Gå til innhold
Hundesonen.no

Lady, min rare rare saluki


KristinR
 Share

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lady har fått seg lue

Ok, dere spurte om oppdateringer og her er bilder Lady er nå blitt 3 år og 4 mnd gammel. Det merkes godt at hun er blitt mer voksen. Hun er roligere inne enn da hun var yngre og innkalling ute på tu

Jeg lar meg ikke be to ganger:-) Her er flere bilder. Nå må det vel holde for ei stund:-) Bildene er fra i fjor sommer frem til i dag.

Posted Images

img_2606.jpg?w=584&h=394

img_2550.jpg?w=584&h=428

img_2999.jpg?w=584&h=389

img_36391.jpg?w=584&h=428

img_4455lite.jpg?w=584&h=430

img_4512lite.jpg?w=300&h=222img_4494.jpg?w=300&h=200

20111123_222715.jpg?w=584&h=438

20111223_081309.jpg?w=584&h=438

Ok, dere spurte om oppdateringer og her er bilder :D

Lady er nå blitt 3 år og 4 mnd gammel. Det merkes godt at hun er blitt mer voksen. Hun er roligere inne enn da hun var yngre og innkalling ute på tur går stort sett greit.

Hun er småspist om hun bare får tørrfôr, ellers er hun et matvrak av dimensjoner. Jeg har aldri opplevd maken. Hun stjeler absolutt alt som kan tygges og svelges. Vi må passe på som en smed. Men når man er klar over at hun er slik så lever vi jo greit med det. Det er verre med svigerforeldrene som var på besøk i jula. De tror jo at man kan forlate brødskiven på fatet for å gå på toalettet...

Hun er fortsatt ikke 100% stueren, men uhellene er sjeldne nå. Kan gå 2-3 uker mellom hver gang. Problemet er at jeg ikke aner hva som utløser det. Jeg sover i perioder sammen med henne på gjesterommet. Da ligger hun i senga med meg og rører ikke på seg i løpet av hele natta. Jeg tror at disse periodene der hun har ligget sammen med meg har hjulpet på problemet. Håper hun skal bli helt tørr med tiden slik at jeg etterhvert kan gå til innkjøp av tepper på stua.

Hun har så sykt enorm personlighet og derfor elsker jeg henne hemningsløst! Det er den merkeligste hunden jeg har hatt i hus, men også den som har krøpet lengst inn under huden min;) Jeg smelter bare hun ser på meg og har store problemer med å sette grenser for henne for hun er søtere enn sukker uansett hva hun finner på.

For hennes del kunne jeg tenkt meg en saluki til slik at hun kunne fått en løpevenn og en hun kunne kose seg med. Salukier ligger gjerne i hauger sammen. Men jeg har to hunder i lik alder som krever nok av meg. Jeg føler ikke jeg har kapasitet til flere.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Her kommer noen nye bilder av The Lady in Red. Hun er snart fire år gammel og er vel kommet i voksenalderen. Det merkes av at aktivitetsnivået hennes har sunket betraktelig, både inne og ute. Inne sover hun mye og hun maser mindre enn før.

På vinteren går hun nærmest i dvale. Hun hater kulde og snø. På turer når det er kaldt dilter hun i hælene mine. Selv med klær på så slår hun seg ikke løs. Turer er bare et nødvendig onde når det er kaldt og hun er kjempeglad når turen er over.

Om sommeren kan hun ha dager der hun løper som en gal på tur, mens andre dager så går hun bare og vimser litt rundt. Jeg bruker endel tid på å finne steder der jeg tør å ha henne løs. Ikke så enkelt i båndtvangstider og med møer, bæer og pipipper overalt.

Jeg diller for mye med henne noe som har gjort henne altfor avhengig av meg. Hun er en hund jeg har lyst å kose sønder og sammen. Hun ble passet av datteren min og samboeren hennes mens vi var i Hellas nettopp. Det hadde gått greit, men hun tisset inne nesten hver natt og om hun og Lykke ble forlatt noe på dagtid. Dette er jo en form for separasjonsangst vil jeg tro, kan vel ikke bare være trass. Hun har perioder også når jeg er hjemme at hun kan gjøre fra seg så jeg kan faktisk ikke kalle henne helt stueren. Men det kan gå uker mellom hver gang det skjer og jeg har bare lært meg å leve med det.

Frem til hun ble 2-3 år gikk hun overens med de fleste hunder vi traff. Det vil si, mange var hun redd og skygget unna, mens andre kunne hun invitere til lek. I dag er hun slik at de hun er redd syns hun det er best å være bøs og ekkel med. Angrep er det beste forsvar liksom. Dette har gjort meg litt utrygg når vi er ute på tur. Hun utagerer og høres sint ut. Det er ikke så enkelt å trene med en hund som er så sta og selvstendig som henne. Ser vi det kommer noen så hjelper det selvsagt å gå en annen vei, men enkelte ganger så må man jo bare gå forbi folk med hunder. Det jeg da gjør er å løfte henne opp etter håndtaket på webmaster-selen slik at hun dingler i lufta. Da blir hun så perpleks at hun tier helt stillt. Ikke akkurat en varig løsning på problemet, men det hjelper der og da.

Jeg kjenner lite til andre salukier og vil tro hun er ganske lik rasebeskrivelsen i mentalitet. Hun kan være redd når folk vil hilse, men stort sett bare overser hun fremmede. Trenger de seg på henne kan hun bli redd. Dette er ikke noe problem i hverdagen. Hun fungerer supert hos veterinæren f.eks.

Her kommer noen nye bilder av den rare jenta mi.

post-690-0-73732800-1375003190_thumb.jpg

post-690-0-16208200-1375003195_thumb.jpg

post-690-0-27647300-1375003198_thumb.jpg

post-690-0-02422800-1375003199.jpg

post-690-0-34109000-1375003201_thumb.jpg

post-690-0-75695500-1375003204_thumb.jpg

post-690-0-96229200-1375003206_thumb.jpg

post-690-0-18216700-1375003209_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er en korthårssaluki ja. Da jeg bestemte meg for saluki så ville jeg jo ha med masse ørepels :) Men da jeg så valpebilde av henne her så falt jeg bare pladask.

Høna var nok fått av noen som nettopp hadde slaktet. Men ingen av hundene mine ville spise den så den gikk i søpla...

Jeg vurderer å sterilisere henne da hun har løpetid to ganger i året med påfølgende innbildt hver gang. i tillegg merker jeg et par mnd før løpetiden starter at humøret forandrer seg. Hun blir mer sur på andre hunder, vil ikke leke og blir pløsete i kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner lite til andre salukier og vil tro hun er ganske lik rasebeskrivelsen i mentalitet. Hun kan være redd når folk vil hilse, men stort sett bare overser hun fremmede. Trenger de seg på henne kan hun bli redd. Dette er ikke noe problem i hverdagen. Hun fungerer supert hos veterinæren f.eks.

Jeg skjønner ikke helt, men mener du "redd" er "lik rasebeskrivelsen i mentalitet"?

Hun er flott da, raringen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet de ikke skal være redd. Hun er heller ikke det om hun selv får bestemme i hilsesituasjoner med fremmede. Da velger hun stort sett å snuse litt på vedkommende før hun trekker seg vekk. Da er hun ferdig og er sjelden interessert i mer. Om de har noe veldig godt i lomma hender det hun fristes til å ta i mot godis.

Men i møter der folk bøyer seg over henne eller på annen måte ikke respekterer hennes måte å hilse på så blir hun redd. Jeg har vært på utstillingstrening med henne noen ganger og det takler hun ikke så bra. Hun liker ikke at fremmede skal nevle på henne på henne mens hun blir holdt fast. Jeg kunne nok ønsket henne noe mer tilgjengelig enn det hun er, men hun fungerer fint likevel. Hadde boxeren min vært slik ville jeg sett på det som mye mer uønsket om du skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet de ikke skal være redd. Hun er heller ikke det om hun selv får bestemme i hilsesituasjoner med fremmede. Da velger hun stort sett å snuse litt på vedkommende før hun trekker seg vekk. Da er hun ferdig og er sjelden interessert i mer. Om de har noe veldig godt i lomma hender det hun fristes til å ta i mot godis.

Men i møter der folk bøyer seg over henne eller på annen måte ikke respekterer hennes måte å hilse på så blir hun redd. Jeg har vært på utstillingstrening med henne noen ganger og det takler hun ikke så bra. Hun liker ikke at fremmede skal nevle på henne på henne mens hun blir holdt fast. Jeg kunne nok ønsket henne noe mer tilgjengelig enn det hun er, men hun fungerer fint likevel. Hadde boxeren min vært slik ville jeg sett på det som mye mer uønsket om du skjønner.

Mnja, jeg forstår hva du mener, men vil absolutt ikke mene det er ønsket hos salukiene at de skal trekke seg/bli redd. Nå kan riktig nok dette med fremmede folk som bøyer seg over hund/har "truende" holdning slå ut på alle hunder, uansett rase, men at det er mer akseptabelt hos salukiene enn en boxer? Nja...

Av og til er jeg litt redd dette med "resevert", som det står i standarden, blir en hvilepute og unnskyldning for mye uønsket atferd i rasen.

Noe av det du forteller om Lady i denne tråden, er totalt uakseptabelt etter mitt syn. Du gjør en kjempejobb, som arbeider videre med henne, men hvis f.eks. dette er noe som ligger i linjene hennes, og oppdrettere avler videre på det, ville jeg vært svært kritisk. Det er jo ikke slik det skal være å ha hund, hverken for eier eller for hunden, uansett om rasen er saluki eller boxer.

Men Lady er veldig pen, det skal hun ha! :) Og dere har helt sikkert mange fine stunder sammen, dere i familien. Det er jo en positiv side ved salukiene, motsatt reservertheten ovenfor fremmede, som noen kanskje kan oppleve som litt vanskelig. I den korte perioden jeg har hatt saluki selv, erfarer jeg også det slik at han har veldig mange forskjellige sider, og at han ikke viser seg for fremmede som han viser seg for meg og for folk han kjenner godt (for eksempel Tøfflus; han blir fullstendig mo i knærne og helt valp når han ser og hører Tøfflus sin stemme).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en av hver side av skalaen i hus, men ingen av dem fremstår som redde, syns jeg. Joda, Hottie kan trekke halen opp under buken om noen bøyer seg over henne, men stort sett så slipper hun bare halen ned og bare står der når noen peller på henne som hun ikke vil. Og kan se litt miserabel ut. Men er det redsel eller bare uvilje? Hvordan viser Lady redselen sin?

Lupin? Vel - han skal helst tungekysse alle han møter. :lol: Men Hottie er også veldig sånn at hun kan fullstendig ignorere folk, altså virkelig, åpner ikke øya omtrent om det kommer folk inn. Gidder hvertfall ikke heve huet og faktisk SE på dem. :lol: Men så kan hun også ha lyst til å hilse på folk, ser på dem og logrer, men dersom Lupin og/eller Kasko brøyter seg frem først så gidder hun liksom ikke. Mister interessen, eller bare blir stående litt unna og logre og se på folk.

Den ekstremt korte erfaringen jeg har med kortiser så virker det nesten som de er særere enn langhårsen? Aner ikke om det kan være noe i det eller om det bare er intrykket jeg sitter med etter å ha hatt hottie noen mnd og lest det som er skrevet om Lady. Hottie og Lady har vel ikke noe felles slekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så liten erfaring med saluki annen enn min egen så det er litt vanskelig å si om hennes reserverthet er uvanlig for rasen eller ikke. Hun fungerer som sagt helt fint og jeg bryr meg ikke så mye om at hun er slik. Men jeg vil betegne det som at hun er redd de gangene hun trekker seg unna og ikke vi ha kontakt. Om de som vil hilse ikke respekterer at hun trekker seg vekk så blir hun tydelig redd.

Hun er utrygg i settinger med mye folk og hunder. Da holder hun seg nært meg og blir ikke med på lek eller slår seg løs. Når gubben og jeg kom hjem etter to uker vekke fra de nå så ville hun ikke hilse på mannen min før det var gått et kvarters tid. Og det er helt teit da de er kjempegode venner. Men hun har en iboende skepsis som dukker opp ofte. Små barn er hun veldig engstelig for og løper vekk om de kommer.

Hun har aldri knurret når hun er redd og jeg tror terskelen hennes for å gjøre det er høy.

Hun var nesten 5 mnd da jeg kjøpte henne så det kan jo også hende at hun ikke er så godt sosialisert som hun burde være. Jeg har selvsagt forsøkt å miljøtrene henne så godt som mulig. I dag tenker jeg ikke så mye på det, men tar henne med på det jeg vil ha henne med på uten å bry meg så mye om hennes reaksjoner.

Jeg har alltid tenkt og innbilt meg at reservertheten på saluki har et stort spenn i fra slike som Lupin til de som er som azawakhen. Og at begge deler er like normalt.

Det skal også sies at jeg innimellom mistenker henne for å være en liten drama queen som benytter seg av muligheten til å se redd ut for at hun da vet hun slipper unna om dere forstår?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snipp*

Du har nok helt rett i at det er et stort spenn når det kommer til dette med reserverthet. Jeg har jo broren til Lupin, og Calle er reservert mot fremmede, i noen situasjonen vil jeg også si han er redd. Det siste er uønsket fra min side, mens jeg syns det er helt greit at han er reservert og ikke tar kontakt med folk han ikke kjenner. Det at Lupin og Calle er så ulike her, kan ha med miljø og erfaringer å gjøre. Calle var to år da han kom til oss, og vi kan ikke si noe sikkert hvordan han er blitt behandlet og sosialisert fra valp til da (men vi har våre tanker om det, og har blitt fortalt en del). Mocca, søsteren, er også, i hvert fall i dag og slik jeg kjenner henne, veldig omgjengelig med folk.

Azawakhen, som er den mest ekstreme her når det kommer til reserverthet, og i tillegg har mye vokt i seg (gjerne mer enn salukiene generelt har - Calle har noe vokt i seg, og jeg må be han gå på plass når vi får besøk, hvis ikke står han og varsler ved inngangen, og han tar heller ikke kontakt med gjester før andre eller tredje ganger de har vært på besøk hos oss), ville jeg blitt veldig skeptiske til om de i tillegg var svake mentalt og redde. En reservert hund med mye vokt i seg, som i tillegg er redd og svak mentalt, høres ut som en tikkende bombe i mine ører.

Vokt syns jeg forøvrig er helt greit, for det kan være, i varierende grad, i salukien. I hvert fall etter hva jeg har hørt. Jeg tolker ikke det som at Calle er redd når han varsler når det kommer folk, og jeg tolker heller ikke det at han trekker seg unna og ikke tar kontakt med gjester han ikke kjenner som at han er redd.

Kanskje kan diskusjonen flyttes til salukitråden under raseleksikonet? For den er jo generelt om saluki, og ikke bare om våre hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...