Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er de enkleste rasene?


simira

Recommended Posts

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar

Jeg synes også at Nuffe er en enkel rase. Store og mye pelsstell, men sånn i væremåte veldig enkel. Jeg er oppvokst med en familie som på sitt meste hadde 5 stk, og etterhvert som jeg ble større så falt noen fra og nye kom til. I senere tid hadde de også engelsk setter og en terriertype (Norwich tror jeg). Jeg har passet dem alle sammen mange ganger, og jeg må si at disse Nuffene var desidert letteste å ha med å gjøre. De bare var der, og gjorde det du ba om og gikk så lang du ville og ellers ikke noe stress eller annet og var tilfreds uansett.

Var også med de på Nuffetreff og utstilling utdendørs, og det var en ganske behagelig plass å være på :)

Ellers har jeg også inntrykk av at Tibber er ganske enkle, men der har jeg bare mine tantes to hunder som referanse og det betyr jo slett ikke at alle Tibber er like enkle som dem :P

Villa er verdens enkleste ihvertfall, det vil jeg påstå :aww: Men om alle Sheltier er like dann, det er en annen sak. De jeg har møtt virker ikke som noen veldig krevende hunder.

Men kanskje man legger litt forskjellig i hva man anser som er en "enkel" rase? Siden noen nevner Cavalier og andre BC. For en som ikke har noen erfaring med hund og skal ha sin første vil jeg tro at BC ikke er enkel fordi den krever ganske mye, mens for de med BC så er jo de vant til rasen og synes alt det som følger med er naturlig og enkelt i hverdagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte ikke etter (og kan ikke fordra uttrykket :P ) førstegangshund. Sheltie bjeffer. ;)

Ikke alle sheltier bjeffer. Min gjør ikke det :) Et lite gledesbjeff når hun er veldig gira og leker ute.

Men kaller ikke det bjeffing i den forstand som du mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men kanskje man legger litt forskjellig i hva man anser som er en "enkel" rase? Siden noen nevner Cavalier og andre BC. For en som ikke har noen erfaring med hund og skal ha sin første vil jeg tro at BC ikke er enkel fordi den krever ganske mye, mens for de med BC så er jo de vant til rasen og synes alt det som følger med er naturlig og enkelt i hverdagen?

Det er det som blir sagt på forumer i tråd etter tråd, men jeg personlig mener fortsatt at en bc er en ukomplisert hund, som krever særdeles lite av sin fører. Da snakker jeg selvfølgelig om hunder av god avl, ikke den som kanskje var noe buhund i som blir solgt på billigsalg..

BC er en enkel og ukomplisert hund, de krever noe fysisk morsjon, men det gjør vel samtlige Gruppe 1 hunder og det er vel ikke kriteriet for å være en krevende hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk ulvehund, har hørt at de er en av få raser som kommer ferdig oppdratt fra oppdretter :lol::wub:

Ferdig oppdratt fra oppdretter er nok å ta litt i... :ahappy:

Hadde Ulvehund før, og han var snill som dagen var lang, trengte ikke å gå timeslange turer hver dag (selvom han ikke hadde noe problem med det), barnevennlig etc.

MEN når du har en hund som er så stor, er det mye å passe på som man ikke trenger å tenke på med andre, mindre raser. F.eks. at han er på høyde med kjøkkenbenken og alt som ligger der, han kan skritte opp i sofaer/senger/stoler og tar generelt stor plass.

I tillegg er de ikke den mest lærevillige rasen :P De kan være litt sta og trege, noe som gjør at en annen rase, som f.eks. Sheltie, vil være lettere både mtp størrelse og lærevillighet :ahappy: Å ha med en Sheltie bort er som regel ikke noe problem, de følger eieren og er små, nette hunder, mens å ha med en Ulvehund på 70 kg kan være en større utfordring :lol:

Men for all del, Irske Ulvehunder er fantastiske hunder, jeg vil GJERNE ha en igjen (når jeg har større plass :lol:), snille, tålmodige og vakre. Men at de er en av de letteste rasene å ha, er jeg ikke helt enig i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det som blir sagt på forumer i tråd etter tråd, men jeg personlig mener fortsatt at en bc er en ukomplisert hund, som krever særdeles lite av sin fører. Da snakker jeg selvfølgelig om hunder av god avl, ikke den som kanskje var noe buhund i som blir solgt på billigsalg.. BC er en enkel og ukomplisert hund, de krever noe fysisk morsjon, men det gjør vel samtlige Gruppe 1 hunder og det er vel ikke kriteriet for å være en krevende hund?

Neida, jeg bare prøvde å se det fra en person uten erfaring med hund sin side som vil ha en enkel hund. Og da kan det være at man legger ulikt i hva enkel egentlig er.

Jeg sier ikke at fysisk mosjon vil si at det er en krevende hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[quote name='labbis' timestamp='1300278989' post='1038824'

I mine øyne er ikke nuffe heller enkle hunder, fordi hunder som krever gudsåinni****** med pelsstell ikke er enkle hunder i mitt hode (for meg er 3-4 timer med pelsstell i uken mye).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur ikke jeg har sett noen nevne italiensk mynde her. DET er enkle hunder, det! (Bortsett fra at man må kle på dem og ikke tråkke på pipestilkene).

Tenkte akurat jeg skulle nevne den rasen. Kort pels, lite lyd, liten vekt, få sykdomer. Og det beste med at de er så små er at man kan ha flere, 2-3 stykker så slipper man å trimme dem da de gjør det selv når man slipper dem ut=P Og å ha flere betyr mindre separasjonsangs, kjedsomhet og avhengighet=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at cavalieren er jo en enklere hund enn BC.

Etter de jeg har møtt på treff osv. virker jo cavalieren som en enkel rase

Trenger sånn middels mosjon og bc trenge jo, som det står lenger oppi her en del mosjon.

Jeg ville ha heller anbefalt cavalieren enn en bc til en nybegynner ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vil påstå at cavalieren er jo en enklere hund enn BC.

Etter de jeg har møtt på treff osv. virker jo cavalieren som en enkel rase

Trenger sånn middels mosjon og bc trenge jo, som det står lenger oppi her en del mosjon.

Jeg ville ha heller anbefalt cavalieren enn en bc til en nybegynner ;)

Men nå var ikke spørsmålet OM cavalier var enklere enn bc. Spørsmålet er hvilkE rasER som er enkle. Det er heller ikke spørsmål om hvilke hunder man anbefaler til nybegynnere, det er hvilke hunder man har en del slingringsmonn med.

For meg så er ikke mengden morsjon avgjørende for om en hund er enkel eller ikke. Eller hvor mye pelsstell, eller hvor mye den bjeffer eller hvor barnevennlig den er. For meg er en enkel hund, en hund som man ikke trenger å jobbe noe særlig med for at den skal skjønne normale husregler, det er en hund som ikke krangler med andre hunder, det er en hund som ikke drar avgårde på jakt i 16 timer, det er en hund som ikke engasjerer seg nevneverdig i alt som skjer rundt den, det er en hund som jeg kan feile med uten at den blir krystallvase av den grunn. Det er en hund jeg kan ta med meg i de aller fleste situasjoner uten å tenke på om hunden har gjordt det før. Det er en hund som jeg ikke må lage unnskyldninger eller forklaringer for hvorfor den ikke takler ting. En enkel hund er for meg en miljøsterk hund, med god førerorientering, høy samarbeidslyst, god avreaksjon og lite redsler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå var ikke spørsmålet OM cavalier var enklere enn bc. Spørsmålet er hvilkE rasER som er enkle. Det er heller ikke spørsmål om hvilke hunder man anbefaler til nybegynnere, det er hvilke hunder man har en del slingringsmonn med.

For meg så er ikke mengden morsjon avgjørende for om en hund er enkel eller ikke. Eller hvor mye pelsstell, eller hvor mye den bjeffer eller hvor barnevennlig den er. For meg er en enkel hund, en hund som man ikke trenger å jobbe noe særlig med for at den skal skjønne normale husregler, det er en hund som ikke krangler med andre hunder, det er en hund som ikke drar avgårde på jakt i 16 timer, det er en hund som ikke engasjerer seg nevneverdig i alt som skjer rundt den, det er en hund som jeg kan feile med uten at den blir krystallvase av den grunn. Det er en hund jeg kan ta med meg i de aller fleste situasjoner uten å tenke på om hunden har gjordt det før. Det er en hund som jeg ikke må lage unnskyldninger eller forklaringer for hvorfor den ikke takler ting. En enkel hund er for meg en miljøsterk hund, med god førerorientering, høy samarbeidslyst, god avreaksjon og lite redsler.

Beskrivelsen av schäfer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå var ikke spørsmålet OM cavalier var enklere enn bc. Spørsmålet er hvilkE rasER som er enkle. Det er heller ikke spørsmål om hvilke hunder man anbefaler til nybegynnere, det er hvilke hunder man har en del slingringsmonn med.

For meg så er ikke mengden morsjon avgjørende for om en hund er enkel eller ikke. Eller hvor mye pelsstell, eller hvor mye den bjeffer eller hvor barnevennlig den er. For meg er en enkel hund, en hund som man ikke trenger å jobbe noe særlig med for at den skal skjønne normale husregler, det er en hund som ikke krangler med andre hunder, det er en hund som ikke drar avgårde på jakt i 16 timer, det er en hund som ikke engasjerer seg nevneverdig i alt som skjer rundt den, det er en hund som jeg kan feile med uten at den blir krystallvase av den grunn. Det er en hund jeg kan ta med meg i de aller fleste situasjoner uten å tenke på om hunden har gjordt det før. Det er en hund som jeg ikke må lage unnskyldninger eller forklaringer for hvorfor den ikke takler ting. En enkel hund er for meg en miljøsterk hund, med god førerorientering, høy samarbeidslyst, god avreaksjon og lite redsler.

Beskrivelsen av schäfer :D

Kanskje bortsett fra: det er en hund som ikke krangler med andre hunder. :whistle::lol:

Beskrivelsen passer også til Lhasa, en enkel rase. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er ikke mengden morsjon avgjørende for om en hund er enkel eller ikke. Eller hvor mye pelsstell, eller hvor mye den bjeffer eller hvor barnevennlig den er. For meg er en enkel hund, en hund som man ikke trenger å jobbe noe særlig med for at den skal skjønne normale husregler, det er en hund som ikke krangler med andre hunder, det er en hund som ikke drar avgårde på jakt i 16 timer, det er en hund som ikke engasjerer seg nevneverdig i alt som skjer rundt den, det er en hund som jeg kan feile med uten at den blir krystallvase av den grunn. Det er en hund jeg kan ta med meg i de aller fleste situasjoner uten å tenke på om hunden har gjordt det før. Det er en hund som jeg ikke må lage unnskyldninger eller forklaringer for hvorfor den ikke takler ting. En enkel hund er for meg en miljøsterk hund, med god førerorientering, høy samarbeidslyst, god avreaksjon og lite redsler.

Hvilket kort og godt er en hund som er godt sammensatt mentalt, uavhengig av rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvilket kort og godt er en hund som er godt sammensatt mentalt, uavhengig av rase :)

Jupp.

Alle dyr er like, men noen er likere enn andre- George Orwell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke uttrykke meg om hvilke raser som er enkle uten å ha grunnlag for dette. Jeg skal kjenne til flere individer av rasen og se fellestrekk før jeg kan trekke en slik konklusjon. Individer av rasen kan være veldig forskjellige alt etter hvordan f.eks. eierne deres er. Jeg kjenner to sheltier. Den ene er veldig rolig, men sky og skeptisk for andre mennesker, mens den andre sheltien ikke har problemer med skyhet, men er ganske urolig. Og disse eierne er ganske forskjellige, men hundene ganske like eierne sine sånn sett. Så jeg tror at at hva som kan anses som enkle hunder kommer veldig an på eierne(og noen raser er kanskje litt mer tilpasningsdyktige enn andre) - og hva eierne ønsker å legge i hundeholdet. Å anskaffe seg en rase som grunnet instinkter og forbruksområde krever mer stimulering og mosjon enn det du ønsker/er i stand til, vil jo ikke akkurat gjøre det så enkelt..

Når det skal sies, har jeg en tibetansk spaniel som er utrolig snill, rolig og generelt lett å ha med å gjøre. Hun var stueren da jeg fikk henne, lærte seg raskt å være alene hjemme, har ikke problemer med å kjøre bil eller kollektiv og hun er så langt i fra sky mot fremmede som går an... :D Men en tibbe kan være fryktelig sta, gjør litt som den vil angående lydighet( :lol: ), og Chica er ikke

så høy i hatten angående andre hunder(dette er vel mer for dårlig sosialisering). Rasen er dessuten en varslingshund, og kan nok lett bli en gneldrebikkje.. Men sånn utenom dette, er det en veldig tilpasningsdyktig, rolig og behagelig rase(perfekt for de som elsker å kose masse med hunden sin)!

Ellers, å si at alle småhunder er enkle fordi man kan ta dem under armen når de ikke oppfører seg, er en sannhet med modifikasjoner. De som sliter med redsel, mye stress, hundeaggresjon el. har jo et like stort problem som en stor hund med de greiene. Ja, det er enklere for eier å kontrollere dem fysisk, men problemet er jo fortsatt der. Det er like kjipt å leve med en liten hund med adferdsproblemer som en stor, det er kanskje bare slik at omverden merker mindre til det.

Enig med deg i dette! Er alltid like kjipt at en i flokken har problemer uansett om man er liten eller stor... Når det er sagt, jeg ville ikke hatt en stor hund, da jeg synes det er mer forsvarlig at jeg klarer å holde igjen hunden, og det er billigere og mer praktisk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...