Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden har to hjem


Karina&Chica

Recommended Posts

De fleste hunder er veldig tilpasningsdyktige og takler det helt fint. Det er jo mange hunder som bor hos familie i perioder, skilsmissehunder, daghjem eller på andre måter har "to hjem". De lærer seg fort hvilke regler som gjelder hvor, og knytter seg til flere steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene av mine tre er "skillsmissehund", dvs ho bor sammen med meg å de to andre på ukedagene og hos eks i helgene. Ser ut til at ho takler det ganske så greit i grunn, har ikke merka noe endringer i adferden hennes. Så jeg tror at de fleste hunder takler en sånn situasjon nokså greit.. Sjøl om jeg har de to andre så er det nok værre for meg enn for ho, savner ho hele helga ho ikke er her. Men skjønner jo at eksen gjør det sammen og også ønsker å ha ho når han er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tilsvarende "skilsmissehund". Da jeg flyttet hjemmefra, fra Stord til Bergen, har jeg og mamma byttet på å ha henne. Hun kan være hos meg i mellom 4 og 8 uker, og hjemme hos mamma i omtrent like lang tid. Reglene er de samme begge steder og hun kjenner oss like godt. Vanene er nok litt forskjellig fra hvert sted i forhold til tur og når mat gis, men etter å ha vekslet mellom hjemmene annenhver måned i 1,5 år, er hun blitt vant til hvordan ting gjøres på de ulike stedene. Hunden virker superfornøyd hver gang hun "bytter eiere", og jeg tror at hunder som er tilpasningsdyktig av natur vil takle slike leveforhold helt uten problemer, og at enkelte faktisk vil like slike forandringer.

I Bergen har hun bestekompisen sin, Lemmy, som bor i nabohuset. På Stord har hun en stor hage å løpe løs i. Tipper at hunden fryder seg over begge deler, og det er nettopp når hunden assossierer gøye ting ved begge hjem, at en slik bosituasjon vil fungere knirkefritt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og har en "skilsmissehund", men nå er det jeg som har henne hele tiden, har vel så å si hatt henne hele tiden siden det ble slutt med exen. Vi kjøpte henne sammen, men det var jeg som ville ha hunden, så hun endte opp hos meg siden jeg brukte henne i undervisning på skolen og enkelt sakt ikke klarte meg uten henne.. :innocent:

Men hun har den dag i dag 2 hjem på en måte fordi jeg har flytta hjemmefra og det hender ofte at hun er hos mamma og familien en dag eller helg. Hun har det helt supert uansett hvor hun er og hun vet forskjell på hva hun har lov til her kontra hjemme hos mamma. :)

Ser på min hund ihvertfall at hun takler å ha 2 hjem helt fint, selv om hun bare er på besøk hos mamma så vet hun hva som gjelder.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merlin har også to hjem. Det er en tilpassings periode hver gang han bytter og han bruker tid på å bli knyttet til meg. Lillan er alltid innstilt på meg, Merlin er egentlig mer knyttet til sin eier, og roer seg lettere i de periodene han bor hos henne, hvilket er sjeldent. Det var også tydelig at da jeg og Lillan flyttet til den leiligheten hvor han bodde først, så ble Merlin merkbart roligere enn når vi alle bodde i en annen leilighet. Dette til tross for at begge leilighetene er i det samme huset :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg nå er student, og har flyttet en time hjemmefra, bytter foreldra mine og jeg på å ha Chica. Det går som regel 2- 4 uker mellom hver gang vi bytter. Det virker som hun liker seg begge steder og at det går fint, men hos meg får hun mer mosjon og hjernetrim, slik at hun egentlig er litt lat når jeg får henne :P

Men spennende å se hva andre tenker og har erfaring om det. Det hadde blitt veldig slitsomt for meg om jeg skulle byttet hjem så ofte, men nå er jo ikke en hund et menneske heller, så.. er nok verst for meg å ikke ha henne, savner henne fort:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamleschäferen vår Cæsar var to-hjems-hund. Han byttet på å bo hos oss og hos svigers, og valgte selv når han skulle være hvor (til en viss grad selvsagt). De bodde i nærheten og det var mange besøk, hver gang fikk han velge om han skulle bli med eller være igjen. Stort sett valgte han å bli hos svigers, men var titt og ofte med til oss. Når han så ble skadet og syk flyttet han til oss permanent til han døde.

Tror det går helt fint for de fleste hunder jeg, så lenge de trives begge steder/med begge hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine har flere hjem, lar dem ofte vær igjen hos bestemor vist dem ikke har lyst å dra. Så har jeg en som er glad i å være på besøk hos en kompiss/nabo som har barn og en annen hund i huset, tror han liker å ha litt liv og røre rundt seg=)

Så jeg sier som de over, sålenge hunden har det kos der den ær så er det sansynlig ikke skadelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ullrik har på en måte tre hjem. Ikke fordi han er noen "skillsmissehund", men fordi jeg reiser hjem og til kjæresten i helgene :) Dette ser ut til å fungere bra, reising med båt går bra og han oppfører seg ganske likt og greit alle tre plassene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...