Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden har to hjem


Karina&Chica

Recommended Posts

Skrevet

De fleste hunder er veldig tilpasningsdyktige og takler det helt fint. Det er jo mange hunder som bor hos familie i perioder, skilsmissehunder, daghjem eller på andre måter har "to hjem". De lærer seg fort hvilke regler som gjelder hvor, og knytter seg til flere steder.

Guest Michellus
Skrevet

Jeg tror jeg hadde taklet det værre enn hunden for å si det sånn :lol:

Skrevet

Tror ikke hunden bryr seg stort med mindre den er veldig knyttet til en av personene. Hvis hunden er likegyldig eller like opptatt av begge personene tror jeg det går bra. Hunden er nok glad uansett :)

Skrevet

Ene av mine tre er "skillsmissehund", dvs ho bor sammen med meg å de to andre på ukedagene og hos eks i helgene. Ser ut til at ho takler det ganske så greit i grunn, har ikke merka noe endringer i adferden hennes. Så jeg tror at de fleste hunder takler en sånn situasjon nokså greit.. Sjøl om jeg har de to andre så er det nok værre for meg enn for ho, savner ho hele helga ho ikke er her. Men skjønner jo at eksen gjør det sammen og også ønsker å ha ho når han er hjemme.

Skrevet

Jeg har en tilsvarende "skilsmissehund". Da jeg flyttet hjemmefra, fra Stord til Bergen, har jeg og mamma byttet på å ha henne. Hun kan være hos meg i mellom 4 og 8 uker, og hjemme hos mamma i omtrent like lang tid. Reglene er de samme begge steder og hun kjenner oss like godt. Vanene er nok litt forskjellig fra hvert sted i forhold til tur og når mat gis, men etter å ha vekslet mellom hjemmene annenhver måned i 1,5 år, er hun blitt vant til hvordan ting gjøres på de ulike stedene. Hunden virker superfornøyd hver gang hun "bytter eiere", og jeg tror at hunder som er tilpasningsdyktig av natur vil takle slike leveforhold helt uten problemer, og at enkelte faktisk vil like slike forandringer.

I Bergen har hun bestekompisen sin, Lemmy, som bor i nabohuset. På Stord har hun en stor hage å løpe løs i. Tipper at hunden fryder seg over begge deler, og det er nettopp når hunden assossierer gøye ting ved begge hjem, at en slik bosituasjon vil fungere knirkefritt :)

Skrevet

Jeg og har en "skilsmissehund", men nå er det jeg som har henne hele tiden, har vel så å si hatt henne hele tiden siden det ble slutt med exen. Vi kjøpte henne sammen, men det var jeg som ville ha hunden, så hun endte opp hos meg siden jeg brukte henne i undervisning på skolen og enkelt sakt ikke klarte meg uten henne.. :innocent:

Men hun har den dag i dag 2 hjem på en måte fordi jeg har flytta hjemmefra og det hender ofte at hun er hos mamma og familien en dag eller helg. Hun har det helt supert uansett hvor hun er og hun vet forskjell på hva hun har lov til her kontra hjemme hos mamma. :)

Ser på min hund ihvertfall at hun takler å ha 2 hjem helt fint, selv om hun bare er på besøk hos mamma så vet hun hva som gjelder.. :)

Skrevet

Merlin har også to hjem. Det er en tilpassings periode hver gang han bytter og han bruker tid på å bli knyttet til meg. Lillan er alltid innstilt på meg, Merlin er egentlig mer knyttet til sin eier, og roer seg lettere i de periodene han bor hos henne, hvilket er sjeldent. Det var også tydelig at da jeg og Lillan flyttet til den leiligheten hvor han bodde først, så ble Merlin merkbart roligere enn når vi alle bodde i en annen leilighet. Dette til tross for at begge leilighetene er i det samme huset :-)

Skrevet

Det jeg tenkte på er at det sikkert er ekstra viktig at begge parter er enige om regler osv.?

Skrevet

Siden jeg nå er student, og har flyttet en time hjemmefra, bytter foreldra mine og jeg på å ha Chica. Det går som regel 2- 4 uker mellom hver gang vi bytter. Det virker som hun liker seg begge steder og at det går fint, men hos meg får hun mer mosjon og hjernetrim, slik at hun egentlig er litt lat når jeg får henne :P

Men spennende å se hva andre tenker og har erfaring om det. Det hadde blitt veldig slitsomt for meg om jeg skulle byttet hjem så ofte, men nå er jo ikke en hund et menneske heller, så.. er nok verst for meg å ikke ha henne, savner henne fort:)

Skrevet

Gamleschäferen vår Cæsar var to-hjems-hund. Han byttet på å bo hos oss og hos svigers, og valgte selv når han skulle være hvor (til en viss grad selvsagt). De bodde i nærheten og det var mange besøk, hver gang fikk han velge om han skulle bli med eller være igjen. Stort sett valgte han å bli hos svigers, men var titt og ofte med til oss. Når han så ble skadet og syk flyttet han til oss permanent til han døde.

Tror det går helt fint for de fleste hunder jeg, så lenge de trives begge steder/med begge hjem.

Skrevet

Alle mine har flere hjem, lar dem ofte vær igjen hos bestemor vist dem ikke har lyst å dra. Så har jeg en som er glad i å være på besøk hos en kompiss/nabo som har barn og en annen hund i huset, tror han liker å ha litt liv og røre rundt seg=)

Så jeg sier som de over, sålenge hunden har det kos der den ær så er det sansynlig ikke skadelig.

Skrevet

Ullrik har på en måte tre hjem. Ikke fordi han er noen "skillsmissehund", men fordi jeg reiser hjem og til kjæresten i helgene :) Dette ser ut til å fungere bra, reising med båt går bra og han oppfører seg ganske likt og greit alle tre plassene :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...