Hvordan forholde seg til ædda bæda buse oppførsel?

[Anette]

Ella&Maria skrev i Nakkarra Opsis tråden om et problem som er identisk til mitt, og jeg lurer på hva pokker skal man gjøre med dette jeg kaller ædda bæda buse oppførsel.

Sakser med hva Maria skrev, Jeanette sitt svar og mitt spørsmål.

Maria:

Opsis er fortsatt en veldig artig og liten frøken, og jeg trives kjempegodt med henne Men hun er fryktelig myk, og kan henge seg opp i småting, noe som skaper litt problemer innimellom. Vårt største problem er at hun til tider ikke er helt komfortabel med å være "innenfor rekkevidde" når hun er løs. Det er vanskelig å forklare, men om hun blir litt skeptisk til at jeg skal gjøre noe hun ikke liker (ta på selen, ta tak i henne osv.) holder hun seg på akkurat passe avstand. Og siden hun er helt sinnsykt god til å lese meg holder hun seg gjerne litt unna om hun merker at jeg blir litt stressa, irritert eller utålmodig, og det merker hun nesten før jeg har tenkt over det selv. Vi har trent mye på at jeg skal kunne ta tak i henne når hun er løs, og det begynner å bli veldig bra, med unntak av de episodene der hun får for seg at det er best å holde seg unna. For å si det sånn, det er en tålmodighetsprøve..

I dag hadde vi et klassisk eksempel når jeg skulle ha henne inn i bilden til Marie etter tur. Hun skjønte godt hva som var planen, og vips blir hun frøken-holde-seg-litt-unna-og-ha-oversikt-over-situasjonen. Da hjelper det ikke å rope, gå etter henne, løpe motsatt vei (joda, hun blir med, men ikke søren om hun kommer helt bort) el. Det jeg gjorde i dag var å gå vekk fra henne, og med en gang hun prøver å komme etter meg gå den retningen som er mest bort fra henne. Og når hun snur etter snur jeg bort igjen. Samme man gjør med hester som ikke vil bli fanget - jeg er nok litt miljøskadd fra de årene med hest Da får jeg henne godt inntil meg og får belønnet det. Jeg kan ta tak i henne da, men jeg har da lært noe av disse månedene. Da får jeg bare en enda vanskeligere oppgave neste gang.. Så da ble det å gå bort til bilen og shape henne inn. Altså masse tid som går med på unødvendig tull og tøys.. Men jeg får virkelig strukket på tålmodighetsmuskelen, og det er sikkert bra.

Jeanette:

Keep It simpel

Knepp på henne en langline noen uker framover og ikke la henne få muligheten til å holde på slik. Valget er da enten holde seg i enden av linen (dritt kjedelig) eller komme til deg. Du skal ikke leke flexiline altså, men bare stå på linen (det er best, alt for fristene å styre når du har den i hånden.)

Også fortelle henne hvor flink hun er når hun kommer. Hun får da liksom "valget", om valget hun har tatt til nå er dritt kjedelig

Når hun kommer nærmere deg så skal du derimot hanke inn på båndet uten å stramme det, bare ta inn slakken så ikke hun kan løpe ut på 15 meter igjen når hun har kommet på 5m.

Anette:

Hva ville du gjort innendørs da Jeanette? Amiga er nøyaktig som Opsis på dette her, noen ganger er hun "idiot", andre ganger kommer hun bare travende for å få på sele og halsbånd innendørs. Ute har jeg gjort som labbis sier, komme for godbit og ut igjen, jeg fyller lommene med godbiter før jeg går tur

Ute hvis hun blir teit pleier jeg å trene med Foxi, eller avstandskommandere Amiga i dekk, for da kommer hun for godbiten og hun liksom snapper ut av den jeg tror du skal fange meg moduset. Også lar jeg de leke litt til før jeg kaller inn og kobler på.

Men jeg har ingen løsning på hva man kan gjøre med det inne, langlinge inne blir kanskje litt knotette...

Amiga hadde jo en episode for et par ukers tid siden hvor hun faktisk var på "rømmen" i 45 minutter med ingen intensjon om å bli fanget. Hun kom nesten helt bort, men aldri nærme nok til at jeg kunne ta tak i henne. Det har ikke skjedd slik ute på mange måneder men det er en skikkelig spark i irritasjonsmuskelen.

Når jeg lar de løpe på jordet ol har hun lært seg at jeg har MASSE godbiter, og det er bare å komme å få. Noe som har gjort at hun kommer til meg så fort jeg prater til henne ol. Men den siste uka har hun begynte å lukke ørene litt og hun bare ser på meg, og bare...nei..

Det jeg har mest lyst til er å gå fra drittungen og gå hjem og bare ha det bra, men det er jo veier og sånt

Inne så får hun plutselig for seg at hun ikke kan være nær oss, går du mot henne spretter/løper/gjemmer hun seg (logrer og er glad), men du ser virkelig åh nei, ikke fang meg. Men jeg har ingen intensjon om det

Noen dager når hun våkner og jeg står opp kan hun være sånn, uten at vi har gjort noe for å ev trigge det.

I tillegg er hun det som regel om hun ser du kommer med selen, kommer du med halsbåndet kommer hun løpende. Også har du helt gode dager hvor hun faktisk kommer til selen (dog skjeldent).

Og hvis hun får for seg at jeg kanskje skal løfte henne er hun også sånn ædda bæda buse, løper unna og holder seg på avstand.

Ofte har jeg bare gått, eller lukket døra ol og ventet en halvtime også har hun vært ute av moduset, andre ganger har jeg bare fanget henne, noe som sikkert ikke er bra.

Men hva skal jeg egentlig gjøre med hennes ædda bædda buse? Hun er jo ikke redd, hun bare vil heller være noen meter ifra så ikke jeg får tak i henne fordi hun tror kanskje vi skal gjøre noe hun ikke vil, ta på sele, klippe klør, stelt med ol.

Det Maria skrev var helt sånn traff meg midt i blinken, men jeg lurer nå på hva man kan gjøre innendørs med dette, ute har vi fått svar det er langline, langline, langline

Burde jeg bruke en annen en sporlinen vi bruker? For den assoierer hun jo sportur med.

Ja, glemte å nevne. Hun kan komme inn på rommet om jeg sitter på PC-en også bare ser hun på meg, så inbyder jeg til godbit og hun "tørr" ikke, står og hopper uttafor rekkevidde, om jeg kaster den på gulvet mot henne går hun saaaaaakte mot den, snapper og løper. Jeg har ingen intensjon om fanging (jeg må jo høres ut som den personen som fanger hunden sin dagen lang ) eller noe som helst, mer her har du en godbit.

Så ja, hva gjør man med uæ-du-er-ekkel-syndromet inne og ute?

[Djervekvinnen]

Du kan feks gå å hente hunden helt rolig og tilfeldig og så gå ut i gangen og ta på bånd og gjerne fest båndet fast en plass når du kler på deg. Ellers er jeg ganske så streng og sier KOM HER! hvis hunden ikke responderer med en gang. (innendørs) Noen ganger må jeg gå å ta tak i hunden rett og slett. Jeg ville ikke tillatt slik løping unna deg når du vil noe med hunden. Vær bestemt og korriger hunden hvis den ikke hører etter deg. Belønn og ros når hunden tar kontakt med deg. Ha godbiter på lur og oppfordre til kontakt. Ikke vis at nå skal du fange hunden, gjerne ta hunden når den er uoppmerksom. Ha på halsbånd inne slik at du får bedre tak. Går du bort til hunden og den står stille, ros. Hvis den begynner å tulle vær bestmt og si NEI.

Unge hunder vil gjerne utfordre grensene litt, og på denne måten er en fin måte å prøve det ut på.

Utendørs må du ha på langline. Bygg opp innkallingen fra begynnelsen og ikke sett for høye krav. Gi det litt tid. Da vi fikk Chanti, stakk hun av flere ganger. Ute i hagen var hun umuuuulig å få tak i. Hun stakk unna når vi var 1 meter unna ho. Lokke med godbiter hjalp ikke. Hun skjønte at vi prøvde å lure henne. Noen ganger gikk vi bare inn og lot hun stå ute alene en stund. Dette gikk over med langline og det å bygge opp kontakt og innkalling fra starten. Spill på lag

[Bananen]

Ute vil jeg bruke langline uansett. For da har du faktisk kontroll over at hun ikke vil stikke fra deg og bli borte leeenge. Pøbel synes nå ikke at jeg var _ekkel_ ute, men han likte liksom bare å "erte og mobbe" ved å stå aaakkurat en halvmeter unna meg, og hoppe unna og danse kenguru videre. Kom jeg nær ham bare stormet han gladelig forbi, og dansa en halvmeter foran meg. Den biten var så kjip når jeg MÅTTE noe, og måtte få han inn også.

Synd for han, jeg fikset langline, og nå kommer'n med engang jeg roper på han, og snur på femøringen (uten langline). Men på tur-tur har jeg alltid vært flink å ta med meg ekstra folk, så han kan løpe mellom oss frem og tilbake og få godbiter. Og jeg har aldri fokusert på å putte han i bånd med det første, men bare vise at det er dritkult å komme til en av oss.

Inne ... tja. Da hadde jeg faktisk ikke brydd meg stort. Annet enn å gjøre som over - få et menneske til, og vis at det er superkult å komme til dere uten noen andre intensjoner.

[Pim]

Blæh, sånn kan Nansen også være i blant. Superirriterende. Han syns også det er dødsgøy å bli jagd rundt i leiligheten, får plutselige anfall av selefrykt, og skal helst ikke bli tatt på noen ganger. Jeg har bare gitt fullstendig f*** i ham når han er i sånn ædda-bædda-humør, kan godt gå en liten tur på egen hånd, jeg, eller bare sitte og se på teve eller no mens han skaper seg. Hmpfh Det vanskelige er å passe på at han ikke kan ha det noe gøy på egen hånd når han er sånn drittunge Også har jeg lært ham at hvis jeg gir ham en leke og sier "Kommer jeg og tar deg!" så blir han jagd! Men da pleier vi å skifte på litt sånn at jeg også blir jagd - og jeg er helt enig i ham: det er gøy, jo!

Men nå er han ganske sånn, øh, tett i pappen, da, så jeg har ikke noe særlig konstruktivt å komme med som kan fungere på gruppe 1-hunder

[Anette]

Du kan feks gå å hente hunden helt rolig og tilfeldig og så gå ut i gangen og ta på bånd og gjerne fest båndet fast en plass når du kler på deg. Ellers er jeg ganske så streng og sier KOM HER! hvis hunden ikke responderer med en gang. (innendørs) Noen ganger må jeg gå å ta tak i hunden rett og slett. Jeg ville ikke tillatt slik løping unna deg når du vil noe med hunden. Vær bestemt og korriger hunden hvis den ikke hører etter deg. Belønn og ros når hunden tar kontakt med deg. Ha godbiter på lur og oppfordre til kontakt. Ikke vis at nå skal du fange hunden, gjerne ta hunden når den er uoppmerksom. Ha på halsbånd inne slik at du får bedre tak. Går du bort til hunden og den står stille, ros. Hvis den begynner å tulle vær bestmt og si NEI.

Unge hunder vil gjerne utfordre grensene litt, og på denne måten er en fin måte å prøve det ut på.

Utendørs må du ha på langline. Bygg opp innkallingen fra begynnelsen og ikke sett for høye krav. Gi det litt tid. Da vi fikk Chanti, stakk hun av flere ganger. Ute i hagen var hun umuuuulig å få tak i. Hun stakk unna når vi var 1 meter unna ho. Lokke med godbiter hjalp ikke. Hun skjønte at vi prøvde å lure henne. Noen ganger gikk vi bare inn og lot hun stå ute alene en stund. Dette gikk over med langline og det å bygge opp kontakt og innkalling fra starten. Spill på lag

Ute er greit, jeg skal ta med langlina og fortsette som vi har gjort.

Meeen hun hører ikke om jeg sier NEI eller er streng,Foxi vil krympe seg og komme luskende men amiga bare putter vatt i øra og logrer og løper rundt. Og jeg har faktisk prøvd å fange henne men hun er en kenguru med smørklatter under beina, og hun klarer å smette forbi ol så jeg klarer ikke gå rolig bort og ta tak i henne.

Hadde hun enda bare hørt på nei ol, hun blir helt i sin egen super happy lille verden og jeg kan stå og skrike og gråle og bikkja bare logrer og ser sååå happy ut, mens Foxi ligger ved siden av meg og bare sluut mamma

Og det må en 10minutters jakt innendørs for å klare å få tak i henne, ofte hjulpet av at jeg legger Foxi i dekk og sperrer en fluktvei

Ute vil jeg bruke langline uansett. For da har du faktisk kontroll over at hun ikke vil stikke fra deg og bli borte leeenge. Pøbel synes nå ikke at jeg var _ekkel_ ute, men han likte liksom bare å "erte og mobbe" ved å stå aaakkurat en halvmeter unna meg, og hoppe unna og danse kenguru videre. Kom jeg nær ham bare stormet han gladelig forbi, og dansa en halvmeter foran meg. Den biten var så kjip når jeg MÅTTE noe, og måtte få han inn også.

Synd for han, jeg fikset langline, og nå kommer'n med engang jeg roper på han, og snur på femøringen (uten langline). Men på tur-tur har jeg alltid vært flink å ta med meg ekstra folk, så han kan løpe mellom oss frem og tilbake og få godbiter. Og jeg har aldri fokusert på å putte han i bånd med det første, men bare vise at det er dritkult å komme til en av oss.

Inne ... tja. Da hadde jeg faktisk ikke brydd meg stort. Annet enn å gjøre som over - få et menneske til, og vis at det er superkult å komme til dere uten noen andre intensjoner.

er såånn vi har holdt på ute, ofte når vi er fler kjører vi masse innkallinger frem og tilbake, bort til den andre,godbit, bråsnu og til meg godbit. Og hun har vært veldig flink med å komme nå hele tiden for å få godbit, og jeg huker båndet på 1/20 ganger.

Men er inne som per øyeblikk er størst frustrasjonsproblem for meg.

[simira]

Å, er det ikke morsomt å ha unghunder, dere? :rolleyes2:

[Anette]

Blæh, sånn kan Nansen også være i blant. Superirriterende. Han syns også det er dødsgøy å bli jagd rundt i leiligheten, får plutselige anfall av selefrykt, og skal helst ikke bli tatt på noen ganger. Jeg har bare gitt fullstendig f*** i ham når han er i sånn ædda-bædda-humør, kan godt gå en liten tur på egen hånd, jeg, eller bare sitte og se på teve eller no mens han skaper seg. Hmpfh Det vanskelige er å passe på at han ikke kan ha det noe gøy på egen hånd når han er sånn drittunge Også har jeg lært ham at hvis jeg gir ham en leke og sier "Kommer jeg og tar deg!" så blir han jagd! Men da pleier vi å skifte på litt sånn at jeg også blir jagd - og jeg er helt enig i ham: det er gøy, jo!

Men nå er han ganske sånn, øh, tett i pappen, da, så jeg har ikke noe særlig konstruktivt å komme med som kan fungere på gruppe 1-hunder

haha ja, sånn har jeg det i heimen ganske ofte. Gjerne om hun har mye overskuddsenergi, jeg har noen gange bare gått med Foxi og hun bryr seg liksom ikke Hun bare er like idiot når vi kommer tilbake, før hun har sovet litt også er alt pltuselig over. Nei forklar meg hva som skjer i hodet der takk

Simira: Joda! kjempemorsomt, men skal jeg bare virkelig leke rugby pleier og kaste meg etter hunden (hvorav hun kommer seg unna) ?

[Djervekvinnen]

Ja det er sikkert lettere å få tak i en hund på din egen størrelse, konta en så liten en som bare springer mellom beina dine. har du prøvd nett?? Håv? hehe

[SiriEveline]

Hva med å bruke bånd/slips inne?

Altså en kort stump av et kobbel som henger etter hunden?

Ellers ville jeg absolutt ikke jagd hunden, det oppmuntrer som regel atferden. Liker hunden å leke så er det jo bare å ta frem en leke og starte morroa. Og den er jo fin å bruke som belønning, og ville nok belønnet hver gang hunden kom til deg, også inne.

[Anette]

Ellers ville jeg absolutt ikke jagd hunden, det oppmuntrer som regel atferden. Liker hunden å leke så er det jo bare å ta frem en leke og starte morroa. Og den er jo fin å bruke som belønning, og ville nok belønnet hver gang hunden kom til deg, også inne.

Hun er skeptisk til den også, prøvde i går, satt og lekte med meg selv, tullet og dro i skinnezz og hennes høyt elskede draleke men hun bare spratt rundt meg og lekte ædda bædda buse.

Men vil ikke at jeg bråstopper henne med et kobbel forsterke at hun går rundt og er skeptisk? Bare lurer, jeg vinner jo ja, men kan ikke det føre til at hun vil stikke om jeg prøver å ta på henne slipset/innekobbel etc ?

brb kjøpe fiskenett og håv :lol:

[SiriEveline]

Nå vet jeg ikke grunnen til at hun stikker ifra deg, om det rett og slett bare er ulydighet, eller om hun har blitt skeptisk til deg. Men poenget er ihvertfall at du skal holde fast i slipset/taustumpen "uten" at hun skjønner at du påvirker henne. Kanskje ha den lang nok til at du kan tråkke på den.

Men om hun har det veldig gøy, så er det jo rett og slett bare en uvane som hun har lært til seg, ved at det er gøy å løpe vekk fra deg, og da må du se på hva du selv gjør i situasjonene.

Men jobben er jo å overtale henne til å skjønne at det er dødskult å være hos deg. Da hjelper det å ha noe som hun virkelig vil ha, men det kan jo være så mangt, og jeg har forstått at mat ikke er sååå kult?

Jeg klarte ihvertfall å fange inn en dødsnervøs og skeptisk BC-blanding på forholdsvis kort tid ved hjelp av mat, tiltross for at jeg ikke kjente hunden eller den kjente meg.

[Whoopsis]

Når Ops oppfører seg sånn er det som oftest fordi hun synes noe er ekkelt, det er sjelden det er ædda-bædda.. Og jeg skjønner ikke helt hvorfor hun noen ganger får for seg at jeg er ekkel (ute på tur feks), for jeg er virkelig en lite skummel person altså. Etter å ha levd med Ella i en del år lærer man seg å så lang det går å unngå truende kropsspråk :rolleyes2:

Når vi er ute på tur pleier jeg å sette meg ned når vi er rundt halvveis, for å prøve å lære gærningene at man faktisk kan være i ro ute på tur også. Da hender det at valpen får for seg at hun absolutt ikke skal komme bort til meg, selv om jeg sitter og overser henne helt. Snur ofte ryggen til henne og småtrener med Ella eller noe annet artig, og da hender det at hun sniker seg bortom, men det sitter til tider ganske langt inne. Det har som nevnt i Opsistråden blitt mye bedre enn det var, så det fungerer jo, men det er til tider litt frustrerende med en hund som får for seg at du er ekkel. (Og så det er nevnt - jeg kaster meg aldri over henne om hun kommer innenfor rekkevidde, tar på båndet 1/20 ganger hun kommer inn, gjort det til en vane at jeg roper-hun kommer-jeg tar tak i halsbånden-belønner-slipper henne løs igjen, beveger meg heller fra henne enn mot henne for å få henne til meg osv osv)

Vi har også noen eksempler der hun leker ædda bædda, sånn når hun ikke vil komme inn etter at hun har gått på do, men det føler jeg blir noe annet. Da fester jeg på en langline, og etter en stund - problem solved. Og bileksepelet fra tråden, det er litt midt i mellom. Hun synes det er ekkelt å måtte inn i bilen, og blir derfor litt ædda bædda+ekkelt. Løsningen på det føler jeg er mer å trene på at å hoppe inn i bilen er kult + langline.

Og jeg har brukt mange tenketimer på dette ja

Edit: For å ha sagt det, mesteparten av tiden er ting helt normalt altså. Det er bare innimellom hun får sånne -uææ-anfall. Hun merker veldig lett på meg om jeg er det minste stressa, utålmodig, irritert el.

[Raksha]

Jeg hadde samme greia med Knøttis. Der var det smerterelatert da, skjønte jeg etterhvert. Men vi løste det med at hun fikk en "ta på" kommando - hvor gang jeg skulle ta på bånd, da reiste hun seg opp etter beinet mitt og det ble ikke noe "fange hunden i fart"-tendenser som hun syns var skrekkelig ekkelt og ubehagelig. Så kanskje rett og slett sette på en kommando om hun syns det er ekkelt, og trene den godt inn med masse godis, slik at hun hele tiden er forberedt på hva som skal skje?

Funker jo ikke om det bare er æddabædda-får-ikketakimeg! men høres ikke ut som det er det på Opsis.

[SusanneL]

Å, er det ikke morsomt å ha unghunder, dere? :rolleyes2:

Ha, ha, ha - ja, det er herlig!!

Ja det er sikkert lettere å få tak i en hund på din egen størrelse, konta en så liten en som bare springer mellom beina dine. har du prøvd nett?? Håv? hehe

Hmm... God idè når lille raskere-enn-lynet bostondyr fyker avgårde som en prosjektil.. Hun er IKKE lett å grabbe tak i når hun passerer heller (takke meg til en litt halvstor beardis-unghund pels!).

Så jo - håv MÅ jo være genialt å ha med seg på tur!

Susanne

[SandyEyeCandy]

Altså, jeg har ikke hatt annet enn ædda bædda-hunder jeg. :rolleyes2:

Trikset mitt er å rett og slett overse og la henne (Aiko) sitte og sture i gangen og angre seg, mens jeg går ut på en deilig tur (som går helt ut i oppgangen, inntil jeg åpner døra og hun på magisk vis har ombestemt seg).

Jeg trur du gir Amiga litt for mye oppmerksomhet. Hvis hun kommer inn til deg på rommet mens du sitter på pc'en, så blås i det. Fortsett med ditt. Dersom hun hopper som en surikat foran deg for å få oppmerksomhet, så overse henne. Det du beskriver, er tull og tøys og bare en glad og ertete hund. Det er veldig hyggelig å leve med glade jenter, men fytti helsiken så drittlei man blir av det småtullet med å ikke bli fanga etterhvert! (Og nå lo jeg høyt for meg sjøl ved tanken på deg som kasta deg over Amigos i snøhaugen her! )

Det å være sammen med deg er et privilegium, ikke noe hun skal få mulighet til å synes er slitsomt eller noe hun skal få bestemme i særlig stor grad (misforstå meg rett her nå). Ikke sitt på gulvet og tigg etter oppmerksomhet. Gi henne litt oppmerksomhetstørke, og la henne bare surre med sitt hvis hun ikke vil være med når du bestemmer deg for at dere skal gå tur.

[SiriEveline]

Altså, jeg har ikke hatt annet enn ædda bædda-hunder jeg. :rolleyes2:

Trikset mitt er å rett og slett overse og la henne (Aiko) sitte og sture i gangen og angre seg, mens jeg går ut på en deilig tur (som går helt ut i oppgangen, inntil jeg åpner døra og hun på magisk vis har ombestemt seg).

Jeg trur du gir Amiga litt for mye oppmerksomhet. Hvis hun kommer inn til deg på rommet mens du sitter på pc'en, så blås i det. Fortsett med ditt. Dersom hun hopper som en surikat foran deg for å få oppmerksomhet, så overse henne. Det du beskriver, er tull og tøys og bare en glad og ertete hund. Det er veldig hyggelig å leve med glade jenter, men fytti helsiken så drittlei man blir av det småtullet med å ikke bli fanga etterhvert! (Og nå lo jeg høyt for meg sjøl ved tanken på deg som kasta deg over Amigos i snøhaugen her! )

Det å være sammen med deg er et privilegium, ikke noe hun skal få mulighet til å synes er slitsomt eller noe hun skal få bestemme i særlig stor grad (misforstå meg rett her nå). Ikke sitt på gulvet og tigg etter oppmerksomhet. Gi henne litt oppmerksomhetstørke, og la henne bare surre med sitt hvis hun ikke vil være med når du bestemmer deg for at dere skal gå tur.

Du skriver jo ganske motsatt av meg, men jeg er allikevel helt enig med deg, for om det faktisk er slik situasjonen er med Amiga, så passer absolutt den metoden best vil jeg tro.

Tror mine råd isåfall passer litt bedre til Opsis, men der ser det ut til at Maria har fått litt orden på ting

Selv tenker jeg ikke på slik oppmerksomhet, for det er en selvfølge for meg å ignorere, jeg liker ikke mase hunder

[Ingvild]

Edit: For å ha sagt det, mesteparten av tiden er ting helt normalt altså. Det er bare innimellom hun får sånne -uææ-anfall. Hun merker veldig lett på meg om jeg er det minste stressa, utålmodig, irritert el.

Jeg tror det er der problemet for mange ligger - hunden merker at den kan utnytte deg, og da gjør den det. Løsningen er "enkelt og greit" å holde seg selv i en slik modus at hunden skjønner at det ikke er noen vits i å prøve å lure seg unna. Hvis man har en holdning som sier "nei, det er ikke lov - og jeg mener det faktisk", så vil hunden oppfatte det like raskt som den oppfatter stress og usikkerhet hos eieren.

Så: Generelt sett - jobb med deg selv! Når hunden begynner å tulle, ikke begynn med mas og dilling. Ta et tak i deg selv, stram deg opp, vær trygg på deg selv og si "nå kommer du her". I starten vil det nok ikke være spesielt ekte fra din side, og det kan nok hende at hunden gjennomskuer deg, og at ting i en periode faktisk blir verre. Da er det greit å ha langline/bånd på hunden, slik at den i det minste ikke får til å stikke av.

Mens man prøver å jobbe med seg selv og bli mer selvsikker og trygg, er det nok greit å bruke visse knep samtidig. Tinka er for eksempel veldig snikete når hun er løs og skal inn i bilen - og siden bilen som oftest står parkert et sted hvor det kjører andre biler også, er det veldig krevende for meg å ikke bli stresset av at hunden sniker seg lenger og lenger unna. Jeg kan selvfølgelig jobbe med meg selv der, men akkurat i den situasjonen er det veldig mye lettere å ta på båndet FØR bikkja har skjønt at hun skal inn i bilen.

Det finnes noen slike situasjoner hvor det av sikkerhetsmessige årsaker kan være greit å finne alternative løsninger i stedet for å utsette seg selv og/eller hunden for fare, liksom. Men generelt sett er det veldig mye greiere å faktisk jobbe med seg selv, for i veldig mange situasjoner hvor hunden har slik lure-oppførsel er det bare helt tullete og unødvendig at det skal være slik.

Altså: Vær forutseende, vær trygg, vær selvsikker, vær bestemt - ta forholdsregler, ta kontroll før slike situasjoner oppstår, og ta et tak i deg selv og spør hva du vil oppnå med å dille og mase. Les hunden - hva foregår i hodet på den når den holder på slik? Er den redd eller bare skøyeraktig? Tåler den å bli satt på plass litt, og er du i stand til å mene det du sier hvis du gjør det - hvis ikke vil alt bare bli verre.

[Anette]

Altså, jeg har ikke hatt annet enn ædda bædda-hunder jeg. :rolleyes2:

Trikset mitt er å rett og slett overse og la henne (Aiko) sitte og sture i gangen og angre seg, mens jeg går ut på en deilig tur (som går helt ut i oppgangen, inntil jeg åpner døra og hun på magisk vis har ombestemt seg).

Jeg trur du gir Amiga litt for mye oppmerksomhet. Hvis hun kommer inn til deg på rommet mens du sitter på pc'en, så blås i det. Fortsett med ditt. Dersom hun hopper som en surikat foran deg for å få oppmerksomhet, så overse henne. Det du beskriver, er tull og tøys og bare en glad og ertete hund. Det er veldig hyggelig å leve med glade jenter, men fytti helsiken så drittlei man blir av det småtullet med å ikke bli fanga etterhvert! (Og nå lo jeg høyt for meg sjøl ved tanken på deg som kasta deg over Amigos i snøhaugen her! )

Det å være sammen med deg er et privilegium, ikke noe hun skal få mulighet til å synes er slitsomt eller noe hun skal få bestemme i særlig stor grad (misforstå meg rett her nå). Ikke sitt på gulvet og tigg etter oppmerksomhet. Gi henne litt oppmerksomhetstørke, og la henne bare surre med sitt hvis hun ikke vil være med når du bestemmer deg for at dere skal gå tur.

Knærna mine ler av deg!

F.ex igår så pratet jeg ikke til hun, jeg bare surret med mitt og Amiga koset på håvard og thorstein. JEG lot henne være helt i fred, var faktisk ikke ute av døra engang (thorstein og mamma var), så på kvelden går jeg mot stua og hun bare WOHOOOOOOOOOO du kanke fange meg syndromet kikket inn og jeg bare følte for å kaste ting etter henne

Amiga er en salig blanding av total klæsj elsker å erte mor og litt opsis, for i det vi skal ta på selen så er det ekkelt, og det er kjempegrusomt, men resten er noe jeg liker å kalle på pur f

(problemet her er vel å få mamma til å leve litt sånn en stund, for å stikke fra mamma i heimen er også morsomt, og mamam sitter og ler av henne på kveldene så hun blir helt spinnvill fordi hun gjør så mye morsomt så ler jo mamma og hun blir helt idiot i lille hodet sitt,men mamma klarer ikke la vær å le )

ps: jeg gikk tur og satte på videokamera i gangen hvorav Amiga ga fem flate øre i at jeg dro og bare fortsatte og leke med leker og når jeg kom tilbake fortsatte å leke idiot

Jeg innser nå hvilken valp jeg fikk fra dette kullet Høy intensive corgi frøkna mi som jeg uansett ikke bytter ut

Men greit, oppmerksomhesttørke, ignorere surikatter som hopper, kaster seg på deg, og piper og bjeffer. Drite og dra i å ta henne med på tur om hun er idiot. Langline nazi. Noe mer jeg har glemt, sånn i tillegg til håv og nett? Er jeg klar for måneekspedisjon da?

Foxi var liksom lovlydig som barn hun, gjorde aldri noe galt

Nå skal jeg dra hjem til min spinnville gærning og ignorere henne

(ja jeg sittern igjen for det meste og må le av hvor teit hun er, litt humor må vi da ha i hverdagen )

[Anette]

*snip masse fornuftig*

Altså: Vær forutseende, vær trygg, vær selvsikker, vær bestemt - ta forholdsregler, ta kontroll før slike situasjoner oppstår, og ta et tak i deg selv og spør hva du vil oppnå med å dille og mase. Les hunden - hva foregår i hodet på den når den holder på slik? Er den redd eller bare skøyeraktig? Tåler den å bli satt på plass litt, og er du i stand til å mene det du sier hvis du gjør det - hvis ikke vil alt bare bli verre.

Med meg på mitt morskeste NEI, kom nå her så bare så hun på meg med skøyerlyst og ramp og fortsatte rundt. Det har ingen betydning hvor sint/morsk/høylytt jeg blir ovenfor henne. Mens derimot Foxi ligger som et nervevrak om jeg hever stemmen, selv til Amiga.

Men jeg skal ta til meg å se hvordan jeg selv oppfører meg når hun blir sånn, puste dypt og ta ting med ro. Som regel diller jeg ikke, men jeg har prøvd f.ex å leke, jeg har prøvd å fange, jeg har prøvd dilling uten at det fungerte noe særlig. Som regel må jeg svelge litt irritasjon også prøve å finne en løsning

[Ingvild]

Med meg på mitt morskeste NEI, kom nå her så bare så hun på meg med skøyerlyst og ramp og fortsatte rundt. Det har ingen betydning hvor sint/morsk/høylytt jeg blir ovenfor henne. Mens derimot Foxi ligger som et nervevrak om jeg hever stemmen, selv til Amiga.

Men jeg skal ta til meg å se hvordan jeg selv oppfører meg når hun blir sånn, puste dypt og ta ting med ro. Som regel diller jeg ikke, men jeg har prøvd f.ex å leke, jeg har prøvd å fange, jeg har prøvd dilling uten at det fungerte noe særlig. Som regel må jeg svelge litt irritasjon også prøve å finne en løsning

Nei, men man trenger da ikke å være morsk eller høylytt for å være bestemt? Tvert i mot, vil jeg nesten si... Det hjelper ikke å rope høyt og sint om hele kroppen din lyser usikkerhet!

[Anette]

Nei, men man trenger da ikke å være morsk eller høylytt for å være bestemt? Tvert i mot, vil jeg nesten si... Det hjelper ikke å rope høyt og sint om hele kroppen din lyser usikkerhet!

Jada, men jeg ville bare nevne de gangene jeg er faktisk morsk så har hun bare sagt care, jeg er vant til å være bestemt med Foxi (ikke morsk elelr høylytt, men bestemt for at hun skal høre) men ingenting biter liksom på Amiga. Hun kommer ikke, hun bryr seg ikke, bare logrer lobotomert og spretter rundt :rolleyes2:

Skal nå prøve å overse henne, også gå fra og se om hun vil være med om jeg går tilbake.

Men skal jeg kutte ut sele? For jeg vet hun ikke vil få den på, men når den er på og vi går ut er den liksom glemt.... hun herjer og leker og er seg selv når vi er ute med den på, men det er kjempe æsj å få på seg.

[Whoopsis]

Jeg tror det er der problemet for mange ligger - hunden merker at den kan utnytte deg, og da gjør den det. Løsningen er "enkelt og greit" å holde seg selv i en slik modus at hunden skjønner at det ikke er noen vits i å prøve å lure seg unna. Hvis man har en holdning som sier "nei, det er ikke lov - og jeg mener det faktisk", så vil hunden oppfatte det like raskt som den oppfatter stress og usikkerhet hos eieren.

Så: Generelt sett - jobb med deg selv! Når hunden begynner å tulle, ikke begynn med mas og dilling. Ta et tak i deg selv, stram deg opp, vær trygg på deg selv og si "nå kommer du her". I starten vil det nok ikke være spesielt ekte fra din side, og det kan nok hende at hunden gjennomskuer deg, og at ting i en periode faktisk blir verre. Da er det greit å ha langline/bånd på hunden, slik at den i det minste ikke får til å stikke av.

Mens man prøver å jobbe med seg selv og bli mer selvsikker og trygg, er det nok greit å bruke visse knep samtidig. Tinka er for eksempel veldig snikete når hun er løs og skal inn i bilen - og siden bilen som oftest står parkert et sted hvor det kjører andre biler også, er det veldig krevende for meg å ikke bli stresset av at hunden sniker seg lenger og lenger unna. Jeg kan selvfølgelig jobbe med meg selv der, men akkurat i den situasjonen er det veldig mye lettere å ta på båndet FØR bikkja har skjønt at hun skal inn i bilen.

Det finnes noen slike situasjoner hvor det av sikkerhetsmessige årsaker kan være greit å finne alternative løsninger i stedet for å utsette seg selv og/eller hunden for fare, liksom. Men generelt sett er det veldig mye greiere å faktisk jobbe med seg selv, for i veldig mange situasjoner hvor hunden har slik lure-oppførsel er det bare helt tullete og unødvendig at det skal være slik.

Altså: Vær forutseende, vær trygg, vær selvsikker, vær bestemt - ta forholdsregler, ta kontroll før slike situasjoner oppstår, og ta et tak i deg selv og spør hva du vil oppnå med å dille og mase. Les hunden - hva foregår i hodet på den når den holder på slik? Er den redd eller bare skøyeraktig? Tåler den å bli satt på plass litt, og er du i stand til å mene det du sier hvis du gjør det - hvis ikke vil alt bare bli verre.

Dilling og masing, det holdes absolutt til et minimum. Blir hun sånn i skogen overser jeg henne, går vekk fra henne ect. Men jeg tviler på at jeg kommer til å tjene noe på å bli streng og "nå kommer du her"-holdning, i de fleste tilfellene er hun nervøs og synes ting er ekkelt, og med en såpass myk hund tror jeg ting fort kan bli mye verre. Ja, hun er en trygg og relativt selvsikker hund generelt, men hun er ekstremt førermyk. Men min egen selvsikkerhet kan garantert jobbes med(det er ikke kjempegøy om man står der og ikke får tak i hunden sin, og alle rundt deg ser på deg som den idioten samme hva du gjør ), det samme gjelder å ta forhåndsregler.

Ella har også en sniking når det gjelder inn i bilen, og med henne gjør jeg som du beskriver. Jeg vet hun skaper seg, hun synes ikke det er kjempegøy å gå inn i bilen, men da sier jeg bare slutt og tull og kom igjen - og så er den grei. Men jeg synes det er en viss forskjell på henne og valpesaken, som gjør at jeg ikke ville gjort det samme med valpen.. Ella synes det er teit, men er ikke redd. Valpen synes visse ting er ekkelt, og blir nervøs. Vanskelig å forklare akkurat hva jeg tenker altså.

[Guest Gråtass]

Lær hunden en god sitt, så kan de ikke fjolle seg unna. Da må de sitte til de får beskjed om at slitt kommandoen er ferdig. I starten så fanger man dem selvfølgelig ikke, da bare belønner man for at de sitter, etterhvert så kan man få inn en sitt, sette på båndet (= kontroll) fortsette som før etc, lage mange treningssituasjoner ut av "sitt". Da er det ofte enklere å følge Ingvilds råd om trygg, ro og alvor, for da har man en plan. Planen er sitt, ikke nå skal du forfølges og fanges..

[Whoopsis]

Lær hunden en god sitt, så kan de ikke fjolle seg unna. Da må de sitte til de får beskjed om at slitt kommandoen er ferdig. I starten så fanger man dem selvfølgelig ikke, da bare belønner man for at de sitter, etterhvert så kan man få inn en sitt, sette på båndet (= kontroll) fortsette som før etc, lage mange treningssituasjoner ut av "sitt". Da er det ofte enklere å følge Ingvilds råd om trygg, ro og alvor, for da har man en plan. Planen er sitt, ikke nå skal du forfølges og fanges..

Det har vi også gjort, og i en del situasjoner fungerer det veldig bra. Men vi er ikke helt der at jeg kan kommandere sitt på avstand, og det er som regel det som er problemet - at hun holder seg på avstand.

Nå vet jeg ikke helt om du svarte rettet mot meg eller Anette, men det er altså ikke noe forfølging og fanging inne i bildet. Ikke noe stress, mas og sjas heller..

Fremover kommer vi nok til å fortsette med det vi har gjort hittil, som jeg har sett fungerer, pluss mer bruk av langlinen og være litt mer føre var for å unngå dumme situasjoner. Det løser seg nok, men det er til tider en tålmodighetsprøve

Tusen takk for alle tips og råd altså

[Benedicte]

Men jeg tviler på at jeg kommer til å tjene noe på å bli streng og "nå kommer du her"-holdning, i de fleste tilfellene er hun nervøs og synes ting er ekkelt, og med en såpass myk hund tror jeg ting fort kan bli mye verre. Ja, hun er en trygg og relativt selvsikker hund generelt, men hun er ekstremt førermyk.

Er hun nervøs når hun ikke vil komme inn til deg for å ta på sele?

Men har du prøvd å være bestemt? Metodene må jo selvsagt også passe til føreren, hvis ikke blir det ikke fullstendig gjennomført. Det er ikke meningen at man skal være så streng at hunden blir usikker av det. Da gjør man ting feil. Min hund er om ikke enda mer førermyk, og det bruker jeg til min fordel nettopp ved at jeg kan være bestemt og at hun da gir seg. Det styrker henne mer enn det ødelegger henne.