Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger litt råd og hjelp her jeg..


Enits

Recommended Posts

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

X1 fra Baggen koster 549,- på Canis. Legg til et gavekort på 70 spenn og du får det veldig billig. Bare til info (ser du har bestilt noe annet).

549 er over 2 ukers lønn for meg. Bare for å vise hvor mye penger det er for meg :D hehe

Har bestilt fra hooks, og skulle få låne et sånn bånd å bruke til om det jeg har kjøpt ikke funket av Anette&Amiga :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En omplasseringshund får det ikke nødvendigvis bedre. Hunden vil alltid savne sin eier.

Ingen burde anskaffe seg et dyr de ikke er villige til å følge opp hele dyrets liv. Det er min mening. En hund blir på en måte kodet sammen med sin eiers energier. Slik Lillan er med meg, slik Merlin er med min datter. Jeg har jo selv Merlin med meg hele tiden og gir ham et greit liv, men er han missfornøyd med noe, ligger han ved døra inn til henne.

Når jeg nylig har opplevd at en omplasseringshund bet og ristet min Lillan, så tenker jeg at fremfor å omplassere kan det være at avliving er et alternativ. Men begge deler vitner om ansvarsfraskrivelse. Om man virkelig er glad i en hund så gjør man ikke det.

(Nå har jeg ikke lest hele tråden da,så kan være svaret mitt ikke er relevant)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En omplasseringshund får det ikke nødvendigvis bedre. Hunden vil alltid savne sin eier.

Ingen burde anskaffe seg et dyr de ikke er villige til å følge opp hele dyrets liv. Det er min mening. En hund blir på en måte kodet sammen med sin eiers energier. Slik Lillan er med meg, slik Merlin er med min datter. Jeg har jo selv Merlin med meg hele tiden og gir ham et greit liv, men er han missfornøyd med noe, ligger han ved døra inn til henne.

Når jeg nylig har opplevd at en omplasseringshund bet og ristet min Lillan, så tenker jeg at fremfor å omplassere kan det være at avliving er et alternativ. Men begge deler vitner om ansvarsfraskrivelse. Om man virkelig er glad i en hund så gjør man ikke det.

(Nå har jeg ikke lest hele tråden da,så kan være svaret mitt ikke er relevant)

Denne må jeg si at jeg stusser litt på. Så min saluki som kom til meg på 11uker gammel savner sitt første hjem? Eller gjelder det bare for eldre hunder slik at cavalieren jeg fikk da hun var 14 mnd hele tiden savnet sitt tidligere hjem? Og samme med collien som ikke hadde det bra i sitt tidligere hjem? Nei, den der må du lenger ut på landet med. Så lenge hunden får tilfredsstilt sine behov, og blir ivaretatt så har jeg ikke tro på at den "savner" sitt gamle hjem. At den kan savne favorittpersonen når denne er borte, det tror jeg nok - men ikke som hovedregel på alle omplasseringshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En omplasseringshund får det ikke nødvendigvis bedre. Hunden vil alltid savne sin eier.

Ingen burde anskaffe seg et dyr de ikke er villige til å følge opp hele dyrets liv. Det er min mening. En hund blir på en måte kodet sammen med sin eiers energier. Slik Lillan er med meg, slik Merlin er med min datter. Jeg har jo selv Merlin med meg hele tiden og gir ham et greit liv, men er han missfornøyd med noe, ligger han ved døra inn til henne.

Når jeg nylig har opplevd at en omplasseringshund bet og ristet min Lillan, så tenker jeg at fremfor å omplassere kan det være at avliving er et alternativ. Men begge deler vitner om ansvarsfraskrivelse. Om man virkelig er glad i en hund så gjør man ikke det.

(Nå har jeg ikke lest hele tråden da,så kan være svaret mitt ikke er relevant)

Kanksje en god ide å lese hele tråden før du rakker ned på folk som ikke tenker likedan som deg selv! :)

Det finnes mange grunner til å avlive eller omplassere ett dyr uten at det er ansvarsfraskrivelse eller at man ikke er glad i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

En gang har jeg hatt en omplasseringshund, fikk besøk av oppdretter og hunden kjente henne tydlig igjen og var kjempeglad i oppdretteren.(hadde vært litt lengere hos oppdretter før den havnet i nytt hjem) Men oppdretteren sa også at hun tydelig kunne se at hunden hadde det godt her. Så jeg har heller dratt den konklusjonene at hunder kan faktisk huske og kan ha hatt det godt i det første hjemmet men kan også ha det godt i det neste. Så klart har hunder sine favoritter. I alle år har favoritten når det blir laget mat vært at min sønn lager mat. Kan du skjønne det hehe det er hos han det detter mest ned på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa aldri noe om å savne hjem, så det er vel flere som ikke leser så nøye. Det er mennesker hunder knytter seg til. Men det å omplassere en valp er jo ikke det samme som å omplassere en voksen. En valp fra en opdretter har enda tilgode å finne sin rette eier, uansett valpens alder.

Uansett er det mer krevende å være eier av en valp, det å ha litt avlastning med valpen kan kanskje være lurt om man får det til. Hundehold blir enklere når hunden nermer seg 2år.

(Jeg mener uansett at omplassering og avliving er ansvarsfraskrivelse. Når jeg tar på meg ansvaret for et dyr så gjelder det på livstid. Her registrerer jeg at folk har ulike meninger, hvilket ofte går ut over dyret.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa aldri noe om å savne hjem, så det er vel flere som ikke leser så nøye. Det er mennesker hunder knytter seg til. Men det å omplassere en valp er jo ikke det samme som å omplassere en voksen. En valp fra en opdretter har enda tilgode å finne sin rette eier, uansett valpens alder.

Du skriver at den alltid vil savne sin eier - ikke at enkelte hunder vil savne favorittpersonen sin. DET er jeg uenig i. De fleste hunder vil takle en omplassering helt fint, om de er riktig skrudd sammen i hode og kropp, og om de kommer til en eier som tar vare på dem. "Kodet til eiers energi" Nææh - de fleste hunder er faktisk ganske tilpassningsdyktige. Unntak finnes selvsagt, men da er det somregel flere ting som spiller inn. Hadde det vært så enkelt som du sier så hadde ikke folk omplassert hunder pga den berømmelige kjemien som ikke stemmer.

Har hatt to omplasseringshunder selv jeg - begge var 14 mnd da de kom til meg, den ene møtte gamle eier med gjevne mellomrom, hun var glad når hun så henne men vel så glad da hun reiste og Rikke fikk være igjen hos meg. Han andre så seg ikke tilbake engang da jeg tok han med meg fra dem, en totalt fremmed person som bare hilste på han, fikk båndet og tok han med seg.

Forøvrig er jeg enig i at omplassering ikke skal være en lettvindt løsning, men det virker det heller ikke som TS her er ute etter - hun trenger kun noen råd og tanker om hvordan hun skal løse situasjonen best mulig når hun ikke alltid er der hun ønsker å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa aldri noe om å savne hjem, så det er vel flere som ikke leser så nøye. Det er mennesker hunder knytter seg til. Men det å omplassere en valp er jo ikke det samme som å omplassere en voksen. En valp fra en opdretter har enda tilgode å finne sin rette eier, uansett valpens alder.

Uansett er det mer krevende å være eier av en valp, det å ha litt avlastning med valpen kan kanskje være lurt om man får det til. Hundehold blir enklere når hunden nermer seg 2år.

(Jeg mener uansett at omplassering og avliving er ansvarsfraskrivelse. Når jeg tar på meg ansvaret for et dyr så gjelder det på livstid. Her registrerer jeg at folk har ulike meninger, hvilket ofte går ut over dyret.)

Bare for å ta den jeg har uthevet. Personlig vil jeg si (uten at dette har noe med TS å gjøre!) at hvis man SER at hunden ikke trives hos deg, fordi den er helt feil for dine ønsker og "krav", er det mer ansvarsfraskrivelse å beholde det, KUN for å beholde! Om dyret ikke får det det trenger av mosjon og stimuli, så har den det helt klart bedre til noen som vet hva den krever, og har tid og økonomi og helse til å gi den det. Og det at man er oppegående nok til å se at hunden ikke har det "best" hos deg, det er langt ifra ansvarsfraskrivelse i mine øyne. Det er det jeg vil si er helt motsatt av fraskrivelse av ansvar, nemlig å TA ansvar. Det går ut over dyret; ja. Men på en positiv måte.

Dette er mitt personlige syn på saken, og har ingenting med TS å gjøre. (Som jeg skrev lenger opp)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Og jeg glemte å skrive at den hunden jeg snakket om hadde vært på omplassering og krisehjem så mellom oppdretter om mitt hjem lå det ca 4 hjem. Og hunden var ikke riktig skrudd sammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa aldri noe om å savne hjem, så det er vel flere som ikke leser så nøye. Det er mennesker hunder knytter seg til. Men det å omplassere en valp er jo ikke det samme som å omplassere en voksen. En valp fra en opdretter har enda tilgode å finne sin rette eier, uansett valpens alder.

Uansett er det mer krevende å være eier av en valp, det å ha litt avlastning med valpen kan kanskje være lurt om man får det til. Hundehold blir enklere når hunden nermer seg 2år.

(Jeg mener uansett at omplassering og avliving er ansvarsfraskrivelse. Når jeg tar på meg ansvaret for et dyr så gjelder det på livstid. Her registrerer jeg at folk har ulike meninger, hvilket ofte går ut over dyret.)

Da må jeg egentlig bare spørre: Om jeg har en hund som helt klart ikke trives hos meg, og som jeg helt klart ikke klarer å ta meg av. Er det ikke MER ansvarsfraskrivelse å beholde henne?

Hva da i forhold til mennesker: Man føder et barn, men man får en sykdom som gjør at man faktisk ikke er istand til å ta seg av dette barnet, er det da ansvarsfraskrivelse å ha barnet boende fulltid hos sin far, eller i fosterhjem?

Eller kan det tenkes at det faktisk er det som er å TA ANSVAR og tenke på hunden/mennesket fremfor seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En omplasseringshund får det ikke nødvendigvis bedre. Hunden vil alltid savne sin eier.

Ingen burde anskaffe seg et dyr de ikke er villige til å følge opp hele dyrets liv. Det er min mening. En hund blir på en måte kodet sammen med sin eiers energier. Slik Lillan er med meg, slik Merlin er med min datter. Jeg har jo selv Merlin med meg hele tiden og gir ham et greit liv, men er han missfornøyd med noe, ligger han ved døra inn til henne.

Når jeg nylig har opplevd at en omplasseringshund bet og ristet min Lillan, så tenker jeg at fremfor å omplassere kan det være at avliving er et alternativ. Men begge deler vitner om ansvarsfraskrivelse. Om man virkelig er glad i en hund så gjør man ikke det.

(Nå har jeg ikke lest hele tråden da,så kan være svaret mitt ikke er relevant)

Og jeg føler du er så på jordet at det er vondt. Er ikke alle hunder som passer med alle, men det ser du kanskje ikke det da? Og akkurat der skuer du alle omplasseringshunder under en kam og det er stygt gjort. Om du har erfaring med 1 hund så gir det ingen universal oppfattelse av hvordan alle er.

Kanskje du skal lese hele tråden før du kommer med litt OT på jordet :)

Jeg sa aldri noe om å savne hjem, så det er vel flere som ikke leser så nøye. Det er mennesker hunder knytter seg til. Men det å omplassere en valp er jo ikke det samme som å omplassere en voksen. En valp fra en opdretter har enda tilgode å finne sin rette eier, uansett valpens alder.

Uansett er det mer krevende å være eier av en valp, det å ha litt avlastning med valpen kan kanskje være lurt om man får det til. Hundehold blir enklere når hunden nermer seg 2år.

(Jeg mener uansett at omplassering og avliving er ansvarsfraskrivelse. Når jeg tar på meg ansvaret for et dyr så gjelder det på livstid. Her registrerer jeg at folk har ulike meninger, hvilket ofte går ut over dyret.)

Er flott du er trangsynt, og ja det mener jeg altså.

Bare for å ta den jeg har uthevet. Personlig vil jeg si (uten at dette har noe med TS å gjøre!) at hvis man SER at hunden ikke trives hos deg, fordi den er helt feil for dine ønsker og "krav", er det mer ansvarsfraskrivelse å beholde det, KUN for å beholde! Om dyret ikke får det det trenger av mosjon og stimuli, så har den det helt klart bedre til noen som vet hva den krever, og har tid og økonomi og helse til å gi den det. Og det at man er oppegående nok til å se at hunden ikke har det "best" hos deg, det er langt ifra ansvarsfraskrivelse i mine øyne. Det er det jeg vil si er helt motsatt av fraskrivelse av ansvar, nemlig å TA ansvar. Det går ut over dyret; ja. Men på en positiv måte.

Dette er mitt personlige syn på saken, og har ingenting med TS å gjøre. (Som jeg skrev lenger opp)

helt enig med deg.

Jeg ville sett på det som slemt mot hunden om jeg beholdt en hund som mistrivdes med meg, jeg trivdes ikke med den, den mistrivdes i huset etc. Mens den kanskje kunne fått det bedre hos andre.

Så alle som kjøper en hund, som ikke klarer å ta seg av den, kanskje slår, ikke gir dem mat og rett og slett neglisjerer den, så synes du man ikke skal omplassere eller ev. Avlive? er du tykk i hodet? Unnskyld altså, men det er bedre å omplassere hunder til et hjem hvor behovet blir dekt istedenfor å leve dårlig, mishandlet ol.

Nå handler ikke svaret mitt om TS, jeg bare reagerte hvor firkanta Iner så ting i svart og hvitt. Er flere her inne som har omplassert hunder fordi det ikke fungerte i flokken, huset ol, så det er ansvarsfraskrivelse?! hva om hunden får det BEDRE, da har du gjort en GOD gjerning. Nei det der synes jeg var tett tengt.

Ikke alle hunder passer i alle hjem, og ikke alle er i stand til å ta vare på de ordentlig, da ser jeg det på som en GOD ting at de blir tatt riktig hånd om og ev omplassert ol.

Sånn, mitt OT lumpesvar.

Det blir jo ansvarsfraskrivelse om jeg avliver Foxi her selvom hun er hunde-aggressiv, depresiv og bare sturer dagen lang, tror du ikke det kanskje hadde vært bedre om hun slapp? Omplassering kommer ikke på tale, men å få høre at det er ansvarsbeskrivelse å la en hund som er plaget slippe synes jeg er rett og slett tett :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du skaffet deg en blanding "alle" frarådet det, men du gikk imot, kjøpte, og nå får du stå for det du har gjort her. Du visste det kunne bli tøft. Behold hunden, og gi henne ett godt liv. Blir det sånn at du må heve aktivitetsnivået ditt pga. henne, så får du nesten gjøre det. Det heter å ta konsekvensene, for advart, det ble du, og ignorerte advarslene, det gjorde du og. :whistle:

Baggen-beltet er genialt! *elsk*

Du burde og kjøpe deg en kickbike når Nala er gammel nok, knallgøy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du skaffet deg en blanding "alle" frarådet det, men du gikk imot, kjøpte, og nå får du stå for det du har gjort her. Du visste det kunne bli tøft. Behold hunden, og gi henne ett godt liv. Blir det sånn at du må heve aktivitetsnivået ditt pga. henne, så får du nesten gjøre det. Det heter å ta konsekvensene, for advart, det ble du, og ignorerte advarslene, det gjorde du og. :whistle:

Baggen-beltet er genialt! *elsk*

Du burde og kjøpe deg en kickbike når Nala er gammel nok, knallgøy :)

Det er greit i teorien at det kan virke så enkelt. Men nå har jeg en del utfordringer som gjør det vanskelig "å bare heve aktivitetsnivået".

Jeg kommer til å fortsette å prøve, men går det ikke så går det ikke.

Hva er en kickbike? og når er hun gammel nok til det?

Edit: og bare for å presisere, Er ikke nala som er problemet her. Det er jeg som har et problem, som det ikke er så enkelt å fikse. Men jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å at nala skal ha det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde lese alle innleggene til Gracie på Canis. Hun fikser biffen og temmelig bipolar. Kanskje du til og med skal sende henne en PM.

Gracie, som i den hunden du tenker på? Har lest :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En omplasseringshund får det ikke nødvendigvis bedre. Hunden vil alltid savne sin eier.Ingen burde anskaffe seg et dyr de ikke er villige til å følge opp hele dyrets liv. Det er min mening. En hund blir på en måte kodet sammen med sin eiers energier. Slik Lillan er med meg, slik Merlin er med min datter. Jeg har jo selv Merlin med meg hele tiden og gir ham et greit liv, men er han missfornøyd med noe, ligger han ved døra inn til henne.Når jeg nylig har opplevd at en omplasseringshund bet og ristet min Lillan, så tenker jeg at fremfor å omplassere kan det være at avliving er et alternativ. Men begge deler vitner om ansvarsfraskrivelse. Om man virkelig er glad i en hund så gjør man ikke det.(Nå har jeg ikke lest hele tråden da,så kan være svaret mitt ikke er relevant)

Nå skal ikke denne tråden omhandle deg og dine til tider suspekte meninger, men jeg klarer ikke "sitte på fingrene mine lenger":

Jeg veit ikke hva slags hundehold du har, hvor gammel du er eller hva slags erfaringer du har, men til tider kommer du med så vanvittig sjuke og lite reflekterte innspill at jeg blir helt matt. Som feks i tråden om fôrhunder, hvor du mente at en slik avtale aldri kan være rettferdig eller hensynsfull overfor begge parter. Og nå kommer du her med sleivkjeften din i en tråd det sannsynligvis har kosta Enits en hel del å opprette, og serverer oss dette kvasispirituelle pisspreiket uten en gang å lese gjennom tråden?!? Hva i all verden er du ute etter? Du får dessverre ingen championsløyfe for antall innlegg her på sonen, og bør definitivt vekte ordene dine litt bedre i framtida. Makan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit i teorien at det kan virke så enkelt. Men nå har jeg en del utfordringer som gjør det vanskelig "å bare heve aktivitetsnivået".

Jeg kommer til å fortsette å prøve, men går det ikke så går det ikke.

Hva er en kickbike? og når er hun gammel nok til det?

Edit: og bare for å presisere, Er ikke nala som er problemet her. Det er jeg som har et problem, som det ikke er så enkelt å fikse. Men jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å at nala skal ha det bra.

disse utfordringene hadde du vel før du skaffet deg hund og? Jeg beklager altså, men hvis du allerede finner deg i en situasjon der du lurer på om du kan ha hund eller ikke, så burde du ha hørt på de rådene du fikk her i forkant. Men jeg tviler ikke på at du gjør ditt ytterste for at hun skal ha det bra, er ikke det jeg mener, jeg synes bare det er så leit at det allerede kommer en slik "tvile" tråd, og selv om den ikke burde komme som noen overraskelse (ikke pga. deg, men vi har jo sett dette før...), så gjør det jo egentlig det, fordi det virket som om du var så godt forberedt, og så innstilt på å få det til å fungere. Det er du nok fortsatt, men det var visst ikke så enkelt som du skulle ha det til, likevel. Håper det kommer til å fungere for dere to, virker som Nala har det veldig godt hos deg, og jeg krysser fingre og tær for at du kommer deg godt igjennom hva du enn sliter med :whistle:

Dette er en kicbike

crossmax_insp.jpg

Når hun er nærmere 2 kan du begynne med slikt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke denne tråden omhandle deg og dine til tider suspekte meninger, men jeg klarer ikke "sitte på fingrene mine lenger":

Jeg veit ikke hva slags hundehold du har, hvor gammel du er eller hva slags erfaringer du har, men til tider kommer du med så vanvittig sjuke og lite reflekterte innspill at jeg blir helt matt. Som feks i tråden om fôrhunder, hvor du mente at en slik avtale aldri kan være rettferdig eller hensynsfull overfor begge parter. Og nå kommer du her med sleivkjeften din i en tråd det sannsynligvis har kosta Enits en hel del å opprette, og serverer oss dette kvasispirituelle pisspreiket uten en gang å lese gjennom tråden?!? Hva i all verden er du ute etter? Du får dessverre ingen championsløyfe for antall innlegg her på sonen, og bør definitivt vekte ordene dine litt bedre i framtida. Makan.

:whistle::)

Tusen takk Sandy, nå kom det en tåre og tre her. Setter utrolig pris på dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

disse utfordringene hadde du vel før du skaffet deg hund og? Jeg beklager altså, men hvis du allerede finner deg i en situasjon der du lurer på om du kan ha hund eller ikke, så burde du ha hørt på de rådene du fikk her i forkant. Men jeg tviler ikke på at du gjør ditt ytterste for at hun skal ha det bra, er ikke det jeg mener, jeg synes bare det er så leit at det allerede kommer en slik "tvile" tråd, og selv om den ikke burde komme som noen overraskelse (ikke pga. deg, men vi har jo sett dette før...), så gjør det jo egentlig det, fordi det virket som om du var så godt forberedt, og så innstilt på å få det til å fungere. Det er du nok fortsatt, men det var visst ikke så enkelt som du skulle ha det til, likevel. Håper det kommer til å fungere for dere to, virker som Nala har det veldig godt hos deg, og jeg krysser fingre og tær for at du kommer deg godt igjennom hva du enn sliter med :blink:

Dette er en kicbike kick.jpg. Når hun er nærmere 2 kan du begynne med slikt :)

Vel, jeg hadde spebarn og valp samtidig for 5 år siden, til tross for kraftig fødselsdepresjon så klarte jeg meg. så tenkte jeg skulle få til dette også. Det ble litt vanskeligere enn antatt, men jeg er fortsatt innstilt på å få det til å fungere. Når jeg opprettet tråden var jeg utrolig langt nede, og hadde fått en del slemme ting mot meg, i tillegg til denne samtalen på chatten som kvernet i hodet på meg.

I tillegg så er jeg som sagt bipolar, og en av svakhetene der er å være spontan og impulsiv, og tro at ting er godt gjennomtenkt. å få hund var det, å få den hunden var ikke. Men jeg stolte på magefølelsen min ang henne. Og foreløpig hadde jeg rett.

Nala har det godt hos meg, og hun er en nydelig hund, og jeg skal få dette til å fungere. Men trenger gjerne tips på veien :whistle:

Men, den sykkelsaken, hva er poenget med den? at hun drar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...