Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger litt råd og hjelp her jeg..


Enits

Recommended Posts

Vel, nå får jeg kanskje mange av dere på nakken, mens andre igjen kanskje bare blir glad, og noen blir trist, men dette trenger jeg faktisk hjelp til.

Som dere nok vet så har jeg jo nala, blandingshund, som de aller fleste av dere frarådet meg å kjøpe, på lik linje som aussie. Største grunnen var vel kanskje fordi man ikke vet hva man får med de rasene blandet, men også mye pga aktivitetsnivå tror jeg.

Uansett, for en stund siden hadde jeg en prat på chatten sammen med mange av stamkundene på sonen. Hvorpå de alle (tror jeg?) sa jeg burde omplassere henne og skaffe meg en annen hund.

Dette har kvernet mye i hodet mitt siden da. I tillegg til at mennesker snakker mye om meg og hundeholdet mitt, og at jeg ikke kommer til å klare dette.

Bakgrunnsinfo: jeg er bipolar, og dermed svinger aktivitetsnivået mitt en del. Jeg var skråsikker på at en hund ville få meg opp og ut i de dårlige periodene. Nå har jeg hatt henne i ca 4 mnd, og ser jo at det ikke er helt realiteten.

Jeg tror fortsatt jeg kan gi henne et godt liv, men spørsmålet er om hun vil få et bedre et annet sted?

Anywho: hva synes dere ville være det riktige for Nala? Og hva ville vært riktig for meg?

Jeg trives med å ha hund, men lurer på om jeg kanskje ville hatt det bedre med en hund som bedre kan tilpasses mitt aktivitetsnivå, enn at jeg skal tilpasse meg dens?

Til slutt må jeg si at jeg synes nala er helt fantastisk. Hun er en utrolig snill og glad hund, som lærer fort og elsker å lære nye ting. Ja, hun har sine sider, som å stikke (ikke så langt) og hopper og blir overivrig om hun får hilse eller ser andre hunder. Men det kan jobbes med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Nå er vi ikke alle på chatten:

Hva er årsaken til at du tenker i de baner?

Mest pga det jeg blir fortalt. Både på chatten og i det virkelige liv. Men også det faktum at jeg har gjort meg noen erfaringer de siste 4 mnd. Og er derfor usikker på om hun vil få det så godt som hun kan, hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men nå må du rulle inn. Ikke "alle" på chatten sa du burde omplassere Nala, det jeg f.eks sa var at jeg ville heller anbefalt deg å kjøpe en aussie fremfor denne blandingen her - hvilket jeg også gjorde i tråden din, frarådet deg å kjøpe Nala. Det er ikke det samme som at jeg anbefaler deg å bytte henne ut med en aussie nå, eller?

Du valgte å ikke høre på velmente råd FØR du kjøpte hunden din, og heller ikke i tråden din om ressursforsvar, så at du nå plutselig skal bli så lydhør for "råd" (som er gitt på en sleivete samtale på chatten) er jo ironisk. Hva hvis alle anbefaler deg å beholde henne? Kommer du til å gjøre det da, eller kommer du nok en gang til å ignorere rådene du får?

Jeg veit ikke helt hvor du vil hen med denne tråden, ha hundesonens "godkjenning" til å omplassere henne, kanskje? Men dette er noe DU må finne ut av, ikke vi. Trives du ikke med hunden din, så burde ikke sonens mening bety noe. Trives du med hunden din, burde ihvertfall ikke sonens mening bety noe. Det er din hund, ditt liv, ditt ansvar.

Hvorvidt du burde ha en hund som har et aktivitetsnivå som passer mer for deg - da håper jeg du ikke tenker på aussie? For de krever også sitt (selv om de ikke er malle light, som det kan virke som på forumet her innimellom), du kan risikere å få en for aktiv hund da også. Så hva har du tenkt du skal ha istedetfor Nala?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men nå må du rulle inn. Ikke "alle" på chatten sa du burde omplassere Nala, det jeg f.eks sa var at jeg ville heller anbefalt deg å kjøpe en aussie fremfor denne blandingen her - hvilket jeg også gjorde i tråden din, frarådet deg å kjøpe Nala. Det er ikke det samme som at jeg anbefaler deg å bytte henne ut med en aussie nå, eller?

Du valgte å ikke høre på velmente råd FØR du kjøpte hunden din, og heller ikke i tråden din om ressursforsvar, så at du nå plutselig skal bli så lydhør for "råd" (som er gitt på en sleivete samtale på chatten) er jo ironisk. Hva hvis alle anbefaler deg å beholde henne? Kommer du til å gjøre det da, eller kommer du nok en gang til å ignorere rådene du får?

Jeg veit ikke helt hvor du vil hen med denne tråden, ha hundesonens "godkjenning" til å omplassere henne, kanskje? Men dette er noe DU må finne ut av, ikke vi. Trives du ikke med hunden din, så burde ikke sonens mening bety noe. Trives du med hunden din, burde ihvertfall ikke sonens mening bety noe. Det er din hund, ditt liv, ditt ansvar.

Hvorvidt du burde ha en hund som har et aktivitetsnivå som passer mer for deg - da håper jeg du ikke tenker på aussie? For de krever også sitt (selv om de ikke er malle light, som det kan virke som på forumet her innimellom), du kan risikere å få en for aktiv hund da også. Så hva har du tenkt du skal ha istedetfor Nala?

Trenger ikke bli ufin. :P

Jeg skrev faktisk (tror jeg?) fordi jeg ikke husker så mange detaljer fra selve samtalen.

Og jo, jeg hørte på rådene i tråden ang ressursforsvar, selv om ikke jeg hørte på DITT råd med en gang, så tok jeg rådene jeg fikk der og satte i praksis. Så prøver og feiler man, og så endrer man litt på praksis, og så kommer man frem til det som fungerer. For meg funket en blanding av å la være i fred, og være rolig rundt henne.

Og jeg kommer ikke til å ignorere noenting, jeg trenger simpelt hen bare gode råd i forhold til situasjonen jeg er i. Fordi jeg sitter her og faktisk ikke VET lengre.

Nei, jeg ber ikke om tillatelse til noe som helst jeg. Ber bare om råd og meninger. Så jeg kan komme til en beslutning. For å gå sånn som dette er ikke godt for hverken meg eller nala.

Jeg trives utrolig godt i nala sitt selskap, men disse mnd har jeg sett at det kanskje ikke vil fungere som jeg mente det ville, altså at jeg tilpasser meg hennes aktivitetsnivå. Sykdommen min er for upåvirkelig.

Har fraskrevet meg både aussie og BC osv.. Fordi jeg nå med praksis ser at jeg faktisk ikke vil klare det pr dags dato.

Hva jeg evt skulle hatt istedet for nala vet jeg ikke.. Men må være noe som tåler å ha det rolig og likevel trives, men som likevel vil klare et høyt aktivitetsnivå også. Jeg kommer heller ikke til å få meg en valp, men vil ha en evt omplasseringshund. Og da ikke en problemhund.

Men som jeg sier, jeg er usikker, og forvirret, og vet ikke helt hva jeg burde gjøre. Så jeg ber simpelt hen om råd og meninger, og kanskje noen nye vinklinger på ting som jeg ikke har sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg så mye om dere eller hva som har blitt diskutert her på sonen ,så jeg svarer ut ifra det. Pluss jeg er på min første hund selv,så er ikke ekspert på noe i det heletatt.

Men hvis du føler selv du kan gi henne et godt liv og du prøver så godt du kan å gi henne det hun trenger,så synes jeg du bør beholde henne litt lengre.

Selv om vi ikke har samme diagnose,så kan jeg kjenne meg igjen med tanke på at aktivitetsnivået går opp og ned. De aller fleste hunder klarer seg om man en dag ikke orker så mye.

Og hvis du synes hun er slitsom innendørs,så gjelder det jo å ha nok aktiviseringsleker ol.. Hos oss gikk Zara fra å være propell inne,til å være en skikkelig sofahund etter løpetiden,så det finnes enda håp;) Hun er jo veldig ung enda.

For meg var den første uken utrolig vanskelig,og jeg hadde lyst å hive Zara ut vinduet noen ganger :P Og jeg har dager nå der jeg bare vil bli liggende i sengen,men man må bare være hard mot seg selv. Aktiviteten hjelper helsa vår også,ikke bare hundene.

Det som hjelper godt for meg å tenke hvor utrolig glad hun blir av å få gå i skogen å lukte på tiss og bæsj og får jage irriterende kråker :P

Jeg har slitt med å finne den rette balansen mellom mine og hennes behov. Man bør møtes på midten.

Du skal ikke glemme hunden og bare tenke på dine behov,men du skal heller ikke tenke kun på hundens,og glemme sine egne.

Som sagt synes jeg du skal prøve mer,å ikke bry deg så mye om hva andre mener. Heller føle litt på det selv. Du angrer om du gir bort din bestevenn bare fordi noen andre mener at du ikke klarer å ha henne.

Hvis Nala kunne snakke tipper jeg hun hadde sagt: "Jeg trenger ikke tur jeg,bare jeg får gått på do å ruslet litt rundt de dagene du ikke er helt frisk,så overlever jeg det bare jeg får være med deg."

Okey,nå ble det litt rotete her,og jeg har mistet poenget mitt :P Jeg poster det uansett.

Uansett hva som du velger,så gjør det som føles riktig for DEG. Å gi bort sin bestevenn er ikke barebare.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke så mye om deg, eller Nala, men kanskje kan det være litt hjelp å få uansett :P

Først vil jeg si at jeg kjenner meg igjen i situasjonen din. Da jeg fikk Garm var jeg også diagnostisert med bipolar lidelse, og med litt andre ting også. Nå vet jeg ikke hvor lange nedeperiodene dine er, men jeg vil si at de fleste hunder tåler noen dager eller en uke med lite aktivitet i perioder. I mitt tilfelle har det hjulpet å få hund. Jeg kom meg mer ut, jeg traff mange nye folk når jeg var ute på tur, og jeg fikk rørt på meg. Hjemme fikk jeg selskap og en varm pels ved siden av meg i sofaen.

Om hunden din har det bra er det bare du som vet. Ingen her kjenner deg, Nala eller situasjonen din bedre enn det du gjør. Ikke tenk på andre raser og andre hunder og slikt enda, det kommer liksom i andre rekke, spør du meg. Er du lykkelig med Nala, og er Nala lykkelig med deg, er det eneste du trenger å ta stilling til akkurat nå. Hvis ting virker uoverkommelig, tenk over om du ser for deg at ting blir noe bedre i fremtiden. Tror du at du kommer til å bli friskere? Kommer Nala til å trenge like mye når hun blir voksen som hun gjør nå? I tillegg, kan det være at du er i en av nedeperiodene dine nå? Da er det jo fort gjort å se litt annerledes på ting, så kanskje ihvertfall gi det en stund til, og se om følelsen endrer seg?

Kan det være at det er forventningene dine som er for høye? At det å ha hund ble annerledes enn du trodde, betyr ikke nødvendigvis at det er feil, om du skjønner, det ble bare annerledes :P

Husk at Nala fortsatt er en ung hund, og unge hunder er krevende. I tillegg så husker jeg ikke hva hun var blanding av, men det er vel de færreste hunderaser som har så mye motor at de dør på seg om de må ha en rolig uke av og til. Men som sagt: det er du som kjenner deg selv best, og det er du som kjenner hunden din best, så ikke tenk på hva andre syns om ditt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du din kjære Nala. Du har hatt henne i mange måneder, du kjøpte hunden og hadde sikkert en plan med det. Utfordring - ja det er klart, men det visste du på forhånd. OG det er utfordring med alle bikkjer. :P

Kos dere sammen og ikke tenk så mye hvissåfremtifall du hadde annen hund, annen rase, voksen hund, annet gemytt osv osv. Se det hele an nå, ikke ta noen kjappe avgjørelser fordi du nå kanskje er litt "trist og nedfor." Senk skuldrene, gjør det beste du kan for hunden din, spør om råd dersom vanskeligheter dukker opp. :P

Som faren min sa: "Dørstokken ligger på tvers overalt." :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du din kjære Nala. Du har hatt henne i mange måneder, du kjøpte hunden og hadde sikkert en plan med det. Utfordring - ja det er klart, men det visste du på forhånd. OG det er utfordring med alle bikkjer. :P

Kos dere sammen og ikke tenk så mye hvissåfremtifall du hadde annen hund, annen rase, voksen hund, annet gemytt osv osv. Se det hele an nå, ikke ta noen kjappe avgjørelser fordi du nå kanskje er litt "trist og nedfor." Senk skuldrene, gjør det beste du kan for hunden din, spør om råd dersom vanskeligheter dukker opp. :P

Som faren min sa: "Dørstokken ligger på tvers overalt." :P

Trykker "liker" på denne. Helt enig!

Siden du fortsatt har en ung hund er mye som kan skje ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare si at jeg føler med deg. Ja, du har nok gjort noen litt dumme impulsive valg, men du er ikke den eneste i verden (eller på hundesonen for den saks skyld :P ) som har gjort det, og dette kan du fikse. Nala er en hund, ikke en logrende bombe som plutselig vil detonere, og du er et tenkende menneske, ikke en forsvarsløs bipolar bylt som ikke kan kjempe mot kreftene inni deg.

De dagene du ikke orker verden i særlig grad, hva om du bruker sele på Nala, snørekjøringsbelte på deg selv, og bare går? Gjerne til tider da ingen andre var ute, og uten andre planer enn å gå, i skauen kanskje. Gå en halvtimes/times tid, ta en pause med Nala, og gå hjem igjen. Tror du at du orker det? Å bare gå, dinglende bak Nala, uten å snakke til henne eller bry deg om henne mens dere går? Det kan gi ro i sjelen både for deg og Nala på tunge dager :P

De dagene du er klar for alt, og aller helst på en gang, syns du kanskje at det å ha hund er lett som en plett, men du bør være oppmerksom på at det sannsynligvis er da det blir vanskeligst for Nala å være hunden din. Hvis du føler at hun er veldig urolig på dager du er nede, kan det kanskje hende fordi du ikke ser stresset hennes når du er høy? Vel, mitt tips er at når du har sånne høydare, så prøv å ikke finne på ting med Nala alene :P:P Man er jo gjerne fryktelig sosial når man er i hurraheihumør, ikke sant, så mitt tips er å finne på ting med andre! Dra til hundeklubben, trene eller gå tur med hundekompiser, osv. Da slipper Nala å ta imot all energien din, den fordeles heller på litt flere :P Og forsøk så godt du kan å begrense lek og opphausing av Nala i tide og utide når du er "høy", jeg vet det er vanskelig, men det er veldig veldig viktig :P

Jeg skal ikke bestemme hva du gjør videre med Nala. Men hvis du står på, og kommer deg gjennom dette (og det tror jeg du gjør) har du om et år eller to en fantastisk hund som kjenner deg, som skjønner hvordan du har det og er i stand til å hjelpe deg med å lande eller komme deg opp, og ikke minst: du vil ha mestret en vanskelig situasjon, der du har vært nødt til å kontrollere den bipolare lidelsen din. Det er en erfaring jeg tror du vil ha godt av :P Jeg tror ikke Nala vil ha noe godt av å omplasseres, for så å kanskje omplasseres igjen, og igjen, og igjen. Kanskje du gjorde et uoverveid og blåøyd valg da du kjøpte henne, men jeg tror hun har det bedre hos deg enn hos de fleste andre alternativene. Dessuten har du alltids sonen hvor du får gode råd slik at problemer som dukker opp etterhvert blir løst. For du kommer sannsynligvis aldri til å støte på et problem som ikke noen her inne allerede har slitt seg gjennom :P ( :P sonen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vims! :P Flott innlegg! Tenker at vi alle er mer eller mindre bipolare jeg, og uansett hvilken "stemning" jeg er i, det er jeg som bestemmer hvilken aktivitet vi skal drive med - hvis hunden skal bestemme at vi MÅ ha en times trening/tur eller mer per dag, ja da er det ikke jeg som har ansvaret lenger... og det ansvaret vil jeg ha, og det tok jeg på meg da jeg skaffet meg dyret. :P

Merker jo selv innimellom at det er tungt (ikke sammenlignbart med bipolar "nede"tid altså!) å sparke seg ut av sofaen, kle på seg, kle på bikkja, og komme seg ut av huset. Men når en først er ute, og begynner å gå/trene, så er det jaggu mye som sklir av en av tankekaos. Jeg har nemlig ikke ordentlig hund jeg, jeg har "døttekontakt" på fire ben, som "døtter" på meg når han vil det skal skje noe, "døtter" på meg "because I'm worth it" eller "døtter" seg inntil meg og blir sittende der fordi han eller jeg er i dårlig form... Og sånn blir det med de fleste hunder etterhvert, de tilpasser seg oss og *banne i kjerka* vi tilpasser oss dem... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig gode svar å få her. Og kjenner jeg trengte litt motivasjon nå.

Ja, jeg er i en down periode, og da har jeg en tendens til å svartmale alt, og ta alt innover meg.

Men jeg tror dere har rett jeg. Dette skal jeg få til, og så får jeg investere i noen gode mentale leker så jeg kan gi henne på de værste dagene.

Godt poeng vims, kanskje det faktisk er jeg som påfører stress når jeg er ovenpå, og dermed blir hun urolig når jeg har landet. Det var ingen dum tanke..

Dette skal jeg ta med meg, og så skal jeg bruke tiden fornuftig, og lage meg noen gode rutiner som jeg skal prøve å følge både i nede og oppe perioder.

Men, hva er dette belte du snakker om ? kjøresnøringsbelte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snørekjøringsbelte, eller trekkbelte. Elastisk belte som man har på seg som et belte, kan feste elastisk line til, og så feste hunden til elastisk line = henda fri. :P Baggen vet jeg produserer disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snørekjøringsbelte, eller trekkbelte. Elastisk belte som man har på seg som et belte, kan feste elastisk line til, og så feste hunden til elastisk line = henda fri. :P Baggen vet jeg produserer disse.

Aha :P Det må jeg se om jeg kan få tak i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha :P Det må jeg se om jeg kan få tak i :P

Er det jeg fortalte jeg brukte for tiden for å minske smerte i skuldrene. link til kjørestrikk/elastisk strikk <- den der har jeg festet i beltet. Før når jeg ikke hadde beltet tok jeg bare et hundebånd og knøyt rundt livet også festet strikken i den. Er veldig deilig å gå tur sånn. du finner nok flere billige belter ol på nett ev kanskje på finn.no?

Mentalleker:

kong? fyll middagen hennes i den og frys ned og gi?

jeg pleier å leke med amiga med diverse nina ottoson leker (jeg har de vanskeligste fordi amiga løser ting så fort), hvor jeg fyller i og setter ned, men jeg har hun alltid under oppsyn.

godbitsøk hjemme?

Jeg har også kjøpt sånn everlasting fireplug som jeg festet noen spesielle gnagebiter som passer til som hun bruker en god stund på å jobbe med. Var ganske rimelig på hundeboden.no.

kong og everlasting ballen ol gir litt mer utfordring enn bare å gi ben etc, har i tillegg diverse trillende baller (har 2 om du vil ha en) som er 2 hull i og du putter oppi godis og den må trilles rundt for å få de ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykt bra svar av Vims.

Vims! :lol: Flott innlegg!

Bra, Vims! Du er åpen og skriver reflektert og fornuftig! :D

Sonenmenneskene :)

Man kan jo bare si at jeg har lært av egen erfaring :D:P (og dimlingen min har blitt en kjempeflott mann, han! :):P )

Utrolig gode svar å få her. Og kjenner jeg trengte litt motivasjon nå.

Ja, jeg er i en down periode, og da har jeg en tendens til å svartmale alt, og ta alt innover meg.

Men jeg tror dere har rett jeg. Dette skal jeg få til, og så får jeg investere i noen gode mentale leker så jeg kan gi henne på de værste dagene.

Godt poeng vims, kanskje det faktisk er jeg som påfører stress når jeg er ovenpå, og dermed blir hun urolig når jeg har landet. Det var ingen dum tanke..

Dette skal jeg ta med meg, og så skal jeg bruke tiden fornuftig, og lage meg noen gode rutiner som jeg skal prøve å følge både i nede og oppe perioder.

Men, hva er dette belte du snakker om ? kjøresnøringsbelte?

Jeg har en liste på kjøleskapet for kjipe dager, der det står akkurat hva jeg skal gjøre. Gjør det litt lettere å få stumpen i gir :P Lær henne gjerne å søke etter godbiter som du gjemmer rundt i leiligheten, det er supert! Også er det så gøy å se på at det letter litt på humøret også :D

image_3614.jpg

Baggenbeltet er så definitivt min favoritt, med stropper til å ha mellom beina (må som regel kjøpes/bestilles for seg) sitter det på plass, og siden strikken er i beltet kan du bruke akkurat det båndet du vil. Veldig behagelig sak, selv om den koster litt. Kan få beltet litt billigere av å kjøpe/bestille i sverige (feks jamihundsport.se)

Kan lønne seg å sende dem en liten hyggelig mail sånn at du kanskje slipper unna svensk mva + norsk toll :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Mest pga det jeg blir fortalt. Både på chatten og i det virkelige liv. Men også det faktum at jeg har gjort meg noen erfaringer de siste 4 mnd. Og er derfor usikker på om hun vil få det så godt som hun kan, hos meg.

Jeg har ikke følt med i chatten eller i trådene sine her på sonen. Så kom gjerne med en kort oppsummering på hva som er probelmet, annet enn at du er usikker.

Ellers er det faktisk ikke noe poeng for oss andre å engasjere oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier ofte å ta på meg baggenbeltet, sette hunden i sele og traske i vei. Det er et godt tips flere kommer med.

Du har kanskje den vakreste hunden jeg har sett, Enits, bare så det er sagt. Du visste jo at det kom til å bli en utfordring og jeg er positivt overrasket over at ting går så bra som det jo egentlig går. For jeg tipper du hadde stresset like mye med hvilken som helst annen hund, men at du nå har en grunn til å tvile fordi du av flere ble frarådet "rasevalget" i forkant. Tro meg, jeg stresser også med en sedat goldenvalp. Selv om han er en sedat goldenvalp. Det ligger nok i hundemenneskers (i hvert fall oss uerfarne) natur å legge mye i hundeholdet. Jeg husker noen på Canis spurte når valpen de hadde fått i september '10 kom til å roe seg. Det beste svaret i tråden var "julen i 2012 kommer til å bli en fin tid".

Tenk fremover og nyt stresset underveis. Og bruk din overlegne (i forhold til hundens) mentale kapasitet til å utfordre den på det planet også. Så kommer du til å nyte de rolige timene som aldri før. Akkurat som iskrem og vin etter feltøvelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg litt igjen i usikkerheten din, fordi jeg venta i 4 år før jeg faktisk fikk meg hund, nettopp fordi alt skulle være så riktig, perfekt, bra og ikke minst prestasjonsangst ift å gjøre hundens kapasitet rettferd. Nå har jeg to hunder som er MYE hund, hvorav begge har et til tider hysterisk aktivitetsnivå, men de er fine, skjønne og veltilpassa og jeg føler at jeg er flink og definitivt den beste eieren de kunne fått. :lol:

Du har det egentlig litt enkelt (!). Du har en hund med et mye større fysisk aktivitetsbehov enn mentalt (basert på hvilke raser hun er blanding av). Det var jo også det vi som var skeptiske idet du lagde rasetråden trakk fram som negativt, fordi du hadde ambisjoner om agility og lydighet. Å bruke tid på fysisk trening (innen rimelighetens grenser gitt at Nala er ung enda) skaper et veldig godt bånd mellom deg og hunden, hvor dere ikke trenger å snakke (som Vims sier) så mye, ikke irettesette, men bare bruker kroppene til å komme framover, klatre, base, vase i vann osv. Og du slipper å tenke så mye. :D Jeg mener bestemt at alle de timene Aiko og jeg tilbragte i skauen i sommer har vært mye mer definerende for forholdet vårt enn all den tida jeg bruker på lydighetstrenings med henne.

Du er neppe noen verre hundeeier enn oss andre, bipolar eller ikke. Er du glad i bikkja og har litt innsikt (noe du absolutt later til å ha), kommer dette til å ordne seg. Aiko blei en annen hund etter første løpetid, og gikk fra å henge fra taklampa til å bli en fornuftig, ung dame. Det er håp. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...