Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholde seg til ædda bæda buse oppførsel?


Anette

Recommended Posts

Guest Jonna

Bare en liten tanke: Hva med å droppe selene og bruke retriverbånd en liten periode?

Droppe bøye seg og alt og bare droppe retriverbåndet over hode på dyret også heller putte på sele etter du har gått noen minutter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun nervøs når hun ikke vil komme inn til deg for å ta på sele?

Men har du prøvd å være bestemt? Metodene må jo selvsagt også passe til føreren, hvis ikke blir det ikke fullstendig gjennomført. Det er ikke meningen at man skal være så streng at hunden blir usikker av det. Da gjør man ting feil. Min hund er om ikke enda mer førermyk, og det bruker jeg til min fordel nettopp ved at jeg kan være bestemt og at hun da gir seg. Det styrker henne mer enn det ødelegger henne.

Ja, hun er ganske skeptisk til å ta på selen, så innkalling+ta på sele gjør jeg aldri. Da hadde jeg nok ikke hatt så mye innkalling igjen. Skal jeg ta på henne selen tar jeg først på båndet, går litt og etter en stund tar jeg på selen.

I mange situasjoner er jeg bestemt med henne, uten at det er noe problem. Men det er i situasjoner der hun er trygg. Jeg har også gjort det med selen, ikke lagd noe styr ut av det overhode og bare tatt den på. Joa, det fungerer greit det, hun står i ro og lager ikke noe styr ut av det, men hun vil også helst prøve å unngå meg om hun vet selen kommer fordi hun fortsatt synes den er ekkel. (Men bare for å presisere ting, å ta på selen er ikke noe kjempestort problem, det er bare et tilfeldig eksempel. Vi har ingen jage-valpen-rundt-i-huset-drama :lol: Ute gjør jeg som nevnt over.)I de situasjonene der hun er trygg og bare tuller fungerer sånt veldig bra, da slutter hun med tullet og det er det. Men er hun nervøs og usikker blir ting bare verre, eller i hvert fall ikke bedre.

Bare en liten tanke: Hva med å droppe selene og bruke retriverbånd en liten periode?

Droppe bøye seg og alt og bare droppe retriverbåndet over hode på dyret også heller putte på sele etter du har gått noen minutter?

Jeg pleier å bruke halsbånd mesteparten av tiden, og som sagt, disse selegreiene er ingen big deal altså. Vi har trent jevnt på at jeg skal kunne bøye meg over henne, ta på halsbånd osv, så akkurat det har vi aldri problemer med lenger(*bank i bordet*). :)

Det værste som kan skje om jeg skal ta på henne selen før vi går ut på tur er at hun sniker seg ut i stua og jeg må gå å hente henne.. Hun løper ikke sin vei, og det er ikke noe drama. Vårt problem er i hovedsak når hun finner ut at noe/jeg er ekkel(t) ute på tur, og hun ikke vil bort til meg. Så nå er langline in my :heart: , og det har blitt veldig mye bedre de siste månedene, og jeg regner med at så lenge jeg er obs på det så løser det seg nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite innspill, jeg ser at TS sammenlikner de to hundene. "Hvis jeg hadde gjort det overfor Foxy, sagt det til Foxy" osv, men det er jo to vidt forskjellige individer og raser og det blir vel både feil og urettferdig om en sammelikner corgy med BC og Amiga med Foxy. Tenker jeg. :)

Ellers har jeg også hatt sånne perioder på mine valper/unghunder, det kan være en prøvelse, men de vokser det av seg.

Støtter det med langline og har samme erfaring som Gråtass sin sitt, bare at jeg har lært inn stå med fireogtjue s´er og åttogførti å´er. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett hva Maria snakker om, og tenker at det er veldig vanskelig å forklare akkurat hvordan det er. Det er som Opsis leser tankene hennes og bare en bitteliten miliiminimicroskopisk endring i energier eller tanker (??) er nok til at hunden plukker det opp. Har aldri sett en så følsom hund før, hun er som en villhest. Og det går nok ikke bare på førermykhet for jeg er enig i at Ikke er mer førermyk men det er litt annerledes. :icon_confused:

Balrog har hatt; ikke de samme tendensene for han er ikke på samme måte han heller, men samme problematikk noen ganger med Øivind. Og der er det nettopp det at Øivind tenker 'ikke noe tull her nå' og er så bestemt som gjør at det er han som har fått problemet og ikke jeg. Dvs. at om Øivind har vært 'streng' så har B blitt redd. Håper det var en valpegreie vi er over nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett hva Maria snakker om, og tenker at det er veldig vanskelig å forklare akkurat hvordan det er. Det er som Opsis leser tankene hennes og bare en bitteliten miliiminimicroskopisk endring i energier eller tanker (??) er nok til at hunden plukker det opp. Har aldri sett en så følsom hund før, hun er som en villhest. Og det går nok ikke bare på førermykhet for jeg er enig i at Ikke er mer førermyk men det er litt annerledes. :icon_confused:

Balrog har hatt; ikke de samme tendensene for han er ikke på samme måte han heller, men samme problematikk noen ganger med Øivind. Og der er det nettopp det at Øivind tenker 'ikke noe tull her nå' og er så bestemt som gjør at det er han som har fått problemet og ikke jeg. Dvs. at om Øivind har vært 'streng' så har B blitt redd. Håper det var en valpegreie vi er over nå.

:lol: Det verste er at jeg kjenner henne så utrolig godt igjen i det du skriver!

Og jeg er veldig enig med deg, det er en sånn greie som er kjempevanskelig å forklare.. Hun plukker opp alt. At hun er veldig følsom, er kanskje en bedre forklaring enn førermyk (for hun er jo ikke som Ikke), samtidig som hun samtidig er.. eh.. mer "hard i hodet". Villhestsammenlikningen var faktisk veldig god - veldig følsom, men likevel tøff i hodet. Og jeg tror at det er dette som gjør at vi har fått litt problemer innimellom, for hun merker det med en eneste gang jeg blir det minste irritert/stressa/utålmodig ect. Ofte nesten før jeg har merket det selv.. Jeg har alltid tenk på Ella som en følsom hund, for hun også plukker opp mye, men ikke på langt nær sånn som valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Det værste er at jeg kjenner henne så utrolig godt igjen i det du skriver!

Og jeg er veldig enig med deg, det er en sånn greie som er kjempevanskelig å forklare.. Hun plukker opp alt. At hun er veldig følsom, er kanskje en bedre forklaring enn førermyk (for hun er jo ikke som Ikke), samtidig som hun samtidig er.. eh.. mer "hard i hodet". Villhestsammenlikningen var faktisk veldig god - veldig følsom, men likevel tøff i hodet. Og jeg tror at det er dette som gjør at vi har fått litt problemer innimellom, for hun merker det med en eneste gang jeg blir det minste irritert/stressa/utålmodig ect. Ofte nesten før jeg har merket det selv.. Jeg har alltid tenk på Ella som en følsom hund, for hun også plukker opp mye, men ikke på langt nær sånn som valpen.

Det er jo samme problemet som jeg har med Tinka under trening. Om hun feiler og jeg blir irritert så blir hun helt forstyrret, spytter ut godbiter, nekter å leke (noe hun eeelsker) og kan fint gå inn i buret og "gjemme" seg.

Jeg har heldigvis ikke noe problemer på tur med innkalling og slikt. Men bare så du ikke føler deg helt alene der!

Nå som jeg endelig har skjønt litt hva det er, så er det mye lettere å trene henne. Også lærer man seg jo utrolig mye om seg selv og egen holdning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh det der er grusomt irriterende!!Frøken Engelsk Setter jeg hadde før var sånn.Grunnen var at hun ikke ville i bånd.Selv om trente mye med kalle hun inn gi hun godbiter og få løs videre.Hjalp ikke i det hele tatt!Det med langline kom jeg jo ikke på var jo min først hund og jeg var ganske ung så hadde ikke så mye peiling på trening egentlig.

Derfor visste man aldri når man kom hjem fra en tur med kjæreste Vanja! :lol: Hun stakk jo aldri av og fulgte etter om jeg gikk men,smatt unna da var SÅ nær ved bli tatt i bånd ja!

Eh,hun var vel egentlig sånn hele livet sitt da!Hoho også som gammel klok dame :aww: Derfor er det fryktelig merkelig for meg ha en hund som aldri kommer til finne på sånnt tull,holder seg i nærheten hele tiden,er veldig lydig og kommer nok aldri oppi en slik situasjon med hun nei!Har ikke trent nå mye eller har nesten bare vært lydig fra var valp hun!

Tror Labrador dosen slo inn gitt :ahappy: Håper det blir ordnings med det og Amiga da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg så godt igjen i dette.

Har måtte inngå kompromiss med bajasen nå. Han kommer ikke helt hen til meg ute, stopper litt unna, men han setter seg på "sitt". Så vi møtes litt på halvveien. Sikker ikke riktig måte å gjøre det på, men da slipper jeg hvertfall "sisten" i 20 min. før han er i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jeg ute på tur med Amiga i langline men hun gadd jo ikke sprette rundt og leke fordi hun hadde jo noe etter seg :lol:

Vi gikk uten Foxi så skal ta med Foxi imorgen og se. Vi fikk til noen knakandes goe fri ved fot på veien hjem forbi folk da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, Knott var nøyaktig lik det du beskriver Opsis som da hun var på hennes alder - og det gikk over! Jeg brukte bare langline en periode og belønte for all frivillig kontakt med oss. Jobbet også mye med at jeg måtte dempe henne, f.eks ved å se vekk og gå litt sidelengs hvis jeg gikk mot henne i dekk, ellers spratt hun unna. Var som om hun syntes alt av slik kontakt ble feil, samtidig som hun gjerne ville ligge på fanget og kose. Villhest var en god beskrivelse! Men det gikk over! Nesten av seg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...