Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthårscollievalper


Easy

Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar
  • 1 month later...
Skrevet

Tiden flyr fort, denne helga er det allerede klart for at flere av disse reiser til sine nye hjem. Jeg tok bilder av dem da de var sju uker ca. "Ordentlige" navn har de fått og :)

Alertness Affinity

runner13.jpg

Alertness Versatility

tempo17.jpg

Alertness Dexterity

walle13.jpg

Alertness Serenity

sera14.jpg

Alertness Jollity

pip16.jpg

Alertness Amenity

easy15.jpg

Alertness Invincibility

jippi17.jpg

Alertness Clarity

jaja14.jpg

Alertness Vivacity

tittei15.jpg

tyfelles63.jpg

tyfelles74.jpg

tyfelles70.jpg

Lykke til alle sammen! :ahappy:

  • 2 weeks later...
Skrevet

På tide med en liten oppdatering kanskje :-)

De fleste valpene har reist hjemmefra nå. Merkelig nok var det gutta som var mest populære, og jeg kunne sikkert solgt minst to gutter til uten problemer. Minstebror Runner som nå heter Zico har reist til Bergen for å gjøre en familie lykkelig der; Tempo gjør Finland utrygt og Wall-E som nå heter Rigo tar Tsjekkia med storm. Lille Pia var så heldig å få komme hjem til mammaen Ebbie og hennes matmor i Bærum; Jippi (Aqila) har store vyer om å bli utstillingsstjerne i Bergen; Jaja (nå Kit) blir her på kennel Alertness og Tittei (Viva) truer med å gjøre Sunnmøre til en eneste stor lekeplass. Da er det bare to vakre småjenter igjen her som ennå ikke har funnet seg et "forever" hjem som det heter så fint på utenlandsk. De to er Pip og Easy:

ebbiejente02.jpgebbiejente02b.jpg

Alertness Jollity "Pip" er ei jente jeg egentlig sikler på å beholde selv men jeg synes ikke jeg kan ha to like gamle vofser her hjemme; det vil ende opp med at ingen av dem får den "kvalitetstiden" de har krav på. Det jeg liker ved Pip er at hun har kraftig og god beinstamme og bra vinkler med et dugelig vakkert hode. Mentalt sett virker hun stødig og trygg med en super lekelyst. Så hadde vært deilig om jeg kunne finne noen til henne som hadde lyst til å trene og/eller konkurrere med henne.

ebbiejente03.jpgebbiejente03b.jpg

Alertness Amenity "Easy" Kan ikke bli hjemme for lenge; for hver eneste dag som går blir man bare mer og mer glad i henne. Hun er en sånn valp som kryper inn under huden på en. Hun er typen som helst skal opp i fanget og vil ha nærhet og kos og blikk-kontakt. Men hun er ikke bare søt. Hun har også en god del lekelyst og går ikke av veien for litt rampestreker, men jeg synes hun er en avbalansert liten en med god avknapp.

  • 3 months later...
Skrevet

Jeg traff på Zico i dag da de kom nedom treningsbanen.

En utrolig herlig og sjarmerende liten fyr, som var sosial, kvikk og trygg.

En valp helt ettter min smak :wub:

Skrevet

Jeg traff på Zico i dag da de kom nedom treningsbanen.

En utrolig herlig og sjarmerende liten fyr, som var sosial, kvikk og trygg.

En valp helt ettter min smak :wub:

Nei så morsomt da! Hvis du treffer dem igjen må du hilse fra meg :D

Skrevet

Easy har blitt nabo'n min, med unntak av litt bjeffing (som jeg har nulltoleranse for, så det er egentlig ingen ting å tenke på for andre enn meg :lol: ) så er det sånn en herlig hund! Får jo alvorlig lyst på korthårscollie, men jeg veit ikke helt om jeg tør. Er uansett artig å følge utviklingen, de er jo enda så ung :)

Skrevet

Har visst ikke vært flink til å oppdatere all infoen her: De to siste tispevalpene Easy og Pip fant seg gode hjem for en god stund tilbake, Easy i Tromsø og Pip i Sverige så ingen som ser etter nye eiere her lenger. Nicket mitt kan sånn sett være litt forvirrende for jeg har ingen hund her hjemme som heter Easy pr dags dato; hun har flyttet. Men jeg liker navnet da og kunne godt tenkt meg å hatt en egen tispe med det navnet en vakker dag .-).

Bjeffing er en av ulempene ved rasen ja; collien kan ha lett for å gi lyd. Selv er jeg immun mot bjeffing og bryr meg ikke om at det kan være litt bråkete rundt ørene innimellom, men man skal selvfølgelig ta litt hensyn til naboer og sånn :D . Hvor mye bjeffing det blir kan man også regulere med å ta tak i det tidlig i valpens liv så det ikke utarter seg. Kjenner en stor oppdretter av rasen i Sverige som har rundt åtte-ti korthårscollies i huset til enhver tid, og der er det ikke så mye som et lite pip å høre når det ringer på døra...

  • 3 months later...
Skrevet

Jeg har vært for lite på sonen, har ikke fått med meg denne tråden! :o

Viva har blitt stor jente og er i gang med første løpetid nå. Og verden er fremdeles en eneste stor lekeplass. :)

post-7082-0-99780000-1326325451_thumb.jp

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...