Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger litt råd og hjelp her jeg..


Enits

Recommended Posts

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar
  På 3/4/2011 at 5:43 PM, Kitano skrev:

X1 fra Baggen koster 549,- på Canis. Legg til et gavekort på 70 spenn og du får det veldig billig. Bare til info (ser du har bestilt noe annet).

549 er over 2 ukers lønn for meg. Bare for å vise hvor mye penger det er for meg :D hehe

Har bestilt fra hooks, og skulle få låne et sånn bånd å bruke til om det jeg har kjøpt ikke funket av Anette&Amiga :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En omplasseringshund får det ikke nødvendigvis bedre. Hunden vil alltid savne sin eier.

Ingen burde anskaffe seg et dyr de ikke er villige til å følge opp hele dyrets liv. Det er min mening. En hund blir på en måte kodet sammen med sin eiers energier. Slik Lillan er med meg, slik Merlin er med min datter. Jeg har jo selv Merlin med meg hele tiden og gir ham et greit liv, men er han missfornøyd med noe, ligger han ved døra inn til henne.

Når jeg nylig har opplevd at en omplasseringshund bet og ristet min Lillan, så tenker jeg at fremfor å omplassere kan det være at avliving er et alternativ. Men begge deler vitner om ansvarsfraskrivelse. Om man virkelig er glad i en hund så gjør man ikke det.

(Nå har jeg ikke lest hele tråden da,så kan være svaret mitt ikke er relevant)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2011 at 1:22 PM, Iner skrev:

En omplasseringshund får det ikke nødvendigvis bedre. Hunden vil alltid savne sin eier.

Ingen burde anskaffe seg et dyr de ikke er villige til å følge opp hele dyrets liv. Det er min mening. En hund blir på en måte kodet sammen med sin eiers energier. Slik Lillan er med meg, slik Merlin er med min datter. Jeg har jo selv Merlin med meg hele tiden og gir ham et greit liv, men er han missfornøyd med noe, ligger han ved døra inn til henne.

Når jeg nylig har opplevd at en omplasseringshund bet og ristet min Lillan, så tenker jeg at fremfor å omplassere kan det være at avliving er et alternativ. Men begge deler vitner om ansvarsfraskrivelse. Om man virkelig er glad i en hund så gjør man ikke det.

(Nå har jeg ikke lest hele tråden da,så kan være svaret mitt ikke er relevant)

Denne må jeg si at jeg stusser litt på. Så min saluki som kom til meg på 11uker gammel savner sitt første hjem? Eller gjelder det bare for eldre hunder slik at cavalieren jeg fikk da hun var 14 mnd hele tiden savnet sitt tidligere hjem? Og samme med collien som ikke hadde det bra i sitt tidligere hjem? Nei, den der må du lenger ut på landet med. Så lenge hunden får tilfredsstilt sine behov, og blir ivaretatt så har jeg ikke tro på at den "savner" sitt gamle hjem. At den kan savne favorittpersonen når denne er borte, det tror jeg nok - men ikke som hovedregel på alle omplasseringshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2011 at 1:22 PM, Iner skrev:

En omplasseringshund får det ikke nødvendigvis bedre. Hunden vil alltid savne sin eier.

Ingen burde anskaffe seg et dyr de ikke er villige til å følge opp hele dyrets liv. Det er min mening. En hund blir på en måte kodet sammen med sin eiers energier. Slik Lillan er med meg, slik Merlin er med min datter. Jeg har jo selv Merlin med meg hele tiden og gir ham et greit liv, men er han missfornøyd med noe, ligger han ved døra inn til henne.

Når jeg nylig har opplevd at en omplasseringshund bet og ristet min Lillan, så tenker jeg at fremfor å omplassere kan det være at avliving er et alternativ. Men begge deler vitner om ansvarsfraskrivelse. Om man virkelig er glad i en hund så gjør man ikke det.

(Nå har jeg ikke lest hele tråden da,så kan være svaret mitt ikke er relevant)

Kanksje en god ide å lese hele tråden før du rakker ned på folk som ikke tenker likedan som deg selv! :)

Det finnes mange grunner til å avlive eller omplassere ett dyr uten at det er ansvarsfraskrivelse eller at man ikke er glad i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

En gang har jeg hatt en omplasseringshund, fikk besøk av oppdretter og hunden kjente henne tydlig igjen og var kjempeglad i oppdretteren.(hadde vært litt lengere hos oppdretter før den havnet i nytt hjem) Men oppdretteren sa også at hun tydelig kunne se at hunden hadde det godt her. Så jeg har heller dratt den konklusjonene at hunder kan faktisk huske og kan ha hatt det godt i det første hjemmet men kan også ha det godt i det neste. Så klart har hunder sine favoritter. I alle år har favoritten når det blir laget mat vært at min sønn lager mat. Kan du skjønne det hehe det er hos han det detter mest ned på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa aldri noe om å savne hjem, så det er vel flere som ikke leser så nøye. Det er mennesker hunder knytter seg til. Men det å omplassere en valp er jo ikke det samme som å omplassere en voksen. En valp fra en opdretter har enda tilgode å finne sin rette eier, uansett valpens alder.

Uansett er det mer krevende å være eier av en valp, det å ha litt avlastning med valpen kan kanskje være lurt om man får det til. Hundehold blir enklere når hunden nermer seg 2år.

(Jeg mener uansett at omplassering og avliving er ansvarsfraskrivelse. Når jeg tar på meg ansvaret for et dyr så gjelder det på livstid. Her registrerer jeg at folk har ulike meninger, hvilket ofte går ut over dyret.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2011 at 2:47 PM, Iner skrev:

Jeg sa aldri noe om å savne hjem, så det er vel flere som ikke leser så nøye. Det er mennesker hunder knytter seg til. Men det å omplassere en valp er jo ikke det samme som å omplassere en voksen. En valp fra en opdretter har enda tilgode å finne sin rette eier, uansett valpens alder.

Du skriver at den alltid vil savne sin eier - ikke at enkelte hunder vil savne favorittpersonen sin. DET er jeg uenig i. De fleste hunder vil takle en omplassering helt fint, om de er riktig skrudd sammen i hode og kropp, og om de kommer til en eier som tar vare på dem. "Kodet til eiers energi" Nææh - de fleste hunder er faktisk ganske tilpassningsdyktige. Unntak finnes selvsagt, men da er det somregel flere ting som spiller inn. Hadde det vært så enkelt som du sier så hadde ikke folk omplassert hunder pga den berømmelige kjemien som ikke stemmer.

Har hatt to omplasseringshunder selv jeg - begge var 14 mnd da de kom til meg, den ene møtte gamle eier med gjevne mellomrom, hun var glad når hun så henne men vel så glad da hun reiste og Rikke fikk være igjen hos meg. Han andre så seg ikke tilbake engang da jeg tok han med meg fra dem, en totalt fremmed person som bare hilste på han, fikk båndet og tok han med seg.

Forøvrig er jeg enig i at omplassering ikke skal være en lettvindt løsning, men det virker det heller ikke som TS her er ute etter - hun trenger kun noen råd og tanker om hvordan hun skal løse situasjonen best mulig når hun ikke alltid er der hun ønsker å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2011 at 2:47 PM, Iner skrev:

Jeg sa aldri noe om å savne hjem, så det er vel flere som ikke leser så nøye. Det er mennesker hunder knytter seg til. Men det å omplassere en valp er jo ikke det samme som å omplassere en voksen. En valp fra en opdretter har enda tilgode å finne sin rette eier, uansett valpens alder.

Uansett er det mer krevende å være eier av en valp, det å ha litt avlastning med valpen kan kanskje være lurt om man får det til. Hundehold blir enklere når hunden nermer seg 2år.

(Jeg mener uansett at omplassering og avliving er ansvarsfraskrivelse. Når jeg tar på meg ansvaret for et dyr så gjelder det på livstid. Her registrerer jeg at folk har ulike meninger, hvilket ofte går ut over dyret.)

Bare for å ta den jeg har uthevet. Personlig vil jeg si (uten at dette har noe med TS å gjøre!) at hvis man SER at hunden ikke trives hos deg, fordi den er helt feil for dine ønsker og "krav", er det mer ansvarsfraskrivelse å beholde det, KUN for å beholde! Om dyret ikke får det det trenger av mosjon og stimuli, så har den det helt klart bedre til noen som vet hva den krever, og har tid og økonomi og helse til å gi den det. Og det at man er oppegående nok til å se at hunden ikke har det "best" hos deg, det er langt ifra ansvarsfraskrivelse i mine øyne. Det er det jeg vil si er helt motsatt av fraskrivelse av ansvar, nemlig å TA ansvar. Det går ut over dyret; ja. Men på en positiv måte.

Dette er mitt personlige syn på saken, og har ingenting med TS å gjøre. (Som jeg skrev lenger opp)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Og jeg glemte å skrive at den hunden jeg snakket om hadde vært på omplassering og krisehjem så mellom oppdretter om mitt hjem lå det ca 4 hjem. Og hunden var ikke riktig skrudd sammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2011 at 2:47 PM, Iner skrev:

Jeg sa aldri noe om å savne hjem, så det er vel flere som ikke leser så nøye. Det er mennesker hunder knytter seg til. Men det å omplassere en valp er jo ikke det samme som å omplassere en voksen. En valp fra en opdretter har enda tilgode å finne sin rette eier, uansett valpens alder.

Uansett er det mer krevende å være eier av en valp, det å ha litt avlastning med valpen kan kanskje være lurt om man får det til. Hundehold blir enklere når hunden nermer seg 2år.

(Jeg mener uansett at omplassering og avliving er ansvarsfraskrivelse. Når jeg tar på meg ansvaret for et dyr så gjelder det på livstid. Her registrerer jeg at folk har ulike meninger, hvilket ofte går ut over dyret.)

Da må jeg egentlig bare spørre: Om jeg har en hund som helt klart ikke trives hos meg, og som jeg helt klart ikke klarer å ta meg av. Er det ikke MER ansvarsfraskrivelse å beholde henne?

Hva da i forhold til mennesker: Man føder et barn, men man får en sykdom som gjør at man faktisk ikke er istand til å ta seg av dette barnet, er det da ansvarsfraskrivelse å ha barnet boende fulltid hos sin far, eller i fosterhjem?

Eller kan det tenkes at det faktisk er det som er å TA ANSVAR og tenke på hunden/mennesket fremfor seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2011 at 1:22 PM, Iner skrev:

En omplasseringshund får det ikke nødvendigvis bedre. Hunden vil alltid savne sin eier.

Ingen burde anskaffe seg et dyr de ikke er villige til å følge opp hele dyrets liv. Det er min mening. En hund blir på en måte kodet sammen med sin eiers energier. Slik Lillan er med meg, slik Merlin er med min datter. Jeg har jo selv Merlin med meg hele tiden og gir ham et greit liv, men er han missfornøyd med noe, ligger han ved døra inn til henne.

Når jeg nylig har opplevd at en omplasseringshund bet og ristet min Lillan, så tenker jeg at fremfor å omplassere kan det være at avliving er et alternativ. Men begge deler vitner om ansvarsfraskrivelse. Om man virkelig er glad i en hund så gjør man ikke det.

(Nå har jeg ikke lest hele tråden da,så kan være svaret mitt ikke er relevant)

Og jeg føler du er så på jordet at det er vondt. Er ikke alle hunder som passer med alle, men det ser du kanskje ikke det da? Og akkurat der skuer du alle omplasseringshunder under en kam og det er stygt gjort. Om du har erfaring med 1 hund så gir det ingen universal oppfattelse av hvordan alle er.

Kanskje du skal lese hele tråden før du kommer med litt OT på jordet :)

  På 3/5/2011 at 2:47 PM, Iner skrev:

Jeg sa aldri noe om å savne hjem, så det er vel flere som ikke leser så nøye. Det er mennesker hunder knytter seg til. Men det å omplassere en valp er jo ikke det samme som å omplassere en voksen. En valp fra en opdretter har enda tilgode å finne sin rette eier, uansett valpens alder.

Uansett er det mer krevende å være eier av en valp, det å ha litt avlastning med valpen kan kanskje være lurt om man får det til. Hundehold blir enklere når hunden nermer seg 2år.

(Jeg mener uansett at omplassering og avliving er ansvarsfraskrivelse. Når jeg tar på meg ansvaret for et dyr så gjelder det på livstid. Her registrerer jeg at folk har ulike meninger, hvilket ofte går ut over dyret.)

Er flott du er trangsynt, og ja det mener jeg altså.

  På 3/5/2011 at 3:06 PM, Silje&Kovu skrev:

Bare for å ta den jeg har uthevet. Personlig vil jeg si (uten at dette har noe med TS å gjøre!) at hvis man SER at hunden ikke trives hos deg, fordi den er helt feil for dine ønsker og "krav", er det mer ansvarsfraskrivelse å beholde det, KUN for å beholde! Om dyret ikke får det det trenger av mosjon og stimuli, så har den det helt klart bedre til noen som vet hva den krever, og har tid og økonomi og helse til å gi den det. Og det at man er oppegående nok til å se at hunden ikke har det "best" hos deg, det er langt ifra ansvarsfraskrivelse i mine øyne. Det er det jeg vil si er helt motsatt av fraskrivelse av ansvar, nemlig å TA ansvar. Det går ut over dyret; ja. Men på en positiv måte.

Dette er mitt personlige syn på saken, og har ingenting med TS å gjøre. (Som jeg skrev lenger opp)

helt enig med deg.

Jeg ville sett på det som slemt mot hunden om jeg beholdt en hund som mistrivdes med meg, jeg trivdes ikke med den, den mistrivdes i huset etc. Mens den kanskje kunne fått det bedre hos andre.

Så alle som kjøper en hund, som ikke klarer å ta seg av den, kanskje slår, ikke gir dem mat og rett og slett neglisjerer den, så synes du man ikke skal omplassere eller ev. Avlive? er du tykk i hodet? Unnskyld altså, men det er bedre å omplassere hunder til et hjem hvor behovet blir dekt istedenfor å leve dårlig, mishandlet ol.

Nå handler ikke svaret mitt om TS, jeg bare reagerte hvor firkanta Iner så ting i svart og hvitt. Er flere her inne som har omplassert hunder fordi det ikke fungerte i flokken, huset ol, så det er ansvarsfraskrivelse?! hva om hunden får det BEDRE, da har du gjort en GOD gjerning. Nei det der synes jeg var tett tengt.

Ikke alle hunder passer i alle hjem, og ikke alle er i stand til å ta vare på de ordentlig, da ser jeg det på som en GOD ting at de blir tatt riktig hånd om og ev omplassert ol.

Sånn, mitt OT lumpesvar.

Det blir jo ansvarsfraskrivelse om jeg avliver Foxi her selvom hun er hunde-aggressiv, depresiv og bare sturer dagen lang, tror du ikke det kanskje hadde vært bedre om hun slapp? Omplassering kommer ikke på tale, men å få høre at det er ansvarsbeskrivelse å la en hund som er plaget slippe synes jeg er rett og slett tett :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du skaffet deg en blanding "alle" frarådet det, men du gikk imot, kjøpte, og nå får du stå for det du har gjort her. Du visste det kunne bli tøft. Behold hunden, og gi henne ett godt liv. Blir det sånn at du må heve aktivitetsnivået ditt pga. henne, så får du nesten gjøre det. Det heter å ta konsekvensene, for advart, det ble du, og ignorerte advarslene, det gjorde du og. :whistle:

Baggen-beltet er genialt! *elsk*

Du burde og kjøpe deg en kickbike når Nala er gammel nok, knallgøy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2011 at 5:24 PM, Lola Pagola skrev:

Nå har du skaffet deg en blanding "alle" frarådet det, men du gikk imot, kjøpte, og nå får du stå for det du har gjort her. Du visste det kunne bli tøft. Behold hunden, og gi henne ett godt liv. Blir det sånn at du må heve aktivitetsnivået ditt pga. henne, så får du nesten gjøre det. Det heter å ta konsekvensene, for advart, det ble du, og ignorerte advarslene, det gjorde du og. :whistle:

Baggen-beltet er genialt! *elsk*

Du burde og kjøpe deg en kickbike når Nala er gammel nok, knallgøy :)

Det er greit i teorien at det kan virke så enkelt. Men nå har jeg en del utfordringer som gjør det vanskelig "å bare heve aktivitetsnivået".

Jeg kommer til å fortsette å prøve, men går det ikke så går det ikke.

Hva er en kickbike? og når er hun gammel nok til det?

Edit: og bare for å presisere, Er ikke nala som er problemet her. Det er jeg som har et problem, som det ikke er så enkelt å fikse. Men jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å at nala skal ha det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2011 at 6:43 PM, Kitano skrev:

Du burde lese alle innleggene til Gracie på Canis. Hun fikser biffen og temmelig bipolar. Kanskje du til og med skal sende henne en PM.

Gracie, som i den hunden du tenker på? Har lest :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2011 at 1:22 PM, Iner skrev:

En omplasseringshund får det ikke nødvendigvis bedre. Hunden vil alltid savne sin eier.Ingen burde anskaffe seg et dyr de ikke er villige til å følge opp hele dyrets liv. Det er min mening. En hund blir på en måte kodet sammen med sin eiers energier. Slik Lillan er med meg, slik Merlin er med min datter. Jeg har jo selv Merlin med meg hele tiden og gir ham et greit liv, men er han missfornøyd med noe, ligger han ved døra inn til henne.Når jeg nylig har opplevd at en omplasseringshund bet og ristet min Lillan, så tenker jeg at fremfor å omplassere kan det være at avliving er et alternativ. Men begge deler vitner om ansvarsfraskrivelse. Om man virkelig er glad i en hund så gjør man ikke det.(Nå har jeg ikke lest hele tråden da,så kan være svaret mitt ikke er relevant)

Nå skal ikke denne tråden omhandle deg og dine til tider suspekte meninger, men jeg klarer ikke "sitte på fingrene mine lenger":

Jeg veit ikke hva slags hundehold du har, hvor gammel du er eller hva slags erfaringer du har, men til tider kommer du med så vanvittig sjuke og lite reflekterte innspill at jeg blir helt matt. Som feks i tråden om fôrhunder, hvor du mente at en slik avtale aldri kan være rettferdig eller hensynsfull overfor begge parter. Og nå kommer du her med sleivkjeften din i en tråd det sannsynligvis har kosta Enits en hel del å opprette, og serverer oss dette kvasispirituelle pisspreiket uten en gang å lese gjennom tråden?!? Hva i all verden er du ute etter? Du får dessverre ingen championsløyfe for antall innlegg her på sonen, og bør definitivt vekte ordene dine litt bedre i framtida. Makan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2011 at 6:01 PM, Enits skrev:

Det er greit i teorien at det kan virke så enkelt. Men nå har jeg en del utfordringer som gjør det vanskelig "å bare heve aktivitetsnivået".

Jeg kommer til å fortsette å prøve, men går det ikke så går det ikke.

Hva er en kickbike? og når er hun gammel nok til det?

Edit: og bare for å presisere, Er ikke nala som er problemet her. Det er jeg som har et problem, som det ikke er så enkelt å fikse. Men jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å at nala skal ha det bra.

disse utfordringene hadde du vel før du skaffet deg hund og? Jeg beklager altså, men hvis du allerede finner deg i en situasjon der du lurer på om du kan ha hund eller ikke, så burde du ha hørt på de rådene du fikk her i forkant. Men jeg tviler ikke på at du gjør ditt ytterste for at hun skal ha det bra, er ikke det jeg mener, jeg synes bare det er så leit at det allerede kommer en slik "tvile" tråd, og selv om den ikke burde komme som noen overraskelse (ikke pga. deg, men vi har jo sett dette før...), så gjør det jo egentlig det, fordi det virket som om du var så godt forberedt, og så innstilt på å få det til å fungere. Det er du nok fortsatt, men det var visst ikke så enkelt som du skulle ha det til, likevel. Håper det kommer til å fungere for dere to, virker som Nala har det veldig godt hos deg, og jeg krysser fingre og tær for at du kommer deg godt igjennom hva du enn sliter med :whistle:

Dette er en kicbike

crossmax_insp.jpg

Når hun er nærmere 2 kan du begynne med slikt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2011 at 7:17 PM, SandyEyeCandy skrev:

Nå skal ikke denne tråden omhandle deg og dine til tider suspekte meninger, men jeg klarer ikke "sitte på fingrene mine lenger":

Jeg veit ikke hva slags hundehold du har, hvor gammel du er eller hva slags erfaringer du har, men til tider kommer du med så vanvittig sjuke og lite reflekterte innspill at jeg blir helt matt. Som feks i tråden om fôrhunder, hvor du mente at en slik avtale aldri kan være rettferdig eller hensynsfull overfor begge parter. Og nå kommer du her med sleivkjeften din i en tråd det sannsynligvis har kosta Enits en hel del å opprette, og serverer oss dette kvasispirituelle pisspreiket uten en gang å lese gjennom tråden?!? Hva i all verden er du ute etter? Du får dessverre ingen championsløyfe for antall innlegg her på sonen, og bør definitivt vekte ordene dine litt bedre i framtida. Makan.

:whistle::)

Tusen takk Sandy, nå kom det en tåre og tre her. Setter utrolig pris på dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2011 at 7:20 PM, Lola Pagola skrev:

disse utfordringene hadde du vel før du skaffet deg hund og? Jeg beklager altså, men hvis du allerede finner deg i en situasjon der du lurer på om du kan ha hund eller ikke, så burde du ha hørt på de rådene du fikk her i forkant. Men jeg tviler ikke på at du gjør ditt ytterste for at hun skal ha det bra, er ikke det jeg mener, jeg synes bare det er så leit at det allerede kommer en slik "tvile" tråd, og selv om den ikke burde komme som noen overraskelse (ikke pga. deg, men vi har jo sett dette før...), så gjør det jo egentlig det, fordi det virket som om du var så godt forberedt, og så innstilt på å få det til å fungere. Det er du nok fortsatt, men det var visst ikke så enkelt som du skulle ha det til, likevel. Håper det kommer til å fungere for dere to, virker som Nala har det veldig godt hos deg, og jeg krysser fingre og tær for at du kommer deg godt igjennom hva du enn sliter med :blink:

Dette er en kicbike kick.jpg. Når hun er nærmere 2 kan du begynne med slikt :)

Vel, jeg hadde spebarn og valp samtidig for 5 år siden, til tross for kraftig fødselsdepresjon så klarte jeg meg. så tenkte jeg skulle få til dette også. Det ble litt vanskeligere enn antatt, men jeg er fortsatt innstilt på å få det til å fungere. Når jeg opprettet tråden var jeg utrolig langt nede, og hadde fått en del slemme ting mot meg, i tillegg til denne samtalen på chatten som kvernet i hodet på meg.

I tillegg så er jeg som sagt bipolar, og en av svakhetene der er å være spontan og impulsiv, og tro at ting er godt gjennomtenkt. å få hund var det, å få den hunden var ikke. Men jeg stolte på magefølelsen min ang henne. Og foreløpig hadde jeg rett.

Nala har det godt hos meg, og hun er en nydelig hund, og jeg skal få dette til å fungere. Men trenger gjerne tips på veien :whistle:

Men, den sykkelsaken, hva er poenget med den? at hun drar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar




  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...