg er ingen ekspert så det blir bare gjetninger.

Det er jeg veldig enig i, hun ser usikker ut. Kanskje derfor går hun ut av situasjonene. Etter å ha knurret på meg i dag og vært helt håpløs (har knapt kunnet hilse på henne de første timene av dagen) så satt hun seg i et hjørne i stua og bare stirret på meg i evigheter. I kveld har hun derimot klengt som noe annet rart, lagt seg omtrent oppå oss, kikket på oss for å få kos og slikket oss på hendene når vi kjeler med henne, noe som er sjeldent. Hun vil gjerne ha kos, men det pleier å bli med det. Så det går opp og ned hele tiden, uten at vi skjønner hva som påvirker humøret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg veldig enig i, hun ser usikker ut. Kanskje derfor går hun ut av situasjonene. Etter å ha knurret på meg i dag og vært helt håpløs (har knapt kunnet hilse på henne de første timene av dagen) så satt hun seg i et hjørne i stua og bare stirret på meg i evigheter. I kveld har hun derimot klengt som noe annet rart, lagt seg omtrent oppå oss, kikket på oss for å få kos og slikket oss på hendene når vi kjeler med henne, noe som er sjeldent. Hun vil gjerne ha kos, men det pleier å bli med det. Så det går opp og ned hele tiden, uten at vi skjønner hva som påvirker humøret.

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å lese noe som helst ut av de videosnuttene annet enn at jeg synes du virker fryktelig påtrengende og masete. Hun blir trykket av kameraet, men virker ikke spesielt engstelig synes jeg. Når du ber henne gå ut, så tusler hun da ganske avslappet og greit ut med logrende hale. Knurrelyden er vanskelig å tolke - men jeg ville iallefall forsøkt å ikke være så påtrengende og masete (hvorfor driver du og sier HEI hele tida?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å lese noe som helst ut av de videosnuttene annet enn at jeg synes du virker fryktelig påtrengende og masete. Hun blir trykket av kameraet, men virker ikke spesielt engstelig synes jeg. Når du ber henne gå ut, så tusler hun da ganske avslappet og greit ut med logrende hale. Knurrelyden er vanskelig å tolke - men jeg ville iallefall forsøkt å ikke være så påtrengende og masete (hvorfor driver du og sier HEI hele tida?).

Dette tenkte jeg også.

Det er utrolig kjedelig at dere har det sånn, og føler virkelig med dere. Men hva om dere overser henne litt mer, ikke snakker for mye til henne på den måten. Ikke gi unødvendig oppmerksomhet som det på filmen (du gjorde det kanskje bare for å vise hvordan hun reagerer, det vet jeg ikke) Hvordan oppfører hun seg om dere skal ut å gå tur - når dere tar på henne bånd f.eks?

Hvordan er hun egentlig ellers i hverdagen? Hvordan er det med trening? Er det mye knurring og prøver hun å glefse fortsatt?

Er ikke noe morsomt å ha det sånn, men syns det er bra at dere prøver å ta tak i det og ikke gir opp heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å lese noe som helst ut av de videosnuttene annet enn at jeg synes du virker fryktelig påtrengende og masete. Hun blir trykket av kameraet, men virker ikke spesielt engstelig synes jeg. Når du ber henne gå ut, så tusler hun da ganske avslappet og greit ut med logrende hale. Knurrelyden er vanskelig å tolke - men jeg ville iallefall forsøkt å ikke være så påtrengende og masete (hvorfor driver du og sier HEI hele tida?).

Nå er vi laaaangt ifra sånn med henne til vanlig, trodde jeg poengterte det godt nok ved å skrive at vi provoserte henne med vilje. Hvis ikke så får jo ingen andre se henne slik hun er. Hun får være i fred hele dagen og får lite oppmerksomhet med mindre hun kommer til oss. Men det er klart, hver gang det knitrer i en pose kommer hun springende.. Hver gang vi reiser oss for å gå på kjøkkenet springer hun etter. Og da kan det se ut som om hun plasserer seg i posisjoner hun egentlig ikke liker. I den midterste filmen her sitter jeg i sofaen - altså har hun kommet til meg.

Dette tenkte jeg også.

Det er utrolig kjedelig at dere har det sånn, og føler virkelig med dere. Men hva om dere overser henne litt mer, ikke snakker for mye til henne på den måten. Ikke gi unødvendig oppmerksomhet som det på filmen (du gjorde det kanskje bare for å vise hvordan hun reagerer, det vet jeg ikke) Hvordan oppfører hun seg om dere skal ut å gå tur - når dere tar på henne bånd f.eks?

Hvordan er hun egentlig ellers i hverdagen? Hvordan er det med trening? Er det mye knurring og prøver hun å glefse fortsatt?

Er ikke noe morsomt å ha det sånn, men syns det er bra at dere prøver å ta tak i det og ikke gir opp heller :)

Får poengtere igjen, som ovenfor: vi er IKKE så påtrengende til vanlig. På langt nær. (Orker ikke skrive alt en gang til, se over).

Halsbånd og sånt går helt fint, da er hun rolig, tydelig avbalandert, tålmodig og veldig, veldig velvillig. Ute på tur har vi aldri opplevd noen situasjoner. Hun er i bunn og grunn fantastisk helt til det "plutselig" oppstår noe som gjør at hun blir sånn som på videoene.

Treningen synes vi går dårlig, det fungerer i akkurat den situasjonen med matskåla på kjøkkenet - men det eskalerer overalt ellers. Spesielt i situasjonene der hun ikke har mat i nærheten, her knurrer hun stadig oftere på oss uten "grunn".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er faktisk sånn du er mot hunden til vanlig, men jeg synes det der virker ganske slitsomt. Jeg synes ikke det virker som om hun er aggressiv eller redd, men mer usikker på situasjonen. Altså, har noen av mine vært dustete og knurret, så bare dytter jeg de unna, så får de være drittsekk et annet sted. Men de har liksom aldri heller hatt noe behov for å knurre mot meg heller, og har det vært noe, så har det vært i form av ressurser.

Men hva om du faktisk bare ignorerer hunden? Til hunden tar kontakt med deg på en måte selv? Hvordan er hunden i treningssituasjoner? Hjelper det å avlede knurringen (sånn som i filmen), med å trene i stedet (lydighet, pølsesøk/spor, apportering?)? Å gjøre en kjip situasjon gøy i stedet? Og egentlig ikke bare tenke på knurringen som en issue, på en måte? For om du går og tenker på det hele tiden, og er "nervøs" rundt din egen hund, vil det jo gi et annet inntrykk av deg til hunden også. Fordi du frykter at noe KAN skje. Selvsagt KAN noe skje, men det skjer når det skjer om det er meningen at det skal skje. Jeg synes du egentlig skal bare legge vekk den biten med opphenging av aggresjon, og heller gjøre noe gøy i stedet for å fokusere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tør ikke si noe spesielt ut fra vidioene jeg. Hun prøver å si noe med knurringen men om det er hold deg unna eller demping eller hva syrer du med eller skal vi leke eller .... kan jeg ikke uttale meg noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det ser ut som om hun synes du er litt for pågående. Og at hun demper en del, ihvetfall i det første klippet. Men det kan jo være noe helt annet. Bra råd det med å prøve å ignorer henne. Mye i den første tiden for å se om hu etterhvert tar kontakt på eget initiativ. Hvordan er hun når hun ikke får oppmerksomhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er du med hunden? Er du usikker på henne? Nøler du f.eks. i situasjoner hvor hun begynner sånn?

Ser for meg at om det er slik, så vil hunden ikke forstå hvor den skal plassere deg, og hvordan den skal forholde seg. Selvfølgelig er det mulig at det kan være noe mer, men det har jeg ikke erfaring eller kunnskap nok til å uttale meg om.

Som andre nevner, virker det også som hun føler seg presset. Jeg vet du nevner at du fremprovoserer med vilje, men da er det vel mulig at du i andre tilfeller gjør det samme, men i mindre grad. Om dette hadde vært min hund, hadde jeg nok brukt til "villhest metode"; altså prøvd å ignorere henne og gjøre meg selv interessant, sånn at hun blir nysgjerrig og etterhvert trygg på deg. Bygge opp tilliten fra bunnen av altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare skummlest tråden, men er et par ting jeg legger merke til.

Det virker som i alle videoene at du er vendt direkte mot henne og kanskje i enkelte tilfeller lener deg mot/over henne. Begge deler er noe en hund føler direkte truende. Hunder har mange dempende signaler, en annen hund hadde kanskje gjespet, løftet på labben eller vendt hodet bort, mens hunden din velger å dempe ved å knurre. Dette kan være(uten at jeg aner hvordan dere har gjort ting) for at de tidligere signalene hennes ikke har blitt oppfattet/tatt hensyn til og hun velger da et signal som er "lettere" å oppfatte. Av det lille man kan få inntrykk av på en video så er hun nok usikker ja. Enig med andre der.

Jeg ville ikke gitt henne så mye oppmerksomhet når hun kommer til dere. Noen klapp på hode (men pass på å ikke se rett på henne/vend kroppen litt vekk) Tren heller på at hun kommer til deg når DU vil det. Du skal være en person hun ønsker å komme til, bruk godbiter og vær obs på kroppspråket ditt. Begynn med å rope på henne når du sitter på huk med ryggen til. Ikke mas, bare sitt å vent til hun kommer. Så roser du masse og gir godbiter så nærme deg som mulig.

Det skal ikke være en innkalling, men en assiasjon at det å komme til deg er positivt. Etterhvert vender du deg mer mot henne når du roper, men kanskje vender hodet bort.

Som sagt, jeg veit jo ikke mye om deres situasjon. Men når hunden er usikker er uansett dette en fin øvelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jo at hun trekker på leppa og legger ørene bakover, for meg er det knurring "hold deg unna!" og ikke bare prating :blink:

Og hunden burde faktisk tåle at man er "påtrengende" og snakker med den uten å bli usikker. Mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hunden burde faktisk tåle at man er "påtrengende" og snakker med den uten å bli usikker. Mener jeg.

Jeg er helt enig i at en hund skal tåle at man er litt påtrengende og masete, men om hunden i utgangspunktet er litt "skjør" i skallen, så skal det ikke så mange feilskjær til før det trigger uønsket adferd mer og mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at en hund skal tåle at man er litt påtrengende og masete, men om hunden i utgangspunktet er litt "skjør" i skallen, så skal det ikke så mange feilskjær til før det trigger uønsket adferd mer og mer.

Ja, det er sant :) Men da kan man jo nesten ikke leve med hunden, om hunden blir truet av noe lite truende som vennlig småprating.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er sant :) Men da kan man jo nesten ikke leve med hunden, om hunden blir truet av noe lite truende som vennlig småprating.

Vennlig småprating kan være rent mas for bikkja.

Vi er vel alle enige om at en hund bør (og skal) takle sånt, men det er nå ikke slik her i verden. Så da må man prøve å finne ut hva det er/hva det skyldes, om det kan løses på noen mulig måte, om det kan leves med, osv osv.

Det virker på deg som om du mener de bare skal gi opp... (mulig jeg tar feil). Men syns det er flott at de tar det opp og er villig til å gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig - den oppførselen hadde jeg bare ikke akseptert. Det er egentlig umulig å si noe som helst sikkert ut i fra en liten videosnutt, men jeg får uansett ett inntrykk. Jeg oppfatter henne som noe usikker og ellers svært sær. Om hun er usikker, så må du lære henne å takle det på en bedre måte.

Jeg ville prøvd å få et bedre forhold til hunden ved å gjøre noe sammen (trene agility, lydighet, sport e.l.) og så en god tone på trening. Samtidig ville jeg sagt tydelig og bestemt i fra at det ALDRI er hun som bestemmer om du skal holde deg unna eller ikke. Det en hund og jeg mener at det er eieren som bestemmer over hunden, ikke omvendt. Gi henne EN fast plass som er hennes fristed (en seng, bur, hjørne, som el.l.). Når du tror hun er sliten, kan du lokke henne til denne plassen og tar ikke kontakt med henne. Hvis hun knurrer på deg (eller andre), ville jeg faktisk tatt opp konflikten med henne og kjeftet eller tatt tak i henne, eller sendt henne til friplassen sin. Vis i hvertfall at den typen oppførsel er uakseptabel.

Det er sikkert mange som er uenig i denne og det er mulig det er feil (jeg har jo bare sett den videoen og vet ikke hvor dypt problemet sitter), men jeg oppfatter det som noe overfladisk.

En privatkonsultasjon er sikkert lurt, men det gjelder å finne en som KAN hund og det er sannelig ikke lett å finne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennlig småprating kan være rent mas for bikkja.

Vi er vel alle enige om at en hund bør (og skal) takle sånt, men det er nå ikke slik her i verden. Så da må man prøve å finne ut hva det er/hva det skyldes, om det kan løses på noen mulig måte, om det kan leves med, osv osv.

Det virker på deg som om du mener de bare skal gi opp... (mulig jeg tar feil). Men syns det er flott at de tar det opp og er villig til å gjøre noe med det.

Jeg har selv en hund som kan finne på å knurre bare man ser på henne om det er den rette situasjonen, og hun lever enda ;) Om de kan løse problemet hadde det jo vært kjempefint for de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...