Gå til innhold
Hundesonen.no

Eagerminds E-kull


Caroline

Recommended Posts

Nå klarer jeg ikke holde meg lenger, de fleste vet vel at Silma er paret allikevel. Jeanette var så grei og minnet meg på at sist sa jeg at jeg ikke skulle lage tråd før valpene var født, fordi jeg ikke ville jinxe det, men nå ga jeg opp...

I slutten av januar var Silma på date i Sverige hos vakre Steven, som var på ferie hos sin oppdretter i Sverige. Flaks for meg, ettersom han egentlig bos i Finland og Silma ikke har godkjent rabiesblodprøve. Han ble behørlig inspisert på My Dog tidligere i januar, og det var også da jeg bestemte meg.

Steven heter offisielt FI SE LV Uch NordJV-09 EeV-10 BaltV-10 Lundecock’s Traveling Man, og bos som sagt i Finland. Han er HD-fri (B), har min.CRD men er fri for PRA, og fullt tannsett. For de som kjenner linjene jeg har fra før så har han samme mor som Rebus, en av mine absolutte favorittisper. Tvers igjennom sunt konstruert med fantasiske bevegelser, noe hun nedarver til sine avkom. Jeg kjenner også farslinjene veldig godt. Gucci, hans far, er far til bl.a. Stitch (Ch Lundecock's Latest News) som jeg har stilt en del, og jeg har møtt ganske mange avkom generelt, samt stilt både ham og hans far, og møtte også hans kullbror som valp. Fra farssiden kommer en utrolig god hodetype inn, noe jeg trenger på mine linjer, men med de morslinjene han har går jeg allikevel ikke vekk fra sunn konstruksjon. At han også har helsen på sin side er jeg selvfølgelig glad for.

Silma er andre generasjon født hos meg. Hun er ei nett tispe som har brukt lang tid på å bli ferdig. Noe kan kanskje skyldes benbruddet hun hadde ved 3 mnds. alder, men resten skyldes nok at linjene mine generelt er trege. Hun fylte 3 år i januar, og jeg er glad jeg ventet til hun var såpass ferdig før hun fikk sitt første kull. Silma er 3. generasjon med A-hofter (sjelden vare på sheltie) og også hennes far er røntget fri, samt en av hennes to søstre (siste ikke røntget). Ettersom Steven har CRD er hun selvsagt fri på øynene (CRD/PRA, med unntak av et feilstilt øyehår på hvert øye. Det jeg ønsker mer av hos Silma er front, både forbryst og en noe bedre overarm. Hun var også ganske svak i mellomhendene, noe som har bedret seg med alderen. Hun har også fått nok masse i kroppen med årene, men jeg ønsker bedre bein og poter, noe jeg håper Steven vil føre videre. Silma har veldig god type, men har kullsøsken som er noe grove, dermed tok jeg det med i beregningen da jeg valgte hannhund. Ettersom hun ikke bor hjemme normalt er hun sparsomt stilt, men får jevnt over CK, og har Cert, BIR og 4BIG som høydepunkt i utstillingsringen. Utover det er hun en veldig sosial sheltie med god lekelyst.

Ettersom Silma er datter av Saeta, og Steven har samme mor som Rebus blir dette kullet 50% likt stamtavlemessig som mitt C-kull, som jeg er veldig, veldig fornøyd med både utseendemessig og ellers. Fra det kommende kullet kommer jeg og min mor til å beholde ei tispe sammen dersom det blir noe som er bra nok.

Til slutt bilder av dem begge:

Steven-silma2.jpg

Steven-silma1.jpg

Og Silma 46 dager etter paring, her har hun økt 10 cm. i omfang allerede:

183782_10150434552760641_732375640_17404898_8136064_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 246
  • Created
  • Siste svar

Takk for det! Det har ligget på hjemmesiden min lenge, men det er liksom noe eget å lage tråd da :wub:

Var det jeg også mente. Holder meg selvsagt oppdatert på hjemmesiden din også, og gleder meg veldig til å sitte barnevakt og hilse på bebisene til lille Pill etterhvert også. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå er det ikke mange dager igjen! Silma vokser og gror, og har nå fått herpesvaksine nr. 2. Mageomkretsen er idag (dag 54) på 53 cm., som er veldig mye for ei nett dame som henne, som normalt ligger på ca. 36 cm. Til sammenligning hadde Saeta 52 cm. i mageomkrets på dag 59 da hun var drektig med Silma og hennes 3 søstre, og hun er også litt støre i utgangspunktet. Hun har også gått opp fra sine normale 6,8 kg. til hele 8,6 kg. uten å være feit. Jeg har en feeling på minst 4, det kjennes foreløpig likt ut på begge sider, men av erfaring vet jeg at det er vanskelig å kjenne nøyaktig når det blir fler enn 4. Magebilde kommer bare kameraet lader seg ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke mange dager igjen! Silma vokser og gror, og har nå fått herpesvaksine nr. 2. Mageomkretsen er idag (dag 54) på 53 cm., som er veldig mye for ei nett dame som henne, som normalt ligger på ca. 36 cm. Til sammenligning hadde Saeta 52 cm. i mageomkrets på dag 59 da hun var drektig med Silma og hennes 3 søstre, og hun er også litt støre i utgangspunktet. Hun har også gått opp fra sine normale 6,8 kg. til hele 8,6 kg. uten å være feit. Jeg har en feeling på minst 4, det kjennes foreløpig likt ut på begge sider, men av erfaring vet jeg at det er vanskelig å kjenne nøyaktig når det blir fler enn 4. Magebilde kommer bare kameraet lader seg ferdig.

*Føle seg blond* var Silma du hadde med igår ja? Skjønte liksom ingenting med at hun hadde gått opp 1,8kg iløpet av Crufts liksom, men hjernen min koblet ikke at det er litt vel mye. Og så er jeg enig med deg hun virket jo ikke feit, bare stor.

Jeg er jo dødsdårlig på alle disse S-navnene. Men syntes hun så utrolig godt ut altså! Også med bebiser i magen :)

Håper alt går som det skal fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Føle seg blond* var Silma du hadde med igår ja? Skjønte liksom ingenting med at hun hadde gått opp 1,8kg iløpet av Crufts liksom, men hjernen min koblet ikke at det er litt vel mye. Og så er jeg enig med deg hun virket jo ikke feit, bare stor.

Jeg er jo dødsdårlig på alle disse S-navnene. Men syntes hun så utrolig godt ut altså! Også med bebiser i magen :)

Håper alt går som det skal fremover!

Ja, det var Silma som var med igår :) Hun har ikke gått opp så mye på én uke nei :lol: Bare vent, det kommer snart flere S-navn å bryne seg på :shifty:

Her kommer bilder:

199081_10150451840650641_732375640_17593282_1273823_n.jpg

190312_10150451840780641_732375640_17593283_3804281_n.jpg

Var faktisk ikke så interessert i å stå her og posere jeg, faktisk!

199968_10150451841245641_732375640_17593286_3372307_n.jpg

190538_10150451841420641_732375640_17593288_7421560_n.jpg

189080_10150451841640641_732375640_17593289_5700922_n.jpg

198196_10150451841940641_732375640_17593291_5653611_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse lykke til med resten av svangerskapet, fødsel og åtte herlige valpeuker!

Får hun 100 valper, er vel 25 av de tricolor. Men en vet jo ikke hvilke fire-fem-seks av de hundre hun har i magen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse lykke til med resten av svangerskapet, fødsel og åtte herlige valpeuker!

Får hun 100 valper, er vel 25 av de tricolor. Men en vet jo ikke hvilke fire-fem-seks av de hundre hun har i magen :whistle:

Takk! Altså, jeg tar gjerne bare soble valper jeg, for å være skikkelig enkel, men teoretisk sett stemmer det du sier. Dog har jeg gjort skygget/skyggetparing to ganger tidligere, og av 10 valper var kun én tric. De to gangene jeg har paret skygget/tric har det blitt overvekt av tric (2t, 1s). For all del, farge kommer sist det, men spennende er det jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Altså, jeg tar gjerne bare soble valper jeg, for å være skikkelig enkel, men teoretisk sett stemmer det du sier. Dog har jeg gjort skygget/skyggetparing to ganger tidligere, og av 10 valper var kun én tric. De to gangene jeg har paret skygget/tric har det blitt overvekt av tric (2t, 1s). For all del, farge kommer sist det, men spennende er det jo!

Nei, genetikk og statistikk virker ikke alltid som det samme. Men det stemmer vel om en har enorme mengder valper som grunnlag, for eksempel 10.000 :lol:

For oss som ikke behøver å tenke på farger i samme måte, er det jo en ekstra og ukjent dimensjon ved avlen. Men selv på berner tenker vi jo litt, i forhold til tegninger. Men så dukker det opp utskudd en skikkelig ikke skjønner en dritt av, for eksempel en norsk bernervalp som ble født for fire måneder siden som er så å si helt hvit fra skulderbladene og fram - helt hvite frambein og hode, bryst og alt, bare noen få bittesmå sorte flekker. Helt absurd, aldri sett maken, ikke spesielt lyse linjer bak hverken mor eller far, og skulle gjerne hørt en genetikker forklare den. Det er rett og slett en WTF-valp.

Sorry OT :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...