Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden din fikse idèer?


schnart

Recommended Posts

Bobby f.eks har funnet ut at han kun kan drikke av vannskålen èn gang før det må byttes :console: Er han tørst å vannet ikke er nytappet maser han noe verre.

Han slår seg også kun til ro på høyre side av meg i sofaen :P

Bullmastiffen til venninna mi må inn og se om Bobby`s bur er bedre enn hans før han selv går i sin egen bil :P

Og, collien til mamma vil bare leke med andre collier, andre raser bare ser hun på.

Hadde vært gøy å høre andre hunders merkelige vaner og fikse idèer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marvin kan bare gjøre nr 2 hvis han finner en høyde han kan gjøre det på (snøkant, trestubbe osv), ovenfra og ned hvis jeg klarer å fortelle det riktig :P Han går langs med denne kulen/høyden av hva det nå måtte være, stryker seg kliss inntil for så å snu og gjøre det en gang til. Sånn holder han på noen ganger før han avgjør om det går an å gjøre nr 2 der eller om han må finne et nytt sted. Funker plassen, så trer han seg oppå det han har funnet og gjør det han skal, hvis ikke så må et nytt sted finnes... :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige BC MÅTTE løpe to runder rundt huset før han kunne gå inn hvis vi hadde vært ute og kjørt. Samme hunden eksploderte av lykke hver gang han så en bil som (han mente) lignet på bilen til en god venninne (blant annet stengte han en stakkars gammel dame inne i bilen sin ved å hoppe og sprette overlykkelig utenfor da hun skulle på butikken rett over veien. Felix kjente igjen bilen, raaste ut av hagen, over veien og spratt utenfor førerdøren før jeg fikk sukk for meg :console: ), og han angrep TV'en hver gang en spesiell reklamefilm ble sendt. Rare lille dyret :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På morran må Pøbel løøøpe ut og tisse, før han stormer inn igjen, sitter foran kjøkkendøra og sier det er klart for frokost. Så kan han gå ut og bajse etter frokosten sin. Får han engang mat før han går ut, stormer han ut og tisser, stormer inn igjen og venter foran døra allikevel ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm vil aller helst ha en klem før han skal spise middagen sin. Mat smaker best servert med kjærlighet. :console: Og han foretrekker å passere meg på min venstre side om han skal inn i bilen eller inn i huset.

Vida koser med seg selv med bakbeinet. Det ser litt ensomt ut synes jeg, og trist på en måte. Lurer ofte på hvorfor hun har fått den vanen (hadde det da jeg fikk henne). Det virker som om ingen har koset med henne, slik at hun måtte kose med seg selv da. (Hun stryker bakbeinet på forbeinet eller siden sin).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marvin blir jo vill av lykke når jeg kommer hjem fra jobb (det gjør de forsåvidt begge to), men han må da ha noe å bite i (ikke ulikt apporterende). Stort sett går det ut over armen min, som jeg bytter i en sokk/hundebein så jeg blir fri. Meen, om han blir oppspilt og ikke har noe å gnage på, så hender det han tar skinka til Villa :console:

Hun sier ikkenoe, men man ser jo på hele ansiktet at hun ikke heeelt forstår hva han driver med.

Noen ganger så gjør han noe ala Vida til Nirm, han kosetygger på syltelabben. Den bakerste..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eine være med inn på badet til den som står først opp på morgenen. Får han ikke det, piper og klager han utenfor. Får han komme inn, noe han jo gjør, så legger han seg til rette på gulmatta, vasker seg litt i øynene og sover litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaily skal være med på badet når jeg skal pusse tenna om morran. Dersom hun ikke har stått opp likt som meg kommer hun travende i det jeg skrur av korken på tannkremtuba. Og er baderomsdøra lukket står hun og snøfter inn i dørkarmen til jeg åpner. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rina er alltid med meg på badet, bortsett fra når jeg går på badet like før jeg skal legge meg. Da går hun på soverommet, sitter der og venter på meg til jeg kommer før hun legger seg.

Hun vil gjemme seg når hun bommelommer, helst inni en busk eller i kratt.

Og når hun er ferdig, kommer hun løpende til meg og vil leke og ha kos :console:

Når jeg går på kjøkkenet for å lage middag, går hun inn i stuen og setter seg ved siden av salongbordet. Der sitter hun til jeg er ferdig med å spise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig morsom tråd. Kjente igjen flere ting her som Luna også gjør...

Som det å skulle være med på badet. Hvis vi vil være alene, så må vi lukke døra orntlig, holder ikke å lukke den inntil, for da åpner hun den. Og er det ikke plass til å dytte snuta i dørsprekken, så bruker hun tunga (!!) til å åpne døra med :rofl:

Og Luna elsker Dent oi reklamen. Den hvor de bare sier oi oi oi... Om hun så ligger å sløver, så spretter hun opp når hun hører den. Ganske festlig å se på.

Men det beste er når hun har spist opp maten sin, så må vi stryke henne på magen...

Det begynte vel med at hun var en dårlig spiser når vi fikk henne, og hun da fikk ros for at hun hadde spist opp. Men en labb skjønner jo fort at mat er topp, og hun trengte ikke ros for å spise opp. Men det kan virke som om hun savnet den lille oppmerksomheten, så nå står hun ved siden av oss, helt til vi har strøket henne over magen... Og hun er utholdende! Men er jo litt søtt da :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja en fiks ide har Urbi. Hun skal gjerne være med meg san på morgenen og i gangen så går hun først og stiller seg altid forran den døren jeg har tenkt å lukke opp. Har testet det med å gjøre ting i feil rekkefølge og ja hun gjør det alikevel hehe søtt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oooo. Tenkte Dimlingen ikke hadde diller, jeg, men så leste jeg og kom på ting:

Han ha tanntråden! Ser han at noen av oss bruker tanntråd, setter han seg ned rett foran tanntrådbrukeren og ser. Og ser. Og ser. Med store, tindrende knappeøyne. Tanntråd - omnomnom :frantics:

Glemmer noen å lukke døra inn til do (har toalettrom på omtrent nøyaktig 1 kvm), så må han ligge der og sove. For det er så godt å slynge seg rundt den kjølige doen :aww:

Det er viktig å alltid gjemme seg under spisebordet når noen sier tur. Før man ombestemmer seg og finner ut at tur er ok, alt i alt :rolleyes2:

Den siste her blir litt vanskelig å forklare... Nansen sover på soverommet vårt, og vi har gardiner som rekker ned til ca 20 cm over gulvet (noen gadd visst aldri å sy dem opp :whistle:), og stort sett alltid vinduet åpent. Før dimlingen kan legge seg til å sove, må han gå igjennom noen ritualer: først slikke tærne til mannetingen, så sjekke om det er lov til å slikke armhulene til mor (jeg har visst kjipe tær :blink: ) - men det er dessverre aldri aktuelt. Så, til slutt, kan han endelig smyge seg innunder gardina, før han legger seg ned - sånn at gardina uansett blir for kort og han bare ligger med litt gardin oppå hodet :P Da er det natta :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på enda en ting som Rina gjør.

Når jeg sier "Petco, it's where the pets go" tar hun av, hopper og danser rundt mens hun logrer. Det kommer trolig fra tiden i USA, hvor jeg pleide å si det i bilen mens vi kjørte til Petco. Petco er dyrebutikk, og det jeg sier er slagordet deres, og hun gjør det fremdeles, selv om det er over 1 år siden vi reiste tilbake til Noge :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første Ullrik gjør etter vi kommer inn døra er å hoppe opp i vinduskarmen for å sjekke forholdene (altså om det er noen der).

Det samme når vi legger oss om kvelden, ser ut viduet, før han kan slå seg til ro :P

Når vi er hjemme hos foreldrene mine, er det ikke alltid Ullrik gidder å høre etter. Dersom jeg roper han inn, kommer han ikke. Men om jeg går å henter han, da kommer han med en gang. "Later bare som om jeg ikke hører deg". Men dette skjer kun hos foreldrene mine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe nala har nok noen sære greier hun også. men den som er mest synlig er at hun ALLTID må være med på do... hver gang jeg går på do så kommer hun etter.. og de gangene vi har stengt døren, så har hun gjerne tisset utenfor døren bare for å markere at dette var ikke kjekt..

Og om døren ikke er helt lukket så åpner hun den med snuten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg legger meg om kvelden, mååå jeg åpne dyna sånn at Tinka kan gå under å legge seg, ellers får hun helt fnatt å dytter og dytter med snuten sin.

Selvom hun ofte kommer raskt ut igjen fordi det er varmt, men hun må liksom starte under der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper løfter på det ene bakbenet når han skal bæsje...

Også gjør han som Tinka, han MÅ under dynen ellers får jeg ikke fred :P

Haha! Søte dyrene!

Kom jo på at Tinka på gjøre som hannbikkjene og løfte på benet når hun tisser, selvom hun er tispe.

Ellers skal hun alltid spise/slikke opp øyegruffet jeg fjerner fra øynene hennes. Jeg må virkelig gjemme hendene mine for å stoppe henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smulen nekter plent å sitte med mindre det ligger noe mykt under henne (sitter IKKE på gulv gitt, men pledd, puter, klesplagg etc er helt greit) :aww:

Unntaket er ute, hvis hun får "stå"-kommando :blink: (da setter hun seg utrolig nok noen ganger...)

Når vi kommer hjem er det hopp og sprett og rett inn på soverommet, oppi senga, for å hilse :wub: Beste velkomsten i verden (kose i senga med en spinnvill hund, som forøvrig har blitt flinkere til å roe ned, puuuhhhhhhh)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, kom på en snedig ting til. Nansen er gal etter lepomade og håndkrem. Og da mener jeg ikke sånn smågal etter, eller iøynefallende interessert i, disse tingene. Han er faktisk gal etter lepomade og håndkrem! Han stjeler ikke mat fra bordet - men blistexen min overlever ikke så mye som 5 sekund i øverste hylle av bokreolen :blink: Det er faktisk sånn at håndkrem (vitapan er spesielt dailig :aww: ) fungerer langt bedre enn kjøttkake som belønning :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KOm på en ting til Luna har begynt med.

I siste året har jeg vært plaget av omgangssjuke, :barfy: og da, når man må kaste opp, så kommer det som regel så fort at man bare river opp døra og kaster seg over do. Da kommer Luna. Hun sitter ved siden av meg hele tiden (hun har heldigvis sluttet å inspisere hva jeg driver med :P ) og hvis hun synes det tar lang tid, så skal hun trøste. Da gnir hun seg inntil meg eller sleiker meg på ryggen til trøst og moralsk støtte. :wub: Og når jeg da endelig er ferdig og tar en liten hvil på badegulvet, da ligger hun klistret inntil meg. I starten sleiket hun meg i ansiktet som trøst, men ettersom det fremprovoserte nye runder, har hun faktisk sluttet med det. Takk og lov :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er en prinsesse, og vil ikke drikke av andres vannskål, og hvertfall ikke hvis de har drukket av den først.

Ellers må hun alltid ha på seg et lite teppe når hun ligger i kurven og det er natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...