Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden har to hjem


Karina&Chica

Recommended Posts

De fleste hunder er veldig tilpasningsdyktige og takler det helt fint. Det er jo mange hunder som bor hos familie i perioder, skilsmissehunder, daghjem eller på andre måter har "to hjem". De lærer seg fort hvilke regler som gjelder hvor, og knytter seg til flere steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene av mine tre er "skillsmissehund", dvs ho bor sammen med meg å de to andre på ukedagene og hos eks i helgene. Ser ut til at ho takler det ganske så greit i grunn, har ikke merka noe endringer i adferden hennes. Så jeg tror at de fleste hunder takler en sånn situasjon nokså greit.. Sjøl om jeg har de to andre så er det nok værre for meg enn for ho, savner ho hele helga ho ikke er her. Men skjønner jo at eksen gjør det sammen og også ønsker å ha ho når han er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tilsvarende "skilsmissehund". Da jeg flyttet hjemmefra, fra Stord til Bergen, har jeg og mamma byttet på å ha henne. Hun kan være hos meg i mellom 4 og 8 uker, og hjemme hos mamma i omtrent like lang tid. Reglene er de samme begge steder og hun kjenner oss like godt. Vanene er nok litt forskjellig fra hvert sted i forhold til tur og når mat gis, men etter å ha vekslet mellom hjemmene annenhver måned i 1,5 år, er hun blitt vant til hvordan ting gjøres på de ulike stedene. Hunden virker superfornøyd hver gang hun "bytter eiere", og jeg tror at hunder som er tilpasningsdyktig av natur vil takle slike leveforhold helt uten problemer, og at enkelte faktisk vil like slike forandringer.

I Bergen har hun bestekompisen sin, Lemmy, som bor i nabohuset. På Stord har hun en stor hage å løpe løs i. Tipper at hunden fryder seg over begge deler, og det er nettopp når hunden assossierer gøye ting ved begge hjem, at en slik bosituasjon vil fungere knirkefritt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og har en "skilsmissehund", men nå er det jeg som har henne hele tiden, har vel så å si hatt henne hele tiden siden det ble slutt med exen. Vi kjøpte henne sammen, men det var jeg som ville ha hunden, så hun endte opp hos meg siden jeg brukte henne i undervisning på skolen og enkelt sakt ikke klarte meg uten henne.. :innocent:

Men hun har den dag i dag 2 hjem på en måte fordi jeg har flytta hjemmefra og det hender ofte at hun er hos mamma og familien en dag eller helg. Hun har det helt supert uansett hvor hun er og hun vet forskjell på hva hun har lov til her kontra hjemme hos mamma. :)

Ser på min hund ihvertfall at hun takler å ha 2 hjem helt fint, selv om hun bare er på besøk hos mamma så vet hun hva som gjelder.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merlin har også to hjem. Det er en tilpassings periode hver gang han bytter og han bruker tid på å bli knyttet til meg. Lillan er alltid innstilt på meg, Merlin er egentlig mer knyttet til sin eier, og roer seg lettere i de periodene han bor hos henne, hvilket er sjeldent. Det var også tydelig at da jeg og Lillan flyttet til den leiligheten hvor han bodde først, så ble Merlin merkbart roligere enn når vi alle bodde i en annen leilighet. Dette til tross for at begge leilighetene er i det samme huset :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg nå er student, og har flyttet en time hjemmefra, bytter foreldra mine og jeg på å ha Chica. Det går som regel 2- 4 uker mellom hver gang vi bytter. Det virker som hun liker seg begge steder og at det går fint, men hos meg får hun mer mosjon og hjernetrim, slik at hun egentlig er litt lat når jeg får henne :P

Men spennende å se hva andre tenker og har erfaring om det. Det hadde blitt veldig slitsomt for meg om jeg skulle byttet hjem så ofte, men nå er jo ikke en hund et menneske heller, så.. er nok verst for meg å ikke ha henne, savner henne fort:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamleschäferen vår Cæsar var to-hjems-hund. Han byttet på å bo hos oss og hos svigers, og valgte selv når han skulle være hvor (til en viss grad selvsagt). De bodde i nærheten og det var mange besøk, hver gang fikk han velge om han skulle bli med eller være igjen. Stort sett valgte han å bli hos svigers, men var titt og ofte med til oss. Når han så ble skadet og syk flyttet han til oss permanent til han døde.

Tror det går helt fint for de fleste hunder jeg, så lenge de trives begge steder/med begge hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine har flere hjem, lar dem ofte vær igjen hos bestemor vist dem ikke har lyst å dra. Så har jeg en som er glad i å være på besøk hos en kompiss/nabo som har barn og en annen hund i huset, tror han liker å ha litt liv og røre rundt seg=)

Så jeg sier som de over, sålenge hunden har det kos der den ær så er det sansynlig ikke skadelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ullrik har på en måte tre hjem. Ikke fordi han er noen "skillsmissehund", men fordi jeg reiser hjem og til kjæresten i helgene :) Dette ser ut til å fungere bra, reising med båt går bra og han oppfører seg ganske likt og greit alle tre plassene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...